Jeg har faktisk vært med i en pilot realityserie…

Happy Sunday, dere!

Innimellom hagearbeid, Mille kjøring og deilige lufteturer med hundene, ble det faktisk tid til en bitteliten svipptur inn til Stanger sentrum i går kveld også. Bjørn Erik hadde nemlig klart å hoste opp to billetter til favorittgutta mine Harm og Hegseth, til ekstraforestillingen, og jeg var i ekstase. 

Jeg tror terskelen for hva jeg synes er ekstremt morsomt, er temmelig lav. Det er ikke mye promp og tiss prat som skal til før jeg trekker på smilebåndet, og det er svært få artister jeg ikke liker. Jeg er altetende, liker det meste, og sannelig er det godt å vite at min venninne Vibecke også har det sånn.

På vei fra bilen til Stavangeren kultur- og revyscene, møtte jeg plutselig på Stian (Staysman), eldstemannen Dennis sin kompis. Vi slo derfor selvsagt av en liten prat før jeg føyk videre. Han mente blant annet at det var på tide at jeg også snart heiv meg på en realityserie, siden det nå tross alt begynner å bli en del av historien til den lille familien vår. Da kunne jeg derimot fortelle han at denne frøkna her faktisk har vært med på en del filming, pilotopptak, for en stund tilbake.

I 2014 var det altså noen som hadde en gryende idé om å lage “fruer”-reality her i Oljebyen også. Problemet var bare at det ikke fantes sære nok folk å filme. De sa kanskje ikke “sære”, men de ville altså ha med et knippe hustruer med “karisma”. Jaja, karisma eller ei dere, til da hadde produsenten godkjent meg og en annen, og sistnevte var faktisk ikke en “frue”, men den ene parten av et homofilt par. Han passet visstnok perfekt som “venninne” til meg under filminnspillingene, men der stoppet mer eller mindre hele prosjektet. De fant ikke flere medspillere til oss, og det var kanskje like greit, ikke sant?

Jaja, da veit dere det…

Den ene så engasjert i alt som skjer her i samfunnetog den andre ei skrulle uten sidestykke, love them!

Et stort heierop og trampeklapp til vår kjære Kristin som ble parodiert. Vegard mente Morten måtte skjerpe seg med alle reklameinnleggene sine på Instagram, hvis ikke så ville Kristin snart ta grep og smekke han over fingrene. Sååå morsomt!

Stavangeren var stappfull av Vibecke og meg, fem menn og resten elleville ungjenter på tyve. Gøy!

Håper dere alle er ute og nyter finværet. Det er litt kaldere i dag enn i går, men så lenge sola dominerer, er jeg strålende fornøyd.

Kiss and hugs Nina

 

#harmoghegseth #stavangeren #show

Jeg kommer aldri til å slutte å gi barna mine påskeegg…

God lørdag, dere!

Da har jeg akkurat kommet inn dørene her hjemme, etter å ha vært på farta i hele dag. Hundene har fått seg et par reale turer, Mille har blitt kjørt i stallen, jeg har vært hos den lokale slakteren og kjøpt pålegg samt shoppet påskeegg, kyllinger og veganersnop til de to eldste barna. Vel, barn og barn Fru Blom, Kristin og Dennis kan vel egentlig ikke kalles det, men de er nå uansett ikke for gamle for påskeegg.

Bjørn Erik skal til Oslo to ganger neste uken, så da tenkte jeg det var greit å få dette ferdig før han drar. Derfor ringte jeg Dennis i dag, og spurte hva jeg kunne kjøpe til dem, hva som var veganersnop. Tidligere hadde Rema 1000 lesbare store etiketter på smågodtet sitt som viste hva alt inneholdt, men det har de ikke lenger. Vel, man kan selvsagt fortsatt lese på en annen type innholdsfortegnelse hva alt er, men jeg hadde dessverre ikke med meg brillene mine, så det nyttet ikke. Dennis hjalp meg derfor med dette, så nå står alt pakket og klart her.

Jeg fant forresten disse store kyllingene med borrelås i ryggen, så man kan stappe påskeegget inn i kroppen på dem, var de ikke fine?

Nå skal jeg komme meg i dusjen og gjøre meg klar til kveldens sprell. Bjørn Erik har nemlig klart å få tak i billetter til meg til kveldens ekstra forestilling med Harm og Hegseth, så jeg er i ekstase. Elsker de gutta der, ler meg skakk, så jeg gleder meg stort.

Ønsker dere er fortsatt superduper dag!

Klem Nina

 

#påskeegg #veganergodt 

Stingene er endelig tatt, Tinka-tid og konfirmasjon kickoff!

God helg, kjære dere 💕

Guriland så nydelige vær vi har. Gradestokken bare stiger og stiger og sola har vært fremme i hele dag. Det passer meg ypperlig, nå som jeg skal ha Tinka en drøy uke. Hun er nemlig en 14 måneder gammel Australsk Cobberdog med mye energi, og da er det selvsagt best å være ute så mye som mulig. 

I dag har Mille grugleda seg litt både til det ene og det andre. Endelig skulle stigene på tåa tas, og det har hun selvsagt sett frem til, men også kjent på litt urolighet for at det skal gjøre vondt. Det gjorde det ikke, så nå krysser vi fingre og tær for at den vonde neglen aldri kommer opp igjen.

Om noen få timer er det derimot på tide å kjenne litt på sommerfuglene i magen igjen. For Mille skal på kickoff i kirken. Det er første samling for neste års konfirmanter, og tenk det dere, de skal ha samvær med overnatting allerede på første møte i dag, og det er selvsagt litt skummelt. Så skummelt at papsen meldte seg frivillig til å ta 23-03 vakten for ungene i natt, selv om han er syk. Nå har han derimot gått å lagt seg, så han med noen timers ladning antagelig føler seg bedre.

For min del blir det lite sprell i dagene som kommer, for Hjemmekennelen er mitt ansvar ene og alene, noe jeg trives med. Det blir hyppigere og lengre turer for både for to,- tre- og firbeinte, en finfin måte å få dagene til å gå på 🐾

To veldig gode venner…

Nyt helgen dere! Måtte dette strålende været holde ☀️

 

#australskcobberdog #hjemmekennel #hjemmekennelstavanger #yorkshireterrier #katthund

 

Tanker…

Hei igjen, kjære dere 💕

En ting er i alle fall sikkert, min målgruppe lesere, fine dere, satte ikke pris på at jeg snakket meg selv “ned” i går. Innboksen plinga i ett sett om hvor sjokkerende det var for dere å lese at jeg ikke så på meg selv hverken som en smart eller god person. Jeg fikk til og med en innbydelse til en event i neste måned med overskriftenden “Den tidløse selvforakten og om hvordan trange ytre rammer gjør det krevende å bli venner med seg selv”. Så det så!

Oi! Jeg skjønner at det ble litt mye å ta innover seg at jeg svarte som jeg svarte, men når det er sagt, så må dere huske på at dette er tanker rundt spørsmål jeg aldri går rundt og tenker på til daglige. Som jeg nevnte til en venninne, jeg føler meg ikke særlig smart, når jeg sitter og koser meg med en potetgullpose en halv time før middagen (sendte hun bilde der og da for å bekrefte det), eller særlig god når jeg gosset meg over at ei av jentene som ikke har vært særlig snill mot Mille sang feil under en oppvisning i fjor. Det er da jeg peker innover med selvforakt og tenker:”Åhhh fyyyy deg, Nina-mor!”

Jaja, det var gjerne ingen innertier det innlegget i går, men jeg hadde det faktisk litt gøy og ikke minst godt av å gå ut av komfortsonen min, men jeg bør kanskje ikke gjenta det så alt for ofte.

Har dere planlagt noe i påsken da? Skal dere på ferie, eller ha byasspåske som oss? Vi sitter og venter på vårt første barnebarn (jada, jeg veit jeg nevner det hver bidige dag nå), så vi skal ingen steder. Jeg synes forøvrig det er koselig å være hjemme også, og ikke minst være i stallen. Jeg håper bare temperaturen ute stiger snart, for det er alt for kaldt for den råtne skrotten min å vimse der i timesvis nå. Mille har måttet klare seg mye på egenhånd i det siste, men hun klager ikke, og det er jo bra. 

Jeg tenkte forresten jeg skulle vise dere flere av overraskelsene jeg fikk i forrige uke. En ting er i alle fall bombesikkert, jeg er utrolig rik på gode folk rundt meg 💕

Klokka syv om morningen på bursdagen min, tikket det inn en sms om at det var levert en pakke på døra mi. Nydelige roser og wienerbrød fra han fine mellomstemannen vår Pelle. Wow, for en fin gest, ikke sant?

For en nydelig ting å gjøre av fine Simone og datteren Mayra. Stille opp under lunsjen min med sang og kake…med 30 tallet på, thihiii.

Jakkene våre luftes etter sprell hele helgen. Snart begynner jobben med å få sydd på alle patchene jeg har fått.

Bestis Tonje har ordna weekendopphold til oss i begynnelsen av mai, og i tillegg kom hun med disse lekre tulipanene med masse attåt.

Venninne Simone har forært meg spennende avleggere…

…og oppfinnsomme Vibecke syntes jeg trengte litt luksus på badet.

Min kjære mamma minte meg på at jeg tross alt er ganske så fargerik til tider.

Da var det på tide å ta en luftetur med hjemmekennel hunden Tinka igjen. Den vakre lekne skapningen har endelig slått seg til ro. Det var litt for skummelt å plutselig måtte dele hus med to sære katter i tillegg til en york som later som om du er usynlig, men nå er i alle fall spenningen dem i mellom borte.

Lag dere en fin dag, klem Nina

 

#Bursdagspresanger #blomster #godevenniner

 

 

Hvordan ser jeg på mitt eget selvbilde?

Hei igjen, kjære dere.

Det er ingen hemmelighet at jeg ukentlig prøver å få med meg ulike podcaster. En av dem er “Krisemøte” med Kristopher Schau og Kyrre Holm Johannessen, sistnevte Lisa Tønne sin bedre halvdel. Gutta snakker om alt mellom himmel og jord og setter hverandre på prøve med diverse ukesoppdrag, og snakker i det vide og det breie om det å eldes. Hva skjer med det vi har i topplokket og sist men ikke minst skrotten/kroppen vår? Med jevne mellomrom kjører de Ja/Nei spørsmålsrunder, og de må være dønn ærlig, selv på de ytterst personlige og private tingene, og i sist uke handlet det om eget selvbilde.

Jeg synes spørsmålene var vanskelige, visste ikke helt hva jeg selv ville svart uten å virke for innbilsk eller det motsatte som selvutslettende, og til tider stod de drevne gutta også dønn fast. Derfor tenkte jeg å gjøre et forsøk på å svare selv, selv om det til tider kjennes fryktelig ubehagelig ut. 

Først en liten ting dere, hvordan defineres egentlig ordet “selvbilde”? På Wikipedia står det skrevet følgende: “Selvbilde er den oppfatning man har om seg selv, godt eller dårlig. Med det menes summen av de inntrykk og tanker et enkeltmenneske har om seg selv og sin plass i forhold til andre individer og samfunnet forøvrig”.

Nei, la oss kjøre på dere, og tenkt litt etter selv, hva ville du svart? Det er ingen poengskala her, det finnes ingen fasit, la oss bare kjenne litt på tankene rundt det her med eget selvbilde.

  1. Ser du på deg selv som en god person? Nei.
  2. Ser du på deg selv som en pen person? Nei.
  3. Ser du på deg selv som en stygg person? Nei.
  4. Ser du på deg selv som en deilig person? Nei.
  5. Ser du på deg selv som en frastøtende person? Nei.
  6. Føler du at du har et tidvis frastøtende indre? Ja.
  7. Ser du på deg selv som en smart person? Nei.
  8. Ser du på deg selv som mer annerledes enn de fleste andre? Ja.
  9. Følte du deg meget annerledes som barn? Ja.
  10. Føler du deg mer som andre nå? Nei.
  11. Hender det at du tenker at du er mindre verdt enn andre? Ja.
  12. Hender det at du innimellom tenker at du ikke er riktig navla? Ja.
  13. Hender det at du ser på andre og tenker at du skulle ønske du var som dem? Nei.
  14. Hvis du kunne velge å bli født på ny, enten som den samme eller som en annen, ville du valgt å bli født som den samme? Ja.
  15. Har du en underliggende angst for at folk skal finne ut hvem du egentlig er? Nei.

Å fyttikatta, dette var snodige greier. Det ble mye usikkerhet mange “tja” svar, så jeg måtte gå noen runder med meg selv for rett og slett komme til et ærlig svar. Uansett, det er jo ingen fasit på det her, det er bare Kyrre og Kristopher som kaster en del spørsmål og tanker opp i lufta, som får deg til å undre. 

Nå har jeg derimot “undra” meg nok, nå må jeg gjøre huset klart til å ta i mot lille fine Tinka, en 14 måneder gammel Australsk Copperdog. Jeg har aldri vært borti denne rasen før heller, så dette blir spennende.

Vi skrives mer i morgen, ha en superduper dag, klem Nina

 

#selvbilde #egetselvbilde #spørsmålsrunde

Klart vi måtte ha kumlokket på 50kg!

Hei igjen!

Det er helt sinnsykt stille rundt meg her hjemme nå, i forhold til hvordan det var i helgen. Det trengs, for etter så mange travle dager, trengs det en pause.

Det ble mye “The Dogs” på meg denne helgen, og ikke bare var selve konsertopplevelsene utrolig gode, det skjedde mye før og etterpå også som jeg satte stor pris på. Som å ta bussen inn til byen (som honnør), besøke (for meg) en helt ny pub, likedan et nytt konsertlokale og sist men ikke minst gå på byen etterpå med et kumlokk på hele 50 kg.

For av en eller annen merkelig grunn kan “The Dogs” by på flere snodige merch i tillegg til de vanlige t-skjortene og CDéne. Bjørn Erik har plapra om det sinnsykt fine kumlokket de har fått laget seg i ukesvis nå, og bak all denne framsnakkingen ligger det selvsagt i kortene at dette står høyt oppe på ønskelista hans. Så høyt at jeg utover kvelden insisterte på at han skaffet seg et.

Så da dere, er bursdagspresangen hans fra meg allerede i boks. Endelig har han fått kumlokket han så lenge har ønska seg, og smilet går selvsagt trill rundt. Det gjør mitt også, selv om jeg er usikker på om dette var så sabla lurt. Hva han skal bruke det til, eller hvor han skal ha det, er vi vel begge usikre på. Kanskje dere har noen idéer?

The Dogs “kragen” er selvsagt på selv om det er lite sannsynlig for at noen får det med seg under alt skjegget.

Etter en liten tissepause kom jeg ut til duosynging mellom Mr. Schau og Mr. Poppe. 

Jeg var dessverre alt for langt unna til å klare å forevige kameratskapet, men en snill “nabo” fiksa det, så se gjerne filmen under.

Gratulerer med dagen på forskudd, fine mannen min, kumlokket er herved ditt!

Litt fakta om selve kumlokket:
The Dogs sin nye og hittil tyngste merch: KUMLOKK!
Yes, 50 kg tungt og eksklusivt som bare det!
Spesifikasjoner:

Lokket er et standard lokk til Ø650 mm kum og vil passe i de fleste rammer i Norge og Sverige. Netto diameter på lokk er Ø644 mm.
D400 betyr at lokket er godkjent for trafikkerte områder, dvs. at den kan ligge i kjørebanen.


Da var det på tide å få lufta lokket litt.

Jaja, så glemte jeg dessverre kameraet denne kvelden. Mobilen fungerte som en helt grei nødløsning, og la så absolutt ingen demper på stemningen. 

Klem Nina 

 

#thedogs #konsert #kumlokk #bursdag #bursdagsfeiring

Bjørn Erik har laget bok…til meg 💕

Det er alltid gøy å få gaver. Men å få bursdagsgaver i min alder er egentlig en sjeldenhet for de fleste, tror jeg. Vi, eller i alle fall jeg, har ingen forventninger om å få noen, for det har blitt viktigere å omgås, å finne tid til hverandre.

Jeg valgte å ikke ha noe bursdagsselskap i år heller. Jeg var rett og slett ikke istand til å ordne eller kokkelere, så vi gjorde det enkelt. Det ble to konserter i stedet, et par lunsjer med gode venninner og familiebesøk i Bergen. Jeg måtte med andre ord kun stille opp der og da til riktig klokkeslett, jeg trengte ikke å bruke noe form for energi på å forberede noe. Jeg nevnte tidligere at jeg heller ikke forventet å få presanger, men det ble noen allikevel, og her er en av dem. En bok, laget av Bjørn Erik til meg, og jeg er målløs.

Jeg ble helt satt ut og jeg har egentlig ikke ord for hvor stort jeg egentlig synes dette er. Han fine hunken min har altså funnet ut en mulighet til å lage dette til meg, animert oss, og over tid laget små fine tekster som omhandler ting som han liker med meg og oss i sammen. Det er lekent og kjærlig, rett og slett fint. Så fint at fjollete meg lot tårene flomme over av takknemlighet når jeg leste meg igjennom det ene arket etter det andre. Igjen har Bjørn Erik klart å overraske meg. Han med det store hjertet målbinde meg.

Her ser dere noen av sidene, og jeg regner med at dere skjønner hvorfor jeg fortsatt er forelska 💕

– Nina – 

 

#kjærlighet #kjærlighetsbok #kjærlighetserklæring