Det er nå to dager siden bursdagen til minstejenta vår, og gjett hva jeg glemte på dagen hennes? Å gi henne en av de gavene jeg visste hun ville sette størst pris på. Åhhh, for et surrehue jeg er til tider!
Fikk skikkelig panikk da jeg trodde den var blitt kastet. Trodde nemlig den lå gjemt mellom alle de andre gavene, i en liten konvolutt. Var sikker på at vi hadde oversett den og kastet den med alt papiret.
Må få takke snartenkt mann som sjekket “To do” tavla vår. Der hang konvolutten, og gudskjelov for det!
Regner med at jeg har full kontroll på jula innen denne dagen kommer. At jeg og snuppeline kan nyte hverandre og kvelden. Var på Melodi Grand Prix junior julekonsert i fjor også, og det var superkoselig. Ikke rart når fineste Marcus og Martinius sang “To dråper vann” til stående applaus. Søtere smårips finnes neppe.
Det er litt snodig å overvære at minsten vår begynner å få idoler hun ser opp til. Tårene hennes rant i fjor når M&M sang. “Se mamma, eg grine gladtårer”!
I dag kjenner jeg på hele kroppen at det var fest i går. Den startet kl. 07 og siste gjest gikk 18 timer seinere, men guriland for en flott dag. Du vet du har naila det, når ungene i barneselskapet etter 5 timers lek sier: “Æsj, jeg håper ikke det er jeg som blir henta først”.
Jeg synes ingen barn må vente lenge i sengen sin om morningen på at vi foreldre skal komme syngende inn med kake og pakker. Så selv om vi ikke var ferdigpynta og klare i stuen før kl. 03 natta før, stod vekkerklokka på kl. 07. Gjett om hun var klar? Kjempeklar var hun!
Det er så koselig å starte dagen på denne måten. Heldig at den falt på en søndag også, så slapp vi å stå opp enda tidligere. For dette tok tid.
Så var det for 8-åringen vår Mille å få på seg one-piecen og løpe ned å se om det var klart til fest, og det var det!
Første selskap med helium ballonger. Fantastisk dekorasjon, men husk at de ikke varer en hel dag, de blir mindre på 5-6 timer og faller ned og dette leste vi gudskjelov om på forhånd.
Så deilig for første gang å ha “kosedressbursdag” i fem timer med lek og moro.
Ei spent jente satt i midten og leste alle kortene nøye, pakket opp en og en pakke og takket med en god lang klem.
Så var det pølser og kyllingpizza på gang.
Selvfølglig måtte prinsessa vår drikke av liters glasset.
Endelig lek på gang. Vi hadde laget flere lekestasjoner i stua. Lego, Monster High, Skurkeslottet, Prinsesseslottet og My Little Pony stasjoner. På et blunk var ungene spredd rundt og i full gang med rollespill. Oppe satt en liten gjeng og perlet og noen spilte Disney Infinitiy på PS3.
Det var nesten litt vanskelig å løsrive dem fra leken for å få sunget bursdagssangen. Pappa´n hadde ordnet kaken dagen før og dere kan tro hun ble overraska og glad for å få Monster High kake!
Så var det på tide med litt dans og moro. Vi hadde kjøpt inn 40 masker fra Kina til en slikk og ingenting, og ungene fikk nøye velge ut sin favoritt.
Dere kan jo gjette hvilken sang som ble dagens dansehit. Noe med en “fox”…
Hvert år sender Mille julekort til alle jentene i klassen, og i år skal det se sånn ut.
Ikke rart vi trengte 5 timer på denne festen. Ungene måtte hankes inn fra leken til tider for å bli med på noen av de få planlagte tingene. Nytt for i år var Piñata stappfull av godis. Ikke den tradisjonelle hvor man slår, men den nye varianten hvor en og en trekker i en snor og til slutt går det hull på den. Kan anbefales, for en hit!
Klokken fire var en vellykket barnefest over, men halv fem kom vennene til Bjørn Erik og meg. Da var det å fyre opp pølsevannet igjen og få varmet opp pizzaen. Kaken ble båret inn på nytt og Mille var klar for ny fest.
Endelig kom storebror Dennis også. Alltid deilig å finne roen i armkroken hans.
Åhhh, for en dag! Alt gikk etter planen. Bare fryd og gammen. Håper bare ikke tante Tonje får varige mén etter all heliumen hun inhalerte.
I dag har jeg fått sove lenge, så nå er jeg uthvilt og kan starte på opprydinga. Ser faktisk ikke så ille ut, og med tanke på hvor kjekt det ble i går er alt verdt det.
Akkurat nå er jeg med Mille på Stavanger kulturskole. Hun synger i et lite lokalt kor på øya vår, men i dag øver hun med 100 andre. De skal nemlig synge julesanger i Stavangers nye konserthus. Dette er stort dere. En ære og en enorm opplevelse for lille dokkeline.
Samtidig som “Deilig er jorden” synges så nydelig og sart, får jeg gladmeldingen vi så lenge har ventet på. Bessen puster selv nå, han er så og si utenfor fare. Tårene mine triller, det er neste for godt til å være sant.
Jeg er eneste mamma som sitter på sidelinja og hører på, og ungene må tro jeg er spinn spenna gæær’n. Men hjertet sprenges av glede, det må være lov å få litt rusk i øyet i dag.
Kunne ikke vente med å dele dette med dere, så da blogges det fra mobilen.
Jeg nevnte i går, at min stefar ble alvorlig syk for to dager siden. Han ble hasteoperert, men legene fikk dessverre ikke gjort seg ferdig. Han trengte å stabiliseres først før de kunne fortsette videre. I går ble han derfor lagt i respirator, satt på dialyse og fikk en form for hjertehjelper for å unngå at uregelmessig hjerterytme senket blodtrykket hans.
Jeg synes det som skjer er fryktelig skummelt og det er mye å sette seg inn i. Har aldri opplevd lignende, og føler stor trang til å hele tiden vite hva som foregår. Foreløpig er det ingenting vi kan gjøre, så mamma og jeg er enige om at jeg ennå ikke skal reise inn til Oslo. Det er godt å snakke med mamma og det gjør vi jevnlig nå. Er alltid var på hvordan stemmen hennes er når hun svarer i telefonen. Hører nemlig fort om det er gode eller dårlige nyheter som kommer.
Akkurat nå opereres han, og vi er 3 barn og 7 barnebarn i Oslo, Trondheim, Bergen og her hos oss i Stavanger som holder pusten og ber til høyere makter om at dette må gå bra. Mille har planleggingsdag i dag, og hun har vært med meg til dyrlegen med Pippi. Deretter tok vi en tur i lekebutikken for at hun og jeg skulle få noe annet å tenke på. Det vanskelige er nemlig å “leve” oppi all uvissheten. Man må fungere som mamma, hverdagen må gå rundt.
Vi har valgt å fortelle Mille på snart 8 år, at “Bessen” er alvorlig syk. Det er helt umulig å skåne henne for det som skjer, og det er mange tanker som svirrer.
Barn har en unik evne til å sette ord på følelsene sine. Særlig Mille som i tillegg ikke har “filter” når hun snakker. Hun spør om alt mellom himmel og jord, og det er på en måte godt for oss alle.
Nå er det bare å vente. Vente på at legene ringer mamma og sier at alt har godt bra…for det må gå bra ♥
I går skjedde det vi vet kan komme, men som vi frykter mest av alt. “Bessen”, min stefar falt om og ble plutselig alvorlig syk. I denne skrivende stund vet jeg ikke hvordan dette skal ende, og jeg er redd. Redd for at min kjære mamma skal miste klippen sin og aller beste venn. De har vært som erteris i et langt liv nå, uatskillelige, men allikevel ser jeg for meg at de skal ha mange gode år til.
Han ble akutt operert i mange timer i går, de klarte å stabilisere han, og i dag venter vi på at legene skal utføre et nytt inngrep. Ventetiden er uholdbar, tankene mange, og jeg vet ikke mine arme råd.
Mille på 7 år, som er vant til at legene er så flinke og alltid fikser henne, tror og vet at dette skal gå bra “han blir så fin igjen atte, mamma”. Hun skjønner ikke helt alvoret, stakkars liten, men denne gangen velger jeg å tro på henne, for det må jo gå bra!
Vi heier på deg “bessen”. Vær sterk nå og kom tilbake og kjemp for livet, for det er mange som er glad i deg ♥
Til dere som kjenner mamma, hun er redd når telefonen ringer, så fint om dere ikke gjør det. Ta heller kontakt med meg, så skal jeg formidle videre. Hun trenger all den støtten hun kan få, så send god energi og positive tanker ♥
Her i Stavanger plaskregner det og det er mørkt ute allerede kl. 15:30. What to do? Vel, i dag var det enkelt å finne på noe. Mille skal snart be alle klassevenninnene sine på en heldags bursdagsfeiring, med lekestastjoner rundt om i hele huset. I den forbindelse vil hun at vi skal gå gjennom hele legosamlingen hennes for å ordne og fikse på den. Må jo være i tipp topp stand, mener hun. Noe har falt av her og der, så da trengs det litt finjustering av mammaen. Frem med bruksanvisningene, for de har jeg selvfølgelig tatt godt vare på. Just do it!
I tillegg har vi det kjempeprosjektet på gang, nemlig hele City Brannstasjon som hun fikk forrige bursdag. På tide å få den bygd.
Ørtifjørti poser, dette er ikke gjort på 1-2-3, men vi har plenty tid å ta av.
Må ha bittelitt tålmodighet.
Viktig med spise og drikkepauser underveis.
Yes! To brannbiler ferdig…da var det bare resten igjen, hele stasjonen.
Deretter blir det å gå over alt det her…
Jeg må innrømme at jeg synes dette er skikkelig moro og ikke minst koselig. Legoen er litt annerledes nå enn da vi var små. Fått litt freshere farger og kulere ting. Skjønner godt at ungene synes dette er kjekt å leke med.
Skal holde på litt til før vi får besøk. Skikkelig jentekveld med Bjørn Erik som film- og pizzasjef.
I dag startet vi tidlig på´n kl. 06 sharp! Bjørn Erik skal ha eksamen i noe trykk-kontroll greier, som han har blitt kursa i hele uka, og da er det viktig å skape gode vibber “in the morning”.
Nå har det seg slik at vi står opp tidlig hver dag i ukedagene. Viktig å se at ungene får i seg skikkelig frokost og at de kommer seg avgårde tidsnok. Alle fortjener en god start på dagen.
Nå begynner det å bli kaldt, men med vedboden fullstappa, er det bare å sette i gang med fyringa.
Ønsker han far i huset lykke til. Går nok greit som vanlig ♥
Brått helt stille i huset, når alle folka mine har gått. Kun meg og alle dyra våre igjen, men det er mye godt selskap i dem også.
Har to episoder av Downton Abbey som jeg skal se nå. Elsker å drømme meg bort i denne herlige serien.
Senere lurer jeg på om jeg skal sjekke “Show” t-skjorte beholdningen til Dennis. Fått fire forespørsler den siste tiden, men har nesten ingen igjen. Får ta en sjekk og komme tilbake til dere med det.
Dere får ha en fin dag, og en riktig god helg, klem Nina
I dag var jeg nødt til å ta grep! I to måneder nå har Mille mast og mast om hvor mange dager det er igjen til bursdagen hennes. Vel og bra å glede seg, men nå var jeg lei. Hun har ikke særlig begrep om tid og sted, men vet at vi nå er i riktig måned, så da hentet vi kalenderen og fant på noe med den.
Nå er det ingen tvil lenger, det er 17 dager igjen ♥
Sjekk over, videosnutt lånt fra TV3. Ikke rart jeg elsker denne go´gutten!
Det er ikke like lett for disse barna våre å si til oss foreldre at de setter pris på oss, er glade i oss. Jeg visste faktisk ikke at Dennis i intervju med Petter Pilgaard, roste pappa´n sin på en så absolutt fin og fortjent måte. Jeg er egentlig ikke så overraska, for jeg vet jo at Dennis setter veldig stor pris på han, men allikevel synes jeg det her var stort av han.
Dennis var enebarn i seks år før plageånden av en lillebror kom til verden. Neida, Pelle var faktisk en veldig rolig og snill gutt, og gjorde ikke annet galt enn å se opp til den viltre kule storebroren sin. Allikevel dere, vi var jo en trio lenge, og hadde mange gode år sammen på Kampen, i Oslo.
Her pusser Dennis og Bjørn Erik opp den nye leiligheten vår i Brinken 16c. Stolt av den fine pappaen sin, som trente seg stor og sterk på vekter, og spilte amerikansk fotball på Vålerenga Trolls. Tenk, han ble til og med Norgesmester med dem.
Vi bodde på 52 kvm, inkl. balkong. Hadde kun et soverom så vi sov i køyesenger. Alt var i furu, og vi hadde parafinlamper overalt. Det fungerte det, og jeg husker den tiden som utrolig koselig.
Vet dere hva som er vanskeligst med å plukke ut bilder av Dennis som liten? Han er naken på alle! Han elsket å springe rundt med pippen ute, og så sant det lot seg gjøre, jaja, hvorfor ikke?
“Man tager hvad man haver”…
OBS! Dette husker jeg! Vi var en hel dag på Langøyene. Den frekke lille poden vår, ville så absolutt smake. Det verste var at han likte det!
Da har vi alle fortært hjemmelaget pizza. Ungene har vært hjemme for en gang skyld, og Bjørn Erik har laget en pizzabunn til hver, slik at vi kunne putte på det som var ønskelig selv. Gode og mette.
Det er mye bra på TV´n i dag, 71 grader Nord og Broen står på agendaen.
Dagen er godt i gang, og jeg har sommerfugler i magen. I kveld skal jeg ut på vift for første gang på over to uker, og jeg gleder meg til å klemme gjengen min igjen. Spise god mat, drikke vin og høre på Simone sine alle slagere som tilfeldigvis også viser seg å være mine, vi er en god match.
Men det aller, aller beste er jo at det er “kle seg ut dag”, voksen Halloween. Ingen vet hva Bjørn Erik og jeg skal være i kveld, det er superhemmelig. Det eneste jeg kan fortelle dere, er at vi går som en duo, vi utfyller hverandre, wooaaaaaahhh.
Akkurat nå har Bjørn Erik og Mille kommet hjem fra Sola kulturhus. De har vært og sett Rødhette og Ulven. Greit å sanke noen “flinke foreldre poeng” før vi skal avgårde selv. I mellomtiden har jeg farget håret, for alt må være tipp topp.
