Balsam for sjelen…

 

I går var antagelig siste dag med venninner for i år. Først var jeg hjemme hos ei til lunsj og på kvelden var vi et lite knippe jenter ute og spiste for deretter å gå på kino. Nå blir det full fokus på familie fremover.

Elsker å få komme hjem til folk i steden for å gå på cafe. Lydnivået blir helt annerledes og ikke minst roen. Britti, Silje, Simone, Anne Mai, Vibecke (på Skype) og jeg koste oss i neste fire timer i går. 




Jeg var på nippe til å stjele et pikekyss fra dette herlige pepperkakehuset, men Britti hadde gudskjelov laget flere som vi fikk servert senere.


Jammi, jammi! Kroppen min skriker etter å komme i gang med treningen igjen, men nå er det jul, og jeg kaller det ikke en smell lenger, bare rein nytelse.


“Me kan kosa oss”



Deilig å se at Anne Mai er på vei til å få tilbake energien igjen, etter å ha kjempet i månedvis mot kreften. Positiv og blid har hun alltid vært, men nå ser vi at styrken hennes også sakte men sikkert kommer tilbake ♥


Med minstejenta hjemme med vannkopper valgte vår fine venninne Vibecke å være med oss rundt bordet på Skype, helt genialt!


Deilig å være her hjemme hos Britti. Fikk masse inspirasjon og juleglede med hjem.



Nå skal jeg pakke inn gavene til min kjære venninne Kirsten og hennes familie. Deretter går turen ut til henne på Statoil.

Ha en finfin dag kjære dere fine lesere!

Klem Nina

Stay cool, inside!

 

Salikatt, for et vær!

Jeg er egentlig ikke så opptatt av å snakke om været, for jeg får ikke gjort noe med det uansett, men når avisene skriver at de stenger byen her i Stavanger, ja da er det heavy ting på gang.

Selv hadde jeg en date med to søte snupper fra Moi i dag, og tenkte ikke over at det kanskje var best å holde seg hjemme og innendørs. Trosset været, for date er date!


Det rista i veggene rundt oss, og jentene som skulle kjøre hele veien tilbake til Moi var ikke særlig happy når det begynte å snø i tillegg. Er det rart vi trøstet oss med kaker?



Uansett vær, koselig var det. Fikk oss en sledetur på slutten der også, så det var verdt å trosse værgudene.


Var forresten innom og snoka i butikkene etter nye pyntetips. Synes det er rålekkert med disse utradisjonelle fargene.



Superflott, men tror jeg holder meg til det jeg har hjemme. Kjøpte nye lykter, og sammen med de gode gamle nissene mine kommer julestemningen snikende kjenner jeg.


Det var neimen ikke lett å komme seg hjem igjen. Trær og skilt lå i veibanen. Godt jeg valgte å vende nesa hjemover før rushet satte inn. Hentet Mille på SFOén, og det satte hun stor pris på.

Vel innenfor dørene fant vi ut at lokket på jacuzzien og grillen hadde tatt seg en luftetur. Far er på julebord og det er helt umulig for oss jentene å ordne opp i det. Får bare vente til i morgen. 


Nå er det julepølser på gang. Kveldskos i sofakroken, mens vinden hviner rundt husveggene her.

Håper det går bra med dere alle og at været ikke lager noe bøll og krøll for dere!

Klem Nina

Good times…

 

Hvordan har dere det, fine lesere? Får dere gjort litt juleforberedelser hver dag? 

Jeg tar ting som det kommer. Stresser ikke, for tiden skal jo nytes. Vet at jeg uansett kommer til å bli ferdig i god tid som vanlig. 

Nå er det syv uker siden nakkeoperasjonen, jeg kan kjøre bil igjen og ting begynner sakte men sikkert å ordne seg. Litt vanskelig å definere hvorvidt jeg er mye bedre eller om smertene har forandret seg. Tar ikke de strabisiøse takene riktig ennå, utfordrer ikke skjebnen. Litt tidlig.

Uansett, det er viktig å leve, sette pris på hverdagen, og i går var akkurat en sånn dag som setter spor. Var invitert til koselig “dynetrekte risengrød”, og det er så mye koseligere å dra hjem til folk enn disse stam-kaféene vi stadig møtes på. 


Vel, det var ikke akkurat sånn det var da. Litt bordmanerer har jeg…



Vertinnen vår hadde forresten en merkelig grøt-variant. Hun foretrakk å spise med kokt egg på og rosiner. Vi måtte alle selvfølgelig også forsøke det, kun et par biter, men tror jeg holder meg til den gode gamle tradisjonen…nemlig uten. Smakte egentlig ikke store forskjellen, men ble litt “Too Much for Me”. 

Gode og mette i magen forflyttet vi oss til den kjempekoselig julestuen og inntok kaffe og kaker i skikkelig “Gossip girl-style”. Vi har jo blitt så “voksne” vi damene” nå, og det skjer mye rundt oss. Det ble noen deilige timer med tatling.




P
lutselig hadde tiden flydd i fra oss og mamma-pliktene kallet. Med kropp og sjel fylt opp av latter og girl-talk, dro jeg hjem med fornyet energi og happiness. Ble jo så inspirert av hvor flott det var pyntet i huset der også, så i dag skal jeg nok få ting på stell her hjemme også.

Klem Nina

En fin dag…

Heia…

Kjenner på kroppen at dagen har vært fin. Har akkurat kommet hjem fra en liten tur med Pippi, vært på “utsikten”, 2 min unna. Vi to har sett solen gå ned i de vakre omgivelsene våre. Fredfylt og bare så fantastisk flott i bitende kaldt vintervær. Dog uten snø, men håper den er like rundt hjørnet.





Har endelig vært og besøkt jobben min også. Har ikke vært der på et år, så det var godt å klemme på gode gamle kollegaer. Det er en stund til jeg skal tilbake å gjøre nytte for meg, kommer nok til å søke et år til med permisjon fra januar av, men kjente det var godt å være tilbake og vise at jeg fortsatt er i live.

Har også hatt tid til å kose meg med tuppene Neumann og Britti. Vi har som vanlig hatt våre fine samtaler, fått litt rusk i øyet og så har vi surra litt rundt og hentet fram litt julestemning.



Kjøkkenbenken min ser ut som et bombenedslag. Det er stabler med poser på poser med små hemmligheter i. Mille har bursdag på søndag, og samtidig som det pakkes inn gaver til henne, lages det julekalendere til tre unger…jada, alle skal få. 72 pakker tar litt tid, men det har jeg jo nok av.


God kveld, klem Nina

Mye å feire i dag…

 

Hei fininger…

I dag har jeg ventet lenge med å skrive til dere, men nå kan jeg puste ut og feire. Feire at “bessen” nesten er utenfor fare. Han ble operert for tredje gang i dag, og prognosene ser mye bedre ut. Han er fortsatt koblet til respiratoren, men magefølelsen min sier at NÅ ordner det seg! Nå skal gamlefar snart våkne igjen og ta fatt på den tøffe kampen tilbake til livet ♥

Så da tok Mille og jeg på oss finstasen og satte kursen mot “Huset på prærien” der enda en feiring stod for tur. Lille Mie-bie fylte nemlig 3 år i dag. Den lille prinsessa til Simone og Brede er ingen liten baby lenger.

Litt kleint å ta bilder av seg selv, men følte virkelig for å stråle i farger i dag. Kjolen fra Me&i passet bra for anledningen.


Vi kom til nydelig dekka Minni-mus bord.

Moro med pakker.


Kvalitetstid.


Ei fornøyd liten frøken i søteste 3 års kjole som flinkeste Anita har laget, sjekk ut Shamu HER. Kanskje jeg kan bestille en “prinsesse 9 år kjole” til neste år…i str. 14-15?


Prinsessa mi koste seg hos gjengen på “Huset på prærien”, i finkjole fra Randi.


Kaketid! Mie litt flau over all oppmerksomheten, må le litt…

Ikke bare så den magisk ut, men sjokoladeoverraskelsen inni var bare helt fabulous!


Mille var i ekstase når hun fikk hilse på en EKTE dalmantiner, tenk det!


Takk for at vi fikk komme Mie-bie. Håper du har hatt en finfin dag og at vi snart treffes igjen.



Kyss og klem fra meg, Nina

En lørdag litt utenom det vanlige…

 

God kveld dere.

Ja, da var det lørdag og dagen går på et vis, selv om tankene er i Oslo hvor “Bessen” fortsatt ligger i respirator og kjemper. Det gikk bra med operasjonen i går, så nå skal han bare i gjennom et lite inngrep til i morgen for å sjekke at alt ser bra ut. Han er stabil, men blir nok liggende en god stund før legene forsøker å vekke han.

Her hjemme startet vi med litt egenpleie og rydding av Mille sitt rom. Hun har gledet seg til denne dagen for venninnen hennes Maren skal ligge over. Mille er litt i overkant nøye med å ha orden i lekene sine før hun og Maren setter i gang med alle prosjektene sine. Men alt har fast plass, så det tok ikke lange tiden før alt var på stell. I tillegg ville hun pynte seg. I ny Me&i kjole/tunika med myk matchende velour tights ventet hun i spenning på at det skulle ringe på døra.


Veldig utålmodig…så litt “smøring” med pepperkaker måtte til.


Endelig! Pizza, brus og Barne-TV på gang!

Dessert som passer små prinsesser.


Nå har ungene tatt med seg snopet opp på rommet, så da var det meg og cheese doodlesén igjen. Følger med på TV Norge og Ylvis som skaffer UNICEF faddere. En morsom vri på et alvorlig tema.

Håper dere alle har en fin kveld.

Klem Nina

Deilig å bli lufta!

God kveld i stugo!

I går var første dag uten blogging siden jeg første gang startet i august. Var nedfor og ikke helt i form, så jeg ønsket ikke å vie Macén oppmerksomhet. Foretrekker helst å skrive om dagligdagse oppmuntrende ting, så da var det bare å melde pass.

Med gode venninner rundt meg, kom jeg meg gjennom dagen i går på et vis. Ble tatt med ut på deilig gresk middag og ble litt små tipsy på to glass rødvin før vi raida Narvesen for masse snop. Gikk på actionfylt film med Denzel Washington og Mark Wahlberg. Det var deilig å la vonde tanker vandre og bare nyte det gode selskap. Gikk til sengs før kl. 21 for det var greit å hente seg inn igjen med en god natts søvn.

I dag morges ble jeg plukka opp av snille Simone og Anne Mai. Ble spandert på deilig frokost/lunsj og fikk snakka meg tom. Trenger ikke psykolog når man har gode venner. Synes nesten litt synd på dem, for i dag var det mye som måtte ut, men jeg lover det jenter, at det blir lenge til neste gang, ferdig nå.

Smilet kom frem til slutt, og det er søren meg ikke så rart når man er i lag med denne duoen her.


Deilig start på dagen.


Livet er helt ok…


Vi rusla rundt, småtatla og fikk gjort små ærender. Vips så var det gått fire timer, og dagen hadde løpt i fra oss. Vil få takke damene for luftingsen. Den kom meget beleilig og gjorde godt for kropp og sjel. Deilig å vite at dere alltid er der for meg og omvendt så klart ♥

Må få takke bestis Tonje også som tok seg tid til meg i går. Hadde ikke med kamera, men tok noen snaps med mobilen.


Tonje elsket blåskjellene i tomatsaus som ble servert på Akropolis.


Jeg foretrakk lam og grønnsaker.


Ikke lett å få tatt gode bilder på en mørk kino, men alle kan nok se at vi ikke telte kalorier…


Det var deilig å legge seg tidlig med minsten Mille. Å avslutte dagen med å sovne med en liten hånd i sin, er hverdagslykke ♥ 

Ha en fin kveld, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

Ta vare på gode venner…

God morgen!

Ja, da var dagen godt i gang, og jeg tenkte jeg skulle vise dere noen fine bilder fra gårsdagen. Da kom nemlig Anita og Randi hele veien fra Moi til Stavanger og besøkte meg. Denne uken er Bjørn Erik på kurs, og formen går litt opp og ned. Da er det godt å slå ihjel dagen med gode samtaler rundt flere kopper te og eplekake med vaniljeis. Glemte selvfølgelig å ta bilder av de blide damene, men fant disse i arkivet mitt.


Skulle nesten tro det var bursdagen min, for jentene kom inn dørene her med favnen full av overraskelser og nydelig blomster.

Fikk kort også, med utrolig fine ord som varmet.


Anita og Randi ble jeg kjent med i voksen alder, gjennom min beste venninne som har hytte på Moi. Vi har vært på utallige jenteturer i sammen. Det er noen år siden sist vi hadde disse utrolig morsomme helgene i lag, så jeg må nok klekke ut en plan snart. Hele gjengen bør samles igjen, synes jeg. Savner Lyngdal og Mandal, med jentene boende tett i tett på stranda og tilsynelatende alltid strålende vær.


Måtte jo sørge for at jentene fikk i seg litt mat. Elsker gode lange lunsjer med livlig prat.


I motsetning til meg så er disse jentene så kreative! De lager de utroligste kort, scrapping. Fikk jo dette av Anita i forrige uke, sjekk HER, og denne gangen hadde hun med seg en hel bunke med enkle søte bursdagskort. Så lenge man har småbarn som meg, er jo dette noe jeg trenger støtt og stadig. Kjempekjekt å få!

Randi som også syr mye, eller hun gjorde i alle fall det før, hadde også med seg fine kjoler til Mille. Har jo nevnt tidligere at det ikke alltid er så enkelt å finne søte klær som passer jentungen vår på snart 8 år. Hun er lang og bruker 12-14 år. De er alle laget i fleece eller velour, så med langermet genser under kommer de til å bli flittig brukt fremover.


Randi tar med små søte detaljer på kjolene hun lager, og jeg elsker det.


Var litt redd denne var for liten…men neida, gjett hvem som valgte å ha den på seg i dag?


Passer nok ut resten av året, og Mille insisterte å ha den på seg med en gang.

Synes faktisk hun lignet litt på meg som liten, eller hva sier du mamma?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var utrolig kjekt med besøk i går, koste meg. Må nok bli med frøken Eike snart en tur på hytta og gjengjelde visitten.

Ta vare på de rundt dere, det er så lite som skal til. Jeg skal i alle fall bli flinkere, for jeg ser hvor glad jeg blir selv når noen tenker på meg ♥

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#venner 

Snille folk!

God kveld!

I dag er det to uker siden nakkeoperasjonen og jeg det går fremover på et vis. Fortsatt stiv og ubevegelig, men allikevel skjer det små fremskritt hver dag. Hadde trodd disse dagene og ukene med stillesitting skulle snegle seg avgårde, men folk rundt meg har virkelig vært flinke til å stikke innom og holde meg med selskap. Tror nesten ikke jeg har vært alene en eneste dag, herlig!

I dag fikk jeg en liten overraskelse i posten. Nydelig laget kort. Føler meg dypt takknemlig ♥


“Til en fantastisk dame”, var skriften på utsiden.


Er det ikke flott? Når jeg dro i den rosa silkesløyfa på toppen dukket det opp et nydelig dekorert ark, med fine ord, en varm hilsen.


En slik oppmerksomhet er alt som skal til for at i alle fall min hverdag blir mye finere. Tusen takk, fine Siv Anita!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#scrapping

Gir du av deg selv?

 

I tillegg til å være aktiv på blogg.no har jeg vel vært inne på Facebook hver bidige dag siden jeg åpnet profilen min i mai 2007. Herregud, kan folk si hånlig. De mener jeg bruker alt for mye tid på dette og de synes ikke det er verdt å gjøre det samme. De tar frem den der ovenifra og ned holdningen og gjør en stor greie av at de er så travle og vil vie dagene sine til langt mere spennende ting. De sier det ikke interesserer dem å følge med på hva alle andre gjør eller sier. Selvfølgelig, for all del dere, det må folk få lov å bestemme selv. Det er jo trist hvis de på liv og død synes de kaster bort tiden sin på dette, mens sånne som meg elsker å holde kontakt med alle og i tillegg knytte nye bekjentskaper og dele historier.

Det som forundrer meg litt er at når det passer den “hvilende” Facebook bruker å be om hjelp, ja da forlanger de at man skal stille opp asap. Jeg har venner som plutselig er på hugget hver bidige dag i flere uker og ber meg stemme frem Lano-ungen, fotball laget til barnebarnet eller lignende ting. Andre vil selge boligen sin, ha hjelp til å leie leilighet eller selge doruller. Er jeg plutselig god nok da? Og ja, jeg biter på jeg. Det koster meg nemlig ingenting å hjelpe til med et enkelt klikk. Det tar meg 1 sekund, men burde ikke det gå begge veier? I alle fall av og til? Husk, min ferie og min unge, mine sutremeldinger eller kommentarer betyr like mye for meg som dine gjør for deg, eller hur?

Det jeg også synes er noe speseielt er at folk ikke gratulerer hverandre med dagen. Alle synes det er hyggelig med en liten hilsen, gjør de ikke? Men hvorfor ikke alltid gi en gratulasjon tilbake. Jeg gratulerer alle mine Facebook venner med dagen, skulle bare mangle. Synes det er koselig jeg, og det koster meg ikke en kalori. Så kan jo de som ikke liker det, argumentere med at de kanskje har for mange venner til å rekke over alle, eller at de igjen ikke har tid.

Æresord, jeg bruker faktisk ikke så lang tid på disse sosiale mediene. Jeg har lagt meg opp rutiner, som gjør at jeg skummer over på nullkommaniks. Å blogge tar mye lenger tid, men pga helsa kan jeg ikke sitte lenge av gangen. Max en time om dagen, med pauser innimellom.  Det er helt nødvendig for å ikke gi ris til egen bak. Og tro det eller ei, jeg har ikke all verdens tid å ta av jeg heller. Her hjemme er det til tider en karusell å hoppe på fra morran til kveld.

Nå er det sikkert mange som synes jeg høres ut som den “likes” hora. Hvis du ikke deler og liker alt jeg legger ut, ja da er du ikke venn nok eller god nok i mine øyne. Det er absolutt ikke det jeg er ute etter eller det jeg mener. Jeg har full forståelse for at alle ikke er som meg, så åpen og utadvendt, som liker å dele alt mellom himmel og jord. Ville bare si at jeg kanskje synes noen av dere skyter dere selv i foten ved å plutselig våkne opp av dvale og vil at vi andre skal gi bånn gass når dere selv ikke gidder å gi noe tilbake en eneste gang. Må få lov å stusse litt på det vel?

Men dere, over til noe mye mer koselig! Vil få takke alle dere trofaste lesere som bidrar stort til at jeg vil fortsette å skrive og dele enn så lenge. Normalt ligger jeg på omkring 600-1000 faste lesere hver bidige dag, og jeg bøyer meg i støvet. Er så himla takknemlig. Omtrent en gang i uka, er jeg blant de 3 mest leste bloggerne for de av oss som skriver som er over 40 år. Da er det reine juleaften her hjemme, kan nesten ikke forstå at det er sant. Det ser selvfølgelig veldig mye bedere ut på statistikken når jeg popper opp siden med oss over 40 år, men jeg er uansett utrolig happy.


Det skal mye arbeid til for å havne her hver bidige i dag, men som her må det da være lov til å sole seg i resultatet med nesten 7000 lesere på en dag. Jeg tillater meg i alle fall det!

Det er en sable vill verden der ute. Tenk, noen bloggere har over 40.000 lesere hver bidige dag. Det kan nok få drømme om, helt sykt. 

Nå er det kvelden dere. Får besøk av fineste Linda. Har ikke sett henne på lenge så nå skal snakketøyet få kjørt seg!

Kos dere videre, klem Nina