Bjørn Erik er kommet hjem, og vips så gikk lufta litt ut av meg. Plutselig var vi to om alt igjen, skuldrene senkes og det føles godt.
Denne julen blir litt spesiell. Det er første julen uten min stepappa, og selv om det begynner å bli noen måneder siden den vonde dagen, blusser følelsene opp igjen. Jeg har derimot bestemt meg for at han skal få bli med inn i denne førjulstiden på en litt spesiell måte.
Dere kan tro Mille og jeg åpnet pakken fra Danmark med forsiktige hender i går. Var så redd for at innholdet ikke hadde klart den lange reisen, nemlig julekulen med stjerner og navnet “Bessen” på.
Først var jeg veldig usikker på om dette var en riktig ting å gjøre, men etter å ha snakket med venninnene mine, var jeg overbevist om at dette kunne bli en fin ting for oss alle. Mamma var også med meg, og det var kanskje det viktigste.
Du vil alltid være med oss i hjertet “Bessen”, men nå skinner du også vakkert mot oss hver jul ❤
Før “Ingenting” konserten på fredag, møttes jeg og i overkant tyve andre kvinns til førjulskos på lokalpuben Dickens her i Stavanger. Jeg har kun vært med på dette fine initativeten en gang før, og var utrolig glad jeg fikk muligheten igjen.
Det hele startet med at Torbjørg og vennene hennes fant ut at de skulle kutte ut å gi hverandre julegaver, og heller møtes en gang før jul og selge lodd til hverandre til inntekt for en god lokal sak. For det å ta seg tid til dette, det å komme sammen og kjenne på at man faktisk gjør en forskjell for noen som kanskje ikke har det så greit, er vel noe alle har godt av i disse hektiske førjulstider.
Takket være pubeier og sponsorer, var det faktisk litt kjekt å vinne også. Loddsalget gikk så det sang. Med pizza, øl og vin, gikk praten lett rundt bordene, og jeg tror nok alle fikk en god dose julestemningen med seg den kvelden.
Gjengen fikk inn hele 5000 kroner, og det passet bra siden pengene i år går til et barnehjem her i Stavanger med fem barn ❤
Nå har Mille kommet hjem fra skolen og jeg skal skrive et par julekort til før vi setter avgårde til Sola og vår aller siste teaterforestilling for i år. Jeg forsøker å lokke med meg mellomstemann Pelle også. Jeg håper virkelig han kan steppe inn siden papsen ennå ikke har kommet hjem. Dere kan tro jeg gleder meg til i morgen…da er han her igjen ❤
Da var jeg i full gang med julekortene. Dette er en av de koseligste juletradisjonene vi har, synes jeg. Jeg har sendt kort i 29 år, og elsker å putle med dette. Det å sette av et par minutter til kjente og kjære rundt om i hele landet, gir meg en god indre ro.
I år bestilte jeg 150 kort. I fjor holdt det nemlig ikke med 110, siden jeg bestemte meg for å ville sende noen av dere leser kort også. Skrev først at jeg ville sende til de fem første som henvendte seg til meg, men når noen fortalte meg at de aldri pleide å få kort, valgte jeg vekk noen av de på den opprinnelige julekortlisten til fordel for dem.
I år ble kortet noe spesielt. Jeg fikk nemlig ikke samla hele gjengen, og måtte derfor tenke i helt nye baner. Resultatet ble noe i overkant søtt og klissete, ikke helt min greie, men regner med at det faller i smak hos mange for det ❤
Skriv gjerne noen ord til meg med navn og adresse til mail ntho@ lyse.net, eller legg igjen en kommentar her på bloggen, så sender jeg så langt kortene rekker.
Mille og jeg har bare dilla og dalla i hele dag. Vi hoppa over frokosten og gikk rett på lussekattene noe seinere på dagen. Roen har på en måte senka seg her hjemme, vi stresser ikke, sikkert fordi vi veit vi får han far hjem om fire dager. Må innrømme at det har tynga meg.
Jeg er sånn nogenlunde ferdig med julegavene, har kun et par igjen, derfor dro vi tuppene en liten tur på “Kvaddå” i ettermiddag, med det i tankene at vi skulle kjøpe tre gaver. Det var nesten umulig å oppdrive parkeringsplass. Tror faktisk vi venta i tyve minutter, før vi til slutt fikk kapra oss en luke. Om humøret sank for det? Nish, ikke i det hele tatt. Mille hadde nemlig hørt at de har god indisk mat på Kvadrat, og jeg var ikke sein med å bli lokka med på det. Vi hadde tross alt kun spist et par lussekatter hver, og det begynte å bli en del timer siden.
Så hvordan gikk den lille planlagte shoppingturen vår egentlig? Tja, den gikk vel sånn ganske greit, selv om det ikke ble noe særlig shopping. Vi benka oss nemlig heller godt til rette inne på “Jai Hind”, og bestilte himmelsk “Butter chicken”. Jammi, dette kan jeg anbefale på det strekeste, og husk, liten meny holder i massevis.
Det ble kun et par strømper på na mor, og heller kos på oss jentene med indisk middag med med pistasjis til dessert. Går fint det, for det kommer en dag i morra også. Vi har plenty av tid igjen til jul…
O´hellige jul! Da var treet på plass. Det lukter altså så godt og lyser så flott opp der det står midt i stua. Det blir spennende å se hvor lenge det holder før det begynner å drysse. Nå suger det i alle fall godt til seg med vann, så det er lov å håpe.
Treet vårt er langt fra pynta på tradisjonelt vis. Det bærer nok heller preg av Thorsen´s utallige reiser og opplevelser. Masse tull og fjas. Noen savner kanskje ungenes utallige kreative hjemmelaga julegaver gjennom over tyve år, men de har altså fått hedersplass i gangen og i kjøkkenvinduene.
Kanskje ikke den fineste pynten jeg har, men den ble altså med oss hjem fra Bali…
Det har blitt en del minner fra besøkene til statene…
Finnes det noe mer “harry” enn dette? Neppe…
Love from Budapest…
Fra tivoliet i København…
Nå har jeg akkurat kjørt han far på jobb igjen. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake når vi tok farvel, det føles tungt denne gangen. Godt jeg skal møte venninnene mine i ettermiddag. Vi har masse kjekt på agendaen i kveld, så det blir neppe tid til å sette seg ned å deppe.
Mille gleder seg også. Hun skal til Hege å bake. I morgen derimot, skal vi tuppene ut på vift igjen. Regner med at det blir kino på dagen, og sofakos hele kvelden.
Nå kan dere tro det er kaos på kjøkkenet mitt. Prosjektene mine blir bare flere og flere, men jeg liker faktisk å ha litt på gang nå før jul. Det stresser meg ikke, så lenge “rotet” ikke sprer seg rundt til andre steder i huset.
Jeg har sikkert nevnt det før, men kan jo gjøre det igjen. Jeg er helt avhengig av “to-do”-lister. Jeg handler alltid med huskelapp, og trenger derfor kun å gå i matbutikken et par ganger i uka. Det samme gjelder julegaveshoppingen. Jeg kjøper aldri noe på måfå. Alt er nøye planlagt før jeg går ut av dørene her. Det som derimot ikke fungerer så bra, er at jeg ofte ender opp med en liten pakke til meg selv også. Velger nemlig gaver til vennene mine, som jeg liker godt selv.
I går ble det med meg fem vakre frøkner fra byen. Jeg elsker å gå innom Sølvberget Blomster, for de svikter aldri. Ikke bare har de et stort utvalg i lekre blomster, julepynten tar helt pusten fra meg. Jeg klarte ikke å velge hvem som var finest, og endte altså opp med alle variantene. Veldig typisk meg. Får kalle det julegaven “Til: Nina, Fra: Nina”. Gleder meg til å plukke ut hedersplasser på treet til dem. Hmmm, blir nok ikke så lett, for jeg har mye “stasj” i år. Kanskje ikke så rart, når jeg er nødt til å kjøpe med meg hjem julepynt fra hvert bidige sted jeg besøker. Treet kommer til å bugne som vanlig…
Nå må jeg løpe igjen. Må være på plass på jobben presis klokken syv, for å vende nesa hjemover igjen klokken tre. I ettermiddag er det nemlig teatertid.
Da har vi akkurat komme hjem fra stallen. Guriland for et vær! Trodde tak og vegger i ridehallen skulle blåse bort et øyeblikk der, skikkelig uhyggelig. Det var godt å ta seg en lang varm dusj nå, og finne sofakroken.
Vi kan se tilbake på en ganske så koselig helg. På fredag holdt jeg Mille hjemme fra skolen, for hun hangla dagen før og hele natta, men på kvelden kviknet hun til. Det passet jo bra, for da var det duket for timesvis med juleverkested for alle jentene i stallen. Ganske kjekt for na´mor også det der, for jeg fikk unnagjort masse på “to-do”-lista mi i mellomtiden.
Lørdag var det hestekos i stallen igjen. Vi var effektive, for allerede kl. 14:30 hadde vi en annen avtale. Det rakk vi uten problemer, for Mille har blitt så flink. Hun ordner seg selv i ridehallen mens jeg møkker og henter høy. Jeg må fortsatt ta stikkprøver å sjekke om hun gjør det hun skal, men stort sett går det veldig bra.
Rett etter stallbesøket i går, dro vi hjem hit til Hundvåghallen og så datteren til venninnen min spille håndballkamp. Det ble på en måte oppvarmingen til kveldens åpningskamp i VM i håndball for kvinner. Det ble dessverre en knepen seier til Russland, men jeg er evig optimist og tror fortsatt vi har en mulighet til å gå helt til topps.
Klokka ble nærmere tre på natta før jeg fant senga. Vibecke og ungene dro hjem rett etter kampen, men Tonje og jeg hadde fortsatt mye å snakke om. Det er helt utrolig hvor fort tiden går, når vi to først setter i gang. Blir aldri lei ❤
Beste snacksen ever! Smør 1 til 2 Philadelfiaoster i bunnen på en ildfast form. Fordel deretter et glass med salsa over det igjen og topp det hele med revet ost. La det hele stå i ovnene på 200 i ca. 10-12 min. Serveres med nachos, som dyppes i herligheten etterpå. JAMMI!
Nå er jeg spent på om Pelle kommer seg hjem fra Oslo. Forstår egentlig ikke at det går an å fly i det uværet her.
Ja, nå kunne det liksågodt vært julaften, for etter besøket i Kongeparkent slo julestemningen inn for fullt. Atter en gang fikk vi lov til å ta med oss bestevenninnen Kaja, og selv om Mille fortsatt synes det er en veldig snodig greie å måtte dele både på mammaen sin og store opplevelser, snudde hun raskt om og nøt selskapet. Hun sliter som sagt veldig med sjalusi, men også dårlig samvittighet over å føle akkurat det, så da er vi jo så absolutt på rikitg vei. Hun konkluderte uansett det hele med at mora med nakkeproblemer ikke kunne ha “børna” like mye rundt som Kaja, så det var egentlig helt greit å bytte meg ut litt.
Vi var ikke hjemme før halv ti på kvelden, og jentene var enige om at dette var den beste dagen i Kongeparken ever. De sjonglerte mellom karuseller, brannslukning, aking, slushmaskiner og ikke minst sjokoladefontener. En eventyrlig kveld ❤
Til neste gang har de lovet meg å gi beskjed om hvor mange ganger de har tenkt å ta “Nordavinden”. Det ble seks gangner på rad denne gangen, og da lurte jeg fælt på hva de holdt på med…
Jeg hadde helt glemt at de avslutter kvelden med fyrverkeri. Det ble litt panikk der en stakket stund…
Nå skal vi snart komme oss ut i bilen og blåse oss bort i stallen. Seinere blir det håndballkamp og venninnebesøk.
Ja, da var familien Thorsen godt i gang med årets nedtelling til den store dagen. Vi har masse kjekt i vente. Jeg gleder meg nok mest til at Bjørn Erik, mamma og eldstemann Dennis kommer hjem, men jeg må nok ha litt tålmodighet der. Det er fortsatt mange dager igjen til vi alle møtes.
Tror jeg har nevnt det utallige ganger, men gjør det gjerne igjen. Alle med nedsatt funksjonsevne, sykdommer eller andre lidelser kan søke om å få Ledsagerbevis. Vi fikk det til Mille for drøyt tre år siden, og har gått på alt mellom himmel og jord av kjekke forestillinger. Nå i jula skjer det ekstra mye både i Stavanger og alle nabobyene, så julekalenderen inneholder en del spennende overraskelser fremover..
I første pakke lå det billetter til Melodi Grand Prix Jr. sin julekonsert. Ikke bare hadde vi skaffet billett til henne, men også til venninnen hennes Kaja. Mille trenger nemlig sårt trening i å dele gleder med andre. Hun har lett for å ville være ene og alene i sentrum, og kan til tider opptre noe ufint når det er flere om oppmerksomheten. Nå som Kaja og hun ser mer og mer til hverandre, synes jeg det er viktig at hun klarer å nyte slike høydepunkter i sammen med henne.
Jeg så hun ble litt stressa i begynnelsen av å måtte dele både på meg og opplevelsen, men når hun fikk på seg finkjolen og var klar, kom smilet. Kaja er så til de grader klar over hva vi jobber med her i huset, og hun begynner å bli vant til alle diskusjonene som blir tatt der og da når ting eksploderer. Fine Kaja, hun er nok noe av det beste som har skjedd jentungen vår ❤
Begge syntes det var litt dumt at de “gamle” traverne Marcus og Martinius ikke lenger er med, men etterhvert som de nye stjernene fra i år dukket opp, ramla de rett inn i sin egen “karaoke” verden. Sang i for full hals…og da dere, grein na´mor…igjen. Jeg klarer altså ikke å styre meg, når det spilles opp til julesanger og småjentene rundt meg setter i gang. De lever seg så inn i det, er så flinke og da flommer det over.
Det blir ikke siste gang Kaja blir med oss på show. Tror faktisk jentene har noe annet kjekt på gang ganske snart, og jeg gleder meg til å se ansiktene deres når de får vite det.
Min sin…
Pippi-luska har selvfølgelig også kalender…
Give it to me!
Torsdag og snart helg dere! Jeg har to pjuske unger her, men regner med at de kommer seg begge to med frøhorn og sjokomelk til frokost. Vel, kanskje ikke sjokolademelk, det har jeg nemlig bomma skikkelig på før når de ikke har følt seg helt bra. Vel og merke på speedbåten fra Danmark til Kristiansand. Ikke det smarteste jeg har gjort 🙂
Tenk, da var vi i gang med nedtellingen. Store som små. Alle i huset har fått kalender, til og med nurket Pippi-luska.
Bjørn Erik ordnet Pelle sin aller første “voksen”-kalender før han dro til Singapore, med 24 forskjellige sorter cider. Mamma hjalp oss fra Oslo, og lagde nok en tradisjonell øl-kaldender til Dennis. Selv har jeg planlagt Mille-mor sin. Den inneholder en rekke opplevelser i form av teaterforestillinger og konserter, snop på fridagene, julehefter, småting som kan komme til nytte og en litt større overraskelse på selveste juleaften. Med god planlegging kom jeg i mål i år også, men må innrømme at det var ganske så deilig å kun lage til en.
Selv har jeg kjøpt meg egen te-kalender. Drikker ikke kaffe, men en kopp te er kjærkommet hver bidige dag. Helt innafor å lage litt kos for seg selv i disse dager også, ikke sant?
En spent frøken…
Var ikke disse englene skjønne? Har egentlig nok julepynt, men klarte ikke å la dem være ❤
For dere som lurer på hvordan det gikk med dagen i går, så kan jeg nevne at den ble bedre og bedre etterhvert som timene gikk. Bilen ble “friskmeldt” ganske så raskt, og det var jo det som tynget meg mest. Klarte etterhvert å rekke alle avtalene mine, og var faktisk ganske så rask selv om klokka bikka halv åtte på kvelden før jeg kom inn dørene her. Kjøkkenet bærer fortsatt preg av å ha blitt bomba med poser med julegaver, papir og seks fulle kasser fra loftet med julepynt, men det er helt ok. Målet er å få kontroll på det i løpet av helgen. Stresser ikke.
Nå må jeg løpe på jobb. Kjenner jeg er mye lettere til sinns i dag.
