Da var det endelig helg og sofakos…helt alene. Mille har tatt turen til Hege hele helgen, så nå står det masse “Ninatid” på agendaen. Må innrømme at det er kjærkommet, for det har vært et hektisk program hele uken. Kroppen har vært så gira over alt det kjekke som har skjedd, så jeg har våkna klokka fem hver bidige i morgen. Nå derimot er den tykkeste og lengste genseren funnet frem, fløyelsjoggissen og sauetøflene. Bridgeblandigen er helt i skåla, og tenk…jeg har hele herligheten for meg selv.
Egentlig hadde jeg tenkt å poste det freshe innlegget fra en av happeningene i går, men mangler litt tekst, og klarer rett og slett ikke å konsentrere meg og lage gode formuleringer. Sitter og glipper litt med øya, mens koselige “Norge Rundt” sviver rundt på favoritkanalen NrK. Hmm, ja det hadde dere kanskje ikke trodd om meg, men det stemmer, NrK er favoritten.
Jeg gleder meg til å vise dere hva galskap jeg har funnet på i dag. Kan dere gjette hva? Har tenkt på det i over et år nå, men jeg har ikke klart det på egenhånd. Nå er det derimot en realitet…
Nå har den lille 3-beinte snuppa mi krøpet opp i sofaen også. Tro det eller ei, men det er utrolig mye selskap i en liten 1,4 kg krabat ❤
Ønsker dere alle en riktig god kveld og ikke minst en god helg. Nyt den!
En av de jeveste gavene Mille fikk til bursdagen sin, var genseren strikket av mammaen min. Det ligger kjærlighet i hver bidige maske, og er noe av det kjekkeste jeg kan få til ungene mine. For jeg har ikke peiling selv, er helt udugelig på det å strikke etter mønster. Strikker enten for stramt eller for løst, så jeg ga opp dette for mange år siden.
Mamma derimot er litt av en kløpper. Hun lager alt mellom himmel og jord, og loftet bugner av alt jeg har tatt vare på etter alle tre knøtta. I tillegg har hun lagd den ene herlige kreasjonen etter den andre til meg. Hun sier aldri nei til nye oppdrag, og har nok klødd seg i hodet mang en gang, når jeg har fremmet mine noe uvanlige ønsker. Hun har måttet strikke på frihånd for å møte det jeg har sett for meg i hodet mitt, men har alltid levert tipptopp arbeid.
Da var feiringen av snuppeline over for denne gang. Vi ble tilsammen 17 stykker, venninner og deres barn, som samlet seg rundt jubilanten i går. Siden jeg måtte jobbe først, gjorde jeg det enkelt og bestilte pizza på forhånd levert på døra. I tillegg satset jeg på at kaken fra barneselskapet på lørdag holdt til å mette gjengen. Alle som kjenner meg , veit at jeg ikke er noen stor bakemester. Dere aner ikke hvor mange ganger Bjørn Erik har reddet meg ved å bake de amerikanske sjokolade cookiene sine. Det siste han gjorde før han reiste var å fylle kakeboksene her og igjen høstet han velfortjent ros for dem.
Jeg må innrømme at det var ganske tungt å reise på jobb i går. Pelle var ute av huset, og med Bjørn Erik bortre også, satt frøkna vår helt alene og ventet på å bli hentet og kjørt til skolen. Det har aldri tidligere skjedd på de tidligere bursdagene hennes. Hun har alltid vært omringet av oss alle rundt sengen sin med alle pakkene sine, men i går gikk det ikke. For når jeg begynner syv, ble det noe i tidligste laget å få dette til. Det ble ikke riktig å haste med gavene. Jeg var derfor glad hun selv forstod hvor mye kjekkere det ville bli hvis hun ventet til kvelden. Allikevel ble jeg sittende med en vondt følelse i magen på vei til jobben, for det siste hun sa til meg når vi ga hverandre en klem i døra var:” Dette føles ikke riktig mamma, men jeg skal forsøke å være stor jente nå og ikke bli lei meg…”. Uff, så hun kjempet med tårene, og det kan jeg love dere at jeg også gjorde.
Det var derfor ekstra kjekt å få feiret henne skikkelig litt seinere på dagen. Lille miniungdommen min. Hun fikk så absolutt den oppmerksomheten hun fortjener, mye kjærlighet og varme. Dere skulle sett henne når jeg fikk ryddet opp i kaoset og lagt alle gavene fint utover frokostbordet hennes i morges. Så takknemlig! Glad og fornøyd, trippet hun avgårde i dag. Hun fikk sin aller første maskara i går, og var veldig spent på om de andre i klassen ville se noe “nytt” på henne i dag ❤
Tror hesten Vilja skal merke at det snart er jul ❤
Det har vært koselig å ha rosa og hvite papirlykter i taket, men nå er det på tide å få de ned. Jeg skal omtrent ikke være hjemme de kommende dagene, så jeg får se om jeg får vasket litt vinduer i dag, så de er klare for julepynten som snart skal opp. Har egentlig mer lyst til å fyre i peisen og krype under pleddet…kanskje jeg skal unne meg en liten time eller to?
Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi GRATULERE!
Fine jentungen vår, gledessprederen, snuppa som holder denne snodige lille familien vår i sammen, fyller 10 år i dag ❤
Med deg Mille, blir hverdagen aldri kjedelig. Med din evinnelige nyskjerrighet på livet, lærer vi alle stadig noe nytt. Du får oss til å tenke i nye baner og samtidig være litt vågale. For når du tør å presse grensene dine, ja da tør vi det også. Tenk, nå planlegger vi å dra på interrail i sammen. Hele sommeren skal vi ta toget på kryss og tvers gjennom hele Europa. Du er nemlig en fryd å reise med, for gleden du viser for hver minste lille nye ting, gir oss lysten på å stadig ville utforske nye eventyrer med deg.
Vi er så glad i deg og så til de grader stolte. Til lykke med dagen, miniungdommen vår ❤
Nå sitter jeg og koser meg med helgens bilder, samtidig som jeg ser en episode av Okkupert. Må si meg enig med mellomstemann Pelle, serien begynner virkelig å ta seg opp. Det begynner å bli ganske så “nasty”, skikkelig spennende.
Innimellom vasking av tøy, sengetøy (det ble en del laken etter helgens overnatting), spikres ukas avtaler og så diller jeg litt i forkant av selskapet jeg skal ha i morgen. For det er i morgen go´jenta vår Mille fyller 10 år, og det må vi selvfølgelig feire stort. Jeg skal på jobb først og Bjørn Erik er fortsatt bortreist, så alt må være på stell i kveld før jeg legger meg.
Etter en nogså travel fredag og lørdag, var det terapautisk lykke å avslutte helgen i stallen i går. Mille og jeg dro dit i tre-tiden, og vi hentet Vilja ute på beitet i noe som må ha vært noe av det vakreste skue jeg har opplevd på lenge. Himmelen hadde ikledd seg alle nyansene i rosa og lilla, og jeg stod der med en flokk jenter rundt meg og bare måpte. Det var kuldegrader, helt vindstille, og stemningen var til å ta og føle på. Til og med hestene virket fortrylla i alt det vakre. De stod også og fulgte med sola som raskt var på vei ned i fargehavet, so beautiful.
Ei i stallen kom forresten med en brilliant idé her om dagen. Gjennom hele advent skal de som vil være med på å leke “Secret Santa”. Vi har trukket lapp, valgt en person, som vi skal gjøre gode gjerninger for. Utrolig koselig, synes jeg. En vil jo hele tiden gå rundt å lure på hvem som er din hemmelige “snillist”. I går var stemningen i stallen altså så god, alle gikk rundt og hjalp hverandre, at jeg mistenkte den ene etter den andre i å ha tyvstarta på oppdraget sitt. Vi fikk hjelp til å møkke, til å hente høy, Vilja fikk “diamanter” i luggen og i tillegg ble Mille undervist på banen og hadde med seg turfølge når hun skrittet ned etterpå. Bare fryd og gammen med andre ord. Tror neppe alle går rundt og er vår “Secret Santa”, men jeg blir bare mer og mer overbevist om at vi har valgt riktig stall ❤
Nå skal jeg jeg krangle litt med Pippi-luska. Hun har ikke blitt gredd på flere uker, og har rastafletter “all over”. Må nok frem med saksa tenker jeg, før spetakkelt begynner. Hun kan ikke fordra å bli kamma, skriker til ved hver minste lille “røsk”.
I går gledet jeg meg virkelig til å feire lillemor. Bjørn Erik hjalp meg masse på forhånd før han reiste, og når Mille viste seg å være ganske så sjølhjulpen i stallen både fredagskvelden og lørdags formiddag, hadde jeg plenty av tid alene til å forberede siste rest. Jeg var faktisk ferdig med absolutt alt et par timer før gjestene kom, og det ga meg hele roen og energien til å gi alt resten av kvelden.
Det skrives side opp og side ned i media om hvor uoppdragne og bortskjemte ungene våre er i dag. Jeg må besinne meg, for jeg har ofte lyst til å hive meg inn i den ene diskusjonen etter den andre. Jeg kjenner nemlig ikke igjen disse barna som så ofte får ufortjent dårlig oppmerksomhet. Gårsdagen var nok et eksempel på det. Makan til fin ungdom skal man leite lenge etter. Jeg fortalte de som sant var at “sirkus-pappaen” var bortreist, og at de alle måtte hjelpe meg med å gjøre kvelden så perfekt som mulig for Mille og dem selv. Det klarte de med glans. De holdt lydnivået nede og oppførte seg som noen søte småpiker, som kun hadde for øyet å nyte hverandres selskap.
Høydepunktene var nok kaken, den 21 år gamle filmen “Dum og Dummere” og som i fjor, det å spille Bingo. Disse jentene elsker god gammaldags Bingo. Jeg er den fødte Bingovertinna, godt opplært av min venninne Kirsten. “Tallet er 62, jeg gjentar 62, seks to”. Denne gangen hadde jeg mikrofon også, og tok derfor oppgaven dønnalvorlig.
Tenk, ingen hadde sett “Dum og Dummere” med Jim Carrrey og Jeff Daniels. Jeg elsker den filmen selv og lo meg inn i de seine nattetimer med de små. Popcorn og smågodt gikk ned på høykant og ble en finfin avsluttning på feiringen. Jeg sa “god natt” til de små frøknene rundt klokken ett, og våknet forskrekket opp halv ni i moges, i sjokk over å ikke ha hørt noe til dem. Listet meg ned, og der var det altså fullstendig ro. Flesteparten sov fortsatt, tenk, den fornøyde frøkna mi også, som ellers sjeldent sover lengre enn klokken syv om morningen.
Må le litt, for selv om selskapet varte fra fem i går ettermiddag og sluttet elleve i dag, var det flere av ungene som ble sure når de ble hentet. En skulle tro de var “mette” av hverandre etter så mange timer, men neida, de skulle gjerne hengt i sammen i noen timer til. De har faktisk allerede planlagt fordelingen av liggeplassene til neste år. Den kjekkeste dagen i året for jentungen vår, så jeg ser ikke bort i fra at vi må be til overnatting igjen…
Alltid kjekt med Quiz. Pappa, Bjørn Erik, lagde den før han dro, og siden mange av spørsmålene omhandlet jubilanten sjøl, måtte hun selv være dommer og lese opp alle svarene. Slettes ikke dumt, synes hun.
Bursdag er bursdag, og da synes jeg mobilen skal få seg en pause. Jeg var også redd for at de skulle bli tråkket på og knust blant alle dynene og putene. Greit å ha alle samlet på en plass.
Er det noen som trenger å låne ei “ekte” Bingokjerring?
Småjentene er godt opplært, så de tok over i andre runde.
Dette synet møtte meg i morges.
Dyner, puter og madreasser er ryddet vekk. Bordet for stå utslått i noen dager til, for på tirsdag blir det nok et selskap. Da kommer venninnene mine og feirer selve dagen hennes. Tenk, snart 10 år ❤
Nå sitter jeg her og dupper av i sofaen. Det er ikke selskapet som har tatt på, heller timene i stallen. I minusgrader og nydelig solskinnsvær, ble dagen i dag en av de fineste vi har hatt der til nå. Det får bli historien i morgen.
Håper dere har hatt en fin søndag og ikke minst en super helg!
Dere kan tro vi er klare nå. Klare til å ta i mot 12 småpiker til fest. Mille har igjen vært alene i stallen i hele dag fra klokken ti i morges, men nå har hun fått på seg ny pysj, sjekket ut det nye dynetrekket…med hest så klart, og teller ned minuttene til gjestene kommer. Godt venninnen hennes Kaja også var klar tidlig. Nå er de i gang med full lek oppe på rommet hører jeg. Glad barneprat på gang. Elsker det ❤
Nå skal jeg begynne å tenne alle lyktene i taket, og selvfølgelig et hav av stearinglys. Kjenner jeg gleder meg til å ta de i mot, særlig når alt ble ferdig i god tid i forveien.
Nå tar jeg en liten pust i bakken, mens snuppeline er i bursdagsselskap hos ei i klassen. Hun begynner altså å bli så gira over at hun selv skal feires i morgen, så det var godt hun fikk noe annet å tenke på for en stakket stund.
For aller første gang, måtte hun klare seg på egenhånd i stallen i dag. Jeg var nemlig nødt til å reise å hente kaken hennes. Vi har alltid hatt tradisjonelle feriringer for alle barna våre. Alltid her hjemme, med de gode gamle barnelekene, taco-kos, is og gelé , men det er en ting jeg alltid påkoster meg, nemlig kaken. Jeg eier ikke bakeferdigheter selv, er snart 50 år, og føler det toget har gått for lengst. Så kaken, den må Line bake.
I år hadde jeg ingen idéer på hvordan den skulle være. Jeg var helt blank, så jeg la alt i hendene på Line. Det eneste jeg gjorde var å gi henne masse stikkord om hva snuppa vår liker, og det gjenspeiles rundt om på hele kaken. Den er altså så flott, og jeg er stum av beundring.
Kaken ble altså fraktet hele den lange veien fra Vestre Åmøy til øya vår Hundvåg. På gulvet på passasjersiden…med en jakke over seg. Mille har ennå ikke sett den, og hun dirrer av spenning. Av erfaring kommer denne til mette både de som kommer i morgen og på selve dagen henne på tirsdag. Den mektige saftige sjokoladekaken, er såpass høy, så jeg deler den opp i små skiver, alle skal få. Åhhh, som jeg gleder meg til å putte lys på denne herligheten og vise den til henne. Det skal bli moro å se om hun skjønner alle de små temaene som er spredt rundt omring på den…
Nå skal jeg begynne på geléen. Den lages i tre etapper, og jeg håper jeg blir ferdig med to lag før natta kommer.
God kveld dere, eller god natt blir det vel snart.
I dag ble det seint, men jeg kom akkurat hjem. Etter endt jobb, bar det rett i stallen. Etterpå dro Mille-mor og jeg og handla masse kjekt til bursdagen hennes som skal feires på lørdag med alle jentene i klassen på overnatting.
Tror de blir 13 stk. til taco-kos og 11 stk. stua sammen i og rundt sofaen vår. Dere kan tro det er ei som gleder seg. Nå driver hun og planlegger hvem som skal sitte hvor og hvem hun skal ha rundt seg når hun skal sove. Jeg må innrømme at jeg ser frem til dagen jeg også. Har snart alt i boks, takket være den fine mannen min som gjorde alt tungarbeidet før han dro til Singapore i går. Jeg har kun å dille og dalle igjen. Gjøre det koselig her. Blir så bra atte.
Pelle kom hjem og inn dørene her når vi parkerte bilen i stad. Takket være han ble syv stappfulle poser bært inn på benkene her er på nullkommaniks. Visste dere forresten at ungene foretrekker saft fremfor brus? Det er nesten ingen som vil ha brus, hvis jeg har saft som alternativ. Helt greit, så ble det litt mindre å bære på.
Nå skal jeg rusle en liten tur med Pippi-luska, for deretter å se siste episode av Homeland. Må lande litt før jeg legger meg. Det ar vært en lang kjekk dag.
Dagen startet vel ikke helt som planlagt. Bilen startet ikke, men det var ei lykke at jeg fant det ut før Bjørn Erik drar. Fikk den til slutt i gang med startkabler, men da lyste og peip det i varsellampene, alt var galt. Jeg hadde time på Avea Klinikken, men turde ikke å kjøre dit alene. Den snille mannen min skjønte selvfølgelig det, og ble med meg. Så mens jeg fikk deilig behandling av flinke Heidi, ble bilen kjørt rett på verksted igjen. Det viste seg at batteriet var over ti år gammelt, helt ubrukelig. Godt å få bytta det ut.
Er dere forresten i gang med julepresangene? Jeg har så vidt begynte å tenke i de baner, og det er egentlig ganske uvanlig til meg å være. Nå som Bjørn Erik ikke har fast jobb, er jeg mer forsiktig med pengene. Vel, jeg pleier vel egentlig ikke å handle så mye på impuls, går aldri i butikken uten handlelapp, men i år er jeg altså enda nøyere og planlegger alt ned til minste detalj.
Jeg har ikke så mye energi igjen når kvelden kommer, og pleier som regel aldri å lage noen avtaler. Når Anne Mai, mammaen til min venninne Simone, derimot ba meg hjem til seg på god mat og koselig selskap, var jeg ikke seint med å takke ja. Jeg så nemlig også mitt snitt til å skaffe meg en par nye ansiktspads.
For sprudlende Anne Mai, er helt hekta på Enjo produktene, og når sant skal sies, finnes de overalt i huset her også. De har kommet for å bli, for jeg setter også stor pris på en ren hverdag uten kjemikaler.
Jeg er egentlig ganske grønn når det kommer til gode tips og triks innen det å pusse og gni og få ting til å skinne her hjemme. Men etter en kveld med Anne Mai, er ikke tanken på et støvfritt hjem kun en fjern drøm lenger. Hun får alt til å høre så enkelt ut, og med de riktige produktene for hånden, er det ikke umulig.
Jeg og venninnene mine dro i alle fall fornøyde hjem, med julegaver til både stort og smått. Jeg elsker å gi nyttige gaver, og disse produktene gagner alle.
Ansiktshansken utviklet for sensitiv hud, er nå pakket inn i snuppas julekalender. Hun har begynt å få små kviser på nesa, og jeg følte derfor hun trengte sine egne produkter.
Nå må jeg svinge meg rundt her. Bjørn Erik reiser om en time, og det er fortsatt et par ting jeg må ha hjelp til.
