Mille er klar!

God grytidlig morgen, dere!

Da var gjengen i bilen allerede, på vei til stallen for å vekke hesten vår Sol. I dag skal hun og Mille ut på noe skikkelige nervepirrende, vel, det synes i alle fall mamsen og papsen. De skal nemlig være med på sitt aller første sprangstevne i sammen. Råtøft med tanke på at de kun har øvd noen få ganger, men Mille er fast bestemt på at hun vil det her. Hun er dessverre syk ennå. Kroppen spiller ikke på lag, men hun har sovet ti timer non stop, så vi håper hun er godt lada opp til strabasene.

Nå skal vi altså innom Leikvoll å hente en nystrigla bestevenn. Hun skal gjøres klar for hengeren, og så bære det avgårde. Jeg veit ikke hvem som har mest sommerfugler i magen, men jeg må innrømme at jeg synes det hele er litt skummelt. Krysser alt av fingre og tær over at det går bra, og ikke minst at Mille synes det er kjempekjekt.

 

Grip dagen og nyt den, så skrives vi snart igjen!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

For et bryllup, for en feiring ❤

Nå skal det bli godt med helg og høstferie, dere!

Jeg er godt i gang med forberedelsene til helgens sprangstevne på Randaberg. Akkurat nå shiner jeg opp den noe nervøse rytteren sitt utstyr, og seinere i dag skal hestens stæsj tas med hjem for en skikkelig gjennomgang. Mille-mor er fortsatt pjusk, så jeg kommer nok til å dra aleine i stallen. Snuppeline får heller spare kreftene sine til alle strabasene i morgen.

For en måned siden på denne tiden, pakket vi koffertene og gjorde oss klare til årets vakreste eventyr. Jeg hadde en ørliten anelse om at bryllupet til vår kjære Marthe og Mathias ville bli en opplevelse for livet, men at det skulle romme så mye, at vi skulle få oppleve noe så stort, hadde jeg ingen anelse om. At brudeparet i tillegg kom seg gjennom det hele på en så rolig måte, de var altså så til de grader kjærlig til stedet, uten å stresse, er meg et stort mysterium. For det å lose 117 tilreisende gjester gjennom noe så spektakulært, innvie de og varte de opp i flere dager til ende, er søren meg ikke bare bare.

Det hele så så lekende lett ut, de tok så godt vare på hverandre, så det eneste vi andre trengte å tenke på, var å nyte “størst av alt er kjærligheten” ❤
 

Tenk at Marthe-mor, min egne vakre lille brudepike for 21 år siden, selv er gift nå. Det er litt rart at våre søte små har blitt så voksne. De har blitt så utrolig fine mennesker, de klarer seg så bra, der de lyser opp hverdagen vår ❤

Kjærleik på dere, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#familie #reise #barcelona 

En stor drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse…

Hei igjen, dere!

Her i huset råder fortsatt basiluskene, men vi kunne uansett ikke droppe å møte opp til avtalt timen på Ortopeditenikk i dag. Her er vi ofte for å få tilpasset nye fotsenger (såler), og det er også her Mille velger alle skoene sine. Vi har til nå alltid funnet sko som tiltaler snuppeline, men ser at utfordringene blir større nå som hun er oppe i str. 46. I tillegg er det få som sitter godt på foten hennes.

Til nå har Mille godtatt alt som har kommet hennes vei. Hun finnes ikke kresen, hun er heller glad for å finne noe som passer. De siste årene har vi derimot gått for de samme skoene i de samme fargene hver gang. For når hun først fant noe hun likte, orket hun rett og slett ikke å teste ut nye i tilfelle de failet. Jo større størrelse hun har trengt, jo mer har selvsagt utvalget vært, derfor trengte vi utvidet hjelp nå. Flere dyktige folk måtte på banen, og NOF ble hanket inn.

NOF, Norsk Ortopedisk Fottøy, samarbeider med Ortopediteknikk, og i dag kom det ei koselig dame helt fra Østlandet kun for å sjekke om de kunne være til hjelp for vår kjære Mille. Det kunne de så absolutt, for de tilbyr skreddersydde sko med den ortopeditekniske løsningen (i dette tilfelle fotsengen/sålen) sydd inn i skoen. Den målsydde skoen blir det perfekte hjelpemiddelet for Mille-mor. I tillegg til å primært være en sko, blir den også en slags protese.

Skredderne er altså så flinke, det finnes ikke begrensninger. De kan omtrent lage alt hva Mille måtte ønske seg, og hva tror dere hun hadde øverst på ønskelista si? Ridestøvler! Mille har ikke hatt lange ridestøvler siden hun gikk i barnehagen og gikk på terapiridning. Da arvet hun Pelle sine. Etter det fikk hun ikke lenger støvler som passet. Hun vokste raskt allerede da, og trengte så stor størrelse at støvlene i seg seg selv gikk over kneet. Hvordan skulle hun da klare å bruke de? Det var umulig, så da måtte hun gå for korte, som også i tillegg var så romslige at hun fikk dyttet spesialsålen oppi.

Vi kjøpte nylig et par korte ridestøvler i str. 46, men det ble dessverre et skikkelig bomkjøp. De ble for tunge og ga henne gnagsår etter fem minutter. De siste månedene har hun derfor brukt noen eldgamle noen, som hun ikke får sålen oppi. Uten bruk av såle, faller hun fort i sammen. Knærne krasjer, hun halter og bruker enda mer energi enn vanlig på å holde oppe den lange kroppen. Etter en dag i stallen, er hun helt ødelagt i beina, men nå blir det altså andre boller, dere!

For aller første gang skal Mille få skikkelige ridestøvler som passer perfekt. Dama fra NOF skjønte raskt hvor stort det her var for jentungen vår, så hun skulle gjøre alt i sin makt med å få de klare før jul. Mille:”Verdens beste julepresang, mamma”…
 

Mille er fortsatt ikke tilbake på skolen. Ibuxen gir henne små pauser innimellom slaga, men siden vi var nødt å gjøre unna et par ærender i dag, sovna hun allerede klokken syv i kveld. Hun snakker kun om en ting, om stevnet hun skal være med på til helgen. Allerede klokken 07:30 lørdags morning, blir Sol fraktet med henger til stevneplassen, hvor Mille er en av de første deltagerne. Måtte hun bli frisk fort ❤

Klemzzz Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #barn #helse #hesterbest

Intervju med NrK, feberheit jentunge og planlegging av stevne…

God kveld i stugo.
 

I dag ble jeg kontaktet av NrK, vedrørende innlegget mitt for noen dager siden. Mitt rop om hjelp til alle foreldre der ute, om at vi må hjelpe hverandre å følge mer med i tiden, og i denne omgangen sjekke om ungene våre har appén Sarahah. Dette er som jeg skrev appén du ikke burde la barnet ditt ha, les gjerne her. Jeg var tydeligvis ikke aleine om min bekymring, og klarte ved hjelp av alle deres delinger å nå ut til mange den dagen. Jeg klarer ikke med ord å gjenta hvilken grusom hets som foregår, hva folk får seg til å skrive, for det henger rett og slett ikke på greip. Det foregår personangrep mot barn helt ned i ti års alderen av så grov kaliber, så jeg forstår godt hvorfor politiet plutselig i enda større grad blir kontaktet av fortvilte foreldre som vil anmelde forholdene.

De fleste barn higer etter oppmerksomhet og anerkjennelse. De er sårbare og kan lett bli et bytte, i den evinnelige leitingen etter bekreftelsen av at de er gode nok. NrK vil lage en liten opplysningsartikkel rundt emnet, og jeg lot selvsagt talatuten gå varm. Jeg er nok i overkant overbeskyttende ovenfor Mille som ikke er som alle andre. Jeg er livredd for at hun skal bli et offer for ytre ødeleggende påvirkninger, og er derfor ute med klørne med en gang slik pest dukker opp. Vel, når jeg tenker meg om, så har jeg nok vært sånn mot alle ungene mine. Jeg har alltid vært bekymra, men det er vel en av de viktigste oppgavene å ta tak i når man blir foreldre. Bekymringene kommer og går, de slipper aldri helt taket.

Til helgen skal forresten Mille være med på sitt aller første ridestevne utenfor Leikvoll´s trygge rammer. Hun skal ikke reise så alt for langt med hesten sin, men det er nå allikevel mye nerver rundt det hele. Hun skal tross alt hoppe med hesten sin på et stevne foran et publikum, og jeg må innrømme at det stresser mora like mye som dattera. For hesten vår Sol, er jo tross alt ingen spranghest, nei langt der i fra, men det er visstnok helt innafor å prøve seg litt. Det er en stor drøm som går i oppfyllelse, så jeg håper virkelig hun får det til. For midt oppi forberedelsene, har hun dessverre blitt syk igjen. Feberen herjer, og jeg klarer ikke å finne ut hva som er galt. Hun reagerer positivt på febernedsettende, og det er jo bra. Selv om hun var hjemme fra skolen i dag, fikk hun lov å delta på sprangtimen sin i kveld. Det er selvsagt noe jeg aldri anbefaler, jeg pleier aldri å la hun få lov å gå ut av huset når hun først har vært hjemme fra skolen på dagen, men den timen var helt nødvendig for selvtilliten før helgens strabaser. Jeg håper virkelig ikke hun blir verre nå, for i følge henne selv er det ikke snakk om å skippe det stevnet.

 

Lala godtar oss som familie igjen. Vel, det er bare så vidt, etter all dryppinga av ørene tidligere i sommer. 

Omfavn kvelden, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

“Puppen” er pimpa opp etter noter, flower lover it is!

Et den ikke kul?!

Når man først har gått til det skrittet og skaffet seg verdens rareste lille doning, så hvorfor ikke gjøre noe artig ut av det? Folk smiler fra før der vi kommer susende, og nå regner jeg med at folk kommer til å elske den ennå mer ❤

Jeg er i alle fall rimelig fornøyd, men lurer selvsagt på hva Bjørn Erik kommer til å si. For vi sloss jo om å bruke den, men kanskje det blir slutt på det nå, hva tror dere?

I just løøøøve it!

 

Holder det med stæsj, eller skal jeg pøse på med mer?

Ønsker dere alle en god start på uken, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Nede for telling…

Jøss, ja, da var jeg her igjen!

Blir helt tom og tullereusk av å ikke være innom her hver dag, men jeg har rett og slett vært nede for telling. Bjørn Erik var kun hjemme i litt over et døgn denne helgen, og da tillot jeg meg å grave meg ned under dyna. Halsbetennelse er noe driiit, for da kan jeg jo ikke trøstespise noe heller. En lørdagskveld uten snop var bare så gørr, men jeg har nå klart å ta det igjen i kveld.

Selv om formen ikke var helt god i dag heller, tok jeg grep, for jeg kunne jo ikke la dette basselusktullet gå utover Mille og Sol. Jeg proppa i meg Ibux og karra meg avgårde til stallen tidlig, så vi kom hjem igjen i normal tid. For i ettermiddag var vi bedt i fest. Bursdagsfest til åtte åringen til venninnen min, og det kan man jo ikke gå glipp av. Hele gjengen var samla, og jeg planta meg godt ned i sofaen i fire timer med pølser, kaker og brus. De andre merket nok kanskje at jeg ikke var den mest snakkesalige, men godt å la andre også få komme til ordet for en gangs skyld.

Det blir utrolig kjedelige bloggbilder på sånne dynedager, men nå vet dere i alle fall hvorfor…

 

Det har sikkert vært godt over femten grader her i dag, men når jeg er pjusk er jeg livredd for å fryse. Da kjøres det ullsokker opp til låra…

Det blir nok tidlig kveld i dag også regner jeg med. Skal kun forsøke å få med meg en episode til av Black Sails (HBO), for det er søren meg godt å drømme seg bort for en stakket stund i en eventyrverden stinn av kjekke menn. 

Håper helgen har vært god mot dere, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell