I skrivende stund sitter jeg med gode venner hjemme på “Huset på prærien”. Gud så deilig det var å få klemme gjengen igjen. Hele 18 stykker med stort og smått har tilbragt dagen rundt det store spisebordet, og inntaket av grillmat har vært enormt.
Nå gomler vi “Marianne drops” til den store medaljen, det er tross alt lørdag, mens småtrøtte badenymfer så vidt får med seg barne-TVén borti kroken her. Litt rart og ganske så uvant å hverken ha egne barn eller hund å ta ansvar for. Ganske så deilig egentlig. Får daglig oppdateringer fra Fredrikstad der snuppeline er med mommoen sin, og til nå har det ikke vært noe snakk om å lengte hjem. Hun har ikke tid til å snakke med meg engang, og det er jo et godt tegn.
Gårsdagens feiring av Anne Mai, min venninne Simone sin mamma, var magisk. Jeg har alltid visst at den flotte og tvers igjennom snille dama har vært rik på gode venner og familie, og i går fikk hun altså føle det på kropp og sjel.
Vakre Byhaugkaféen skapte en fin ramme rundt jubilanten. Hun visste ingenting om hvor selskapet skulle være. For en gangs skyld klarte hun å overlate hele planleggingen til andre. Med rusk i øyekroken, kom hun hånd i hånd med barnebarna og ble tatt i mot med bursdagssang og hurrarop.
Nå sitter jeg og smiler fra øret til øret, for guriland for et fyrverkeri av en fest vi hadde i går! Melodi Grand Prix er og blir årets høydare! I hvert fall i for den fargerike gjengen vår ❣️
Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når mine kjære venner Simone og Brede inviterer til fest. Det er full rulle fra begynnelse til slutt. Vi møttes allerede klokken seks, og da var det bare å sprette korken på Peach Canei flaskene og nyte alle de gode MGP slagerne som kom som perler på en snor over høyttaleranlegget. Jeg blir like overraska hver gang over hvor mange gamle sanger jeg egentlig kan…eller blir jeg egentlig det? Nope, jeg er flaska opp på det her, og ELSKER det!
Er det en dag man skal kle seg opp i finstasen, ja så er det vel denne her. Det glitret i alle kriker og kroker, og løsvippene, boaene og flaggene var selvfølgelig funnet fram. Det ble danset, sunget og ikke minst spilt instrumenter. Herrejemeni, hvor kult er det ikke at folk har med seg trompet på fest da dere?!
FANTASTICO!
Wow, for en flott gjeng! You all made my day!
Ønsker dere alle en super dagenderpå dag! Nå skal jeg sette på vinnerlåta fra Sverige som var überbra og gjøre meg klar til atter en koselig dag i stallen.
Dette innlegget har jeg lyst til å vie til min fine venninne Vibecke ♥ Jeg har kjent henne i 20 år, men det er først de siste årene jeg virkelig har forstått hvor stor pris jeg setter på henne, hvor viktig hun er for meg.
For et par uker siden kom hun med en meget spesiell eske til meg. En eske som har betydd veldig mye for meg hver bidige morgen siden jeg fikk den. Vibecke synes nemlig jeg trengte noen godord å starte dagen med. Hun har sett at ting har vært litt vanskelig i det siste, og mente det ville være godt for meg å starte dagen med noe positivt. Derfor har hun over tid skrevet små lapper til meg, som hun har bedt meg lese opp for meg selv.
Jeg “får lov” å trekke opptil seks lapper om gangen. Jeg skal trekke til jeg føler de gir meg noe. Noe som gjør at jeg har lyst til å sprette opp med et smil om munnen. Til nå har jeg ikke trengt å trekke mer en tre av gangen, for alle treffer meg midt i hjertet. For lappene er ikke bare ment for at jeg skal føle meg bedre, de får meg også til å tenke på å gjøre noe godt for andre. De er velmenende, og de gir meg det lille puffet jeg trenger for å starte dagen med et smil.
Takk for at du er du Vibecke! Jeg setter så utrolig stor pris på deg. Du er en av de mest reflekterte menneskene jeg kjenner, som alltid ser på problemer som utfordringer og som hele tiden pusher meg til å tenke nytt og annerledes. Du er utrolig tøff, du tar aldri omveier, og setter ting i perspektiv uten å dømme og moralisere. I tillegg så er det alltid liv og røre rundt deg, samtidig som det er trygt og godt takket være ditt varme og gode hjertet ♥
Jeg er så utrolig glad i deg!
“La ikke livet fare forbi mens du jager etter mere tid! Ingen vet hvor mye tid vi vil få, så start å leve livet NÅ! ♥
Med disse gode ordene vil jeg ønske dere alle en fin start på dagen, klem Nina
På søndag opplevde jeg noe litt utenom det vanlige, som jeg gjerne vil dele med dere. Det var noe “opphøyd”, noe fint og det varmet. Vel, når sant skal sies så er det ikke så mye som skal til før jeg blir tatt litt på senga og følelsene tar overhånd, men det som skjedde denne dagen var helt annerledes. Det gjorde noe godt med meg, for oss alle som var til stede.
Min kjære venninne Simone har en fantastisk tilstedeværende mamma. De siste par årene har vært tøffe for mamma Anne Mai. Livet har blitt satt på prøve og som et resultat av det, har hver dag blitt en gave. Så for å gjøre litt ekstra stas på damen med det store hjerte, som forøvrig snart har bursdag, samlet Simone og Brede en gjeng gode venner hjemme hos seg. Anne Mai visste ingenting om hva som ventet henne…
I all hemmelighet var selveste Trio Triola invitert. Den fabelaktig trioen bestående av sopranen Astrid Kallenback-Gustavson, pianisten Milan Rabrenovic og fiolinisten Una Maja Vagnar står Anne Mai sin hjerte nært, og jeg tror hun holdt på å falle av stolen når de entret stuen. Hun trodde ikke sine egne øyne…hjertesukk ♥
Når sant skal sies så var det vel ikke bare Anne Mai som fikk litt rusk i øyet. For Astrid sin stemme akkopagnert av de vakre tonene, fikk alle og en hver til å senke skuldrene og kjenne etter. Følelsene flommet rett og slett over. Men selv om det til tider var sårt, rett og slett fordi det var så vakkert, fikk Astrid oss snart til å le igjen. Det er rart det der, hva musikk og sang gjør med en.
Et sterk opplevelse som jeg tar med meg videre som et godt minne ♥
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=
Med disse vakre tonene vil jeg gjerne få ønske dere en fortsatt fin dag.
Jeg skjønner ikke hva det er med meg og søvn når det kommer til helgene. Det er jo da vi for pokker har muligheten til å sove litt lenger enn 6:30, men neida, det kommer ikke på tale. Uansett om jeg legger meg før elleve om kvelden eller to om natta, spretter øya opp til samme tid. Må nok bare innrømme at jeg har blitt gammal og ikke trenger noe særlig søvn lenger. But who cares? Jeg fungerer jo uansett!
I går var det endelig helg og Nina-tid. Noen av venninnene mine har alltid fri på fredager, og vi er ganske flinke til å holde kontakten og møtes så ofte vi kan. Jeg får nesten litt abstinenser hvis jeg ikke har sett dem i løpet av uka. For selv om vi holder kontakten via telefonen, så er det mye bedre å treffes og klemme dem. I går var det Simone, Vibecke, Tonje og meg som tok turen til alltid hjemmekjære Café Sting. Her finner vi alltid roen, og vi stod omtrent på trappa og skrapa for å komme inn når de åpnet. For vi har ingen tid å kaste bort for plutselig kommer ungene hjem fra skolen og barnehagen.
Det jeg setter mest pris på med disse jentene mine, er at det er “no bullshit” rundt dem. De er reflekterte, samfunnsbeviste og utrolig varme og omtenksomme. De jatter ikke bare med, snur ikke med vinden, de er vennene jeg til enhver tid kan stole på, and I løøøøøve them ♥
Etter en sånn dag med timesvis av “good-feeling” påfyll, ble fire timer i stallen med Mille en dans etterpå. Som mamma var energibegeret overfylt, og helgen fikk en perfekt start.
Nå hører jeg at resten av flokken min har våkna ovenpå, så da skal jeg hive meg rundt og få rundstykkene varma og eggene kokt. Deretter blir det en ny dag i stallen med mye kos.
Noen har sikkert forstått at det går litt tregt med hu Nina-mor for tiden. Jeg liker meg best under pleddet i sofaen mens peisen får kjørt seg. Kroppen spiller ikke helt på lag, for hosten sitter fortsatt i etter tre uker. Det er rart med det, men når jeg da har Bjørn Erik rundt meg, ja da tillater jeg meg selv å falle litt i sammen. Jeg er nemlig så trygg på at han holder hjulene i gang, at jeg tar meg en aldri så liten “pause”.
I går tullet han far meg inn i den alle største strikkegenseren jeg har, kjøpte favoritt popkornet mitt (Maarud ferdig poppa) og sørget for å få meg med på kino. Vi ser mange filmer ukentlig og det beste er selvfølgelig å se dem på kino. Krigsfilmer er høyt oppe på tipptopp lista, så da var “American Sniper” et godt valg. Den har fått litt blanda kritikk, men jeg synes igjen Clint Eastwood gjør en glimrende jobb som regissør. Veldig patriotisk, men kan man forvente noe annet av amerikansk krigsfilm? Spennende, iskald og til tider helt rå. Men så var det den hostinga da. Det gikk ganske greit under selve filmen, men til og fra bilen var det så vidt jeg ikke tissa på meg. Kan ikke røre meg en meter før riene setter i gang. Derfor var jeg nødt til å sende en melding til venninnen min Andrea og gjøre henne oppmerksom på at tirsdagsturen kanskje måtte avlyses.
Snille og motiverende Andrea. Å dra meg heseblesende rundt Stokkavannet var nok ingen god idé, men hun ga allikevel ikke opp håpet om å få meg med ut. Kom heller opp med forslaget om å gå rundt Mosevannet, og da kunne jeg ikke si nei. Det er nemlig ikke lange biten, og det var kjempegodt for kropp og sjel å tatle seg rundt det fine vannet. Nesten ikke folk, tror alle har tatt ferie, så Pippi som alltid går løs fikk også være med.
Det er godt å ha folk rundt seg som drar en med på ting. Det ble en fin tur, og til og med sola holdt følge med oss.
For en merkelig dag. Jeg skulle egentlig kun en bitteliten tur ut døra for å få ordna vippene mine som er grini av den siste uka, men neida, noen ville det annerledes. En god venninne fridde og ba meg med ut på en kopp te. Vel, jeg var vel ikke akkurat kledd for det. Hadde vært i dusjen, men ellers så jeg ut som en dass. Så hun fikk ta meg som jeg var…usmika og i “joggissen”.
Merket at det var godt med et lite venninnetreff, etter en hel uke på sofaen. For Mille ble igjen veldig syk etter forestillingen “Disney on Ice”. Hun har faktisk ikke vært på skolen siden forrige mandag, så det har blitt en del timer med Barne-TV på na mor, phuuuu. Men når det er sagt, så er Mille noe av det enkleste å ha hjemme som sjukling. Hun er bare snill og ber sjeldent om noe som helst. Vil bare holde hånda, og vite at du er der ♥
Det var uansett veldig deilig med et avbrekk og ikke minst alle klemmene. For det er sikkert, vi er jysla gode på å klemme. I løpet dagen møtte vi også på et par andre, og der vanket det også klemmer…tror vi alle trengte det i dag ♥
Nå skal Oslo-turen planlegges. Vi reiser i morgen, for begravelen er på fredag. Det skal bli godt å klemme alle der også, spesielt mammaen min ♥
Egentlig trodde jeg timene før Mille og jeg skulle avgårde i kveld skulle gå sakte, men neida jentene mine ville noe annet. De troppet opp rett over klokken elleve, og fikk timene til å rase avgårde.
Vi har fyrt i peisen og kost oss med lunsj og deilige kanelboller. Samtidig har vi sett onsdagens episode av “Dropped”, for det er jo litt morsomt å ha lokale kjentfolk å heie på. Gøy å se hvordan Ole henger med. Vi hadde feiga ut for lenge siden.
Nå ligger det ei pjusk Mille ved siden av meg i sofaen, full på Ibux. Hun smiler tappert, men er ikke særlig i slaget. Men vi er nødt til å raska på, for om ikke lenge skal vi ut og spise middag med gode venner før vi skal på “Disney on Ice”. Gledings!
Da får jeg se om jeg klarer å få lokket med meg snuppa opp på badet. På tide å skifte til “Frozen” effekter.
I dag har det gått slag i slag, faktisk helt siden klokka fire i natt. Føler meg nesten litt fyllesjuk, helt uten grunn. Mille har det nemlig med å flytte inn i senga til pappaen sin når han reiser offshore, og det er selvfølgelig helt ok. Hun merker alltid når jeg kommer og legger meg, og da skal hun holde meg i hånda til hun sovner igjen. Hjertesukk, det er “vårt øyeblikk” og jeg nyter det til tusen ♥ I natt derimot var hun urolig. Jeg sover lett, og selv med øreplugger klarte hun å få liv i meg. Jaja, det er jo helg, så det spiller jo egentlig ingen rolle. Tar det igjen i natt.
Heldige meg fikk derimot en hygelig telefon i går av min kjære Vibeche. Hun trengte “påfyll”. Det betyr at hun trenger kvalitetstid med oss jentene. Da må vi treffes asap for å få kjørt snakketøyet. Det er balsam for sjelen ♥
Vibeche, Simone, Tonje og myself møttes derfor på Madlasenteret, på “gamlis” kaféen. Neida, nå er jeg litt slem, men vi hadde altså så lyst på salat hele gjengen, og da har de et perfekt tilbud på senteret hvor også alle pensjonistene i mils omkrets vanker. Det var faktisk ikke en eneste parkeringsplass å oppdrive klokka 10:05, og med tanke på at senteret åpner da, og kaféen allerede var full av de “godt voksne”, ja da er den nok kjent for å ta vare på de “elderly”. Når vi var i gang med frokosten, satt de allerede å spiste snitzler og kjøttaker med ertestuing. De hadde nok som meg, vært våkne i mange timer allerede.
Uansett, det var jeg som hadde et ønske om å treffes tidlig i dag. For Mille går ikke på SFO på fredager lenger, og er derfor hjemme rett over ett. Siden hun skal være hos Hege de kommende dagene, ville jeg helst hjem tidlig for å ha mest mulig tid med henne før hun dro. Så når vi var ferdige med teen i dag og for noen også et kakastykke, hadde tre timer flydd unna på et blunk. Vi har så altfor mye å snakke om, går aldri tomme. Jentene er gullgode å ha. De tar meg på godt og vondt, lapper meg alltid litt sammen og løfter meg opp. De beriker virkelig livet mitt ♥
Simone sin Mie-bie var litt pjusk i dag, og fikk derfor være med oss “tantene” på kafé…
Tonje og Simone var i rette humør i dag…kuk-ur…
Nå har Tonje og jeg entret hvert vårt sofahjørnet, etter at hun har stelt med oss alle. Alle har vi fått oss en klipp og hun har mekka sammen deilig hjemmelaga pizza. Nå blir det onepieceén og TV resten av kvelden.
