Bjørn Erik har nok sett at jeg har strevd med den gamle holken av en blender vi har, for plutselig kom han inn dørene her med en splitter ny. Har sikla på den lenge, men har ikke hatt samvittighet til å anskaffe meg den så lenge den gamle har fungert.
Når den lokale Jerniaén solgte den gule herligheten for kun to små lapper, og du da i tillegg fikk med 2 stk. flasker, da kunne ikke far motstå fristelsen. Det morsomme er jo at denne lille dingsen knuser is og bær mye mer effektivt enn den gamle som faktisk kostet fem ganger så mye.
I dag tenker jeg tilbake på noe kjekt som skjedde i begynnelsen av året i 2015. Da fikk jeg nemlig et staselig brev fra selveste avdelingsdirektøren for Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket sørger for at utvalgte dokumenter i media, både trykt og digitalt, blir bevart, tatt vare på. Til dette valgte de altså ut min blogg, tenk det da dere, min Nina Sprell Levende. Den skal kopieres og oppbevares som publikasjon for allmenheten, til evig tid.
Hmmm, jeg aner jo ikke på hvilket grunnlag de har plukket meg ut på, men jeg synes nå det er stas. Mine til nå 2.330 blogginnlegg med hele 46.516 bilder blir udødeliggjort. Mitt lille fristed, kall det gjerne dagbok, vil for alltid være tilgjengelig. Det er lov å klappe seg selv litt på skulderen da, være bittelitt stolt.
Jeg var så heldig å få klemme på mammaen min i går. Snille, omsorgsfulle mammaen min. Jeg er så takknemlig for at hun er min. Alltid den som stiller opp og er støttende.
Denne dagen har jeg grua meg til lenge. Begravelsen…
Nå som det er over, kan jeg endelig slappe av. Men når det er sagt, så ble det faktisk en veldig fin dag. Følelsesladet, men den vonde klumpen i magen er ikke så stor lenger. For det ble en verdig og tilstedeværende avslutning. Et fint siste farvel for den lille fine familien vår.
Presten klarte på en god og varm måte å formidle oss det bilde av den Steinar som vi alle kjente og som vi vil huske han som. Han snakket rett fra hjertet, fanget meg, og de fleste andre også tror jeg.
Etterpå reiste vi alle hjem til mamma. En “mommo”, tre barn, en svigersønn og svigerdatter og ikke minst, seks herlige barnebarn i alderen 1 -23 år. Sammen har vi kost oss helt til nå med deilig mat, kaker og gode historier. Det har vært godt å avslutte det hele her hjemme i vante omgivelser. Godt med det kjente og kjære ♥
Ja, i morgen er det begravelse. Gruer meg. Særlig for hvordan Mille kommer til å reagere. Det er godt vi er mange som kan trøste. Vel, tror nok jeg kommer til å trenge litt trøst selv…
Vi er ikke mange milene fra Oslo nå. GPSén sier vi skal væreframme rundt 18:20. Det kan nok drøye noe lenger, for det er vel ei bru snart ved Holmestrand som ikke er særlig brukbar for tiden.
Turen har gått greit som vanlig. Pelle sovna før vi kom til egen postkasse, og Mille synes alt ved det å dra på biltur er moro. Med egen “posemedalti” storkoser hun seg der bak. All elektronikk var full-lada når vi dro, og jeg ser hun switcher fra det ene til det andre mens hun synger. Denne gangen maser hun heller om når vi kommer fram, for klok av erfaring tok jeg på hennes egen klokk før vi dro.
Det skal bli godt å komme “hjem” nå, selv om jeg gruer meg til i morgen…
Ups…tomt allerede! Noen er sure fordi de har blitt tatt i å ha spist opp alt selv…
Ikke for barneører, så jeg er glad for eget headset. Fikk drømt meg vekk et par timer. Guriland så gale moro de tuppene der er!
Ja, da har Holmestrand fått besøk av oss…omkjøring og lang kø. Får ta frem noe Sørlandschips.
De fleste av dere vet at jeg strever med å finne klær som jentungen min kan stråle i. For hun har Sotos syndrom, et overvekstsyndrom, noe som gjør at hun bruker klær i størrelse 16 år eller S dame, selv om hun bare er 9. Det er søren meg ikke enkelt. For når du kommer opp i ungdomsstørrelser, nesten voksen, er omtrent alt av barnslige preg vekke.
Derfor var det rein “happiness” å plutselig kommer over Me&i klærne. Det var kjærlighet ved første blikk, og jeg er så glad for at vi kan henge med i enda et år til. Ja, for dette er kanskje siste året Mille kan bruke barneklærne. Depper litt , men bare bittelitt. For Mille har så vidt begynt å bruke liten damestørrelse også, og der er Me&i også gode. Det er noen flotte plagg på vei til meg i posten nå, og jeg gleder meg til å dele de med dere!
Me&i kolleksjonen er utrolig spennende i år. I første omgang tok jeg for meg disse lekkerbiskene her, men i dag har jeg lyst til å vise dere enda flere barnemodeller som flinke selger Line viste meg og en gjeng flotte damer her forleden. Synes det er utrolig mye fint til guttene også denne gangen, eller hva synes dere?
Åhhh, så mye lekkert!
Om noen uker skal jeg selv ha selskap, og da lover jeg å ta for meg alle dameklærne. Regner med at noen snille venninner stiller opp som modeller, hvis ikke må jeg kanskje i ilden selv…neida!
Husk at du selv også kan invitere til treff, se her. For hva er vel hyggeligere eller mer avslappende enn å få servert de herligste kreasjoner på rekke og rad av en dyktig selger? Kan virkelig anbefales!
For en merkelig dag. Jeg skulle egentlig kun en bitteliten tur ut døra for å få ordna vippene mine som er grini av den siste uka, men neida, noen ville det annerledes. En god venninne fridde og ba meg med ut på en kopp te. Vel, jeg var vel ikke akkurat kledd for det. Hadde vært i dusjen, men ellers så jeg ut som en dass. Så hun fikk ta meg som jeg var…usmika og i “joggissen”.
Merket at det var godt med et lite venninnetreff, etter en hel uke på sofaen. For Mille ble igjen veldig syk etter forestillingen “Disney on Ice”. Hun har faktisk ikke vært på skolen siden forrige mandag, så det har blitt en del timer med Barne-TV på na mor, phuuuu. Men når det er sagt, så er Mille noe av det enkleste å ha hjemme som sjukling. Hun er bare snill og ber sjeldent om noe som helst. Vil bare holde hånda, og vite at du er der ♥
Det var uansett veldig deilig med et avbrekk og ikke minst alle klemmene. For det er sikkert, vi er jysla gode på å klemme. I løpet dagen møtte vi også på et par andre, og der vanket det også klemmer…tror vi alle trengte det i dag ♥
Nå skal Oslo-turen planlegges. Vi reiser i morgen, for begravelen er på fredag. Det skal bli godt å klemme alle der også, spesielt mammaen min ♥
Nå kan dere tro vi har lekt oss. Bjørn Erik shopper så mye rart på nettet, men denne gangen var det faktisk litt moro. Supermanndrakt til vår lille tre-beinte. Dere kan tro hun også likte det…NOT!
Men uansett, vi fikk i alle fall lekt oss litt. Ikke minst med bildene etterpå. Elsker jo å leke med farger og skrift. Iphonesnutten og musikken sleit jeg med, men dere må huske at jeg kun har gjort dette en gang før. Men bare vent, dette skal jeg bli flinkere til, for dette er moro!
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=
Vel, hva synes dere?! Håper dere ikke synes synd på Pippi? Hun føler seg ektrem dum når jeg gjør dette mot henne, men hun fikk tross alt lov til å bite ihjel drakten etterpå, mooohaaaaaa!
Da har han far kommet hjem, så da er det vel bare å sette i gang noe gourmet mat…eller kjøttpølser med potetstappe og brun saus.
Det er en gledens dag i dag. For min fine Bjørn Erik kommer hjem fra havet, og jeg har ikke godord nok som kan beskrive hvor kjærkommet det skal bli.
For dette året kunne jo ikke startet verre, men som en venninne nylig sa:”Du vil se at du kommer styrket ut av dette også”. Helt sikkert sant, men nå skal det jaggu bli godt å få klippen min hjem. Er lettet over at vi blir to om å kjøre til Oslo på torsdag, det skal bli godt å dele på alt igjen.
Tror aldri i hele mitt liv faktisk, jeg har sett mer frem til å få han hjem…savnet har vært stort ♥
Våknet i morges og håpet snuppeline ved min side var kvitt basseluskene som har herjet noen dager nå, men neida, hun var god og heit fra topp til tå. Men guriland så flink den jentungen er til å være syk. Ligger her i sofaen på dyna sitt, opptatt med sitt.
Hun er medlem av Twinsy, bokklubben kun for jenter, og det redder henne nå som hun bare ligger der. Hun har nemlig lastet ned en Twinsy-app på mobilen sin, logget seg inn med eget brukernavn og passord, og ligger altså nå og hører på lydbøker om de spektakulære jentene Isa og Bea.
Snilleste og flinkeste engel ♥ Mille gjør det i alle fall ikke vanskelig for meg som mamma, når hun er pjusk ♥
Snille Lisbeth og Jon, mammaen og stepappaen til Kristin, sendte meg disse flotte blomstene i går. Sjekk ut “perlen”. Limt inn i hver bidige rose. Aldri sett makan før…nydelig.
Når feberen når toppen er det greit å ha bøtta i nærheten…
Kanskje på tide å lage ny is . Håper jeg klarer å friste snuppa…
