Absolutt Humør!

Åhhh jaaa, for en gjeng!

Jeg har vært på førpremiere! Igjen var jeg så heldig å bli invitert til byens ærverdige humorhus Stavangeren. Det er noe sjelelig og nostalgisk å besøke denne bygningen som rommer så mye historie, og denne gangen stod det altså musikals revyfest på agendaen. Jeg elsker denne sjangeren, og synes dessverre det blir sjeldnere og sjeldnere man får oppleve gode sådane, men firerbanden som opptrådte i går, leverte så til de grader.

“Absolutt Humør” med Sigrun Eriksen, Kristin Svensen, Magnor Kvammen og sist men ikke minst Pål Hjelm, fikk virkelig satt i gang lattermusklene mine. Det var altså så godt le og til tider gapskratte av kropper helt ute av kontroll, tørr voksenhumor, våre nye herlige landsmenn og ikke minst dagens, kremt, bloggere. Noe uventa ble tårekanalene åpnet også, så det var godt gjengen min satt på balkongen, godt gjemt, så jeg kunne tute litt i fred og ro. Neida, litt tankespinn har vi alle så absolutt godt av innimellom, og det tok jo ikke lange tiden før latteren var tilbake.

Dette bør dere altså få med dere, folkens. Det er så kjekt med litt humor i den travle hverdagen. Nå går det mot mørkere tider og ikke minst et stressende førjulsmas, så hvorfor ikke roe det ned litt i godt selskap med god underholdning? Jeg skal faktisk i løpet av denne uken, sette meg ned og se om det er noe kjekt for barnfremover også. Jeg elsker nemlig å komme meg opp og ut av sofaen innimellom slaga, få det showa!

 

Jeg tok selvsagt en haug bilder i går, men jeg vil jo ikke røpe for mye. Gå heller å få det med dere. En god latter forlenger jo livet sies det.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#revy #underholdning

Det er dyrt å ha hest, så BH´posene blir flittig brukt…

Hellu, hellu!

I dag kommer lille frøken snelle hjem, og jeg må innrømme at jeg til tross for kjærestetur og mye alenetid, har savnet henne. Det skal bli godt å klemme go´jenta vår, og ikke minst komme tilbake i rutinene og hverdagen igjen.

Vi har som jeg har nevnt tidligere også hatt fri fra hesten en ukes tid, men i går var jeg tilbake i stallen hos vår kjære Sol. De fire timene med kos og stell føyk avgårde, og jeg må innrømma at til tross for vondt kropp og dårlig helse generelt, er disse besøkene oppturene som gir hverdagen min positiv giv og mening. 

Jeg får forresten ofte spørsmålet om hvor mye det egentlig koster å eie en hest, og jeg kan med en gang skrive under på at det er dyrt. Vi har derimot vært heldige og sluppet å bruke budsjettet som er satt av til eventuelle uforutsette utgifter ved sykdom, så vi har med god margin klart å holde oss til planen.

Utstyrsposten har vi også brukt mindre av, for nå har hest og rytter omtrent alt de trenger. Det er fortsatt noen småting som kunne vært “kjekt å ha”, men der er vi alle enige om at dette er utstyr hun er nødt å ønske seg til bursdag og jul. Det hender selvsagt hun får noen overraskelser, som f.eks. den etterlengta stevnejakka hun har gnålt om i årevis, men utover det er vi foreldre strenge.

Kunsten å holde utgiftene nede, er nok å ta godt vare på både hest og utstyr. Så i går tok jeg med meg hjem en pose med ting som plutselig så litt jalla og slitent ut. BH-posene ble tatt frem, og nå har jeg altså vasket, trommeltørka og sydd på en rekke ting, så alt er i tipp topp stand igjen. Det ser fortsatt godt brukt ut, men holder uansett i mange måneder til.

 

Nå skal jeg igjen ut i stallen en tur, og få unna stell og ridning, for så å haste hjem igjen å ordne meg lit sjøl. I kveld skal jeg nemlig på revy, på gode gamle Stavangeren, og forventningen er skyhøye til dagens førpremiere av “Absolutt Humør”. 

Vi skrives mer i morgen, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #hest

De tortureres i trange bur hele livet, så blir de redselsfullt drept for å bli til simpel harry pynt for pokker!

Da drar vi til med mandag igjen, dere!

Jeg var oppe og hoppet (les halter) før hele husstanden, som vanlig. Det er utrolig irriterende når jeg tross alt har barnefri, for Mille har fått et par dagers forlengelse høstferie hos mamma. Jeg har allerede vært gjennom alt av sosiale medier, lest ennå et kapittel i den nye spennende Läckberg boka mi, og fått hjelp av Bjørn Erik med å ta av alt sengetøyet. Nå skal jeg sette meg ned for en stakket stund å gå igjennom ukens agenda, og noe sier meg at denne uken blir travel.

Lyspunktet i sluttet av uken er Gabrielle konserten, men i timene før det, skal jeg gå i tog å skrike ut min vrede til dagens politikere. Tenk å kutte all støtte til hele 33 frivillige nødvendige organisasjoner, blant annet vårt sårt trengte NOAH, som er der for dyrs rettigheter. To millioner gikk heller ut til å støtte den forhatte pelsnæringa, og jeg kjenner magen min vrenger seg. Så nå folkens, håper jeg dere alle viser deres misnøye og stiller opp i NOAHs Fakkeltog mot pels, som går av stabelen i en rekke byer til helgen. 

Det må bli slutt på å ha dyr i bur. Det må stoppes å holde de små forsvarsløse små dyrene under tortur hele livet. At de redselsfullt ender sitt liv for simpelhet å bli harry, stygge og helt unødvendige pynteklesplagg, er helt forkastelig. Så vær så snill, møt opp i de 29 byene protest-togene går av stabelen. Støtt dyrene og vær den stemmen de ikke har, som de så sårt trenger!

 

Det varmer at hele 4 av 5 normenn nå står rakrygget og viser hva de står for. I tillegg er det stort å se at så mange kjente folk også støtter denne viktige saken. Jeg har akkurat scrollet meg nedover siden til Noah og “Kjendiser mot pels“, og her var det virkelig mange sterke og gode uttalelser.
 

Unni Lindell: “Det er en SKAM å avle opp dyr som kun lever sine liv i lidelser og ubehag for så å dø for å tilfredsstille i beste fall, ubetenksomme mennesker. Hvordan kan Norge være kjent av å bedrive organisert dyreplageri for å levere en vare som kun er et symbol på jåleri. Vi trenger ikke pels i dag! Vi fryser ikke! Å kle seg i pels fra dyr som aldri har opplevd å kjenne gress, fjell eller jord under seg bør mane frem den mørkeste samvittighet hos forbrukere, politikere og oppdrettere. Et samfunn bør alltid måles etter hvordan det evner å behandle sine dyr. La dyrene slippe å lide! Vi fryser ikke lenger!”


 

Mia Gundersen: “Så bra at det ble et slikt stort oppmøte i NOAHs Fakkeltog mot Pels. Jeg er enig at pelsdyroppdrett bare må legges ned. Det er ikke oss nordmenn verdig å være så inhumane. Skam over politikerne som forsvarer slik tortur av andre vesener.”


Foto: Marcel Leliënhof
 

Tom Sterri: “Hvordan kan et dyrs lidelse varme et menneske?”


 

Ane Dahl Torp: “Mange bruker som unnskyldning at pelsen de går med er gammel eller arvet. Slik bidrar de til å opprettholde en sosial aksept for dyremishandling i forfengelighetens navn. La pelsen henge.”

Folkens, jeg håper jeg ser dere i Stavanger på lørdag. Vi møtes ved bypaviljongen kl. 17:30!

Hilsen kampklar Nina, så til de grader sprell levene!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#noah

We salut you, Jannicke!

Ohhh-la-la for en helg det her har vært!

Bjørn Erik og jeg sitter i skrivende stund i bilen på veien hjem fra Kristiansand, og jeg er så glad for at vi la godviljen til og fikk til denne turen. Det er mye som skal klaffe når en trenger pass til både hest, hund og barn uten familie rundt seg, men denne gangen gikk det lekende lett. Det har nemlig vært høstferie nå, og da dro Mille gladelig til mamma i Oslo. Hesten var det heller ikke noe problem å skaffe godt stell til, for vi er heldige og har flinke og behjelpelige folk rundt oss på Leikvoll. Mellomstemannen Pelle tok seg av resten av dyreflokke, så yorken Pippi, katten Lala og fuglene Snow og Yellow har helt sikkert ikke lidd noen nød.

I motsetning til meg, så har jeg utrolig flinke og driftige venninner som ber til fest når de fyller år. Sakte men sikkert runder den ene etter den andre førti, bare barna egentlig i forhold til meg, og denne gangen var det Jannicke sin tur. Jeg ble først kjent med den sprudlende sørlendingen da hun bodde i Stavanger, og vi har klart å holde kontakten etter at hun flyttet til Oslo. Jannicke er samfunsengasjert, reflektert og har alltid beina godt planta på jorda. Hun er tydelig og rett frem, og det er nok akkurat det jeg beundrer henne mest for. Der jeg gjerne trekker meg tilbake og er konfliktsky, er hun ærligheten sjøl. Hun liker ikke å gå rundt grøten, hun orker ikke noe mikk makk, og det setter jeg utrolig stor pris på. Så når dette kvinnfolket av et fyrverkeri ba til festlig lag, var jeg jammen meg ikke sein med å takke høylydt “ja”. For dette ville jeg på ingen måte gå glipp av.

Før vi førti gjestene møttes i kvellinga, tok Bjørn Erik med seg Rikke, Tonje og myself, på en liten bytur med god mat og drikke. Værgudene viste seg fra sin aller beste side, og det ble en skikkelig pangstart på feiringen. Vi øllebøllet og fniste oss gjennom dagen, og var nokså gira på å fortsette i samme stil når vi etterhvert kom oss i finklærne. Vi ble invitert til å ta maksitaxi med flere av de andre gjestene, og det var kjekt å endelig møte alle disse menneskene vi bare hadde hørt om å ikke truffet.

Jubilanten Jannicke strålte der hun tok i mot oss, i finfin kjole og så klart prinsessekrone. Klemmer og håndhilsninger ble utført i fleng og etterhvert ble glassene fylt til randen og festen var plutselig godt i gang. Det var goórd og taler i fleng og helt fantastisk mat ble fortært mens festens steg i takt med volumet. Jeg var som vanlig i ekstase over å være med mine aller beste igjen, så jeg tok meg så vidt tid til å styrte på do i redsel for å gå glipp av noe. Ikke ville jeg hjem heller, vel, det ville vel egentlig ingen i fra Stavanger-gjengen, for vi har tydeligvis lakenskrekk, men når klokka bikka tre måtte også vi kaste inn håndkle. Klemmer ble igjen delt, før vi stabla oss inn i taxien. Det var en stor lettelse å slippe av fjollete frøken Eike og Stormoen, for de var tydeligvis på en helt annen planet enn meg. Rikke rørte ikke en dråpe alkohol denne kvelden, men det er tydeligvis ingen hindring i å ta litt av. Ikke rart jeg elsker denne gjengen ❤

 

Kunstprosjektet Slow Bridge må oppleves. Fra å være en mørk skummel undergang som du helst haster forbi, har 5300 barn prydet den med hvert sitt lille speilbilde. Helt nydelig, spør du meg.

Hva da på tide på finne senga?!

Da har vi passert vårt kjære Moi (love you a lot all you Moiére freinds), og da er vi jo neeesten hjemme jo. Hjem til Vålerengakamp, og vi øyner en liten sjanse for å vinne i dag så vi slipper den redselsfulle tanken ved å rykke ned. Vi får satse på det.

Håper dere alle har hatt en koselig helg, og at dere er “fit for fight” og ny uke i morgen. 

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Kristiansand, here we come!

God morgen, godtfolk ❤

Da var Børn Erik og jeg på vei til Kristiansand og staselig 40 års feiring. Jeg våknet allerede kl. 06, antagelig fordi Bjørn Erik dytta borti meg fordi jeg snorker, og når jeg da veit jeg skal ut på noe kjekt, klarer jeg ikke å sovne igjen. Så da stod jeg opp og dusja, krølla håret, sminka meg og pakka. Bjørn Erik hadde til da enda ikke våkna, så da satte jeg likså godt i å støvsuge hele huset. Da ble det liv i hunken kan dere tro, så en liten time etterpå var vi klare for å sette vi kursen sør over.

Planen for i dag, er å møte bestis Tonje og Rikke når vi kommer frem. Er været bra, kan vi rusle litt rundt i gatene å se på livet, og etterhvert blir det vel å finne et koselig sted å parkere kroppen for litt deilig mat og drikke. Vi jentene slipper aldri opp for emner å prate om, så jeg regner med at Bjørn Erik kommer til å bli ganske så svett i øra etterhvert. Så blir det å dusje igjen å få på seg finstasen før festen startet kl. 19. Guriland som jeg gleder meg! Jeg regner med at det blir plenty dansing til 80-talls slagere, og mye godt i glasset til langt utover natta. I´m sooo ready!

 

Jøss, da har vi lagt bak oss Moi allerede. Det er så godt å vite at vi kun skal til Kristiansand og ikke Oslo som vi vanligvis pleier. Tenk, vi er snart fremme allerede.

Ønsker dere alle en fantastisk lørdag! Vit at jeg setter stor pris på dere, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Jeg satser på at denne helgen blir spektakulær!

God morgen!

Morgen? Ja, for meg ble det veeeldig seint i dag. Det var nok ikke til å unngå, når dagen i går ble som den ble. Det var en knallkjekk dag, ikke misforstå, ville ikke vært den foruten, men når jeg velger å gå på sein kino, bli sittende i en og samme stilling over lengre tid, straffer det seg dagen etter. Det gjør derimot ingenting, for jeg er helt ene og aleine hjemme, og kan gjøre akkurat som jeg vil. Jeg valgte derfor å ligge lenge til ladning, for å være klart til helgen.

Bjørn Erik, jeg og en rekke andre venninner skal nemlig bortover til Kristiansand og feire 40 års dagen til en venninne. Hun har lagt opp til en spektakulær fest, og det skal altså bli så gøy. Jeg feiger ut og skipper min egen 50 års feiring, men når andre bjudar på, da er jeg selvsagt klar. I anledningen har jeg kjøpt meg ny kjole, en herlig flagrende svart sak som er lett og ledig, og i tillegg har jeg fjonga opp vippene mine. Det er vel og bra at det er “inn” for tiden å være naturlig “all the way”, men denne lille luksusen i tillegg til crazy hair, klarer jeg ikke å legge vekk.

Jeg har i snart fire år nå gått jevnlig å fått vipper, og det er helt utrolig hva Amalie klarer å få til. For jeg har som dere ser omtrent ikke egne naturlige vipper, har faktisk aldri hatt det. Så selv om kroppen innimellom streiker og gjør seg vrang, kan jeg love dere at den dama her kommer til å stråle på lørdag. Ingenting skal stoppe meg i feiringen av go´jenta vår ❤

 

Lash´n Brows by Amalie

Det er nå litt rart å stelle og styre med blomster, stearinlys og greier, når det kun er for meg selv, men det er nå søren meg litt koselig også. Jeg får ikke kroppen i gang hvis ikke finner på noe, så dette er helt innafor synes jeg. For dere som lurer, den überdeilige rosa strikkekjolen er nylig kjøpt inn fra Monki, og dere må nok tåle å se den på flere innlegg fremover. Makan til finere fargeklatt skal man leite lenge etter. Stor og god, og jeg får plass til heeele meg inni, fnis…

Ønsker dere alle en fabelaktig helg, vi skrives igjen fra Kristiansand!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det er faktisk gøy å rydde, når man finner gamle nostalgiske “skatter”!

Hei igjen!

Nei, nå har vi jammen vært flinke! Jeg tvang nemlig hunken min opp i 2 etg. i går og lovet å hjelpe han, hvis han orket å avse en liten time til å gå i gjennom alt tøyet hans. Vel, ikke alt, for han har faktisk allerede fylt inn i et skap selv allerede, men ennå lå det en hel seng full av “what to do?” klær, som ikke lenger falt helt i smak. 

Aller først byttet vi ut alle kleshengerne hans også, så han også fikk mere space, og så brettet vi opp ermene og kjørte på med resten. Det ble etterhvert fem fulle søppelsekker til Fretex, ganske flaut egentlig, for dette er overflod til tusen. For hvor mange penskjorter trenger man egentlig eller dresser for den saks skyld? 

Lek og moro ble det også tid til innimellom slaga, for etterhvert dukket det opp både skinnbukser og ,hold deg fast, skinntopper. Selv om toppen i dag omtrent så ut som en BH på Bjørn Erik i steden for den sexy lille tingen den utmerka seg for over tyve år siden, insisterte jeg på at han måtte beholde den. For det dukker alltid opp en 80- eller 90-talls fest hvor slike plagg blir en slager.

Den 18 år gamle oransje snekkerbuksa fra Robinson deltagelsen i 1999, ble derimot kassert. Jeg tviler på om den blir å se i Fretex butikkene også, for den har vel egentlig gjort nytta si for lengs. Den blåe redneck varianten ble Bjørn Erik derimot kjempe happy over å finne igjen, så nå kjære naboer, vet dere hva han fremover kommer til å bo i når han er ute og “jobber”…

 

For dere som lurer, jeg legger ikke tøyet til Bjørn Erik på plass i skapene hans etter vask. Jeg fikk kjeft en gang for over ti år siden, og etter den gangen gjør han det sjøl…

Åhhh, så kjedelig!

Akkurat nå er forresten Bjørn Erik i Oslo hos Kristin og Dennis, så endelig skal Kristin få bursdagsgaven sin.

Nei nå må jeg haste avgårde til flyplassen og hente vesle Ida, tanteungen til bestis Tonje. Både mamma og tante jobber, så da trår man selvsagt hjelpende til. Etterpå blir det å ta en tur til Tonje på jobben hennes med Ida, for så å dra hjem å lade batteriene til kveldens strabaser. Vi skal nemlig ut seint i kvellinga å se grøsseren IT, og det er jo en prøvelse i seg selv når Bjørn Erik er med. For på kino kan man hverken skru av lyden, slå på lyset eller stoppe filmen hundrevis av ganger underveis når han må “pause”, så dette kan jo bli litt av en utfordring…

Skrives igjen i morgen! Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Supert tips, til de som har plassmangel…

Hallaisen daisen!

Nå begynner det å se bra ut opp på soverommene. Jeg holder på å hjelpe Bjørn Erik med sine skap, for han sliter litt med å kvitte seg med gammalt ræl. Jeg ser ikke helt poenget med å ta vare på ti år gamle skreddersydde sølvskjorter i fra Thailand i størrelse “mini Bjørn Erik”, men det gjør tydeligvis han. Jeg er med andre ord klar for å diskutere noen runder med hunken, når han snart kommer hjem fra jobb.

Min kjære venninne Andrea kom med et genialt tips for en stund tilbake. Hun mente jeg ville få mye bedre plass i skapene mine, hvis jeg byttet ut alle de tykke tre-hengerne med billige tynne fra Ikea. 29,- kroner for ti stykk, var jammen meg ikke så verst, så jeg hamstret inn hele 150 nye hengere i en jafs. Det var akkurat den lille forandringer der, som ga meg lysten til å gå over alle skapene oppe, og etterhvert også klesskapet nede i gangen med alle ytterklærne i. Et tips jeg gladelig deler videre, smart ikke sant?

 

Jeg har som tidligere nevnt vært så heldig og overtatt all skapplassen på soverommet vårt. Endelig har jeg oversikten på absolutt alt.

Det ble plass til hele 60 kleshengere bare i den ene skapet, etter at jeg byttet ut de tykke i tre med tynne i plastikk. Nå har jeg fått hengt opp alle favorittene mine, i steden for at de ligger bretta sammen oppe på hverandre i hyller.

Ble litt “klikk o´lini”, når Ikea ikke hadde flere hvite hengere igjen. Spiller egentlig ingen rolle, men ocdén min sliter…

Mille fikk med seg en real bunke bøker til mamma nå, all sommer-romantikken, så nå er det for det meste krim og “ta vare på deg selv” bøker igjen på nattbordet. Jeg er medlem av Storyteller og hører derfor det meste som lydbok, men jeg har noen få bøker igjen her som ikke er ferdiglest.

De nydelige “gode ord på veien” kortene venninnen min Vibecke har skrevet, er fortsatt betydningsfulle for meg. Jeg “får lov” å trekke opptil fem om dagen.

Jeg har jo egentlig skaffa meg nydelige gule helse lakk-sandaler å gå med inne, men jeg fryser så inni hampen på føttene og trenger derfor god plass til raggene mamma har strikket til meg.

En liten sneak peek i det ene skapet til Mille, viser at også hun har fått hengt opp favorittene sine. 

Jeg har allerede gitt bort en søppelsekk med gamle hengere, og på fredag blir siste rest også hentet.

Hmmm, noen av dere har kanskje tidligere fått med dere hemmeligheten med speilet mitt?

Voila, inni finner du all juggelen min! Praktisk, ikke sant?

Kanskje på tide å friske opp soverommet med noe mer fargesprakende…

Nå håper jeg han far blir inspirert over alt jeg har gjort i dag, så han blir med en liten time og hjelper til helt mot slutten her. Han kan ikke fordra å rydde i skapene sine, men vi er nødt til å prioritere litt “dritt-jobbing” nå som vi har både heste- og barnefri. Premien i enden er hotellopphold og kos med gode venner til helgen…

Håper dagen har vært god mot dere, klem Nina
 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Høstferien har startet…

Heihei.

Da var høstferien i gang her også. Vel, nå er det kun Mille igjen her hjemme, som har nedtelling og gleder seg til disse dagene, men Bjørn Erik og jeg nyter nå litt godt av det vi også.

For tidligere i dag, dro Mille avgårde med fly aleine til mormoren sin i Oslo. I en hel uke, har vi både barne- og hestefri. Det skal bli utrolig deilig, etter denne lange sykdomsperioden å kun ha øye for hverandre. Vel, det blir ikke bare slabbedaskliv på oss, for Bjørn Erik må selvsagt jobbe, men til helgen skal vi avgårde på en liten klissklass kjærestetur.

Det var litt tøft å ta farvel med snuppa på flyplassen, for hun tok dessverre til tårene og synes det var litt leit. Det skjønte flyvertinnen, så Mille fikk lov å være sistemann ombord. Oppi det hele dukket den gamle læreren henne også opp, med en liten baby på armen og et stort smil, og da var det ikke så galt allikevel. Hun kom seg avgårde uten flere tårer, og når hun etter en liten time ringte meg fra Oslo, var blid-jenta mi tilbake. Nå skal hun kose seg glugg i hjel med mommo, og det gleder meg ❤

 

Det er helt merkelig å ha så tomt hus. Tenk det dere, nå er det bare Bjørn Erik og meg her. Ingen fugleunger skriker etter mat eller hjelp, vi kan gjøre akkurat hva vi vil. Jeg skal opp å skifte nå, og om ikke lenge dra ut til Lash´n Brows by Amalie og få nye vipper. Jeg har altså blitt så avhengig av denne luksusen, siden jeg i utgangspunktet ikke har vipper i det hele tatt. Ja, jeg veit jeg er bortskjemt til tusen.

Ønsker dere alle en riktig god middag og kveld!

Love you all, Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #høst #barn

Tøffeline til tusen ❤

God morgen, fine dere!

I dag stod vekkerklokkene igjen på seks for å få oss tidsnok opp til å rekke alle forberedelser foran enda en dag på sprangstevne. Det var derimot en alt for pjusk Mille-mor som møtte oss sjanglende i døra, og etter en rekke hosterier som endte foran doskåla, var vi alle enige om at nok var nok. Gråtende tumla hun tilbake til sengs, så skuffa og lei seg, men vi klarte å overbevise henne om at det kommer flere muligheter for Sol og henne en annen gang. 

Mille var feberheit og i dårlig form i går også, men da klarte ikke Bjørn Erik og jeg å stoppe henne. Hun hangla med så godt hun kunne, og klarte så vidt å få med seg alt som skjedde før hun ble kasta inn på banen i Sol og hennes første stevne. Hun var den aller første deltageren den dagen, og jeg stod bekymra å venta på at hun og Bjørn Erik skulle komme til syne, når hun ble ropt opp over høyttaleranlegget. Jeg gikk i forveien fra dem, for å finne riktig sted å stå å ta bilder, og trodde plutselig et øyeblikk hun hadde trekt seg. I etterkant fikk jeg vite at hun måtte stoppe for å spy, etter noen skikkelige hosterier, men det var det ingen som fikk med seg.

Det var en overivrig hest og en super konsentrert Mille som startet, og etter litt krøll og bøll kom de seg igjennom. Hindrene var ikke så høye denne gangen, og da ser dessverre Sol sitt snitt til å gå over i stenden for å hoppe. De har kun hatt tre ridetimer i sammen hvor de har øvd, så de var ikke helt samstemte i starten. Så selv om hun kom i mål til stolte foreldres jubel, så jeg skuffelsen bre seg utover i hele ansiktet hennes. Det gjorde nok dommeren også, for hun var raskt ute med å spørre om hun ville prøve en gang til. Det ville Mille selvsagt, og det var søren meg ei lykke. De for de igjennom på null komma niks, uten stopp og rivning og da kom gledestårene. 

Forventningene var så høye og målet så stort. Våre fine små, legger et enormt press på seg selv, alt for mye til tider, spør du meg. Denne gangen gikk det uansett vår vei, eller Mille sin vei, mener jeg vel egentlig, og jeg er så takknemlig. Super var hun, en råtass til tusen, og tenk dere, hun er min. Jeg kunne ikke vært stoltere ❤

 

Jeg må atter en gang få sende en stor takk til Helle som alltid stiller opp og gjør dette mulig for våre små. Hakk i hæl finner vi alltid smilende og oppmuntrende Malin også. Uten disse to gode og varme menneskene, hadde dette aldri vært mulig.

“Å gå banen” har Mille aldri vært med på før, men det å “memorere”, huske og planlegge er hun jo fra før av god på. Det kan også hende hun ikke hadde lyst å gå i mora sine fotspor. Jeg klarte nemlig å ri feil på mitt aller første stevne.

Jeg må innrømme at jeg var ganske så nervøs selv denne dagen. For noen år siden var det her helt utenkelig, men hun jentungen vår slutter visstnok aldri å overraske. De ridestøvlene her er forresten tre nummer for små, men hun nektet å ha på seg noe annet som ikke så “fint nok ut”. Insisterte på å ha de på, med mine gamle chaps til. 

Jada, de klarte det!

Dagen startet kl. 05:30 denne dagen, og vi valgte å dra hjem igjen så fort det lot seg gjøre. Mille hadde egentlig lyst til å være igjen å se på de andre, men der satte vi foten ned. Etter en lang varm dusj, reine klær og litt smertestillende, kollapset hun på sofaen før kl. 12. 

Bjørn Erik og Mille sitter i skrivende stund på legevakta. Den kommende uka er alt for spennende til at hun kan gå rundt å hangle noe særlig lenger. Etter planen skal hun fly aleine til mamma i Oslo på tirsdag, hvorpå de skal videre til Danmark å kose seg. Jeg håper derfor de finner ut av hvor basiluskene har blomstra opp, så hun får medisin og bli frisk i en fei.

Jeg skal pakke sammen alt stevneutstyret som ligger strødd rundt her, og etterhvert komme meg avgårde i stallen. Det er kaldt ute, men sola skinner noe helt upåklanderlig. 

Ønsker dere alle ne super søndag, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hest