Åhhh, i dag kommer han endelig hjem. Fine mannen min. Det har vært tre laaange uker. Han har vært skikkelig uheldig det siste året og gått glipp av alle skoleferier, jul og denne gangen påsken, men nå skal det i alle fall bli godt å gi han en god klem.
I går skulle jeg forresten begynt å tenke inntak av kalorier igjen, legge vekk påskevanene, men den gang ei. Det ble alt for mange fristelser allerede fra morgenen av, og det hele ble toppa med et deilig restaurantbesøk. Snuppeline Mille og jeg ble inspirert av det herlige sommerværet, som plutselig har bestemt seg for å vedvare, så vi stilte derfor i like blomsterglade sommerkjoler.
Selv skal jeg se om jeg for tid til en liten tur ut på Hove Plantasjen, for i dette været må man bare komme seg ut når man har muligheten.
Ja, da var det mandag igjen, og planen var vel egentlig å komme tilbake til normalen igjen, men neida, Pelle ville det annerledes. 17-åringen vår ba så pent om å bli henta på andre siden av byen i morges, og det kunne jo ikke mora si nei til. Med to mot en ble det både Brustadbua og Mækkern, så da venter vi med å være flinke til i morgen.
I tillegg har jeg fått besøk av familie fra sørlandet, og de har bedt meg ut på byen på middag, og det kan man jo ikke si nei til. Så da venter vi med å telle kalorier til i morgen.
Nå er vi snart klare for båttur. Nå skal vi putre utovert mot Heng, og besøke gode venner. Der skal vi feire påskeaften i sammen, ute i det fri. Åhhhh, som vi gleder oss!
Dere kan tro Mille og jeg hadde det moro i går. Tok på oss kyllingdraktene våre og lagde litt abligøyer i hagen. Mon tro hva naboene tenkte, but who cares? Regner med at de begynner å bli vant til det 🙂
Vi hadde egentlig tenkt å ha på oss draktene i dag også, jeg hadde nemlig på meg min i fjor på påskeaften, men det blir for varmt. Mer praktisk å ha normale klær på når man skal ut på tur.
Med disse gla´bildene ønsker jeg dere en riktig fin dag!
Ungene har mast en hel uke om å få påske-eggene sine. Egentlig skulle de ha fått dem i morgen, men da er vi på reisefot, så derfor ga jeg etter i dag.
Har akkurat kommet hjem fra Kristin, Dennis og Fokus, for de måtte selvfølgelig også få ♥
Kristin sin pomeranian tøffet seg skikkelig for pysa vår Pippi, men kanskje på tide den lille kula der også kunne få føle på det å være litt overlegen. Ikke like lett når man er så bitteliten og supersøt.
Da var alle fornøyde! Selv har jeg fått snakka leeeeenge med mannen som er offshore, og det kiler i magen over å vite at han snart er på vei hjem. Kun fire dager igjen….
Tenk å våkne opp til en så flott dag da, dere! Hvem hadde trodd det etter gårsdagen? For selv om det var meldt stråledne sol, så er det jo ikke alltid det stemmer.
Det er på sånne dager jeg føler meg litt ekstra rik. Rik i den forstand at livet smiler litt ekstra til en. Vi som bor i Stavanger er jo på en måte blitt litt vant til lange periorder med dårlig vær, så når dette først dukker ja, da er det bare å komme seg ut og nyyyyyyyte.
Mille fikk uventa besøke av sin aller beste venninne i dag, søte Maren. Skrev akkurat til Bjørn Erik som fortsatt er offshore, at denne påsken ble ikke så ille allikevel. Den er rik på små hverdagsgleder.
I dag skal vi selvfølgelig være masse ute, men også pakke til morgendagens reise. Vi skal nemlig feire påskeaften med gode venner. Bare det å få kjøre båt igjen, blir supert!
I dag skal ungene få påske-eggene sine. Skal bortom til Denneis og Kristin med et stort et også. Tror alltid jeg kommer til å gi dem både julekalender og påske-egg, uansett hvor gamle de er ♥
Glemte helt å fortelle dere om den koselige påskelunsjen på skolen til Mille. Det ble en fin avslutning før ferien, med god stemning blant både oss foreldre og elever.
Flinkeste snuppeline, jenta vår, som har vært syk så lenge, hadde ikke fått forberedt seg på lik linje som de andre, men dro en selvkomponert gåte i stedet. En engasjert klasse gjettet ivrig, men Mille-mor, som skinte som en stjerne i all oppmerksomheten, klarte å lure alle. Vet ikke om alle forstod gåten, men de lo uansett godt, når Mille selv startet å gapskratte.
En stolt Mille, hun elsker å vise meg skolen og klassen sin, og en enda mere stolt mamma. Hun finnes ikke redd for å stå foran en hel forsamling å underholde.
Nå skal vi en tur til Bryne. Vi skal ut å “lufte” oss i fjøset. Kose med lam og besøke høner, kalkuner og et esel faktisk. Åhhhh, dette blir moro!
I dag skal vår alles kjære Pelle feires fra morgen til kveld!
Den flotte gutten vår fyller altså 17 år i dag, og det må selvfølgelig markeres stort. De som kjenner Pelle godt, vet at han er den i familien som er minst interessert i å være i sosiale medier, i hvert fall i mine, men jeg tar sjansen i dag. Jeg tok nesten 3000 bilder sist ferie, og han var kun på 3 av dem, sprøtt, ikke sant? Han smetter unna kameralinsa mi hver bidige gang, han vil ikke eksponeres, og det må jeg bare respektere. Er derfor bittelitt stressa over å poste dette innlegget, han liker det nok ikke. Men han er jo gutten min, som jeg er kjempestolt og utrolig glad i!
Pelle er altså mellomstemannen, og det har nok ikke alltid vært like lett. Det å vokse opp med en propell av en storebror og med en lillesøster som ikke er helt som alle andre, har nok vært med på å forme Pelle til den han er i dag. Han er omtenksom, litt forsiktig, alvorlig, pliktoppfyllende og en god trofast venn. Samtidig er han litt av en skøyer for tiden. Han tar nesten livet av oss foreldre med alle diskusjonene sine. Alt dreier seg om kampen om å få være lengere ute i helgene å rangle. Det er ikke alltid like lett å være vitne til at den lille gutten vår er i ferd med å bli en voksen ung mann.
Denne helgen har vi kun en ting på agendaen; å få Mille-mor frisk. På tredje dagen nå, har hun vært sengeliggende. En snikende feber har slått henne helt ut. Aner ikke hva som herjer i kroppen hennes, men nå setter vi alt inn for at dette ikke skal ende på sykehuset som det ofte gjør.
Det er veldig typisk henne å plutselig våkne opp med feber. Når hun var liten var det gjerne hver bidige måned, men det har gudskjelov endret seg. Nå er det 3-4 ganger i året, men det er likevel veldig slitsomt for henne, for det tar alltid så lang tid å bli frisk. Det fine er at vi kan komme uten timebestilling på legekontoret samt at vi har åpen innleggelse på sykehuset. Er sjeleglad for at vi bor i lille Norge.
Hun er fin også da. Hun har gjort det til sin egen stolte greie å gå inn til sykesøster selv for å ta blodprøver. Vi foreldre beordrer hun på gangen. Hører skravla hennes gå i 110, for hun er jo på fornavn med alle. Crpén ligger alltid et døgn etter og var ganske lav for et par dager siden, men dagen etter hadde den dobla seg. For å ikke havne på en Crp på over 400 som sist, og tilbringe dagesvis på sykehsuet, tar vi ingen sjanser lenger. Ser det helt nødvendig å starte på medisiner, for hun klarer aldri å ri det av seg uten.
Så nå bor vi på sofaen, og vi ser filmer, masse filmer. Get-boksen inneholder flere gode opptak, og “Mamma Mia” filmen er på topp tre lista hennes, den kan hun utenat. Slutten ender alltid med stortuting både for store og små, men det er bare deilig å kjenne litt på følelsene sine har vi blitt enige om. Det går jo bra til slutt, kjærligheten seirer ♥
Husker når jeg selv var liten og syk og måtte være hjemme fra skolen. Da var det to ting å velge i på TV´n. Trim for eldre og naturprogram. Husker jeg gjerne fikk et ark eller to med glansbilder, og det kunne sysselsette meg en stund, syntes det var kjempekoselig å bli gjort stas på. Litt enklere å holde de små i ro i dag. Lenge leve elektronikken!
Ja, da var det mandag igjen, og ny hektisk uke står for tur. Snuppeline har akkurat blitt hentet av taxien som kjører henne til skolen hver dag, og Pelle har funnet senga igjen for han spyr. Bjørn Erik sover ennå, for i dag er det han som trenger det.
Jeg la meg med Mille i går allerede kl. 20. Av og til er det helt himmelsk å legge seg tidlig, og dermed møte den nye uka fullt utvilt. Trengte det, for ikke bare kroppen er sliten, hodet er heller ikke helt på plass. Merker jeg har en del smårusk i livet mitt som tapper meg for krefter. Må ta et valg om det er slik jeg vil ha det videre, om jeg skal senke forventningene mine eller rett og slett slutte å bry meg.
I går skrev Magne Hellander: “Ønsker dere alle en riktig god natt der ute i mørket. Ta vare på hverandre, ta en ekstra tur inn på soverommet til barna nå i kveld, se maven løfte seg opp og ned, hør små lyder, pusten… Det er det som er livet, nyt det.. Lev det akkurat nå…” Det var da jeg bestemte meg for å heller gå å legge meg med vår lille prinsesse, holde henne i hånda til hun sovnet, fordi jeg vet hun elsker det. Fikk derfor ikke sett dokumentaren “Vårt lille land” med lille Ylva, men det skal jeg gjøre nå.
Mille var treg i morges. Det har vært mye kjekt på agendaen hennes i helgen og flere lange kvelder. Det hun ikke visste, var at jeg har holdt igjen noen søte klær fra Me&i. Ekstra stas ble det derfor når jeg fant frem den nye prinsesse leggingsen og sommerfuglkjolen. Hver dag er en fest, så hvorfor ikke pynte seg litt?
Da er det vel bare å finne frem lommetørkle og nesesprayen. Regner med at dokumetaren om Ylva treffer meg trett i hjerte ♥
Ja, da har vi forvilla oss over på andre siden av byen. Vi er med som heiagjeng når Pelle og resten av Øyanegutta skal røske i Sundegutta i innebandy. Vel, det er i alle fall det vi håper på…
Etter at Mille ble født og gutta våre ble eldre, er det sjeldent jeg har fått muligheten til å være med. Kampene i fotball og innebandy er ofte seint på kvelden, og det kan ikke snuppeline dras med på. Det å utsette henne for dårlig vær og ta fra henne viktig søvn, kan ende katastrofalt. Bjørn Erik har derfor måttet stå for den biten ganske så alene.
Tilstedeværelse som foreldre er super viktig. Ungene våre trenger annerkjennelse og ros, både i medgang og motgang. Derfor stiller vi sterkt i dag siden det er søndag og fri. Heia Øyane!
Nei, nå må jeg legge bort mobilen. Snakkes seinere.
