Kollaps datenight…

God søndag, dere!

Tja, den planlagte “daten” i går, som han far gjerne ville ha avslutta med litt øllebøll på byen, kollapset i steden for på sofaen. For fra i morgen av skal denne dama her på diett, og da var det helt nødvendig å ta for seg av herlighetene i kjøleskapet. Med full mage, og da mener jeg FULL ostemage, ble det helt umulig å røre seg, så da ble det heller fullstendig parkering i sofaen med filmen “The Hunger Games: Mockingjay Part 2”.

For helt på topp ti lista mi over det jeg liker å døtte i meg, står ostefonude. På tyve år har jeg faktisk klart å slite ut to fondue-sett, og er altså blitt så glad i det siste nyinnkjøpte som går på strøm og ikke trenger å varmes opp med rødsprit. I kjøleskapet hadde jeg hele to Tine sin taffel ost med tomat smak, så dere kan tro jeg fikk vann i munnen når Bjørn Erik synes det var helt ok å ta en osteorgasmisk kveld.

Osten skjæres opp i terninger og varmes opp med 1 dl vann og 1 dl hvitvin, samtidig som du rører godt om. Så smaker du til med litt hvitløk og pepper og sper på med mer vann og hvitvin, så hele greia ikke blir for tykt. Det beste tilbehøret er oppskåret loff, paprika og druer, men av og til har jeg litt melon på bordet også, for å dempe ostesjokket. Et godt tips er å skjære opp loffen minst en time i forveien. Hvis ikke blir den for fersk og ramler av i gryta, og da må du på fisketur.

Siden dette er det aller aller beste jeg veit, spiser jeg til jeg spyr, vel nesten. Jeg klarer ikke å slutte, og skraper kjelen tom hver bidige gang. Etter et slikt etegilde nytter det ikke å fiffe seg opp og dra på byen, for det eneste man klarer etterpå er å ligge å hive etter pusten. 


Ugg bugg pølse med lugg, jeg er ikke så glad i alkohol så sant det ikke er så sukkersøtt at man ikke smaker alkoholen, så hvitvin står så absolutt ikke øverst på snadderlista mi. Det er umulig å lage god velsmakende ostefondue uten hvitvin, og siden den uansett var kjøpt inn, forsøkte jeg å forsyne meg litt av flaska etterpå. Det gikk ikke så bra denne gangen heller…

Det ble altså tidlig kveld på oss i går, men desto tidligere oppe var vi i dag. Bjørn Erik reiser til Molde i morgen, så nå spilles det “Skippo” og lakkes negler i alle regnbuens farger. Vi har akkurat sett Vålerenga tape i siste sekund på hockeybanen, så nå må vi gjøre noe for å få opp humøret igjen…kanskje med litt mat? Tror søren meg jeg skal mekke sammen noe nachos, for som sagt i morgen er det SLUTT! 

Ha en fabelaktig kveld dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Tre kopper te og påfyll av vennskap ❤

Åhhh, du deilige lørdagskveld!

I dag våknet jeg opp helt uthvilt og uten en eneste smerte i kroppen. Det er rein hverdagslykke og etterhvert som jeg kjente energi bygge seg opp, kom jeg plutselig på at jeg var ene og alene i huset. Bjørn Erik som skal gjøre comeback som amerikansk fotballspiller var dratt på treningsleir og Mille-mor sov hos Hege. Rastløsheten var et faktum, og jeg var derfor ikke sein med å finne ut av hvem som var klar for treff i byen.

Selv om omtrent hele vennegjengen er i Røldal, klarte vi allikevel å samle syv voksne og to barn i løpet av få minutter. I hele fire timer fikk vi spist både frokost og lunsj, og te koppen ble fylt opp hele tre ganger.

Det er altså så deilig med slike gode lange lunsjtreff. På slike dager som i dag, hvor det er grått og trist, er det sabla koselig å slå ihjel litt tid med oppdateringer og skrønehistorier. Dette er en finfin gjeng som treffes så alt for sjeldent, så dagens påfyll var utrolig kjærkomment.

Nå har jeg fått en sliten bamsefar hjem etter en lang dag på trening, men han har allikevel litt lyst til å øllebølle og finne på noe kjekt. Jeg derimot er ganske så fornøyd med dagens vift på byen og har egentlig bare lyst til å finne roen her hjemme. Vi skal uansett ha ostefondue, og må derfor åpne en flaske hvitvin fordi det må en skvett i gryta, og da kan jo så mangt skje etterpå.

Så da får dere alle ha en fortreffelig lørdagskveld! 

Skrives plutselig igjen, smask

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

SKAM!

God fredag, dere!

Vet dere hva jeg gleder meg til hver bidige fredag? Ny episode av SKAM! Jeg er helt hekta, og ser virkelig fram til å benke meg godt til rette i sofaen og la de knappe 30 minuttene synke inn. Dette er serien du virkelig bør få med deg, hvis du overhode er interessert i å skjønne hva mange barn, spesielt de mellom 16-18 år går igjennom i dagens “hippe” samfunn”. 

Jeg er selv mamma til en på 10, 19 og 24 år, og ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at så mye hadde gått meg hus forbi. Jeg har nemlig alltid vært nyskjerrig og hatt god dialog med ungene mine og vennene deres, men noe har de tydeligvis unnlat å dele men na mor. Vel, nå trenger ikke vi voksne å få med oss absolutt alt det ungene våre driver med, men allikevel synes jeg det er greit å forstå hva de har å forholde seg til i hverdagen.

Mange synes nemlig dagens unge er uoppdragne fordi de har fått “sydd puter under armene”. Mange sammenligner sin egen oppdragelse med de som lever opp i dag, og det synes jeg blir helt feil. For målestokken for det å være populær og bli godtatt, har endra seg. Det presses på fra alle kanter. Generasjon prestasjon har det ikke alltid så enkelt og serien SKAM gir oss et godt innsyn i hvordan de har det.

NRK har vært supersmarte! De har omtrent ikke promotert serien, kun latt den bli kjent via sosiale nettsider. Dette har skapt en gryende interesse og nysgjerrighet hos de unge, og har blitt den store “snakkissen”. Nå har den til og med nådd oss “voksne”, og godt er det.

Jeg elsker i alle fall å følge livet til de fem unge jentene i serien. De totalt forskjellige karakterene står ikke først i køen når det kommer til det å skaffe seg venner. De er ikke engang venner med hverandre i starten av serien. De har problemer med selvbilde, selvtillit, kjærester, skole, foreldre, mat, alkohol, intimgrenser, you name it. Oppi all ærligheten og alvoret er det uansett mye humor og varme. Dette anbefaler jeg dere på det sterkeste å få med dere.

Et lite tips…det er ikke nødvendig å sitte å se serien med ungene deres. Jeg foretrekker i alle fall å se den aleine eller med venninnene mine, for det er en del flaue hendelser som dukker opp underveis.

Sjekk ut linken her hvis du har lyst å se episodene fra sesong 1 og de som har kommet til nå i sesong 2.

SKAM er SKAMBRA!

God helg! Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Endelig helg dere!

God kveld,

Av og til, på sånne dager som det her, hadde det vært godt å ikke ha noe ansvar ovenfor bloggen. Jeg kunne godt tenkt meg å ha funnet senga for flere timer siden, men det går jo ikke. 

Selv om uka på en måte har vært kort, har den allikevel vært en milepæl i kalenderen som jeg har gleda meg til å huka av og bli ferdig med. Jeg har vært i heftige møter, utrolig viktige og ikke minst fremtidsretta avgjørende, og slikt tar på. Jeg er veldig glad for å ha lagt disse dagene bak meg, nå kan jeg ta en pust i bakken, i hvert fall i 10 dager til, men så braker det løs igjen.

I tillegg har det vært utrolig hektisk på jobben. Som fakturamedarbeider i et ganske så stort firma, er månedsavslutningene utrolig hektiske. Cashflow er tingen, og det er bare å gi flatt jern fra vi kommer til vi går. Så etter en utrolig lang med allikevel produktiv og fin dag, karra jeg meg inn i dusjen og fikk henta meg inn igjen. Etter en runde med ansiktsmaske, hårkur og ny-shava legger, hoppa jeg inn i koseklærne, men da punkterte jeg.

Dere kan tro der var litt av en opptur å komme ned på kjøkkenet og oppdage at det var kommet brev til meg. Jeg får jo nesten aldri personlige brev i posten lenger, men dette var spesielt. Den unge damen bak den fine gesten, er nemlig 20 år gamle Karoline. Hun er en av de jeg ser opp til, og føler en stor varm glede over å ha blitt litt kjent med. Jeg har aldri truffet henne, men vi har holdt jevnlig kontakt ved å skrive små meldinger til hverandre i to år nå. Hun har samme syndrom som jentungen min. De er altså så like at det nesten er litt skummelt. De kunne vært tvillingsøstre, hvis en ser bort i fra aldersforskjellen på ti år. Det beste av alt, er at hun er det menneske på jord som gir meg troen på at Mille kommer til å klare seg bra etterhvert som hun blir eldre. Det å få sitte på sidelinja å følge med på alt det Karoline mestrer i dag, gjør meg mektig imponert. Jeg er så takknemlig over å få lov å ta del i hennes spennende, selvstendige hverdag.

Endelig helg dere! Gjett om den skal nytes!

Natti natt, kyss i pannen fra Nina ❤

Dere, ass!

God kveld, fine dere!

Det var egentlig ikke meningen å feire 48 årsdagen min i går, men klokka ble nærmere tre i natt, før denne frøkna her fant senga.

Jeg var på jobb som vanlig klokken syv, trøtt som ei strømpe. For etter den lange ferien vi har hatt nå, var jeg livredd for å ikke klare å få hele hurven ut av dørene her i tide, og sov derfor ganske så dårlig den natta. Så planen var å komme seg så helskinna som mulig gjennom dagen, for så å komme seg raskt hjem å hoppe i joggissen og lage noe enkel mat. 

Den første overraskelsen endte i tåreflom…på jobben. Under dyp konsentrasjon, langt nede i utregninger og rabatter, var det plutselig noen som stod bak meg og sang. Jeg holdt på å gå i bakken, for det var søren meg ikke hvem som helst. Bak en stor bukett nydelige roser fant jeg nemlig han kjære mannen min. Bjørn Erik hadde visst det en stund at hjemreisen var denne dagen, men “glemte” å fortelle meg det. Jeg spratt opp av stolen, og tårene rant…av glede. Hulketihulketihei! Buhuhuuuuuu, så deilig det var å smyge inn i armene hans igjen. Det var den aller aller beste bursdagsgaven jeg kunne fått. Mannen hjem i hus etter fjorten dager vekke.

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å smyge meg tilbake i armene hans på sofaen, og sånn lå jeg helt til det plutselig banket på døra og bestis Tonje kom syngende inn med blomster og gaver. Hun visste ikke at Bjørn Erik var kommet hjem, og hun og Vibecke skulle så absolutt ikke ha noe av at jeg satt alene denne dagen. Hjertesukk, så snilt og omtenksomt.

Så da ble det altså plutselig folksomt her hjemme. Jeg ble servert deilig middag og etterhvert ble det også marsipankake. Når jeg etterhvert tusla opp for å legge meg, etter timesvis med tatling, hadde pappajenta Mille tatt min sengeplass. Så da krøyp jeg heller opp i pikesenga omgitt av hjerteputer og kosebamser, vel vitende om at dagen ble ganske så fin allikevel…

Vet dere hva jeg gleder meg til nå?! Det å gå i gjennom alle bursdagshilsningene jeg har fått. Jeg skal takke hver og en av dere, og sende dere alle en god og varm tanke. You all made my day!

Slengkyss fra Nina
 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Det er min dag i dag…

48 år og lykkelig, ikke sant?

Nå må man vel få si at man har kommet godt over halvveis i livet? Tenk, nå er jeg en “voksen” dame, mamma, søster, venninne, datter og ikke minst kone-mor på snart 50 år!

Enten man vil det eller ikke, så er det vel på sånne dager man tar seg en liten pust i bakken og reflekterer over hvordan det står til i heimen. Er man fornøyd med livet så langt? Er man “that happy girl”?

Jeg har ikke gatas dyreste bil, flotteste hus, hytte på fjellet eller haugevis av gryn i banken, men som hardbarka østkantjente fra Oslo, har disse tingene aldri vært grobunn for hverken lykke eller livskvalitet. Trygghet, balanse, lek og moro har vært mye viktigere, og ikke minst det å dyrke vennskapsforhold og kjærligheten. 

Jeg kommer nok aldri til å slutte å hente frem barnet i meg, men merker det blir viktigere og viktigere for meg å ta gode valg. For med god dømmekraft, høster man også gode livserfaringer. Det å snuble underveis er helt innafor, men verktøyene til å stable seg på beina igjen, har gudskjelov vokst og blitt bedre med åra. 

Den stadige interessen og søken etter ny lære, har gjort meg sikrere på meg selv. Jeg har fått sterkere ryggrad og med den også en stemme jeg ikke lenger er redd for å bruke. Jeg er ikke så opptatt av hva folk mener om meg lenger, jeg takler å være litt upopulær. Så lenge jeg klarer å se folk i øya, og stå for det jeg sier og gjør, kjører jeg nok på videre med samme livsappetitt.

Så da får jeg vel si meg enig i at livet har fart ganske så godt med meg så langt. Det er bare å brette opp ermene å ta fatt på neste kapittel. Håper virkelig dere alle vil være med meg videre på ferden, for dere er gull verdt heile hurven!

Stor klem fra 48-åringen Nina til tider “sprell levende”…

Vår påske…

Heihei, kjære dere.

Da har jeg akkurat hatt besøk av venninnen min Simone og hennes fine familie. Det var utrolig kjærkommet med et avbrekk i tv-tittingen. Jeg tør ikke engang å tenke på hvor mange timer det har blitt hver bidige dag. Vel, jeg er jo i overkant glad i å se på TV, men må innrømme at det var godt med en liten pause.

Påsken ble ikke helt som planlagt, men den ble ikke så gæli heller. Hytteturen ble byttet ut med aktiviteteter innomhus i stedet, noe vi har blitt ganske gode på. I tillegg har en snørrete Mille holdt det gående i stallen i timesvis nesten hver bidige dag. Hun har vært helt slips hver kveld, men har allikevel insistert på å gjenta besøket dagen etter.

Vår påske kan oppsummeres som følger; vandring på kulturstien på Bru, besøksdag hos venninnen min Vibecke, ridning, nabobesøk, Kaja på besøk, stalljentene på besøk, bursdagsfeiring av Pelle, blomsterplanting ute, skrelling av hund (Pippi ble nakenhund), egg og bacon frokoster, sanking av påskeris, påskepynting, påskehøneutkledning, lesing i sofakroken, påskekrim (har sett alle seriene på NrK og TV2, phuuuu) og snopespising fra morran til kveld…


Mille overrakset storebroren og venninnen hans med frokost på senga…

Jeg grudde meg bittelitt til nok en høytid, nok en påske uten Bjørn Erik, men med den vanskelig jobbsituasjonen vi har i Stavanger nå, så priser jeg meg lykkelig over at jeg har en så dyktig mann, som kan brukes til alt og som får til å jobbe litt her og der.

Det hadde uansett vært utrolig bortkasta å ha leid hytte og tilbragt tid inne lenka til sofaen og sett snottpapirhaugen vokse og vokse foran seg. Er man groggy, så er det alltid mye bedre å være hjemme, og ikke minst er det godt å få sove i sin egen seg.

Nei, nå må jeg løpe. Mille har klassevenninen Louisa på besøk og nå kom nabojenta Kaja også. De vil spille “Skippo”, og etter å ha spilt “Uno” i over tyve år, er det jammen meg kjekt å endelig ha funnet på noe nytt. Dette spillet anbefaler jeg på det sterkeste.

Håper dere alle har hatt en finfin påske! Klem fra Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Mon cher, Pelle ❤

Tenk, nitten år og mamma´s stolthet!

Mellomstemann har bursdag i dag, og det må selvfølgelig feires. Vel, feiringen stod han for selv i går, men pakker og frokost på senga har han fått. Favorittkaken og finnbiff til middag er under opprulling.

Akkurat nå står du ovenfor en del viktige valg. Det er på tide å ta fatt på voksenlivet, og som mamma er jeg overbevist om at du gjør som du pleier og velger etter hjertet. For du er en utrolig fin og omtenksom ung mann, jeg heier deg.

Du er en artig skrue du, Pelle-mann. Så rettferdig og til tider så hardnakka rett fram, at det ofte gir det hodebry. Men du er ikke så opptatt av å ta snarveier eller å gli gjennom livet uten å kjempe litt. En del utfordringer har du allerede hatt, livet “lugger” litt, men du takler det også, du vokser med oppgaven.

Jeg gleder meg til å følge deg gjennom livets nye fase, med alt det spennende du har i vente. Jeg er overbevist om at du “nailer” alt som kommer din vei.

Gratulerer så mye med dagen, “mon cher”, Pelle ❤

¨

Glad i deg, hilsen mamma ❤

Hønene har lufta seg – god påskeaften dere!

Ja, da var det endelig påskeaften!

Vi pleier alltid å samle en stor gjeng å feire denne dagen i Trollskogen, men i år er vi alle spredt rundt omkring i det vidstrakte land. I tillegg så er sofaen fortsatt min aller beste venn, men vi fikk nå satt av litt tid til lufting av påskehønene våre allikevel.

Det blåser altså så kraftig her nå, men det gjorde det jo bare ekstra moro å ta bilder. Sjekk ut barten håret til Mille lagde på meg!


Skeptisk…

Det ble et kort innlegg i dag, men måtte uansett innom å ønske dere alle en finfin påskeaften. Mille skal snart hentes i stallen, og så skal vi lage oss en stor og deilig Tandoorigryte. Deretter blir det å fortsette å se påskekrim…elsker Agatha Christies.

Nyt dagen og hverandre, smaks, Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Takk for…

God langfredag, dere.

Snuppeline er ikke noe bedre i dag, men heller ikke verre, så derfor fikk hun lov å dra i stallen…på egenhånd. Hun foretrekker helt klart å være der uten meg. Hun vil kjøre løpet selv, ha god tid uten en mamma som følger med på alt hun gjør. Så etter å ha pakket nudler, saft, kjeks, matpakka og snacks til hesten, avleverte jeg en fornøyd Mille-mor på Leikvoll og satte selv kursen rett tilbake til sofaen. 

Det er ikke bare bare å blogge fra sofakroken, når man ikke har vært ute på sprell med kameraet. Det er uvant å ikke ha hundrevis av bilder å velge mellom, og bloggen må uansett oppdateres.

Det som imidlertid slo meg, til tross for tett potte, er hvor utrolig heldig og priviligert jeg er. Det er rart det der hvordan tankene spinner og gjør en litt tullerusk, når man egentlig skulle ha sovet. Jeg begynte plutselig å ramse opp for meg selv, ting og tang jeg setter utrolig stor pris på. Jeg gjorde meg opp noen tanker rundt hverdagen, som jeg ofte tar som en selvfølge, men som gjerne fortjener dagens lys.

Hva er det hu Nina-mor egentlig setter pris på? Jo nå skal dere få høre…

  1. Jeg elsker følelsen av å være forelska i mannen min. Det kribler fortsatt i magen, når han er på vei hjem etter å ha vært offshore. Da er det  rett i dusjen å få barbert leggene. Han er så absolutt verdt å fjonge seg opp for. Den første klemmen, hvor jeg kan snuse inn lukta av han i halsgropen, er helt himmelsk. Det er deilig å være så håpløst forelska og se så opp til et menneske, selv etter å ha vært gift i tyve år…
     
  2. Jeg setter utrolig stor pris på å kunne drikke friskt, kaldt og ikke minst rent vann rett fra springen. Visste dere at nordmenn drikker over 90 millioner liter flaskevann i året. Hvorfor gjør vi egentlig det?! Jeg trodde folk var blitt spenna gærne, når etterspørselen bare økte og økte. Må innrømme at jeg har kjøpt inn en del selv også, men i det siste har jeg blitt mye mer bevist. Jeg nyter eget tappet vann fra springen og det synes jeg alle burde. For hvor lenge kan vi nyte denne herligheten?
     
  3. Jeg setter utrolig pris på ytringsfriheten min. Det å kunne formidle egne standpunkter rundt brennhete temaer fra egen nettplattform, det å tørre å stå opp for det man tror på, har blitt mer og mer aktuelt. Det er ikke så viktig hva andre mener eller tror om meg. Jeg har ikke noe behov for å følge flokken, for jeg har nok blitt langt mer hardhuda med åra.
     
  4. Jeg elsker alle årstidene vi har her i landet. Savner å bo på Østlandet, hvor snøen ligger lengre, men sørger hvert år for å reise og oppleve den. Våren er nok noe av det vakreste vi har her på Vestlandet. Allerede nå, spirer det i bedene og sola varmer. Jeg nyter de dagene som ligger foran oss nå. Sommeren er nok manges favoritt, men høsten har også sin sjarm for slike sofaelskere som meg.
     
  5. Jeg setter utrolig pris på venninnene mine. Det går ikke en dag uten at jeg snakker med dem. Hver bidige uke må jeg ha påfyll av klemmer. Uansett hvor travel eller sliten jeg er, finnes det alltid tid til dem. De er fargeklattene i livet mitt, som fyller meg med glede, kjærlighet og ikke minst gode råd. They are all so amazing!
     
  6. Jeg setter utrolig stor pris på at noen tror på meg. Jeg er midt oppi noe “heavy shit”, som kan få store konsekvenser for fremtiden min. Det å vite at jeg er verdt noe, at noen fortsatt setter pris på min produktivitet, er enestående. Uansett hvilken retning saken tar, gleder jeg meg til å få hyllet disse menneskene i plenum.
     
  7. Jeg er velsignet med tre trollunger. Tre herlige individer, som det skal bli så kjekt å følge videre i livet. Jeg vil alltid bekymre meg for hvordan de har det, men av erfaring så ser jeg jo at de alle lever gode liv. Love them to the moon and back!
     
  8. Det er ikke alt jeg kan være med på lenger, men eventyrlysten i meg har allikevel ikke stilnet. For hver bidige reise jeg er på, spirer det allerede en ny. Jeg lever og ånder for alle utfluktene og reisene våre. Lekne og barnslige drømmer, blir realisert gang på gang. Dog aldri helt etter planen, men det er jo det som er litt av moroa.
     
  9. Jeg elsker min trebeinte lille krabat, Pippi. Folk må gjerne le og tulle det vekk hvor oppi øra glad og forelska jeg er i det lille vesenet, men hun er altså noe av det fineste jeg har. Hun logrer alltid flittig med halen, selv om jeg har vært borte en hel dag, eller kun slentrert opp i postkassa. Jeg er overbevist om at en hund gjør en lykkeligere og at den forlenger livet…
     
  10. Jeg elsker mitt eget selskap. Av og til så blir jeg nesten litt skremt av hvor koselig jeg faktisk har det helt ene og alene. Stua mi er innbydene, og det er alltid fjernkontrollen også. Jeg er TV-slave så til de grader, ser alt mellom himmel og jord. Avlsutter alltid det jeg har påbegynt av serier og filmer. Det er i sofakroken jeg også holder kontakten med mamma og vennene mine. Med dagens teknologi, chatter vi hver bidige dag. For er det noe denne dama her kan, så er det å multitaske…

Jøss, nå kunne jeg egentlig ha fortsatt i det uendelige. Vi har alle våre opp- og nedturer, men guriland så mye vi har å sette pris på også. Jeg kjenner det var godt å sette ord på dette, og jeg regner med at mange av dere kjenner dere igjen.

Nå skal jeg derimot ringe Mille og spørre om hun vil hjem snart. 

Fortsatt God Påske!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell