Deilig å bli lufta!

God kveld i stugo!

I går var første dag uten blogging siden jeg første gang startet i august. Var nedfor og ikke helt i form, så jeg ønsket ikke å vie Macén oppmerksomhet. Foretrekker helst å skrive om dagligdagse oppmuntrende ting, så da var det bare å melde pass.

Med gode venninner rundt meg, kom jeg meg gjennom dagen i går på et vis. Ble tatt med ut på deilig gresk middag og ble litt små tipsy på to glass rødvin før vi raida Narvesen for masse snop. Gikk på actionfylt film med Denzel Washington og Mark Wahlberg. Det var deilig å la vonde tanker vandre og bare nyte det gode selskap. Gikk til sengs før kl. 21 for det var greit å hente seg inn igjen med en god natts søvn.

I dag morges ble jeg plukka opp av snille Simone og Anne Mai. Ble spandert på deilig frokost/lunsj og fikk snakka meg tom. Trenger ikke psykolog når man har gode venner. Synes nesten litt synd på dem, for i dag var det mye som måtte ut, men jeg lover det jenter, at det blir lenge til neste gang, ferdig nå.

Smilet kom frem til slutt, og det er søren meg ikke så rart når man er i lag med denne duoen her.


Deilig start på dagen.


Livet er helt ok…


Vi rusla rundt, småtatla og fikk gjort små ærender. Vips så var det gått fire timer, og dagen hadde løpt i fra oss. Vil få takke damene for luftingsen. Den kom meget beleilig og gjorde godt for kropp og sjel. Deilig å vite at dere alltid er der for meg og omvendt så klart ♥

Må få takke bestis Tonje også som tok seg tid til meg i går. Hadde ikke med kamera, men tok noen snaps med mobilen.


Tonje elsket blåskjellene i tomatsaus som ble servert på Akropolis.


Jeg foretrakk lam og grønnsaker.


Ikke lett å få tatt gode bilder på en mørk kino, men alle kan nok se at vi ikke telte kalorier…


Det var deilig å legge seg tidlig med minsten Mille. Å avslutte dagen med å sovne med en liten hånd i sin, er hverdagslykke ♥ 

Ha en fin kveld, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

Ta vare på gode venner…

God morgen!

Ja, da var dagen godt i gang, og jeg tenkte jeg skulle vise dere noen fine bilder fra gårsdagen. Da kom nemlig Anita og Randi hele veien fra Moi til Stavanger og besøkte meg. Denne uken er Bjørn Erik på kurs, og formen går litt opp og ned. Da er det godt å slå ihjel dagen med gode samtaler rundt flere kopper te og eplekake med vaniljeis. Glemte selvfølgelig å ta bilder av de blide damene, men fant disse i arkivet mitt.


Skulle nesten tro det var bursdagen min, for jentene kom inn dørene her med favnen full av overraskelser og nydelig blomster.

Fikk kort også, med utrolig fine ord som varmet.


Anita og Randi ble jeg kjent med i voksen alder, gjennom min beste venninne som har hytte på Moi. Vi har vært på utallige jenteturer i sammen. Det er noen år siden sist vi hadde disse utrolig morsomme helgene i lag, så jeg må nok klekke ut en plan snart. Hele gjengen bør samles igjen, synes jeg. Savner Lyngdal og Mandal, med jentene boende tett i tett på stranda og tilsynelatende alltid strålende vær.


Måtte jo sørge for at jentene fikk i seg litt mat. Elsker gode lange lunsjer med livlig prat.


I motsetning til meg så er disse jentene så kreative! De lager de utroligste kort, scrapping. Fikk jo dette av Anita i forrige uke, sjekk HER, og denne gangen hadde hun med seg en hel bunke med enkle søte bursdagskort. Så lenge man har småbarn som meg, er jo dette noe jeg trenger støtt og stadig. Kjempekjekt å få!

Randi som også syr mye, eller hun gjorde i alle fall det før, hadde også med seg fine kjoler til Mille. Har jo nevnt tidligere at det ikke alltid er så enkelt å finne søte klær som passer jentungen vår på snart 8 år. Hun er lang og bruker 12-14 år. De er alle laget i fleece eller velour, så med langermet genser under kommer de til å bli flittig brukt fremover.


Randi tar med små søte detaljer på kjolene hun lager, og jeg elsker det.


Var litt redd denne var for liten…men neida, gjett hvem som valgte å ha den på seg i dag?


Passer nok ut resten av året, og Mille insisterte å ha den på seg med en gang.

Synes faktisk hun lignet litt på meg som liten, eller hva sier du mamma?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var utrolig kjekt med besøk i går, koste meg. Må nok bli med frøken Eike snart en tur på hytta og gjengjelde visitten.

Ta vare på de rundt dere, det er så lite som skal til. Jeg skal i alle fall bli flinkere, for jeg ser hvor glad jeg blir selv når noen tenker på meg ♥

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#venner 

Snille folk!

God kveld!

I dag er det to uker siden nakkeoperasjonen og jeg det går fremover på et vis. Fortsatt stiv og ubevegelig, men allikevel skjer det små fremskritt hver dag. Hadde trodd disse dagene og ukene med stillesitting skulle snegle seg avgårde, men folk rundt meg har virkelig vært flinke til å stikke innom og holde meg med selskap. Tror nesten ikke jeg har vært alene en eneste dag, herlig!

I dag fikk jeg en liten overraskelse i posten. Nydelig laget kort. Føler meg dypt takknemlig ♥


“Til en fantastisk dame”, var skriften på utsiden.


Er det ikke flott? Når jeg dro i den rosa silkesløyfa på toppen dukket det opp et nydelig dekorert ark, med fine ord, en varm hilsen.


En slik oppmerksomhet er alt som skal til for at i alle fall min hverdag blir mye finere. Tusen takk, fine Siv Anita!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#scrapping

Gir du av deg selv?

 

I tillegg til å være aktiv på blogg.no har jeg vel vært inne på Facebook hver bidige dag siden jeg åpnet profilen min i mai 2007. Herregud, kan folk si hånlig. De mener jeg bruker alt for mye tid på dette og de synes ikke det er verdt å gjøre det samme. De tar frem den der ovenifra og ned holdningen og gjør en stor greie av at de er så travle og vil vie dagene sine til langt mere spennende ting. De sier det ikke interesserer dem å følge med på hva alle andre gjør eller sier. Selvfølgelig, for all del dere, det må folk få lov å bestemme selv. Det er jo trist hvis de på liv og død synes de kaster bort tiden sin på dette, mens sånne som meg elsker å holde kontakt med alle og i tillegg knytte nye bekjentskaper og dele historier.

Det som forundrer meg litt er at når det passer den “hvilende” Facebook bruker å be om hjelp, ja da forlanger de at man skal stille opp asap. Jeg har venner som plutselig er på hugget hver bidige dag i flere uker og ber meg stemme frem Lano-ungen, fotball laget til barnebarnet eller lignende ting. Andre vil selge boligen sin, ha hjelp til å leie leilighet eller selge doruller. Er jeg plutselig god nok da? Og ja, jeg biter på jeg. Det koster meg nemlig ingenting å hjelpe til med et enkelt klikk. Det tar meg 1 sekund, men burde ikke det gå begge veier? I alle fall av og til? Husk, min ferie og min unge, mine sutremeldinger eller kommentarer betyr like mye for meg som dine gjør for deg, eller hur?

Det jeg også synes er noe speseielt er at folk ikke gratulerer hverandre med dagen. Alle synes det er hyggelig med en liten hilsen, gjør de ikke? Men hvorfor ikke alltid gi en gratulasjon tilbake. Jeg gratulerer alle mine Facebook venner med dagen, skulle bare mangle. Synes det er koselig jeg, og det koster meg ikke en kalori. Så kan jo de som ikke liker det, argumentere med at de kanskje har for mange venner til å rekke over alle, eller at de igjen ikke har tid.

Æresord, jeg bruker faktisk ikke så lang tid på disse sosiale mediene. Jeg har lagt meg opp rutiner, som gjør at jeg skummer over på nullkommaniks. Å blogge tar mye lenger tid, men pga helsa kan jeg ikke sitte lenge av gangen. Max en time om dagen, med pauser innimellom.  Det er helt nødvendig for å ikke gi ris til egen bak. Og tro det eller ei, jeg har ikke all verdens tid å ta av jeg heller. Her hjemme er det til tider en karusell å hoppe på fra morran til kveld.

Nå er det sikkert mange som synes jeg høres ut som den “likes” hora. Hvis du ikke deler og liker alt jeg legger ut, ja da er du ikke venn nok eller god nok i mine øyne. Det er absolutt ikke det jeg er ute etter eller det jeg mener. Jeg har full forståelse for at alle ikke er som meg, så åpen og utadvendt, som liker å dele alt mellom himmel og jord. Ville bare si at jeg kanskje synes noen av dere skyter dere selv i foten ved å plutselig våkne opp av dvale og vil at vi andre skal gi bånn gass når dere selv ikke gidder å gi noe tilbake en eneste gang. Må få lov å stusse litt på det vel?

Men dere, over til noe mye mer koselig! Vil få takke alle dere trofaste lesere som bidrar stort til at jeg vil fortsette å skrive og dele enn så lenge. Normalt ligger jeg på omkring 600-1000 faste lesere hver bidige dag, og jeg bøyer meg i støvet. Er så himla takknemlig. Omtrent en gang i uka, er jeg blant de 3 mest leste bloggerne for de av oss som skriver som er over 40 år. Da er det reine juleaften her hjemme, kan nesten ikke forstå at det er sant. Det ser selvfølgelig veldig mye bedere ut på statistikken når jeg popper opp siden med oss over 40 år, men jeg er uansett utrolig happy.


Det skal mye arbeid til for å havne her hver bidige i dag, men som her må det da være lov til å sole seg i resultatet med nesten 7000 lesere på en dag. Jeg tillater meg i alle fall det!

Det er en sable vill verden der ute. Tenk, noen bloggere har over 40.000 lesere hver bidige dag. Det kan nok få drømme om, helt sykt. 

Nå er det kvelden dere. Får besøk av fineste Linda. Har ikke sett henne på lenge så nå skal snakketøyet få kjørt seg!

Kos dere videre, klem Nina

 

Slutter aldri å se meg tilbake!

Hei igjen!

Må bare få dele med dere noe jeg fant på loftet her om dagen! Minneboka mi fra jeg gikk på barneskolen! Helledussen så søte vi var. Fortsatt uskyldige og naive på det livet som lå foran oss.


Jeg hadde noen gode barneår, og glemmer aldri den flotte klassen jeg gikk i fra 1-9 klasse. Den dag i dag har jeg kontakt med mange av dem. Alle har fått en spesiell plass i hjertet mitt og takket være Facebook har mange kommet litt inn i livet mitt igjen og jeg elsker det. 

Lurer på om det finnes slike bøker ennå? I så tilfelle skal jeg se om jeg finner en til Mille sin bursdag nå i neste mnd. Det er nemlig noe helt nostalgisk herlig å sitte å bla igjennom den i dag, nesten 40 år etter.


Nå har bestis Tonje kommet til vår faste tirsdags TV-kveld. Hadde med seg nydelige fargerike blomster til meg ♥

Sjalabais, Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#venninner #nostalgi

Hjemme igjen…

 

Da var høstferien dessverre over og vi hjemme igjen. Jeg har virkelig fått ladet batteriene, så det blir helt ok å ta fatt på den knallharde uka som kommer. Utrolig mye som må gjøres før jeg legger meg under kniven på onsdag. Vet at jeg er nødt til å ta det med ro etter operasjonen, derfor bør en del ting være unnagjort.

Helt klart vært fint å ha noe annet å tenke på disse siste dagene. Vi har virkelig hatt noen fine dager på fjellet. Helt ufattelig at vi har kunnet være så mye ute med kun sommertøyet på. Det har vært steikende i hytteveggen hver bidige dag, så både tobente og firbente har kost seg.

Mayra syntes det var mye koseligere å dra madrassen ut på gresset og trene der.


Det var på tide at matmor og Pippi-luska også fant frem treningsgleden, lenge siden sist nå.


Det har blitt sene kvelder med deilig god mat.


Det er ikke bare Mie som har måttet ta seg en 5-minutter i sofakroken, det tror jeg vi alle har gjort.


No stress! Gutta la igjen alle prosjektene hjemme, fordi de fortjente det.

På veien hjem tok vi en snartur innom Lysebotn og Ørneredet.


Vill og vakker natur. Blåste som bare f…


Kom over et kjempeområde med hundrevis av varder, og selvfølgelg måtte vi stoppe og mekke på en selv.


Stunning!


Må få takke Simone og Brede for noen finfine dager. Gleder meg allerede til neste gang.

Nå er det Robinson dere!

Tvi, tvi, håper gutta mine fortsatt klarer seg ♥

 

Deilige fredag…

 

Åhhh deilige fredag…

Nå har jeg det bra! Jentene dukket opp på døra mi i dag med ferske rundstykker. Det er mange av oss som har fri på fredagene, og da samles vi ofte til lunsj på en eller annen restaurant. I går merket jeg på kroppen at den rett og slett ikke orket tanken på å gå ut døra i dag. Dagene har vært lange de siste tre ukene, og når til og med mammaen min sier jeg ser sliten ut, ja da er det på tide å sette ned foten. 

Rundt dette bordet har Tonje, Gitte og jeg kost oss i mange timer nå, og jeg merker energien bygger seg opp. Dette var akkurat det jeg trengte! Nå kan ungene komme hjem og finne en mamma som har masse å gi ♥

Stavanger viser seg fra sin beste side i dag. Skyfri himmel og 18 grader, vi nyter dagen og hverandre med dørene på vidt gap.


Gleder meg til ungene kommer hjem, helgen skal nytes!

Have fun, klem Nina

Endelig fikk jeg komme på besøk!

 

God morgen!

I går fikk jeg endelig komme på besøk til Anne Mai! Hun er den fine mammaen til venninnen min Simone. Tidligere i år fikk hun diagnosen kreft i halsen/tungebasen, så hun har vært gjennom en helvetes sommer. Etter 3 kraftige cellekurer og hele 35 strålebehandlinger håper vi nå at styggdommen er på vei vekk fra den strålende dama vår ♥  


Etter de tre første kurene gikk svulsen ned fra 4 til 2 cm, så alt lover godt. Anne Mai reagerer tydeligvis positivt på alle disse grusomme behandligene, så vi håper og tror at dette går den riktige veien! Må bare smøre oss med tålmodighet og vente en stund til på endelig svar. Vi er i alle fall en stor skare tilhengere som heier på dama!


For Bjørn Erik og meg som ikke har foreldrene våre boende rundt oss, har det vært en lykke å få bli kjent med Anne Mai og familien hennes. For i tillegg til at hun har verdens skjønneste datter, som i dag har blitt en veldig god venninne, har hun søsken og de igjen barn som vi elsker å være rundt. Vi blir bedt i det ene selskapet etter det andre og føler oss alltid så velkomne. Denne familen har virkelig klart å fylle tomrommet vi til tider har, når savnet etter våre egne blir som sterkest.


I går var altså Anne Mai i såpass god form at jeg kunne ta meg en tur. Har måttet vente lenge på dette fordi halsen hennes har vært så vond at det å snakke har vært en umulighet. Det har også vært viktig at jeg har vært 100% frisk for immunforsvaret hennes er ikke akkurat på topp for tiden. Vi fikk i alle fall tatt igjen masse. Vi lo, gråt og koste oss i hverandres selskap. Plutselig hadde tiden fløyet i fra oss. Det er rart det der hvor fort tiden går når man har det bra ♥

Nå er dagen skikkelig i gang her hjemme i alle fall. Ungene er sendt av gårde på skole og nå venter en hektisk dag. Mille og jeg skal på Ortopediteknikk å sjekke fotsenger og sko for høsten/vinter. Så er det håndballtrening og deretter venter et spennende foredrag på Avea klinikken. Egentlig har jeg heller lyst til å krype under dyna igjen med boka mi, for i dag er det skikkelig ruskevær ute. Men får heller sette på tevannet og tenne noen stearinlys så kommer nok energien etterhvert, tenker jeg. 

Klem Nina

 

Det er helt innafor å bade i 14 grader…NOT!

I dag ble det dessverre veldig sein oppdatering folkens!

Det va vanskelig å komme skikkelig i gang, for vi la oss nemlig veldig tidlig i dag morges. Årets krabbefest gikk av stabelen i går. Hjemme hos fineste Vibecke og John på Åmøy. Jeg aner ikke hvor mange vi ble til slutt, kanskje 25 stykker og det kjennes godt på kroppen i dag at det var moro!


Fru Neumann karra til seg de største krabbekløra, og de kunne selvfølgelig brukes til så mangt.


Det har blitt fanga krabber i dagesvis. 250 stk. ble kokt opp i går, og jeg kan love dere at vi alle fikk metta vår!

Stort etegilde på gang…


Morsomt overraskelsesbesøk fra Mo i Rana, we loved it!


Pippi var selvfølgelig med. Bare se ikke røre!


Bare å gyve løs! Digg in!


Neste helg skal vi i Hawaii selskap, så rekvisitter ble hala inn. Kjekt å ha…


Det er visstnok helt normalt å ta seg et lite nattbad i 14 grader…NOT! Det var så vidt vi fikk henne opp igjen av vannet, for det var visst så deilig og varmt, djiiisus!


Når vennene våre velger å bo langt ute på landet, får vi ta kreativiteten i bruk. Det var genialt å stille opp med bobil, fungerte som bare det. Vel, Linda, Pippi og jeg sov som noen konger, men vi forstod ikke helt hvordan den siste senga skulle mekkes frem så Gitte valgte å sove i førersetet. Godt jeg hadde med øreplugger, for hver gang hun rørte på seg kom hun borti bilhornet. Jeg dæver, har ikke ledd så mye på lenge!


Ja, her kan vi leve og bo, var på tide å finne senga nå synes Pippi ♥

Hva gjorde dere i går? Fant dere på noe sprell eller ladet dere opp batteriene i sofakroken?

Klem Nina

 

#venner #vennefest #krabbefest

Terapi…

I dag var det godt å møte de to gode venninnene mine fra Randaberg. Lene og Monica er to livsglade jenter som jeg har hatt mange fine stunder med. De kan jeg snakke med om alt, her finnes det absolutt ingen hemninger. Det er terapi for kropp og sjel å henge sammen med de to snuppelinene ♥


“Jordbærpikene” vet å lage verdens beste smoothies. Vet ikke om jeg lurer meg selv, men velger å tro at dette ikke er så usunt, “5 om dagen”, ikke sant?


Her er det noe for en hver smak. Snopet de har er så fristende, men får vel vente til lørdag…


Bittelitt shopping på tuppene, også terapi for kropp og sjel, ikke sant?

God middag allesammen! Er i gang med ungenes favoritt, lasagne ala Nina…