Da kan helgen endelig nytes! For en berg og dalbane!

Dagen starta jo så bra med at jeg var alene i timesvis og bare surra rundt og gjorde nada, helt himmelsk. Etterhvert ble huset fylt med gla´gjengen, som gledet seg over noen etterlengta fridager. Endelig helg, trodde vi…

Mens jeg tok noen bilder av Tonje til et magasin som er interessert i tatoveringene hennes, forsvant Bjørn Erik ut en times tid for å male ytterdøra. Med han smatt hunden vår, lille Pippi, men det pleier jo egentlig ikke å være et problem. Hun er nemlig redd andre hunder og mennesker, så hun holder seg alltid i skyggen vår. Problemet starta når Bjørn Erik var kommet inn igjen, og jeg etterlyste vår tre-beinte lille venn. Hun var borte vekk!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg aner ikke hvor lenge vi leita etter henne, men det virket i alle fall som en evighet. Jeg var overbevist om at noen hadde tatt henne, men synes også det var litt snodig, for hun skriker til hvis noen forsøker å løfte henne. Dere kan tro ei gråtende Nina slo rask om til gledestårer når den etterlengta telefonsamtalen endelig kom. Hun var funnet! Hun satt rett og slett i fast og kom seg ikke løs på egenhånd, og hun klarte ikke å varsle…2 meter unna oss. Herrejemeni så glad jeg blei!  Tenk å bli så stressa over en hund da dere! Det holdt på å tilte for meg et øyeblikk der hvor jeg traske rundt i regnet å ropte og skreik, men det endte gudskjelov godt.

Derfor var jeg ikke sein med å hjelpe bestis når hun ville ta Ice Bucket utfordringen. Jeg svevde jo av lykke etterpå, og var absolutt klar for litt sprell. Med ismaskin i kjøleskapet kan jeg love dere at dette ble en meget kald fornøyelse på snuppa vår Tonje. Bøtta var helt full, og Bjørn Erik helte sakte…

Vent nå litt, jeg må få snakke ferdig!

Nei, nå ble det noe i overkant mye action på en kveld synes jeg! Nå tar jeg beina opp i sofaen, putter Pippi oppi genseren og faller til ro med en film.

God helg igjen dere!

Klem Nina

God morgen, fine søndag!

Nå har jeg benka meg godt inn i sofahjørnet med en deilig søt kopp te full av honning. Våknet kl. seks, fullt utvilt, så da var det bare å liste seg ned på tå i stua. Der venta ei sprelsk frøken Pippi som var sjeleglad for å få lov til å gå en lang tur så tidlig på morran.

Vi rakk akkurat inn dørene her igjen før styrtregnet satte inn. Fortsatt ingen lyd fra de andre, så da blir det altså deilig alenetid for meg og snuppa. Og hva er ikke bedre med en times engelsk dramaserie? Siste del for denne gang av “Krigens englar”. Handlingen foregår på et feltsykehus i Frankrike under første verdenskrig. Akkurat midt i blinket for meg…krig og kjærlighet ♥

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Seinere i dag skal vi på besøk til en familie vi faktisk aldri har møtt før. De har en liten gutt med nesten samme syndrom som Mille, og vi gleder oss til å møte dem.

Ønsker dere alle en fin søndag, nyt den!

Klem Nina

God morgen, kjære lesere!

Ja, da var den store dagen kommet! Etter tre uker kommer Bjørn Erik endelig hjem, så nå har sommerfuglene i magen våkna.

Samtidig er dette dagen for vasking av hus og fortsettelse på “prosjekt Mille´s rom”. Leker hun ikke har tatt i på over et år, skal enten opp på loftet eller selges. I dag har jeg fått tørket støv av alt av Sylvanian Families tingene, og det er med vemod jeg registrer at snuppa aldri har lekt med dem.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg husker godt når disse lekene kom til England, og jeg synes disse dyrefamiliene var så utrolig søte. Selv om de var laget i Japan, oste det engelsk Laura Ashley stil lang vei, og jeg falt pladask for dette romatiske og yndige. Problemet var bare at jeg nesten var blitt voksen da, så det var altfor seint å begynne å leke med dukker igjen.

Gleden var derfor stor når sistemann ble ei jente og jeg kunne pøse på med dette til henne. Hver bidige gang vi dro til London fylte jeg kofferten med nye ting, og jeg tror neimen ikke snuppa vår var mer enn 3 år før hun fikk sin første familie. Men likte hun dem? Neida! Tror hun har lekt med dette to ganger, og da kun fordi jeg har lekt med henne, så dette ble en stor fiasko. Det er rart med det, men av og til prøver vi foreldre å lede ungene våre inn på veier vi selv ikke fikk oppleve som barn. Vi prøver å leve gjennom dem, glede dem med ting vi hadde likt å hatt mulighet til som små, men det er helt tydelig at det ikke alltid fungerer.

Så nå sitter jeg her med hus, sykehus, båt ,bil campingvogn, seks famililer og masse stasj som bare har fått støve ned. Spurte Mille om det var på tide å pakke det bort, og hun leet ikke på et øye. Hun gadd ikke å svare meg engang. Hjertesukk, så bortkasta! 

Jeg er selvfølgelig veldig frista til å gjemme det godt bort på lofet og håpe jeg kan skåre noen gode bestemorpoeng om noen år, hvis det kommer noen barnebarn etthvert da vel og merke. Eller kanskje jeg ikke skal begi meg ut på nok en entusiastisk runddans og prøve å prakke på andre mine egne ønsker om å like det her. Kjenner jeg Bjørn Erik rett, synes han nok loftet er fullt nok som det er…

Det lureste er nok å søke etter noen som allerede har falt for disse skjønne skapningene, for jeg veit de finnes der ute.

Klem Nina

Tenk dere, i dag er bloggen 1 år!

Ikke visste jeg hva som ventet meg når spiren til denne galskapen ble født i fjor, men guriland så morsomt det har vært!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det har blitt 538 innlegg, med hele 1966 kommentarer underveis, og da må det være lov å klappe seg selv litt på skulderen og smile bredt.

Takket være dere trofaste herlige lesere, ruller dette eventyre videre. Jeg vil takke dere av hele mitt hjertet for følget, og håper dere blir med videre!

Ønsker dere en riktig god helg, nyyyyyt den!

Klem Nina

• Hvordan det startet
  Ja, nå er det snart 1 år siden jeg startet bloggen, og da er det vel på tide å lene seg litt tilbake og reflektere over hvorfor man blogger og om det er noe man bør fortsette med. Det startet egentlig med at jeg trengte å fylle hverdagen min med noe konstruktivt. Etter to operasjoner og en evig kamp med å komme meg tilbake til normaliteten igjen, var det viktig for meg å ha noe kjekt å holde på med. “Blogglandia” ble derfor min lille redning for på mitt eget lille netthjørnet, ble det mulig for meg å få utløp for mine krumspring. Å blogge ble mitt fristed, hvor jeg fikk muligheten til å dele mine tanker. Det ble fort en rutine, et stort lyspunkt i hverdagen.
• Elsker å ta bilder
  Jeg har alltid tatt mye bilder. Elsker å drasse rundt med diverse kameraer. Jeg vil nesten påstå at jeg blogger i bilder. Tar rundt 1500 bilder i måneden, så jeg har en del lagret her og der. Jeg har ikke noe fancy dyrt kamera, og er heller ingen spesialist på å ta bilder. Kjører autofokus, og krysser fingrene for at det blir sånn nogenlunde ok. 
•  Respons
  Ja, hva hadde jeg forventet når jeg begynte? Det har jo blitt så “poppis” å blogge, og kampen om leserne er knalltøff. Mange mener vi som blogger har oppmerksomhetstrang, at det meste ser likt ut, og ikke minst at vi glorifiserer. Visste dere at 2 av 3 nordmenn jevnlig leser blogger? Så når jeg begynte å dele hverdagen min med dere, så var jeg veldig i tvil om hvordan det ville bli mottatt. Jeg kan med en gang si at det har vært både oppturer og nedturer. Men takket være dere trofaste travere, har jeg alltid holdt motet oppe. Mange av dere har jeg også fått møte underveis, og guriland så kjekt det har vært. Dere lesere er gullgode!
• Familie
  Når man er fra Oslo og velger å bo i Stavanger, så sier det seg selv at familien synes dette er toppen. De har alltid kjent meg som utagerende og i vinden, så det kom nok ikke som noen bombe at jeg valgte å gå denne veien. Alle ungene heier også på mammaen sin. Dennis er så vant til at kjæresten Kristin tar fram kameraet i ett sett, så han poserer villig “nesten” hver gang. Pelle synes det var på tide at mora tok pennen fatt, for han synes det ble veldig mye bilderedigering og Facebook før jeg startet. Han vil helst ikke være med selv, men han synes det var på tide at mora fant seg sin egen plattform. Mille-mor er stjerna mi, og også min største kritiker. Hun er min største inspirasjonskilde, og hun har nok dere alle blitt godt kjent med nå. Bjørn Erik er den trygge basen. Han bidrar til all humoren, og uten han ved min side hadde ikke dette fungert.
• Venner 
  Det er vel blant vennene mine jeg ble mest overrasket. Noen er nemlig veldig flinke til å peke utover hele tiden, i steden for å gjerne peke innover og se seg selv. Jeg må nok bare innse at ikke alle har støttet meg på min vei. Kanskje fordi de ikke helt har skjønt hvor viktig dette har vært for meg. Når ens verden raser sammen, så må man gripe tak i et eller annet som får en på beina igjen, og dette var mitt halmstrå. Jeg har alltid heiet på vennene mine. Alltid ønsket dem alt godt. Forsøkt å ikke dømme, men vært med å se lyset i tunnelen. For noen var det visst ikke plass til en “blogger” i gjengen. Det var som en venninne sa i går:” En dag våkner de opp og finner ut at Nina plutselig ikke er ved dems side lenger, og så lurer de på hva som skjedde, men da er det for seint”. Selv synes jeg det er trist, men på en måte godt også. Endelig vet man hvem som er ens riktige venner, hvem man med sikkerhet bør investere mer tid med. MEN dere, når dette er sagt, så er nok ikke denne dama venneløs. Nei, langt i fra! For uten mine gode støttespillere, mine kjære gode snuppeliner, hadde jo ikke dette fungert i det hele tatt. Tror de fleste av dere har funnet ut for lengst at jeg bruker mye tid i lag med fine folk.
• Tjener jeg noe på bloggen? 
  Nei, guriland, så absolut ikke! Det er ytterst få bloggere som kan leve av dette. Jeg gikk over sponsorhenvendelsene mine nylig, telte 32 stykk seriøse, men har ikke svart på en eneste en av dem. Med sponsorer stilles det plutselig krav til en, og da må man velge å satse, og der er ikke jeg. Da blir man målt på leserklikk i hue og ræva, og det maset er jeg på langt nær klar for. Det hender derimot at jeg tipser om ting jeg selv har hatt glede av, kule sko, pleiende produkter eller spennende utflukter og reisemål. Dette er ting jeg har brydd meg om før jeg begynte å blogge, og derfor faller det seg helt naturlig å dele disse positive opplevelsene. 
• Hvor går veien videre?
  Bloggen har kommet for å bli. Målet mitt er å ha et til to innlegg hver dag. Jeg er ikke så opptatt av å skyte fra hofta, jeg trenger ikke å be opp til dans. Jeg liker å dele de små øyeblikkene, humoren og ikke minst galskapen til tider. Alvorlig kan jeg nok også være, og ikke minst sårbar. Jeg tar en dag av gangen, for vi vet alle hvor fort ting kan snu…

Jeg blir rett og slett GLAD av å blogge. Det er min måte å få dagene til å gå på nå som ting ikke henger helt på greip. Jeg må velge å tro på at dere der ute setter pris på det jeg deler med dere. At jeg bidrar til at dere kanskje trekker på smilebåndet en gang i blant, eller rett og slett feller en tåre med meg…

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Klem Nina

#blogger #bloggno

God morgen!

Ja, i dag ble det sein start igjen. Mille og jeg ble vekt av et tordenskrall uten like grytidlig i morges. Det var umulig å sove igjen med det første, så da skrev vi sms til SFO og sa vi droppet de i dag. For når snuppa sovna igjen var det egentlig på tide å stå opp, men hun fortjente å hvile litt til. 

Så i dag blir vi altså inne og styrer og steller. Noe av det vi skal få unnagjort , er rommet til Mille. Hun er helt enig om at nå som hun har blitt så stor og fått sin egen fugl på rommet, må noen av lekene ryddes vekk. Loftet er fullt, så da velger vi heller å gi bort og selge noe. Med hele fem forskjellige lekehus og slott, som tar veldig mye plass, håper vi nå at noen andre heller kan dra nytte av dem. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Mille har gått mange runder med seg selv og funnet ut at dette leker hun ikke lenger med. Så da selger hun det og legger pengene inn i fugleprosjektet. Flinkisen vår ♥

Håper dere alle har en fin dag!

Klem Nina

God morgen, kjære søndagslesere!

Da var vi tuppene så vidt i gang med dagen. Siden Tonje, Pelle Thea og jeg snackset i oss jordbær med vaniljesaus klokken to i natt, synes jeg Mille fortjente de siste bærene til frokost i dag. Ble ikke feil det.

Hun lurte forresten fælt på hvorfor jeg har begynt å “hamstre” ting på kjøkkenbenken. Ehhh, det er jo veldig typisk meg når ferien “nærmer” seg. Fortsatt 19 dager til, men aldri for tidlig å planlegge bittelitt. Vi skal som sagt til Hellas, ha to hotellrom, og da trenger man jo dobbelt av så mangt. Noe av det kjekke med det å skulle reise er jo å glede seg på forhånd, og så trenger man ikke å gjøre alt i siste liten.

Nei, nå må jeg “løpe”! Vel, jeg løper aldri, men jeg må uansett komme meg i skoa for jeg skal møte to venninner. Vi skal gå rundt stoooooore Stokka. Var en plutselig impuls jeg fikk for 5 minutter siden. Det kan ha noe med hva vekta viste i morges, samt noe Tonje og jeg planla i natt når vi slurpet i oss vaniljesaus…

Skrives senere!

Klem Nina

Ja, da tar tuppene kvelden!

Jeg skulle egentlig vært ute på vift, men siden Mille skal reise bort om noen dager, må vi få kost oss max denne helgen. Tonje og jeg bestemte oss derfor for å reise litt ut av byen for å spise pizza og rusle litt rundt. Stavanger sentrum er preget av fullt kaos på grunn av sandvolleyballen, så vi fant roen andre plasser vi. 

Det skal egentlig ikke så mye til før snuppeline føler hun har hatt det kjekt nok og skygger unna oss voksne. Nå har vi traska mye, tulla rundt så nå vil hun ha fred på rommet sitt. Regner med at vi får lokka henne ned i stua igjen, når jordbærne med vaniljesausen blir satt frem.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Håper dere alle nyter lørdagskvelden!

Klem Nina

Hei igjen, godtfolk!

Det blir tatt en del bilder når man hele tiden er på jakt etter “øyeblikket” hver dag man blogger. Nå har jeg alltid tatt masse bilder, har alltid interessert meg for foto og redigering, og av og til så treffer man. Hver tredje måned er jeg nødt å tømme minnekortet mitt på det lille Canon kameraet, for da nærmer det seg som regel 5000 tagninger. Har derfor en del bilder på lager, litt her og litt der. Burde tatt meg tid til å rydde opp litt, samlet alt jeg har på et sted.

Når en venninne gjorde meg oppmerksom på en lokal fotokonkurranse, “Beste 17. mai bilde”, ja da plukka jeg ut et av fine Pippi og sendte det inn. Hun lå jo som sagt i den gule sykkelkurven på tandem-sykkelen som Mille og jeg syklet med på 17 mai. Litt moro, for folk så henne omtrent ikke der hun lå. Stille som en mus, den lille engelen vår. Ikke rart folk dro på smilebåndet når det lille nurket av og til tittet frem.

Fine lille Pippi´n vår ♥

Gla´jentene!

Den snedige lille “Music Angel” høyttaleren blir god å ha, takk Tasta Avis!

Nå skal gubben gå å få ferdig tatoveringen sin, før vi kan sette oss inn i bilen og ta fatt på første del-etappe.

Ønsker dere alle en fortsatt finfin dag!

Smask Nina

Ja, da var det helg dere, langhelg faktisk!

Både Tonje og jeg har kommet hjem etter å ha vært hos fysioen, og vi sitter og venter på at noe skal skje. Bjørn Erik som har jobbet siste uke natt offshore og som er litt pjusk, gikk og la seg igjen, men jeg regner med at han er klar for et eller annet når han våkner.

Eller kanskje vi velger å hente snuppeline tidlig på skolen og finner på noe med henne. Kanskje jeg kan henge opp det søte “Er på tur i skogen” skiltet som jeg fikk av ei venninne i går? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ønsker dere i alle fall en riktig god gladhelg. Setter utrolig stor pris på at dere alle som trofast stikker innom ♥

Klem Nina