Sureste tispa ever!

God mandag dere!

Jeg tror jeg har den mest fornærma Yorkien i mils omkrets. Det er kanskje litt fjollete å lage et helt blogginnlegg om lille frøken Pippi på 1,5 kg (hun har faktisk gått opp 100 g etter amputasjonen av forbeinet, da det ikke går like fort i svingene lenger), men nå opptok vårstellet oss halve dagen i går, så dere får bære over med meg.

Yorkshire Terrieren vår trengte altså sårt en real makeover. Hun var blitt alt for lang i maska, og siden jeg har vært sløv de tre siste gangen jeg har bada henne og ikke valgt å gre henne, hadde hun små floker med dreads over hele kroppen. Det er ikke greit, så det var bare å brette opp armene å gyve løs.

Dette må være noe av det værste snella vår veit. Hun legger seg flat langs bordet og forsøker å snike seg unna i ett sett. I tillegg hyler hun ut ved hver minste ting, særlig når vi klipper neglene. Til og med hvis jeg “luft”-klipper, altså lurer henne ved å late som jeg klipper, blir det spetakkel.

Etter tre timer var vi i alle fall i mål. Resultatet ble så som så, siden jeg var nødt til å klippe vekk mye mer hår enn ønskelig på grunn av alle flokene. Nå er hun i alle fall stelt og klar for våren. Må nok jobbe litt med vennskapet vårt fremover, for hun er søren meg ikke mye blid akkurat nå. Vel, jeg regner med at det løser seg temmelig fort, min aller beste trebeinte hjertevenn ♥









Nå blir det kyllingsuppe på menyen. Så skal Mille på trening samtidig som Bjørn Erik og jeg tar oss en tur på Pulz. Er ikke noe særlig lysten, men når jeg skriver at jeg skal gjøre det her på bloggen, ja da er det ramme alvor og da MÅ jeg!

Ønsker dere alle en god middag og kveld!

Klem Nina

Med mommo på sidelinja…

Velkommen fredelige søndag.

For ikke så lenge siden spurte min kjære mamma om å få lov å være med oss jentene i stallen. Hun bor i Oslo, og har de siste årene omtrent ikke vært her i Stavanger på besøk fordi bessen var så syk. Mange av dere fikk med dere at vi mistet han i januar i år, og det var nok ikke enkelt for mamma å sette seg på toget alene for første gang og sette kursen mot byen vår.

Det har vært mange “en første gang alene” oppleveser for mamma den siste tiden, men jeg synes hun er utrolig tapper og hiver seg på den ene oppgaven etter den andre. Akkurat nå er hun på hytta i Fredrikstad, og hun har nok mange tanker rundt det å tilbringe den kommende sommeren der uten sin trofaste bestevenn ved sin side. 

Tre generasjoner jenter samt den trebeinte Pippi, storkoste seg i alle fall den dagen i stallen. Mamma som alltid heiet på meg som liten når jeg var i stallen, var altså tilbake i miljøet og fikk muligheten til å rose minstejenta vår. Det var stort for mamma, men kanskje enda større for Mille. Det å få lov å vise seg fram i det hun mestrer så utrolig godt og som hun synes er så kjekt, var så inni hampen moro! 

Mamma var nok litt skeptisk når Mille tok seg en liten rundtur alene på turstien. Hun stod som en hauk og passet på. Fulgte nøye med at snuppa kom helskinna tilbake igjen ♥










Nå skinner faktisk sola her på Hundvåg, og da tror jeg sannelig vi jentene skal gjøre oss klare til enda en kjekk dag i stallen. Tror papsen har planer om å besøke oss i dag også, for det er visst noen flotte tursteder i nærheten med gode geocaching muligheter. Så da er det bare å komme seg avgårde og satse på mange fine timer med frisk luft.

Nyt søndagen dere!

Klem

Sting and no bullshit!

God lørdag morgen dere!

Jeg skjønner ikke hva det er med meg og søvn når det kommer til helgene. Det er jo da vi for pokker har muligheten til å sove litt lenger enn 6:30, men neida, det kommer ikke på tale. Uansett om jeg legger meg før elleve om kvelden eller to om natta, spretter øya opp til samme tid. Må nok bare innrømme at jeg har blitt gammal og ikke trenger noe særlig søvn lenger. But who cares? Jeg fungerer jo uansett!

I går var det endelig helg og Nina-tid. Noen av venninnene mine har alltid fri på fredager, og vi er ganske flinke til å holde kontakten og møtes så ofte vi kan. Jeg får nesten litt abstinenser hvis jeg ikke har sett dem i løpet av uka. For selv om vi holder kontakten via telefonen, så er det mye bedre å treffes og klemme dem. I går var det Simone, Vibecke, Tonje og meg som tok turen til alltid hjemmekjære Café Sting. Her finner vi alltid roen, og vi stod omtrent på trappa og skrapa for å komme inn når de åpnet. For vi har ingen tid å kaste bort for plutselig kommer ungene hjem fra skolen og barnehagen.

Det jeg setter mest pris på med disse jentene mine, er at det er “no bullshit” rundt dem. De er reflekterte, samfunnsbeviste og utrolig varme og omtenksomme. De jatter ikke bare med, snur ikke med vinden, de er vennene jeg til enhver tid kan stole på, and I løøøøøve them ♥

Etter en sånn dag med timesvis av “good-feeling” påfyll, ble fire timer i stallen med Mille en dans etterpå. Som mamma var energibegeret overfylt, og helgen fikk en perfekt start. 











Nå hører jeg at resten av flokken min har våkna ovenpå, så da skal jeg hive meg rundt og få rundstykkene varma og eggene kokt. Deretter blir det en ny dag i stallen med mye kos.

Ønsker dere alle en superduper lørdag!

Klem Nina

Godfølelsen tilbake…

God morgen kjære lesere!

Den kvelden det “smalt” for noen få dager siden, hadde Bjørn Erik og jeg det skikkelig bra i sammen. Han far hadde skiftet ut vannet i jacuzzien og inviterte til deilig massasje i vann som målte 38 grader. Det var beinkaldt i lufta den kvelden, men gud så herlig det var å endelig kunne nyte hageluksusen vår igjen. Det er seks sitteplasser i jacussien og på fire av dem, er det forskjellige uttak i ryggen som gir deg behandling. Så hvis dere naboer lurer: det er en grunn for at vi hvert femte minutt bytter plass, for vi må jo få benytta oss av alle de forskjellige massasjene 🙂

Når jeg nå sitter og ser på disse bildene, så ser jeg jo hvor glade vi var den kvelden. Vi hadde akkurat tatt farvel med lykkelige Kristin og Dennis, fornøyde Mille var lagt og hadde sovnet etter en lang fin dag og Pelle trodde vi hadde det kjekt med vennene sine. Når barna har det bra, ja da har vi det også alltid bra. 

Lite visste vi om bomben som ville smelle et par timer seinere. Kaoset med å få tak i kilden til dette vonde, alle samtalene, SMSéne og bildene som ble sendt frem og tilbake.

Den “godfølelsen” vi hadde den kvelden er litt langt unna akkurat nå, men vi skal jobbe hard denne helgen med å få opp stemningen igjen. Vi har hesten Vilja de tre nesten dagene, og det er jo en god start. Miljøet i stallen og omsorgen rundt det å ha hest, er balsam for sjelen. 



Nå skal jeg opp og stelle meg litt før jeg skal møte de beste venninnene i byen. Trenger litt energi, og er det noen som kan gi meg det, så er det dem ♥

Ønsker dere alle en god helg, nyt den!

Klem Nina

Skulle gjort ditt og skulle gjort datt…

God morgen, kjære dere.

I dag er det grått og trist ute og ting går sakte. Skulle ha gjort en haug av ting, men vet dere hva, jeg finner ikke avtaleboka mi! Det er helt sinnsykt hvor avhengig man kan bli av “to-do”-lister og påminnelser, og nå klarer jeg altså ikke å forstå hvor jeg har lagt den. Noen synes sikkert det er noe forbaska tull å fortsatt skrive ned alt mellom himmel og jord, at man heller burde bruke mobilens kalender, men der er jeg altså litt gammaldags.

Nå er jeg faktisk nødt til å starte med et skikkelig ryddesjau. Få vekk alle spor etter påsken og håpe at almanakken for 2015 og ikke 2014 som faktisk ligger her på benken, dukker opp. Regner med at dette kommer til å ta sin tid, for jeg kan jo ikke bare stable påskepynten tilbake der han kom fra. Nei, denne dama her må ut med alt som ligger der fra før av, for så å sortere alt tilbake igjen. Er jeg heldig så ender jeg kanskje opp med en pose som kan kastes og mer orden i skapet

Har dere pakket bort påskepynten? Regner med at mange av dere fortsatt har igjen noen påskeliljer eller gule tulipaner? De skal selvfølgelig få stå så lenge som mulig, for jeg har faktisk begynt å like å pyte rundt meg med gult. Passer fint inn her i heimen.

Det ligger en del spor etter bursdagene her også. Disse to nostalgiske karene her får meg alltid til å dra på smilebåndet, så jeg for få dem opp på infotavla her.

Påskeeggene fra min kjære Vibecke og Tonje er nesten helt tomme. Men ikke helt…


Du skjønner at du har en venninne som kjenner deg godt når hun faktisk har putta oppi alt på topp-ti lista di… 

Min venninne Simone har vært i Berlin i påsken, og denne fargeglade “Berlinmursteinen” skreik på å få komme hjem til Norge for å pryde kjøkkenvinduet mitt.


Nei, nå må jeg fortsette med ryddinga mi. Tankene mine surrer, og det er ikke til å unngå å tenke litt ekstra på besteforeldrene mine i dag. Det er 75 år siden Norge ble invadert, og det er umulig å sette seg inn i hvordan min kjære bestefar og bestemor med barn bosatt på Torshov opplevde det. Jeg fikk dessverre aldri med meg hele historien, om hvordan de taklet situasjonen den gangen. Jeg vet jo at mange rømte Oslo, fikk panikk og kom seg ut på landet eller videre til andre byer, men jeg vet altså ikke om min familie tenkte i de baner.

Det jeg vet er at min bestefar i sjul uten at bestemor visste det, gikk inn i motstandsbevegelsen og smuglet etterlyste nordmenn over til svenske grensa. Men han var ikke en mann som skrøyta for mye og derfor snakket han ikke så ofte om det, men jeg skulle virkelig ønske jeg hadde gravd litt mer i de historiene der. 

Ønsker dere en fin dag, klem Nina

 

Gjengen min…

Hei fininger!

Hmmm, jeg trodde det hadde roet seg ned litt nå, men det er helt tydelig at folk fortsatt engasjerer seg. Ser det pågår heftige diskusjoner på diverse plattformer, folk har sterke meninger om urettferdigheten som har rammet vår lille familie. Nå som politiet er innblandet, mener jeg at saken får gå sin gang. Jeg er nødt til å ta tak i hverdagssyslene mine igjen, prøve så godt jeg kan å legge dette bak meg.

Påsken fikk en brå slutt, men nå har jeg satt meg ned og hentet fram en av de virkelig gode stundene. Dennis har vært på besøk i Stavanger hele påsken og etterhvert kom snella Kristin også. Turtelduene har bodd på hotell, men har denne gangen tatt seg god tid til å besøke mamsen og papsen. DET er hverdagslykke det! Ha alle sine rundt seg ♥










Nå har vi akkurat vært på Ortopediteknikk og jobbet oss iherdig frem til et par knallgode jobbesko til Mille-mor. Dere kan tro frøkna var lett-på-tå når vi gikk ut dørene der. Selv om 9-åringen vår nå måtte opp i hele 42,5 i skostørrelse, stråle hun der i sine lilla og rosa herligheter.

Ønsker dere alle en fortsatt fin ettermiddag!

Klem Nina

 

Politianmeldt!

God kveld kjære dere!

Før jeg går videre, må jeg få takke for all god støtte! I tillegg til familien og gode venner har dere lesere vært helt unike oppi alt det vonde. Det er helt fantastisk å vite hvem som støtter en i tykt og tynt, hvem man alltid kan stole på og som står opp for en.

For det er ikke til å stikke under en stol at det er noen følelseslada dager jeg har lagt bak meg nå. Har vært fryktelig lei meg, og virkelig ikke visst hvordan jeg skal komme meg videre. 

For selv om jeg har mottatt beklagelse fra opphavet til denne elendigheten, og en garanti for at bildet ikke har florert på nettet, ble det en tung bør å bære. Det tok nemlig ikke lange tiden i dag før jeg fikk vite at bildet faktisk var delt med flere. Ikke med mange, men nok til at det sikkert i skrivende stund hadde gjort stor skade hvis jeg ikke hadde stått frem. 

Det har vært helt nødvendig for meg å gå ut offentlig med historien. Få det belyst, opp og frem i steden for å ha en mørk sky konstant hengende over meg. Være redd for at det en gang ville bite meg i ræva og lage baluba for alle og enhver rundt meg.

Nå er episoden anmeldt, og jeg vil legge lokk på saken. Jeg er ganske sikker på at de involverte har forstått at dette ikke har vært greit. At det faktisk ikke er innafor en plass å stjele folks bilder på nettet og legge ut falske opplysninger knyttet til det. Det er forkastelig, utilgivelig og av den grunn også straffbart. Noe å tenke på og ta med seg videre…


 Klem fra en ikke like trist men nokså “pisst” Nina

Jeg har blitt utsatt for en grov forbrytelse!

Dette er ingen god morgen!

I går kveld når Bjørn Erik og jeg skulle legge oss, fikk vi en forferdelig melding fra Pelle som var ute med vennene sine. En jente kom bort til han og begynte å snakke skikkelig dritt om familien vår. Hun mente blant annet at jeg som mora hans var blitt tatt for stjeling! Hun hadde bevis i form av et bilde som nå florerte på nettet. Stakkars Pelle! Selv om han helt sikkert visste at dette ikke var sant, ble han opprørt og sendte det til oss med en gang. Da kan jeg love dere at undertegnede ble lettere sagt sjokkert!

Bilder fra min Facebook side med navn, lå brettet ut og jeg var stemplet som en TYV! Jeg holdt på å tilte! Bjørn Erik fikk stoppet meg akkurat i det jeg var i ferd med å legge det ut på siden min i all offentlighet. Hvem i svarte var det som ville meg og min familie noe så vondt? Hvem var dette kvinnemennensket?

Fant fort ut hvem damen var, og min venninne som jeg raskt fikk tak i og som kjenner henne, ba meg vente med å “hyle ut” før hun hadde snakket med henne. Der og da var det pokker meg ikke enkelt, men jeg ville i alle fall vente med å poste noe til jeg fikk høre hva opphavet til dette var.

Vi har snakket med damen i dag, og historien er som følger: En navnesøster av meg stjal masse fra butikken hennes for noen måneder siden. Da hun fikk navnet av politet, gikk hun på Facebook og “valgte” ut meg som synderen. Hun trodde nok der og da at hun hadde riktig dame, men når hun viste politiet seinere på dagen hva hun hadde skrevet og sendt internt til sine ansatte, sa de med en gang “hallo, dette er feil dame”. Meldingen ble raskt slettet, men “utroe” ansatte hadde allerede tatt og lagret elendigheten…

Damen beklager på det sterkeste, men jeg tror ikke hun helt skjønner hvor ødeleggende dette kan være. Hvor fort slikt kan spre seg som ild i tørt gress. Når min kjære sønn kan få dette servert så kaldt og kynisk flere måneder seinere, ja da skjønner dere sikkert hvor omfattende skaden kan bli.

Jeg har vel alltid visst at jeg en eller annen gang vil få svi for at jeg stadig stikker nesa mi ut offentlig, MEN at det skulle bli på denne måten, hadde jeg aldri trodd!

Så kjære lesere og venner, del gjerne dagens innlegg. Jeg håper og tror at neste gang noen “tror” de kan ta saken i egne hender og spre hva som helst på nettet, så tenker de seg kanskje om to ganger….


Kvelden i går var vond og natten likeså. Jeg er sønderknust og påsken fikk en brå trist slutt. Nina

Hønepønemor i Trollskogen med gode venner!

God morgen kjære dere!

Hadde dere en fin påskeaften i går? Feiret dere? Vi var som vi pleier de gangene vi har asfaltpåske, i Trollskogen. Det er rett borti høgget her, et fantastisk skogsområde som må være tidenes paradis for alle unger. Her er det flotte turstier, barhytter og en rekke ildsteder som bare venter på å bli tatt i bruk av oss besøkende.

Ungene elsker å være her og ble nesten sure på oss når vi etter seks timer valgte å vende nesa vår hjemover igjen. De hadde alle med seg påskeeggene sine, og “børna” hit og dit, akkurat som de ville. Tror de kunne ha campa der hvis de hadde fått lov, men vi får heller være flinkere til å komme tilbake hit oftere nå som det går mot varmere og lysere tider.

En ting er i alle fall sikkert: en asfaltpåske går mot slutten, og vi kan med god samvittighet klappe oss selv på skuldra som foreldre og konstantere at den har vært variert og begivenhetsrik.



Pippi har vært syk i 2 uker, så for å ikke leke støvesuger under alle bordene på jakt etter pølsebiter, måtte hun ta en “timeout” her mens vi spiste. Hun kan faktisk hoppe ut selv, men sovna i solsteiken inntulla i deilig sauefilt…



















I dag blir det kanskje en utepils eller to. Kommer helt an på hvilke planer 18-åringen i huset har. Ellers så regner jeg med at Kristin og Dennis dukker opp etterhvert. Time will show!

Nyt søndagen!

Klem Nina

Ventetiden har vært laaaaang…

Gpd påskemorgen dere!

Dere kan tro det var ei som har lengta lenge etter denne dagen her. Endelig påskeaften og påskeegg! Pelle har surmula hele uka, for han har ikke forstått hvorfor de ikke har kunnet få eggene tidligere. Jeg har stått i mot presset, for i god tradisjons tro så er det denne dagen som gjelder. 

Både de store og små “barna” skal få. Dennis og Kristin ligger på hotell, men jeg regner med at vi ser dem i løpet av dagen og da skal de selvfølgelig få eggene sine de også. 

Barnelykke = Mammalykke ♥









Nå skal det ryddes litt etter gårsdagens kalas, for så begynne å planlegges dagens utflukt. Det er beinkaldt ute, så i dag må vi virkelig kle oss godt. 

Ønsker dere alle en flott dag!

Klem Nina