Ja, da er det bare å hive seg på karusellen og se hva den nye uka har å by på. Etter en deilig avslappningshelg i nydelig vårvær, er det faktisk helt ok å ta i litt ekstra og få ting gjort. Det er bare å gi gass.
Jeg har en evne i å tenke logistikk i absolutt alt jeg gjør. Lever etter lister og lapper som hakes av. Jeg kan selvsagt være impulsiv, men liker vel egentlig å planlegge, forberede meg på alt som skal skje.
I tillegg til de normale hverdagssyslene som må gjøres, forsøker jeg å tilføye noe nytt og til tider utfordrende oppgaver på ukeplanen min. De fleste av oss har jo ting vi gjerne vil ha gjort, telefoner som bør tas eller nyere ting som man lenge har hatt lyst til å finne ut av. Det er slike ting jeg noterer og tvinger meg til å utføre. Hvis jeg av en eller annen grunn ikke får det til, drar jeg det med meg videre til neste uke. Litt snodig og tvangsaktig synes kanskje noen, men det fungerer for meg.
Her er forresten noen godbiter fra gårsdagen. Fineste Kristin var på besøk, og det var deilig å ha henne og alle de tre barna mine samla rundt seg.
Det er egentlig Bjørn Erik som er den store bakemesteren her i huset, men nå tror jeg han kan ta en liten ferie fremover. “Naila” den, kun fire små boller igjen, som jeg regner med får bein å gå på i løpet av kvelden.
Nå skal jeg planlegge morgendagen, som jeg storgleder meg til. Jeg skal bli gjort stas på i selveste tigerstaden, noe nytt og spennende, og jeg håper på nok tid til å klemme på mammaen min også ♥
Ja, da var vinterferien på hell og den lille trioen vår kan se tilbake på en deilig uke i heimen. Vi har ikke gjort allverdens, men av og til så er det helt ok. Deilig å koble av og finne gleden i små hverdagslige ting.
Må le litt, for med min kjære mann offshore må jeg innrømme at det blir en del selfie som sendes over havet. Vet han elsker å få ta del i hverdagen vår, selv om han er milevis unna ♥
God fredags morgen, og happy Valentines day everyone!
Hele denne uken har Bjørn Erik stått opp tidlig for å gå på kurs og samtidig sørget for frokost til ungene og sett til at de har kommet seg vel avgårde på skolen. Jeg har med andre ord hatt masse alenetid, Nina kvalitetstid, derfor insisterte jeg på å ta min tørn i dag.
Med en gang ungene var ute av huset, sneik jeg meg opp i senga hans med en liten Valentines overraskelse.
Happy Valentines my big Love ♥
Han måtte jo selvfølgelig lage masse ablegøyer ut av at han fikk sove HELE 1 TIME lengre!
Han fikk selvfølgelig lov å sove videre etter den lille “interrupten” som jeg velger å tro han syntes var litt koselig. Er vel en liten time siden nå, så hvorfor ikke snike meg opp og inn i armene hans igjen? Tror jeg gjør det. Gud så deilig det er med slike late dager i sammen. Første gang på lenge, første gang i år.
I kveld skal Pelle passe minsten slik at vi kan ha en helaften på byen med gode venner. Love is absolutely in the air ♥
Jeg syntes det var flott å få litt ekstra oppmerksomhet på morsdagen i dag. Mange mener det er nok en kommersiell amerikansk adoptering som kun skal gagne handelsnæringen. But who cares?! Alle liker da litt oppmerksomhet? Elsker den gode varme klemmen jeg fikk av Mille i dag, og det fletta armbådet som etter hvert kommer til å bli ferdig (hun hadde glemt det litt ut, men lovet på æresord å sluttføre det).
Synes det er knalltøft til tider å være mamma. Har tre barn med veldig sprik i alder. Føler jeg alltid har småbarnsproblemer, tenåringsproblemer eller framtidsbekymringer for hver og en av dem, men jeg ville aldri vært for uten. De er livet mitt og jeg elsker dem over alt på jord!
Jeg er så absolutt ikke feilfri når det kommer til mammarollen! Det er mye jeg kunne ha gjort annerledes, men har forsontet meg med at jeg gjør så godt jeg kan…
Nå har det gått et par dager siden vi kom hjem fra Oslo, og merker jeg synes det er litt trist at vi ikke er der oftere. Har familie og masse venner som jeg savner, og en langhelg rekker dessverre ikke til å besøke alle.
Mamma og min stefar bor langt oppi huttaheita på Grefsen. Det går nesten ikke an å komme nærmere skog og mark. Det var en selvfølge å tilbringe en hel dag der og ta igjen det tapte. Var også viktig å se med egne øyne at “bessen” var blitt friskere etter at han omtrent forlot oss for alltid i desember. Helt utrolig at det går an å komme seg så fort etter å ha ligget en måned i respirator. Så takknemlig!
Mille som ikke er så vant til kollektiv trafikk, elsker å ta både trikk og buss. Så dere kan tro hun koste seg opp og ned fra mommo og bessen. I tillegg gikk vi siste strekning, og det innebærer hele 218 bratte trappetrinn. “Helt konge, mamma!”
Hver gang jeg får sjansen, forteller jeg barna mine om oppveksten min. Levde mine første år på Torshov, og veiver og peker hver bidige gang trikken humper forbi. “DER, bodde mamma!”
Alltid like trist å reise fra Grefsen, men Mille er en flittig skyper, og er på tråden titt og ofte ♥
Nå må jeg bli ferdig med å pakke. I morgen kommer mannen hjem, og vi skal rett til fjells fra heliporten.
Da var snuppeline sendt på skolen, og det var faktisk ikke så ille å komme tilbake til hverdagen. Det ble selvfølgelig ikke vafler til frokost, men det tror jeg var like så godt. Klærne sitter litt strammere enn det de gjorde for tre måneder siden, så nå må det skjerpings til.
Allerede til fredag står nye sprell for tur. Da har forhåpentligvis mannen kommet hjem fra jobb også, og denne gangen er det mellomstemann Pelle på snart 17 som skal få være med. Så nå er det bare å få vasket og ryddet vekk denne helgen for så å pakke til en ny.
Smiler fortsatt når jeg tenker på de siste dagene…
Turen startet og sluttet med pizza på flyplassen, noe av det beste snuppeline vet.
Ville bare kort innom å ønske dere en fin dag. Selv skal jeg møte en venninne jeg ikke har sett på en stund.
Skal selvfølgelig dele drømmedagen vår med dere, Disney on Ice, men det må jeg få komme tilbake til senere i dag.
Gårsdagen var akkurat sånn som en ekstra god dag skal være. Beinhard jobbing hele dagen, masse unnagjort og bonuspremie til slutt ved å ha hele familien samlet til sein middag. Det er nemlig ikke en selvfølge her i huset å få alle hjem til bords. Noen har ettermiddagsjobb, andre nattjobb og så er det den treninga. Det er alltid noen som som er på vei ut dørene her, som hiver i seg noe restemat før vi andre får satt oss, eller en som skal på jobb og spiser noe på veien. Men i går var det altså tid for kvalitetstid til tusen.
Tirsdager er egentlig fast “trash”-TV kveld for bestisen Tonje og meg, så hun var selvsagt også til stede. Fineste svigerdatteremne, Kristin, var også på besøk, hun er hos Dennis hele denne uken. Vi ble derfor en fin gjeng sånn på sparket.
Bestis Tonje fikk dansa en runde med saksa og klipt meg bittebittelitt også. “Klipp meg sånn at det ikke synes!”
Etter at turtelduene hadde dratt hjem til seg, var det på tide å snurre film. De som kjenner Bjørn Erik vet at han ikke kan fordra skrekkfilmer, men i går fikk vi overtalt han. Herrejemeni så moro å se film med han og Tonje. De skreik om kapp, og Pelle og jeg var nesten mer opptatt av å følge med på dem enn å se på filmen.
Når sant skal sies så er “The Conjuring” kanskje en film enn bør unngå å se hvis man er skvetten og fæler fort. Den bør heller ikke sees aleine! Både Tonje og jeg ser sånt med skrekkblandet fryd, for det er jo litt deilig å bli røska litt i, Bjørn Erik derimot kan ikke fordra det. Han ble så redd og sint av denne filmen her, så dere kan tro han stappa beina gått under dyna i natt, thihiiiii.
Dagen er i gang og vi skal snart i møte. Dere er nok også godt i gang med deres dag, og jeg håper den blir produktiv og fin.
Ja, da var årets siste dag kommet. Jeg har akkurat kjørt Mille til en venninne, og kan derfor sette meg ned en stund og reflektere over året som har gått og glede meg over det nye som er i anmarsj.
Det har vært et spennende år, et lærerikt år og ikke minst et år fylt av glede. På den andre siden har min helse dessverre tatt mye plass, og den har nok preget oss som familie mer enn ønsket. Derfor er det nå godt å vite at jeg er på bedringens vei, og at vi forhåpentligvis snart skal få tilbake det normale livet vårt.
Bjørn Erik, “the one and only” og jeg fortsetter nok den nye året som før. Vi pleier kjærligheten til hverandre med små hverdagslige ting og gir hverandre rom til å være oss selv. Samtidig blir det nok små utflukter, kanskje til en ny by, for voksentid er viktig. Vi har mange ønsker og drømmer og kjenner jeg min kjære mann rett, så innfris kanskje noen allerede neste år. Vi er eventyrlystne, elsker byer med historie og deler gudskjelov den interessen. Samtidig har han fått en unik ny sjanse innen arbeidet sin, og jeg gleder meg til å følge han og se hvor han havner.
Dennis ser nok også frem til et nytt år og nye muligheter. Nå som han har lagt Paradise og Robinson bak seg, er det nye spennende ting på gang. Kjærligheten blomstrer, og det er så deilig å se at han og Kristin virkelig har funnet roen nå og vil satse på hverandre. De reiser snart til Hawaii og jeg er så glad på deres vegne. Hva som skjer etterpå vet bare de. De har hele livet foran seg og jeg gleder meg til å følge dem.
Pelle fortsetter utdannelsen sin. Snart 17 år og full av nyskjerrighet på det gryende voksenliv. Han er en flott gutt, som jeg stoler masse på. Vi er i ferd med å gi han friere tøyler og må nok innrømme at det er litt skummelt. Vi vil jo det beste for barna våre, og helst skåne de for alle farene, men det er jo også viktig å høste frukter av egne erfaringer. Skal i alle fall bli spennende å følge han videre.
Mille håper jeg kan fortsette å utvikle seg som hun gjør nå. Hun er vel alltid den jeg vil bekymre meg mest for. Jeg beskytter henne for verden og verden for henne, men vet jo at det ikke er bra i lengen. Hun må også få lov å høste egne erfaringer, men som åtteåring trenger hun fortsatt å passes godt på, lille prinsessa vår. Det er godt å vite at hun har en trygg arbeidsplass å gå til hver dag, altså skolen. Vi kunne ikke vært mer fornøyd med hvordan hun har det der, og gleder oss til å følge henne videre. Samtidig skjer det andre spennende ting rundt henne, som vil forandre familien vår noe, men det må jeg få lov å komme tilbake til senere.
Pippi må vi ikke glemme. Min 3-beinte lille bestevenn har fått en stor plass i denne familien. Har veldig lyst til å forsøke å ta apellmerke med henne. Hun er supersmart og lydig til tusen og jeg tror vi begge hadde hatt godt av å “komme oss opp på hesten igjen”. Det må være lov å sikte litt høyere enn kun å være mors lille kosedott, så jeg tror vi satser på det.
Familie skal egentlig være deg nært, men er dessverre noe vi har lite av og ser veldig sjeldent. De lever sitt eget liv, og jeg må bare innse at vi må ta vare på de få stundene vi har i sammen i steden for å lengte etter det vi aldri kan få. Man kan jo alltids håpe på mer nærhet og tilstedeværelse, men jeg tror jeg skal forsøke å la det ligge. Bjørn Erik og jeg er voksne selvstendige personer som har vært flinke til å skape vår egen familie basert på egne tradisjoner. Vi vier oss til ungene våre og bør nå være så selvsikre på at de valgene vi tar er riktige og vil gagne oss alle.
Venner er vi så heldig å ha mange av og de har bare blitt viktigere og viktigere å ta vare på. De stiller opp og har blitt den familien vi ikke har rundt oss til daglig. Folk sier ofte at det er bedre med et par veldig gode venner i steden for et flertalls sånn halvgode, men det stemmer ikke hos oss. Det er tull å si at man ikke har tid til mange venner. De har kommet inn i livene våre for å bli, og jeg skal sørge for i året som kommer å dyrke dem og gi dem den oppmerksomheten de fortjener. Uten disse gode vennene, hadde livet vært fattig.
Helsen satser jeg stort på dette året! Allerede i morgen er det å piske seg selv rundt øya. Deretter blir det å oppsøke legen som opererte meg sist og se på bilder igjen av nakke og skulder. Kanskje jeg snart kan begynne med litt behandling. Nye mål skal nås, og jeg skal virkelig gjøre alt i min makt å komme skikkelig i form igjen.
Jobben må jeg dessverre søke permisjon fra et år til. Selv om jeg ikke skriver om helsen min hver uke, så skal jeg love dere at den påvirker alt som skjer. Nå er det slik at arbeidsplassen min, som jeg har vært hos i snart 16 år, ikke går så bra. Store avtaler løper ut og det er et tøft marked der ute. Jeg har vært litt overalt og kan brukes til mye, men vi får se hva som skjer. Jeg vet jeg kommer til å bli 100% frisk og vil ut å yte mitt igjen, men akkurat nå trenger leg litt mer tid. Er fortsatt fagorganisert og det er godt å vite at jeg har de i ryggen i tilfelle jeg skulle trenge litt hjelp.
Ja, det var vel en kort oppsummering av livet i dag. Jeg gleder meg til å få Bjørn Erik hjem på torsdag. Sammen skal vi gå inn i det nye året akkurat som før. Med struktur, gode rutiner og ikke minst masse kjærlighet vet jeg vi kommer til å klare å holde stø kurs. Vi har blitt et godt team, og har lært å takle det meste. For utfordringer kommer det til å bli, det vet vi. Har allerede ting på agendaen som må tas tak i og det er ikke alltid det går vår vei. Noen omveier og dumper må vi nok regne med, men satser på at vi klarer det meste i sammen.
Vil med dette ønske dere alle et riktig Godt Nytt År! Dere vet selv hva som må til for at livet skal bli så godt som dere selv vil det skal være. Stå på, og lev hver dag som om det skulle være den siste, vel ikke bruk opp alle pengene deres eller gjør noe overilt. Se dere ikke tilbake, for det er kun fremover som gjelder ♥
I dag kom eldstemannen Dennis endelig hjem. Han skal ligge over til i morgen. Sammen skal ungene og jeg ha lang frokost/lunsj og deretter skal han få åpne pakkene sine før han skal på jobb.
I kveld var det altså grøt. Min kjære Linda kom også på besøk og vi hadde noen koselige timer i sammen.
Akkurat nå er gutta oppe for å se ferdig en fotballkamp, det er vel Arsenal og da må alt annet vike, men de har lovet å komme ned etterpå å sitte i armkroken min å se film.
Stakkars Dennis. Er det ikke kjæresten Kristin som tar bilder så er det meg, men sånn er det bare 🙂
Det var Pelle som fant mandelen og derfor vant marsipangrisen, men han er ingen fan av å bli tatt bilde av og det respekteres.
Åhhh, så herlig! Vi elsker snø! Satt jo å blomstra i stua og så på gammal påskekrim, da snuppeline endelig kom ruslende ned i syv-tiden. Hun elsker snø like mye så meg, så hun var ikke vanskelig å få med ut.
Venta til kl. 08 før vi gikk ut da, for det er ukristelig å leke ute i gata før fuglene fiser. Heiv inn på kakao med “bittelitt” marshmallows før vi gikk ut i mørke daggryet.
