En lilla drøm…

-innholder reklame/sponset produkt-

God morgen!

Ja, da var det på án igjen! Ungene er sendt avgårde ut i de mørke morgentimene for lengst, og jeg har første avtale allerede om en liten time. Seinere skal jeg sjekke ut om det er noen fine juletrær å få. Jeg er alltid på evig jakt, for jeg veit akkurat hvordan det skal se ut i hodet mitt. Har helst lyst å finne et her på øya, for det er viktig å sponse lokal næring.

Alle har vel fått med seg at undertegnede har blitt noe i overkant lilla i det siste. Jeg skvetter fortsatt når jeg ser meg i speilet hver morning, men med litt fiksing, får jeg det til på et vis. I tillegg har jeg vært hos flinke Oda på Lashes and Nails og fått satt i lilla vippeextensions. For når jeg nå først er i det lekne humøret, kan jeg liksågodt fortsette. Ble litt overraska over å se at dette fantes, har aldri sett det før. Alt nytt, vel nesten alt nytt må jo prøves. 

Jeg bruker aldri øyenskygge, er ikke så dreven på det å sminke meg, så jeg må innrømme at jeg synes dette er stas. Tror ikke folk legger merke til det ved første øyenkast, men ved rikelig lys eller i sola, ser man det. En ting er i alle fall sikkert. Denne dama har “pønta” seg skikkelig til advent i år. Moro!





Da får jeg hive meg inn i dusjen og komme i gang med dagen.

Øsnker dere alle en finfin start på uken!

Klem Nina

#lashesandnails86 #skjønnhet #vippeextensions

Helgens pust i bakken…

God søndag, fininger.

Da har vi akkurat komme hjem fra stallen. Guriland for et vær! Trodde tak og vegger i ridehallen skulle blåse bort et øyeblikk der, skikkelig uhyggelig. Det var godt å ta seg en lang varm dusj nå, og finne sofakroken.

Vi kan se tilbake på en ganske så koselig helg. På fredag holdt jeg Mille hjemme fra skolen, for hun hangla dagen før og hele natta, men på kvelden kviknet hun til. Det passet jo bra, for da var det duket for timesvis med juleverkested for alle jentene i stallen. Ganske kjekt for na´mor også det der, for jeg fikk unnagjort masse på “to-do”-lista mi i mellomtiden.

Lørdag var det hestekos i stallen igjen. Vi var effektive, for allerede kl. 14:30 hadde vi en annen avtale. Det rakk vi uten problemer, for Mille har blitt så flink. Hun ordner seg selv i ridehallen mens jeg møkker og henter høy. Jeg må fortsatt ta stikkprøver å sjekke om hun gjør det hun skal, men stort sett går det veldig bra.

Rett etter stallbesøket i går, dro vi hjem hit til Hundvåghallen og så datteren til venninnen min spille håndballkamp. Det ble på en måte oppvarmingen til kveldens åpningskamp i VM i håndball for kvinner. Det ble dessverre en knepen seier til Russland, men jeg er evig optimist og tror fortsatt vi har en mulighet til å gå helt til topps.

Klokka ble nærmere tre på natta før jeg fant senga. Vibecke og ungene dro hjem rett etter kampen, men Tonje og jeg hadde fortsatt mye å snakke om. Det er helt utrolig hvor fort tiden går, når vi to først setter i gang. Blir aldri lei ❤




Beste snacksen ever! Smør 1 til 2 Philadelfiaoster i bunnen på en ildfast form. Fordel deretter et glass med salsa over det igjen og topp det hele med revet ost. La det hele stå i ovnene på 200 i ca. 10-12 min. Serveres med nachos, som dyppes i herligheten etterpå. JAMMI!





Nå er jeg spent på om Pelle kommer seg hjem fra Oslo. Forstår egentlig ikke at det går an å fly i det uværet her. 

God kvel!

Klem Nina

En eventyrlig kveld ❤

God lørdag dere ❤

Ja, nå kunne det liksågodt vært julaften, for etter besøket i Kongeparkent slo julestemningen inn for fullt. Atter en gang fikk vi lov til å ta med oss bestevenninnen Kaja, og selv om Mille fortsatt synes det er en veldig snodig greie å måtte dele både på mammaen sin og store opplevelser, snudde hun raskt om og nøt selskapet. Hun sliter som sagt veldig med sjalusi, men også dårlig samvittighet over å føle akkurat det, så da er vi jo så absolutt på rikitg vei. Hun konkluderte uansett det hele med at mora med nakkeproblemer ikke kunne ha “børna” like mye rundt som Kaja, så det var egentlig helt greit å bytte meg ut litt.

Vi var ikke hjemme før halv ti på kvelden, og jentene var enige om at dette var den beste dagen i Kongeparken ever. De sjonglerte mellom karuseller, brannslukning, aking, slushmaskiner og ikke minst sjokoladefontener. En eventyrlig kveld ❤

Bildedryss…










Til neste gang har de lovet meg å gi beskjed om hvor mange ganger de har tenkt å ta “Nordavinden”. Det ble seks gangner på rad denne gangen, og da lurte jeg fælt på hva de holdt på med…













Jeg hadde helt glemt at de avslutter kvelden med fyrverkeri. Det ble litt panikk der en stakket stund…




Nå skal vi snart komme oss ut i bilen og blåse oss bort i stallen. Seinere blir det håndballkamp og venninnebesøk.

Håper dere alle får en super lørdag!

Klem Nina

Nervepirrende dag…

Endelig helg, fininger ❤

Starten på dagen ble nokså rotete. Udusja, uten BH og i skikkelige slabbedaskklær, farta jeg ut dørene her rett etter klokka åtte. Fikk det nemlig for meg at det hastet med å få Pippi-luska til dyrlegen. Tidligere har hun blitt kalt inn et par ganger i året for å fjerne tannstein, men av en eller annen grunn har hun falt ut av systemet. Nå luktet ånden hennes skikkelig “hoppetau”, og jeg heiv meg rundt for å få gjort det i en fei.

Pippi liker ikke nærkontakt med andre folk. Hun liker ikke å bli løftet opp, men fordi hun er så liten og søt, blir hun veldig ofte utasatt for det. Derfor velger jeg å bli med henne inn til veterinæren når hun skal legges i narkose. Holder henne mens hun blir stukket, så jeg får roet henne ned etterpå. Hun skriker og hyler, stresser altså noe så inni hampen. Det er så vont å se på. 

Jeg var fryktelig redd for henne i dag. Har akkurat hørt om ei som mista yorkien sin under narkose, men den var dobbel så gammel, 8 år. De er litt mer utsatt de små nurka våre, så etter å ha venta en drøy time, klarte jeg ikke å holde meg lenger. Måtte be de gå inn å sjekke henne (følte meg litt som ei gammal skrulle da). Jeg glemte å si at hun ikke liker å bli løfta, så plutselig hørte jeg henne. Skrik og hyl…men denne gangen veldig kjærkommet. Fikk gå inn å hente henne selv, og pakket henne godt inn under genseren min. For de mister ofte litt kroppsvarme etterpå, så hun lille snella der må passes ekstra godt på.

Mille-mor er heller ikke i slaget. Det er vel tiden vi er inni i nå. Så nå pleies husets to små frøkner flittig ❤






Nå er jeg på vei til Sola flyplass med Pelle-mann. Han skal tilbringe helgen med storebroren i Oslo. Så mellom veterinærbesøk og pleie, har jeg pakket inn julegavene til Kristin. Greit å få de av gårde.

Ønsker dere alle en koselig helg!

Skrives ganske snart igjen, klem Nina

 

Førjulsaktivitetene er i gang, og vi øver på å være grei…

God morgen, dere ❤

Ja, da var familien Thorsen godt i gang med årets nedtelling til den store dagen. Vi har masse kjekt i vente. Jeg gleder meg nok mest til at Bjørn Erik, mamma og eldstemann Dennis kommer hjem, men jeg må nok ha litt tålmodighet der. Det er fortsatt mange dager igjen til vi alle møtes.

Tror jeg har nevnt det utallige ganger, men gjør det gjerne igjen. Alle med nedsatt funksjonsevne, sykdommer eller andre lidelser kan søke om å få Ledsagerbevis. Vi fikk det til Mille for drøyt tre år siden, og har gått på alt mellom himmel og jord av kjekke forestillinger. Nå i jula skjer det ekstra mye både i Stavanger og alle nabobyene, så julekalenderen inneholder en del spennende overraskelser fremover..

I første pakke lå det billetter til Melodi Grand Prix Jr. sin julekonsert. Ikke bare hadde vi skaffet billett til henne, men også til venninnen hennes Kaja. Mille trenger nemlig sårt trening i å dele gleder med andre. Hun har lett for å ville være ene og alene i sentrum, og kan til tider opptre noe ufint når det er flere om oppmerksomheten. Nå som Kaja og hun ser mer og mer til hverandre, synes jeg det er viktig at hun klarer å nyte slike høydepunkter i sammen med henne. 

Jeg så hun ble litt stressa i begynnelsen av å måtte dele både på meg og opplevelsen, men når hun fikk på seg finkjolen og var klar, kom smilet. Kaja er så til de grader klar over hva vi jobber med her i huset, og hun begynner å bli vant til alle diskusjonene som blir tatt der og da når ting eksploderer. Fine Kaja, hun er nok noe av det beste som har skjedd jentungen vår ❤

Begge syntes det var litt dumt at de “gamle” traverne Marcus og Martinius ikke lenger er med, men etterhvert som de nye stjernene fra i år dukket opp, ramla de rett inn i sin egen “karaoke” verden. Sang i for full hals…og da dere, grein na´mor…igjen. Jeg klarer altså ikke å styre meg, når det spilles opp til julesanger og småjentene rundt meg setter i gang. De lever seg så inn i det, er så flinke og da flommer det over.

Det blir ikke siste gang Kaja blir med oss på show. Tror faktisk jentene har noe annet kjekt på gang ganske snart, og jeg gleder meg til å se ansiktene deres når de får vite det. 

Min sin…

Pippi-luska har selvfølgelig også kalender…

Give it to me!







Torsdag og snart helg dere! Jeg har to pjuske unger her, men regner med at de kommer seg begge to med frøhorn og sjokomelk til frokost. Vel, kanskje ikke sjokolademelk, det har jeg nemlig bomma skikkelig på før når de ikke har følt seg helt bra. Vel og merke på speedbåten fra Danmark til Kristiansand. Ikke det smarteste jeg har gjort 🙂

Klem Nina

 

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller SnapChat: ninasprell

Kjekt møte…

Heihei, fininger ❤

Noe av det kjekkeste med det å blogge er å komme i kontakt med dere nye mennesker. Jeg har en fast rutine hver bidige dag, hvor jeg svarer dere som mailer meg. Det synes jeg man forplikter seg til, når man ber folk inn i stua si. Dere bruker tid på meg, og da skulle det bare mangle at jeg ikke gir noe tilbake.

I tillegg til dere flotte leserne, hender det også at jeg får muligheten til å treffe folk jeg bare har hørt om i diverse medier. Den muligheten bød seg i forrige uke, når Vendela Kirsebom besøkte Synsam Sandnes, i Storgata. Jeg har alltid visst hvem den flotte dama har vært, og må innrømme at jeg satt ganske så klistra til skjermen den gangen hun var programleder for Top Model Norge. Det kan nok også ha noe med at fotografen den gangen var Bjørn Opsahl, en fyr som stadig kryssa min vei den gangen jeg vanka på rockepuben Elm Street i Oslo. Det var litt morsomt å følge samarbeidet mellom classy Vendela og stabeiste rocka Bjørn.

Jeg fikk altså litt tid for meg selv med Vendela. Følte meg først litt klossete der jeg kom som amatørfotograf og blogger, men dama var så “Down to Eart”, så jeg hadde ikke trengt å grue meg. Praten gikk lett, og jeg fikk til og med gjort det jeg egentlig kom for å gjøre, nemlig sjekket ut brillekolleksjonen hennes.

Jeg har akkurat begynt å interessere meg for briller, siden jeg nylig fant ut at jeg var helt avhengig selv. Jeg elsker klassiske, litt nøytrale innfatninger, men det hender også at jeg klemmer til med noe sprøtt og fargerikt. Vendela sin norskproduserte serie, var en fryd for øyet. Her var det absolutt noe for alle og enhver. Jeg beit meg også merke i at folka i Synsam diskuterte at dette er briller de sjeldent opplever reklamasjon på, noe som absolutt er verdt å ta med seg, synes jeg. 

Jeg må innrømme at overgangen til det å bruke briller, har vært mye enklere enn det jeg først hadde trodd. Briller er faktisk ganske så kult, særlig når det er så mye kjekt å velge i mellom.












Nå har snuppeline kommet hjem fra skolen. Jeg driver og lærer henne opp til å fyre i peisen, samtidig som hun også hjelper meg med å stable ved. Nå brenner det friskt, og hun har funnet sofahjørnet under pleddet. Det regner og er surt ute, og hun er litt utafor ser jeg. Hun har visst felt noen tårer i kirken, for klassen har vært på gudstjeneste i dag. Minnene om “bessen” som falt bort tidlig i år, strømmet tilbake. Det er ei som trenger litt ekstra omsorg her ❤

Ønsker dere alle en finfin ettermiddag og kveld, klem Nina

 

#synsam #hverdag #mammablogger

Alle skal få ❤

God morgen, kjære 1. advent ❤

Tenk, da var vi i gang med nedtellingen. Store som små. Alle i huset har fått kalender, til og med nurket Pippi-luska.

Bjørn Erik ordnet Pelle sin aller første “voksen”-kalender før han dro til Singapore, med 24 forskjellige sorter cider. Mamma hjalp oss fra Oslo, og lagde nok en tradisjonell øl-kaldender til Dennis. Selv har jeg planlagt Mille-mor sin. Den inneholder en rekke opplevelser i form av teaterforestillinger og konserter, snop på fridagene, julehefter, småting som kan komme til nytte og en litt større overraskelse på selveste juleaften. Med god planlegging kom jeg i mål i år også, men må innrømme at det var ganske så deilig å kun lage til en.

Selv har jeg kjøpt meg egen te-kalender. Drikker ikke kaffe, men en kopp te er kjærkommet hver bidige dag. Helt innafor å lage litt kos for seg selv i disse dager også, ikke sant?





En spent frøken…



Var ikke disse englene skjønne? Har egentlig nok julepynt, men klarte ikke å la dem være ❤

For dere som lurer på hvordan det gikk med dagen i går, så kan jeg nevne at den ble bedre og bedre etterhvert som timene gikk. Bilen ble “friskmeldt” ganske så raskt, og det var jo det som tynget meg mest. Klarte etterhvert å rekke alle avtalene mine, og var faktisk ganske så rask selv om klokka bikka halv åtte på kvelden før jeg kom inn dørene her. Kjøkkenet bærer fortsatt preg av å ha blitt bomba med poser med julegaver, papir og seks fulle kasser fra loftet med julepynt, men det er helt ok. Målet er å få kontroll på det i løpet av helgen. Stresser ikke.

Nå må jeg løpe på jobb. Kjenner jeg er mye lettere til sinns i dag.

Ønsker dere alle en super tirsdag!

Klem Nina

Crappy Monday!

Pokkers start på uken altså!

Når jeg og venninnen min var sammen for leden, og spøkte med at det søren meg var travelt å begynne å jobbe igjen, og at vi ikke helt skjønte at vi hadde tid til det, må jeg i dag innrømme at det var ganske så nært sannheten. All kreditt til alle dere alenemødre og fedre. Det kan søren meg ikke alltid være enkelt.

Jeg gledet meg til å komme meg gjennom forrige uke, og nå ser det ut som om kommende dager blir like travle. Jeg merker jeg surner litt, og må ta meg i sammen for å ikke gi opp før jeg har begynt. Vel, gir opp gjør jeg aldri, men jeg kjenner at ting godt kunne vært litt enklere for tiden.

Det hele toppet seg når jeg var ute og kjørte sist, og merket at bilen luktet brent. Fikk helt panikk, for bilen har vært på verksted tre ganger de siste fjorten dagene. Jeg har ikke peiling på bil, bryr meg “døllten” bare den fungerer. Sist gang var alt galt, og jeg så på hele Bjørn Erik at dette ville koste skjorta. Jeg visste ikke hvor mye, men når jeg skulle pakke en del julekalenderting nå, lå regningen oppi posen med alt bortgjemt stasj, dog betalt, men jeg holdt på å kaste opp. Det er søren meg ikke rart han tiet, nå like før jul. Han ville nok ikke se meg deppa før han dro, tenker jeg.

Nå må jeg komme meg i dusjen å få bilen på “sykehus” igjen. Det er helt tydelig noe muffens, og jeg kjenner jeg kvier meg for å kjøre den ut dit. Må ha leiebil, for dagen er proppfull av avtaler. Dere kan tro jeg gleder meg til kvelden!

Dette var absolutt ikke drømmeinnlegget å starte uken med, men sånn får det bli av og til. Håper fine dere har en bedre start på uken! 

Klem Nina

 

Galen i Julen…

God kveld, dere.

Nå har Mille og jeg vært ute på vift og høstet litt julestemning. Vi har sett forestillingen “Galen i Julen” i Stavanger Konserthus, og vi elsket den. Den har visst blitt vist i hele 15 år, uten at vi har fått det med oss. Det var virkelig på tide, før det er for seint. For dette er nok mest retta mest mot de yngte på 5+-.

Mille var nok en av de eldste barna der, men det gjorde ingen verdens ting. Hun sang og danset med, og når hun “koret” med i låta “En stjerne skinner i natt”, ja da rant det over hos na´mor. Da sneik det seg inn en liten førjulsspire i sjela mi.

Det hele var over før det hadde begynt. Sikkert fordi vi koste oss sånn…




Nils Christian Fossdal, en av mine favoritter…




Dette ble startskuddet får utallige teater- og konsertopplevelser fremover. Mille vet fortsatt ingenting om at julekalenderen hennes kommer til å by på mange musikalske opplevesler. Synes litt synd på henne, for hun gnåler hver dag om billetter til Sola Kulturhus og forestillingen “Drømmejulen”. Det er det kjekkeste hun vet om, og hun er livredd for å gå glipp av det. Jeg unngår å svare, og ser hun blir så lei seg. Gleder meg derfor til å se henne åpne luken med billettene i…

Mille og jeg tok med oss kinamat hjem etterpå. Vi fyrte i peisen og overrakset Pelle-mann med yndlingsretten hans. Greit å gjøre det lettvint, når man har vært ute kvelden i forveien med jentene, vært tidlig oppe for å hente Mille hos Hege for så å tilbringe mange timer i byen. 

Nå skal jeg og snuppeline komme oss opp på loftet og hente ned litt julepynt. På tide å begynne å vaske og få ting på plass.

Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld!

Klem Nina

Ups, I did it again!

God morgen, fine dere!

Ja, da har jeg altså gjort det igjen. Jeg har igjen blitt fjortis…i hvert fall på håret. For mange husker sikkert at jeg gikk med rosa tupper en god stund og samtidig lekte med tanken på å farge det helt lilla. Jeg forsøkte en gang, hjemme på badet, men fargen ville ikke sitte. I går ville jeg forsøke på nytt, men denne gangen litt mer profesjonelt.

Min venninne Andrea er frisør og eier salongen sachs frisør & velvære. For ikke lenge siden operete hun foten, og da fikk jeg endelig muligheten til å henge litt med henne. Hun viste meg salongen sin og litt av Sandnes by, kan leses her, og plutselig et par dager seinere fikk jeg følgende melding:”Jeg har satt deg opp på time hos meg 27/11, for du har jo fri på fredager.” Ehhh, jøss. Kan ikke huske sist jeg var i en frisøsalong. 15-20 år siden kanskje? Har jo vært så heldig å ha bestis Tonje rundt meg som tar frem saksa et par ganger i året, så jeg har aldri trengt å trå de dørene der. Andrea syntes derimot at jeg fortjente det. Fortjente å få litt pleie. Så snilt!

For en flott gest! Slentret inn dørene der i går, i kosetøy og tøfler, rett fra dusjen med vått hår. For jeg syntes hun skulle se hvor ille håret mitt egentlig er. Jeg klarer nemlig ikke å gre det i våt tilstand. Helt umulig. Har nok vært litt for ivrig med egenblekinga i det siste. Andrea klipte og kuret meg, og så fikk jeg henne med på å prøve å farge hele håret lilla. Hun tok noen tester og så at fargen tok noe ujevnt og nesten ikke der håret mitt var noe gult, men jeg insisterte. 

Jippi! Nå er jeg lilla og jeg synes det er så moro!


Bye, bye, blondie! 







Det blir nok ikke så lett å holde på fargen. Jeg er redd den forsvinner ganske raskt, så jeg får nyte det så lenge jeg kan. 

Nå skal jeg dille og dalle litt her hjemme før jeg skal møte venninnene mine i byen allerede klokka fire. Vi skal ut på øllebøll, men først skal vi ut og spise og senere en tur i konserthuset.

Håper dere nyter lørdagen!

Klem Nina