Hvorfor går smilet mitt trill rundt mon tro?

-innholder reklame/sponset produkt-

Gooood morgen, fininger!

Ja, nå kan dere tro denne dama her er godt rusta og klar for en knallhard ny uke. Jeg har fått lada batteriene noe så til de grader, takket være en spennende henvendelse jeg mottok fra firmaet YouWish. De tilbyr spennende opplevelsesgaver til han, mannen, bror, kompis, pappa, bestefar, henne, kona, søster, venninne, mamma og bestemor. Du kan også velge mellom romatiske gaver, ekslusive gaver, spennende overnattinger og “date night”, og akkurat det siste der, var noe jeg så absolutt var villig til å teste ut.

Dere som har fulgt meg en stund nå, vet at jeg veldig sjeldent reklamerer for ting, men etter å ha fått oppleve kveldens “date night” på lørdag, er jeg overbevist om at dette helt sikkert er noe å tenke på for noen av dere også. Selv synes jeg det er kjempevanskelig å finne på gaver til både foreldrene våre, de eldste ungene og ikke minst han kjære hunken min i dette “overflodsamfunnet” vi lever i, så hvorfor ikke gi en opplevelsesgave i steden?

Bjørn Erik er supersær når det kommer til det å ønske seg ting til jul eller bursdagen sin, men når han sneik seg inn i armkroken min og begynte å undersøke det dette firmaet hadde å tilby, var han ikke sein med å plukke ut en hel haug med “to-do” ting til ønskelisten sin. Ølsmaking, Stand-up show, Ferrari-kjøring, Escape-room spenning og surfekurs var soleklare vinnenere, og jeg kan love dere at undertegnende kommer til å ha plenty å velge mellom de kommende årene.

Både Valentines og morsdagen er like rundt hjørnet, og Bjørn Erik pleier alltid å gi meg en liten oppmerksomhet (jada jeg veit jeg er en smule bortskjemt). Det fine med YouWish, er at man finner gavetips helt ned til 200,-. Det er altså fullt mulig å finne på noe kjekt for den som står deg nær, uten at det koster skjorta. Kult, ikke sant?!

På lørdag var jeg så heldig å få lov å teste ut konseptet. Dere kan tro jeg var spent, og det var altså så kjekt å kunne få be med meg mannen min på “Treretters middag med vinpakke”. Begivenheten skulle skje på restauranten “Gaffel og Karaffel”, og for en gangs skyld ville fru “Sprell Levende” gjøre enda litt mer stas på mannen sin og pynte seg opp til punkt og prikke. Det er ikke ofte denne dama her bruker mer enn ti minutter på seg selv før hun skal ut på vift, men denne gangen synes jeg hele settingen fortjente det ❤





Svin og kalveterrin med syltet agurk og rødløk, baguette og dijonsennep




Torsk med brunet smør, sjøasparges, kapers og grillet sitron

Torsk er livretten til Bjørn Erik, og når jeg spurte om det smakte likte godt som den mammaen hans lagde, nektet han å svare. 



Oksekjake med jordskokkchips, sellerirotpurre, fritert salvie







Sjokoladefondant med skogsbær og vaniljeis eller ostekake med sitron, mandel, marengs og ingefærchips?



Iselin som var vår servitør denne kvelden, er virkelig verdt å nevne her. I tillegg til uforglemmelige magiske retter, ga hun oss utrolig god service. Det er søren meg alfa omega når man først slår sånn på stortromma. Da vil man helst “have it all” og det fikk vi så til de grader!


Hmmm, jeg lurer på hva min/vår neste opplevelsegave blir. Har dere funnet noe som frister? Kanskje spøkelsesvandring for to, sushikurs, eller en kokk på hjemmebesøk? Det er altså så mye å velge i!

Ønsker dere alle en strålende tirsdag!

Klem Nina 

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

 

#gihverandretid #youwishno

Det er ikke alltid så enkelt å være en offentlig person…

Reklame | Avea Klinikken

Åhhh, dette innlegget har jeg grudd meg til lenge. Disse bildene er fra seinsommeren i fjor, og viser et av de verste utbruddene jeg har hatt noensinne. Det stressa meg noe inni hampen mye, husker jeg, og i tillegg var det smertefullt.

Jeg lider av Acne Rosacea. En kronisk hudbetennelse som til tider gir meg store utfordringer. Jeg går veldig ofte rundt og er rød, særlig rundt nesen, i kinnene og i pannen. Jeg er ofte tørr, kan flasse litt, men samtidig kan huden skinne i overkant mye også. Det er ikke ofte jeg får byller og blemmer, men i fjor eksploderte det over natta. Helt uten forvarsel, våknet jeg opp med store kviselignende vonde greier, og jeg fikk fullstendig panikk.

Jeg rådførte meg med fastlegen min og spesialistene på Avea Klinikken, med en gang. For slikt må tas på alvor. Det går neppe over av seg selv. Det ble et par heavy antibiotikakurer i form av både piller og kremer. Jeg kunne ikke bruke sminke, men brukte solfaktor 50 og bandasje sånn “just in case”. Husker vi hadde en del fine soldager, perfekt for strandbesøk, og jeg gikk altså rundt med stor solhatt og forsøkte å beskytte meg så godt jeg kunne.

Jeg blogger som dere vet, mest med bilder, og det var ikke enkelt. Akkurat der og da var dette utbruddet vanskelig å takle. Aller helst ville jeg være inne bak lukkende dører. Jeg burde jo vært ærlig med dere og fortalt hva jeg gikk igjennom, men det var rett og slett for ubehagelig. Jeg var ikke tøff nok, og det beklager jeg.

Det er litt morsomt å se hvordan jeg klarte å løse problemstillingen med bilder på bloggen den gangen. På en eller annen merkelig måte, fikk jeg det til. Skjulte haken bak hattebremmer, vekter på treninga eller hunden min Pippi. Alt for å slippe å vise dere “styggdommen”. Ganske så latterlig, men sånn var det altså.

Det gikk bra den gangen også, men i dag følger jeg nøye med på hver minste lille forandringen i huden min. Jeg er så heldig og har Avea Klinikken med meg i denne prosessen og har tilgang på de beste kremene og behandlingene. I tillegg har jeg fulgt det gode rådet de ga meg med å oppsøke fastlegen min og hudspesialistene på sykehuset. Jeg har fått klarsignal, og har begynt på en lavdose med Isotretinoin. Isotretinoin reduserer talgproduksjonen, og bremser opp delingen av hudceller.

Det er visst ikke bare bare å begynne på dette medikamentet. Hver bidige måned må jeg gå til fastlegen min å ta blodprøve før jeg får fortsette. Leververdiene blir nøye holdt under oppsyn, og jeg har fått beskjed om at svært mange får alvorlige bivirkninger som jeg bør være obs på. Jeg skal nok fint klare å leve med å ha litt tørrere hud, slimhinner, lepper og hender under prosessen, men det å ha smerter i muskler og ledd håper jeg at jeg slipper. I tillegg er jeg livredd for å bli deprimert. Det er visst noen som opplever store sinnsforandringer og da må behandlingen stoppes. Siden jeg kun tar tablettene to ganger i uken, regner jeg med å styre unna alt dette.

Det er kjekt å ha så mange dyktige folk med seg på laget. Hudspesiallisten på sykehuset har gitt meg rekvisisjoner i seks måneder framover, som skal brukes hos fastlegen min. Hun tar blodprøve av meg, og svarene sendes tilbake til sykehuset så jeg kan få mer medisiner. Samtidig går jeg jevnlig til Avea Klinikken for å få tilpasset produkter, som i denne perioden må være ekstra skånsom for huden min. 

Akkurat nå er huden min litt tørr, men veldig samarbeidsvillig. Den reagerer godt på renseproduktene fra Dr. Zein Obagi, og det er en fryd å vise seg ute blant folk. Selvtilliten stiger når jeg ikke trenger å oversminke meg, og det er et stort stort pluss i hverdagen. Om et par år runder jeg femti, og det hadde jo vært kjekt å slippe å måtte ta hensyn til alt dette her hele tiden. Jeg vil nok alltid måtte være forsiktig med sola, det har jeg innfunnet meg med det for lenge siden. Sol får man uansett rynker av, og jeg er jo ikke så veldig glad i dem heller…







Phhh, det er nå litt godt å få delt dette også, kjenner jeg. Vet jo at det er flere av dere som sliter med de samme problemene.

Ønsker dere alle en fortsatt god start på uken!

Skrives igjen i morgen, klem Nina

 

Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ikke et snev av glamour på na mor i dag!

God fastelavenssøndag!

Takket være snille Hege-mor, hun som Mille er hos en gang i måneden, ble det fastelavensboller på familien Thorsen også i dag. Jeg baker nemlig svært sjeldent, resultatet blir nemlig alltid så som så, så hipp hurra for gode venner.

Nå er det kveld og jeg går fortsatt i pysjen. Det ble svært høy glamourfaktor på meg i går kveld og ut over natten, men i dag er det lite igjen av det i denne jenta her. Men fyttikatta så kjekt jeg hadde det! Jeg gleder meg til å dele opplevelsen med dere seinere, for det var virkelig en opptur som jeg er overbevist om at flere av dere lesere også kunne hatt stor glede av. Jeg har nemlig for en gangs skyld vært svært imøtekommende med hensyn til å samarbeide og reklamere for noe, men dette har jeg trua på. Knallkult konsept, som jeg tror de fleste av dere kommer til å like.

Nå skal han far avsted med gutta på Sportscafén å se superbowl, Mille er i seng etter å ha vært i stallen, og jeg er superfornøyd etter å hatt uventa kaffebesøk. Ingenting er bedre enn å ha venninner som impulsiv ber seg på besøk. Love it!








Håper alle har hatt en fabulous helg og er klare for en ny frisk ukestart i morgen. 

Talas igjen snart, klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Du trenger ikke å være barn for å forstå at dette er stort!

Happy Saturday, folks!

For tredje år på rad, har snuppeline og jeg hatt den store, store gleden av å få oppleve Disney on Ice. Jeg var først redd hun var blitt for gammel for dette eventyret, men neida, julepresangen ble like godt mottatt denne gangen også.

Vi i gjengen har gjort det til en tradisjon å møtes et par timer før showet, på Clarion Hotel Energy, hvor vi hauser opp stemningen og ikke minst får i oss et realt måltid god snaddermat. For det er vanskelig å få parkeringsplass denne dagen, men når vi velger å møtes så tidlig, slipper vi det stresset. 

Nå som vi begynner å bli godt vante til denne dagen, har vi lært oss å styre unna de største pengesluktabbene. Tror Mille klarte å fleke 600 spenn på ti minutter første gangen. Det er ikke det at vi ikke har råd til å bruke 170,- spenn på litt sukkerspinn, men av prinsipp synes jeg det er et ran. Vi er heldig som kun er to, men stakkars småbarnsfamilier som er flere. Fy pokker, da skal man søren meg måtte punge ut, og det synes jeg ikke er greit. “Kjipas Nina” mener nok noen, men så det var flere en vår gjeng som denne gangen heller valgte å ha med egne begre med snop.

Men uansett dere, dette er himmelrike for store og små. Mille og jeg holder hender gjennom hele forestillingen. Hun går inn i en transe, som om jeg ikke er til stedet, og jeg får rusk i øyekroken gang på gang. Har vært i amerika flere ganger, besøkt alle Disneyparkene , og dette showet har like høy kvalitet som “over there”. Noen fortalte meg at til og med hårstrikkene på damene er planlagt ned til minste detalj. Alt er så praktfullt at man så absolutt ikke må være barn for å forstå at dette er stort ♡

For dere som kanskje tror dette er den gode gammeldagse slushen, bør kanskje spørre om en smaksprøve først…









q q q





Akkurat nå går jeg rundt i onepiecen og diller og daller sammen med Mille-mor. I kveld derimot, er det spennende kjæresteopplevelse på gang. Jeg er så spent, og gleder meg stort. Tror nok jeg snart bør begynne å planlegge kveldens outfit, for i kveld vil jeg virkelig skinne for han stilige hunken min. Løøøøøøve is in the air ♡

Ønsker dere alle en fortsatt god lørdag. Nyt den og hverandre!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Shoppet meg litt lykke!

Da var det endelig helg, dere!

Jeg lovet meg selv å dra meg ut av det mørke hølet jeg ramla i i går, og jeg synes nå jeg klarer meg noe bedre i dag. Jeg har fortsatt en tøff og lang kamp foran meg, men dere som nå kjenner historien min, vet at den er jeg villig til å ta. Man er til syvende og sist ansvarlig for sin egen lykke, og man kan rett og slett ikke la ting man har kjært renne bort i sanden uten å kjempe.

I morgentimene hadde jeg to avtaler på Ortopediteknikk med snuppeline, så da var det bare å komme seg opp og legge surmulinga til side. Det koselige var at Bjørn Erik plutselig hadde tid til overs, så han dukket også opp på Mariero. I forhold til tidligere besøk, har det de siste par årene vært en drøm å få laget spesialsåler til Mille. Hun er så trygg og godt vant til menneskene der nå, og gleder seg til hvert bidige besøk.

Vi var som vanlig veldig spent på hvordan det står til med føttene til frøkna vår, og kan altså konstantere at hun kun har vokst et par millimter i føttene siden i fjor høst. Størrelse 43 for en ti-åring er nå forsatt “vaksent” synes jeg, men Mille selv virker ikke å bry seg noe særlig. Så lenge hun klarer å finne sko hun liker, spiller det ingen rolle at hun nå bruker samme skostørrelse som de voksne brødrene sin.  

Siden Bjørn Erik joina oss, kjørte han Mille til skolen etterpå og ga meg resten av dagen “fri”. Mille skal nemlig være med en klassevenninne hjem fra skolen, han skal fortsette med dugnadsarbeid for den amerikanske fotballen så jeg, jeg skal igjen ha masse alenetid.

Siden humøret har vært så som så det siste døgnet, valgte jeg å ta meg en liten svipptur til byen. For jeg blir faktisk litt lykkeligere av å shoppe. Dette høres sikkert noe i overkant arrogant ut for mange, men det gjør faktisk noe med meg å spandere en ting eller to på meg selv. Det skjer sjeldent, for som regel er det ungene som trenger noe og ikke jeg.

Så hva ble meg hjem denne gangen mon tro? Jo, en masse deilige blomster som pryder rundt meg på alle kanter nå. Jeg blir altså så glad av å hvile øynene mine på blomster, særlig de jeg fikk tak i denne gangen. I tillegg kjøpte jeg inn et lass av frisk frukt. Den har jeg nå vaska og satt fram. Tidligere har jeg hatt frukten liggende i kjøleskapet, men ser vi spiser mye mer når vi har den innen rekkevidde. Prikken over i-en, var to lysestaker. Jeg fikk som tidligere nevnt i gave ny blomstervase og matchende fat, og selv om jeg kanskje ikke trengte flere lysestaker, var det som sagt deilig å unne seg noe nytt.

Noen mener kanskje man ikke kan kjøpe seg lykke, men joda, i små mengder er det fullt mulig, i hvert fall for denne dama her…





Nye ukeblader gir meg også en viss form for lykke…






Nå skal det avtales noen møter til neste uke, og så skal jeg finne favorittstillingen min i sofaen…med Pippi. Jeg har opptak fra hele ukens “4-stjerners middag”, er ikke det deilig tidsfordriv?

Ønsker dere alle en superduper finfin helg!

Hilsen en Nina, som er litt lettere til sinns i dag ♡

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Livet lugger…

Kjære dere ❤

Jeg har vært hjemme i fire timer, og det eneste jeg har gjort er å ligge under pleddet på sofaen og sovet. Alle vet at livet er en berg og dalbane, men i det siste synes jeg det har lugget litt i meste laget for den lille familien vår.

Min venninne sier ofte:”Husk å ta på egen maske først, før du hjelper andre”. Alle har hørt den frasen av flyvertinnene, og min gode venn mener altså at dette er en av de viktigste levereglene man bør følge. For er man ikke flink til å ta vare på seg selv, er man ikke godt nok rustet, ja da kommer man fort i ubalanse.

I dag har det skjedd noe, som gjør at kropp og sinn, særlig sinn er ute og kjører. Da jeg har taushetsplikt, kan jeg dessverre ikke dele det med dere, men håper en gang i fremtiden jeg får muligheten til å sette ord på det jeg har gått igjennom en god stund nå.

Jeg er ganske utmattet til tider, humøret svinger veldig, men man må jo fungerer på et vis. Takket være nydelig mann, gode venner og et utrolig godt hjelpeapparat, kommer jeg aldri til å gi opp. Det skal kjempes til “the bitter end”, så jeg stolt kan se meg selv i speilet i etterkant å si til meg seg “godt jobba, Nina”!


På slike dager, burde jeg lagt bloggen helt til side, men når man ikke har “skippa” en eneste dag siden august i 2013, klarer jeg ikke å holde meg unna. Dere lesere har nå vist gang på gang at dere er der uansett om ikke innleggene er de mest interessante. I morgen har jeg fri og skal på oppdrag med snuppeline, så klumpen i brystet føles nok lettere allerede da.

Det ble altså ingen “Sprell Levende” posting i dag, men i morgen lover jeg å komme sterkere tilbake.

Klem, Nina 

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Done!

God kveld!

I dag har jeg fortsatt på prosjekt “Mille sitt rom, tøy til Fretex og leker til flykningmottaket”. Endelig ferdig!

Hadde ikke trodd at frøkna skulle sette så stor pris på dette, men i kveld går smilet hennes trill rundt. Hun har nemlig fått alle klærne sine som hun tidligere hadde i skapet på badet, inn i klesskapet på rommet sitt. Det var visst det som var det kjekkeste med å få rydda rommet sitt.

Samtidig har vi gitt vekk nesten alle lekene som var i skapet til flykningbarna. Nadia som er vår kontaktperson, og som skal ta i mot disse lekene, er ikke tilbake i Stavanger før den 12, så jeg tror bilen kommer til å bli ganske full til slutt. Bjørn Erik måtte nemlig opp på loftet i dag, og da ramla det ned et par ting til. For hvor mange puslespill trenger vi egentlig? Eller barnesykler? Nei, vet du hva, nå er jeg veldig klar for å gi dette vekk, så det heller kan komme til nytte. 

En del lekekasser har også blitt erstattet med vanlige hyller. For her om dagen ble vi nemlig overraska med en stor pose med bøker. Mange flotte hestebøker som nå pryder veggen. Mille var tidligere veldig glad i å lese, så nå skal Bjørn Erik og jeg forsøke å dytte henne i den retningen igjen. En god bok får gjerne tankene og drømmene til å vandre litt, og akkurat nå så tror jeg Mille hadde hatt veldig godt av det ♡

Drømmefangeren fra sommerferien på Bali, har endelig kommet opp…


Endelig er det plass til klær i skapet i steden for leker…

Se så mange fine bøker hun har fått arvet…






Den nye fuglen “Sunny” er aldri langt unna sin kjære “Snow” ♡




Nå skal jeg se å få lokket han far med på å se enda en episode av Mammon. Vi så ikke den første serien, så vi forsøker i disse dager å få unnagjort den før vi begynner på den nye. Utrolig spennende, synes jeg!

Ønsker dere alle en fortsatt koselig kveld, klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Hjertesukk, det skal ikke være enkelt ❤

Kjære, kjære dere ❤

I går var det skikkelig baluba her hjemme. Jeg ble oppringt av assistenten til Mille tidligere på dagen, hvorpå hun fortalte at jentungen vår var veldig lei seg. For å gjøre en lang historie kort, så gikk det hele ut på at hun ikke ble valgt ut til noe i klassen hun så sårt hadde drømt om. Reaksjonen uteble dessverre ikke, og hun gjorde noe hun så absolutt ikke burde ha gjort.

Det er ikke ofte Mille reagerer så sterkt, men denne gangen klarte hun altså ikke å styre seg. For det er ikke så enkelt for henne å få fortalt det hun føler der og da. Hun tenker ikke alltid rasjonelt, og heller ikke på konsekvensene av handlingene sine. Denne gangen reagerte hun med å være lite snill mot seg selv, og det er så absolutt ikke greit.

Uff, det ble altså ingen hyggelig dag for oss i går. Mille gråt og jeg gråt. Synes nemlig det var så trist at hun gjorde dette. Skjønne snille jentungen vår, hun fortjener så mye, mye mer. Hun er noe av det blideste og fineste her på jord. Smiler alltid selv om skyene skygger for solen, og det er altså så vondt å se at hun ikke har det bra.

Det ble mange samtaler, med snørr og tårer om hverandre. Vi snakket mye om at hun må spørre om hjelp med en gang det vonde presser på. Hun får ikke lov til å være slem mot seg selv, for til syvende og sist så hjelper det veldig lite. Ting blir bare verre og det får også konsekvenser for henne her hjemme.

Hun lovet på æresord at dette ikke skulle skje igjen, og jeg håper virkelig hun har rett i det. Hjertesukk, det skal virkelig ikke være enkelt…





Vi var alle slitne og leie utover kvelden, og jeg hadde liten lyst til å avslutte dagen på den måten. Fikk plutselig en lys idé om at vi skulle forsøke å skaffe vår lite tamme undulat “Snow” en makker. Vi har hatt han i over et år nå, og synes derfor det var på tide å gi han litt selskap.

Mille fikk selv velge ut jentefuglen, og fant raskt ut at hun skulle hete “Sunny”. I bilen hjem så hun på meg med tårer i øynene og sa:”Du mamma? Det er viktig at det å få en ny fugl ikke er en belønning for det jeg har gjort i dag, men at det er en oppmuntring, ikke sant?” Jeg holdt nesten på å kjøre ut av veien der og da, for det var som om hun leste tankene mine. Man får ikke belønning ved å være ugrei, men av og til så fortjener og trenger man en ekstra oppmuntring ❤

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Så enkelt å bidra ❤

God kveld, fininger!

Har starten på uken vært grei? Håper i alle fall det ♥

Jeg er så heldig og har fri hver mandag, og elsker derfor som regel alltid starten på uken. Selv om den som regel inneholder en eller annen form for terapi eller trening for Mille eller meg, som i dag manuellterapi, er det alltid timer til overs for annet moro også.

I forrige uke var jeg og lunsjet med venninnen min Vibecke, og hun spurte om vi jentene hadde noen leker til overs. Det trengs nemlig sårt til flykningmottaket her på Forus. Det er nå over to måneder siden de aller første ankom hit til Stavanger, det er nærmere 1000 mennesker som får hjelp der nå, og mange av dem er selvfølgelig barn. 

Det ble ikke prioritert å ta med seg leker når de måtte rømme fra landet sitt, og det var derfor ikke vanskelig å finne fram forskjellige ting fra rommet til Mille som vi nå skal gi bort videre. Jeg har akkurat rydda rommet hennes, kasta en hel haug og også gitt bort en del, men hadde et par kasser stående som det skulle ryddes plass til på loftet. 

Det var et enkelt valg å ta det her. For hvorfor skal jeg stue vekk en masse flott ting på loftet i påvente av et barnebarn som kanskje kommer en eller annen gang langt inn i fremtiden? Hvis jeg er så heldig å få oppleve det, så er jeg ganske overbevist om at jeg løser det der på en annen måte. 

Så i dag ble det ingen stuing vekk på loftet allikevel. Nå har jeg vasket tyve hjerteputer og et deilig tykt sengeteppe, i tillegg til at jeg har funnet frem en del ting som jeg tror barna på mottaket kan ha gleden av. Ubrukte tegneblokker, hoppestrikker, hoppetau, sprettballer, jojoér, lommelykter, spill, kortstokker, puslespill og en haug med perler.

Nå har jeg tatt kontakt med vennen til venninnen min, og håper vi kan få levert tingene så fort som mulig. Tenk, så enkelt kan det altså være å bidra ♥


Disse putene har prydet sengen til Mille-mor i en årrekke, og nå håper jeg de kan glede noen andre…

Hvor mange kortstokker og Yatzyblokker trenger man egentlig?! Jeg fant den ene ubrukte etter den andre i skuffene her…





Det er flott å kunne bidra og ikke minst la barna våre få lov å være med å forstå tankegangen rundt det vi gjør. Det tok ikke Mille mange sekundene å forstå viktigheten i det å gi bort lekene sine. Hun var faktisk overbevist om at loftet vårt har mange flere skatter som kan komme til nytte, og det er jeg også…

Har dere leker eller kosedyr til overs? Del gjerne innlegget videre, for jeg er overbevist om at det er mange som kan bidra med noe her ♥
Ta kontakt med meg, så kan jeg videreformidle mailen til kontaktpersonen jeg bruker.

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell