Russebuksa er ferdigstyla!

God morgen!

Ja, da var familien samla igjen! Dennis er på besøk og blir til over helgen, jippi!

Bjørn Erik og jeg har også tatt på oss det kjekke “bryet” med å style russebuksa til Pelle. Det er et par uker siden det var russedåp nå, og da synes vi virkelig det var på tide å få gjort noe med den saken. 

Det er jo sååååååå mye enklere å fikse disse buksene i dag enn når jeg var ung. Det er jo ikke grenser for hvor kreativt man kan gjøre det. For man trenger ikke lenger å sy og tegne på ting, man bruker bare strykepapir fra f.eks. Clas Ohlson. Du finner ønsket motiv på nettet i form av et eller annen bildet og printer det altså ut på dette tryllepapiret. Så er det bare å stryke det rett på bukse, fantastico!

Pelle var altså så vinglete i hva han egentlig ville ha som motiver, så vi tok altså saken i egne hender. Vel, jeg spurte jo selvfølgelig om ditt og datt var greit, og det var det selvfølgelig ikke alltid. Blant annet var det helt uaktuelt å ha mammaen og pappaen sin som Smurf på bakflippen…det ble et høylydt “NEI, IKKE POKKER” reaksjon. Jøss, kan ikke skjønne hvorfor det var så gæli å ha med oss inn i russetiden sin, thihiiii.








Jaja, det var i alle fall morsomt å få lov å hjelpe til. Gøy å finne fram barnet i seg og la det stå til. 

Nå skulle jeg egentlig ha plantet blomstene jeg kjøpte i går i bedene mine, men det regner ute og derfor kvier jeg meg litt. 

Ønsker dere en superduper dag! Nyt den!

Klem Nina

Det finnes alltid en topp der ute, og bak den enda en til…

Halloen kjære dere!

Da har vi akkurat kommet hjem fra en deilig gåtur i fjellheimen. Bjørn Erik er altså verdens beste til impulsivt få meg med ut å gå. Vi gikk mye i fjor, og jeg merker at det er et stort savn. For på en dag som dette frister det lite å trene inne i et helsestudio, da lokker frisk luft mye mer.

I dag måtte jeg le litt av den kjære mannen min, for etter å ha gått en liten stund spurte jeg han hvor langt det var vi skulle, hva som var målet. Vel, dette var bare en fem timer tur, var svaret jeg fikk. WHAT! En fem timers tur?! Er du spinn spenna gæærn mann?! Hjelpedumeg, vi kan ikke begynne årets første tur med å gå så langt!

Han forstod selvfølgelig ganske snart at det var en smule lite gjennomtenkt å haste gjennom en slik rundtur med lite oppakking og planer som skulle rekkes seinere idag. Mille skal i bursdag rett etter skolen, og hun skal selvsagt ikke lide for at mamma og pappa er “stuck in the mountain”.

Så da tok vi en “snarvei”. Gjennom myr og lyng, og jeg ble kalt sutre “Aylar” et lite øyeblikk. Vel, jeg sa to ting:”Shit, jeg er klissklass” og “Tror denne turen kanskje er litt i lengste laget for oss i dag”. 

Vel, vel…dette ble uansett en fin opplevelse, til tross for litt dårlig planlegging. Vi gikk etter klokka i stedet. Stoppet når vi synes vi hadde brukt nok tid og peilet oss inn på en annen tursti som trygt tok oss tilbake til bilen. Vi fikk alle lufta oss skikkelig, mission completed.












Alltid like spennende å diskutere:” Hvem er det som har bæsja?!”



Det hadde jo vært fabelaktig om dette strålende været hadde holdt seg slik i lang tid, men tror det skal skifte til helgen. I mellomtiden nyter vi det maksimalt, og det håper jeg dere også gjør!

Klem Nina

Vaksinert!

God morgen!

Som barn av en mamma med Polio så er det ingen tvil om at jeg igjen har tatt forhåndsregler og vært og vaksinert meg. Nå som vi vet at vi skal til Bali i sommer, tar vi ingen unødvendige risikoer.

Mille trengte kun å vaksinere seg mot Hepatitt A, men jeg måtte i tillegg friske opp noen av de gamle traverne. Myndighetene trodde lenge at virussykdommen Polio var noe de klarte å utrydde. Europa ble i en lang periode faktisk erklært poliofritt, men nå blomstrer den dessverre igjen.

Jeg synes det er noe naivt å tro at man kun ved å være “forsiktig”, unngår å bli smittet av disse “styggedommene”. Når vi velger å oppsøke verdensdeler hvor dette forekommer, ja da har vi et stort ansvar å ivareta.

Samtidig når vi var hos den hyggelige damen på “Centrum Vaksiner”, ble vi også opplyst om diverse andre farer. Vi fikk blant annet beskjed om at det er dyr med Rabies på Bali. Mille fikk klar og tydelig beskjed: Klapp ALDRI dyra der nede! Hold deg langt unna kattene og hundene! Det var faktisk ganske greit at hun tok for seg Mille på akkurat det punktet, for jeg ser at hun alltid tiltrekkes søte kattunger. Vi har akkurat fått opplyst at nesten 30.000 hunder har blitt avlivet samtidig som 200.000 hunder har vært med på et omfattende vaksinasjonsopplegg. Planen vår har hele tiden vært å besøke “Ubud Monkey Forest”, men det må vi nok revurdere. Tror vi er nødt til å sjekke dette enda nøyere før vi reiser. 







Nå sitter jeg og venter på at folk fra Brannvesenet skal komme på besøk. De stikker innom en gang i blant og sjekker at vi har alt på stell her hjemme, noe jeg synes er supert. Seinere blir det en liten snarvisitt på Avea Klinikken for deretter å ta turen i stallen. 

Ønsker dere alle en glad tirsdag!

Klem Nina

Sesongen er så absolutt i gang!

God kveld fininger!

I dag har vi vært på Østerlide (barneavdelingen på sykehuset) med Mille. En hel gjeng av spesiallister står på for å løse Mille sine problemer rundt føttene hennes, og jeg er overbevist om at det kommer til å ordne seg innen kort tid. I tillegg har vi rekvirert ny time med legene der, for vi er nødt å legge en slagplan rundt voksingen hennes. Jeg har ingen tro på at hun plutselig snart slutter å fyke i været, og når vi allerede nå ser at hun sliter med den lange kroppen sin, er vi nødt å ta grep.

Ellers har jeg tilbragt flere timer i hagen til Vibecke hvor hun disket opp med deilig salat og is-te, og jeg angrer sinnsykt på at jeg ikke tok frem kameraet og knipset vilt. For flottere sted å bo på skal man leite lenge etter. Det er altså så idyllisk der ute på Åmøy og nå som det blomstrer i alle kriker og kroker, burde jeg tatt meg tid til å utforske nærmiljøet litt. Neste gang – I promise!

Nå har vi grillet her hjemme og Mille har dratt på trening i hallen, men sjekk ut hva i alle fall Bjørn Erik er overlykkelig over: Sykkelen er ute av hiet sitt i garansjen og klargjort for nye sprell! Vet ikke helt om Pippi-luska er like happy for at sykkesesongen er i gang, men hun ligger nå der helt rolig inne i jakka mi og forsøker å få med seg alt som forgår på veien. Hun burde kanskje hatt noen kjørebriller hun også? Kanskje noen gamle dukke-briller vil kunne fungere?





Ønsker dere alle en fortsatt god kveld!

Klem Nina

Halleluja og Amen – for en feiring!

Åhhh salige søndag!

Det kjennes i hver bidige kroppsdel at jeg var på sprell og på farta i hele går. For en dag! Men først må jeg få fortelle dere hvor inni hampen drittunge jeg var. Jeg skjems så over oppførselen min, og legger meg paddeflat og ber om unnskyldning til min kjære…

For når Bjørn Erik kom hjem fra Harley-turen sin rundt ett, fant han en sutrende Nina på kjøkkenet. Tårene var ikke langt unna, og jeg var virkelig i ferd med å grave meg langt ned i et høl. Eller for å si det på en annen måte, jeg hadde sunket ganske så lavt og putta hue mitt langt inni rassen! 

Why?! Jo, fordi jeg var den eneste i hele verden som ikke skulle på fest den kvelden, og jeg var så forbanna og lei over at jeg hadde sitti for lenge på gjerdet og ventet med å skaffe meg billett. Min beste venn var på rocke-cruise i Miami, vennene mine på Østlandet var på Trysil-smellen og ALLE ANDRE i denne byen skulle på fest og ikke jeg, buhuuuu. Fyfader for en drittunge jeg var!

Fine Bjørn Erik, heiv seg rundt og forsøkte å få tak i de rette folka. Mens vi satt i Vågen på uterestaurant litt seinere med gode venner (de skulle ikke på fest, så det var ikke ALLE ANDRE), kom gladmelding: Dere er hjertelig velkommen på fest Nina og Bjørn Erik! Jippiiiiiii! Dere kan tro det var ei som var glad da, men også veldig skuffa over seg sjøl. For det hadde ikke vært nødvendig å sutre seg til festiligheten, det hadde nok løst seg uansett uten slikt drama. I promise you my love, I will never be such a baby again ♥

Det ble altså fest, for fineste Eivind, men ikke bare det! Først ble det mange gode timer i Vågen med verdens beste Vibecke og hele Stavanger by. Deretter ble det show på Stavanger Konserthus, for deretter å forte seg hjem, noe tipsy, og kle seg om til den store kvelden.

I usedvanlig godt humør entret vi festen som allerede hadde startet tre timer før. Stemningen med de 420 oppmøte gjestene, var storslagent. Jubilanten Eivind som fylte 50 år, skinte som han alltid gjør, oppe på scenen. Han var i storform, our big entertainer, og jeg er overbevist om at mannen i dag smiler fra øret til øret over alle inntrykkene fra kvelden. Han vet nok at han er høyt elsket!














Ikke for å skryte, men jeg tror Stavanger må være velsigna med noen av de beste artistene ever!











To glade turtelduer fant veien hjem sånn i halv tre tiden i natt. I taxien hjem plukket vi med oss russegutten vår Pelle og kompisen hans. Godt å få ungdommen trygt i hus.

Nå skal vi snart hente Mille-mor, må bare få plukka opp bilen i byen først. Blir nok en frisk Harley-tur over brua, årets første…

Ønsker dere alle en fin søndag!

Klem Nina

 

 

Klar for dagfsylla, date og show med Else, Sigrid og Henriette!

God lørdag dere!

Helt naken, hoppende opp og ned kom min kjære mann inn til meg på badet i morges ropende:”Let´s party!”. Fine Bjørn Erik, gledessprederen min. Han vet jeg er litt lei meg fordi vi har vært for seine med å kjøpe billetter til en stor greie i kveld, men han gjør i alle fall alt for å redde dagen.

Vi har ungefri, og det var helt merkelig å våkne opp av seg selv, få farget håret, ordnet vippene og bleke tennene før klokka elleve. Det er ikke hverdagskost, men så er det heller ikke hver dag man har date med kjæresten heller.

Akkurat nå er han ute og lufter elskerinna si, altså Harleyen, men så snart han kommer hjem skal vi ta bussen til byen. Forhåpentligvis finner vi et par ledige stoler blant gode venner, og så er det bare å bestile årets føste utepils.

Valget kval, what to wear? Skulle jo egentlig pyntet meg til randen, med kjole og høye hæler på grunn av festen i kveld, men når vi ikke har billetter, blir det andre boller. Etter å ha prøvd flere “byass”-antrekk, havnet jeg opp med det jeg ofte pleier. Klærne står til humøret, litt opprørsk…og litt humoristisk med genseren “Bloggers Do It Better”.




Det er jo lov å håpe på et mirakel om at vi også havner på jubilantfest i kveld, men før den tid, blir det altså dating med den aller beste. I tillegg har jeg billett til Stavanger Konserthus i kveld, hvor Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tursik og Henriette Steenstrup skal abligøye. Kunne ikke for alt i verden gå glippa av det!

Ønsker dere alle en fin lørdag, kos dere!

Klem Nina

Flashback!

Endelig helg dere!

I dag kommer det til å gå i hundreogti, så i går kveld sørget jeg for å forhåndslage dagens innlegg. Kom plutselig på at jeg helt har glemt å dele noen fantastisk minner fra årets Saalbach tur. Vel, alle skibildene nedenunder har jeg faktisk lånt av Tom, som var en av de 73 supre folka jeg dro på tur med. For som dere vet, står ikke denne dame her på ski lenger etter nakke- og skulderoperasjon. Men Tom, han er en racer i løypene, eller rettere sagt utenfor løypene, og det er en fryd å få et lite innblikk i hva han og hans “gærne” kompiser får til.

For å få Tom og mine bilder til å matche på størresle, var jeg nødt til å klippe og øke pixlene på hans bilder. Kvaliteten ble så som så da, men fyttikatta det er umulig å ikke få med seg hvor “stunningly beautiful” dette eventyret har vært. Jeg håper og tror, at dette ikke var siste tur på gjengen, at Øivind orker å be oss med igjen etter å ha få hvilt seg et år eller to. For dette er en super event! En opplevelse for livet!



























Nei, nå må vi løpe! Først blir det trening, deretter tatovering, så vaksinering for så å avslutte med fotballkamp!

Ønsker dere alle en fabelaktig helg! Nyt den!

Klem Nina

 

#saalbach #hinterglemm #alps

Elveblest, helseattest og overraskelse i posten…

Hei kjære lesere.

Vi har en annen start på dagen her hjemme enn planlagt. Mille fikk kraftig utslett på store deler av kroppen i går kveld, derfor er hun hjemme fra skolen i dag. Det viser seg at hun har fått Elveblest. Det kom plutselig helt uten forvarsel, og klødde noe inni hampen. Etter en Zyrtec tablett og påføring av deilig Alovera fra kjøleskapet, roet det seg ned med en gang, i alle fall såpass at hun sovnet.

Etter tolv timers søvn, kom hun tuslende ned, ganske så fornøyd. Hun har fortsatt en del nupper som hun har lyst til å klø litt på, men den illsinte rødheten og varmen er helt borte. Så nå har alle tre jentene, Pippi også så klart, tatt det med ro i senga noen ekstra timer. 

Samtidig har Bjørn Erik vært gjennom den omfattende helsesjekken han trenger å få godkjent, for å kunne reise offshore. Tvilte ikke på at han ville stå med glans, men man vet jo aldri med disse “gæmlissene”. Plutselig er det en prøve som ikke viser normalt, og man er ute og kjører, men neida, alt var i skjønneste orden. Han har forhåpentligvis mange gode år foran seg i olja, han fine mannen min.


Det passet perfekt for Mille å våkne opp til pakke fra Rikke-mor i Halden. Nydelig turkis nøkkelring med navnet hennes på. Nå som sola skinner inn vinduene her, bruker Mille den som discokule. Det er ikke mer som skal til for å få lokket fram smilet hennes.

Skulle det vise seg at jentungen vår blir bedre om noen timer, så tror jeg jammen vi skal gå å se musikalen Annie på kino seinere. Det er siste visningsdag for den her i Stavanger, og jeg vil jo tro at det er kjekkest å se den på stort lerret.

Ønsker dere alle en fin torsdag!

Klem Nina

Ikke invester i hudkreft!

Reklame | Avea Klinikken

Heihei!

Det er en ting jeg lurer på. Jeg har lagt merke til at mange voksne smører tykt på med faktor 50 på ungene sine når de er på stranda, men glemmer seg selv. I verste fall blir en oljete versjon av en solkrem påført, og så skal det grilles. Det sjokkerer meg! Det er superviktig å beskytte barna, men ikke seg selv?

Nå som jeg snart runder 50, har jeg dessverre opplevd å miste noen i kreft. Det har nok de fleste av oss gjort, og da spør jeg: Hvorfor tar dere ikke mer hensyn til sola der ute? 

Det viser seg nemlig at alderen for tilfeller av føflekkreft stadig synker. Først og fremst på grunn av økt solariumsbruk og hyppige sydenturer, men også fordi solvanene har forandret seg, og det er skremmende. Min generasjon, som hadde sine “glansdager” på 80-tallet, betaler en høy pris for det i dag. Vi brukte sjelden faktor, det var ofte vi kun tok på vaselin og vi bodde i solariumet.

Vi har ikke så mange soldager å skryte av i vårt kjære Norge. Når sommeren først er her og sola glitrer og er til stede, ja da skal vi skynde oss å bli brune. Vi skal utnytte de få dagene vi har maksimalt og beskytter oss derfor sjeldent nok. Jeg forstår ærlig talt ikke hvordan folk tør. Ikke invester i hudkreft!

Det tok meg dessverre mange år før fornuften seiret, jeg er ikke så opptatt av å bli brun lenger. Man ser selvfølgelig mer fresh ut med litt farge på kroppen, men da velger jeg heller å bruke litt solpudder. Hver bidige dag bruker jeg krem med faktor i ansiktet, til og med på hendene. For jeg vet aldri hvordan dagen min blir, om sola plutselig velger å dukke opp.

For å ikke gå på en smell, har jeg alltid med meg ZO Medical Oclipse-C i veska mi. Nå når sommeren også nærmer seg bruker jeg den nesten alltid under sminken. Jeg med min problemhud, har virkelig fått sansen for Obagi sine produkter som blant annet Avea Klinikken fører. Denne solkremen med solfaktor 50, beskytter mot UVA, UVB og HEV stråler. Den er ypperlig til min sensitive hud, og et stort pluss er at den også inneholder antioksidanter som vitamin C og E.

Mitt tips i dag: Vær glad i deg selv, bruk solfaktor, beskytt deg ♥





Nå skal jeg vekke min kjære, for så å dra han med på trening. Ellers blir det gjødsling av plen for å plage mosen som igjen har dukket opp.

Ønsker dere alle en super onsdag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#zomedical #obagi #avea #skjønnhet #hverdag #mammablogg

For å unngå mer skade, er gode råd dyrbare…

God morgen kjære lesere.

For noen dager siden oppdaget jeg store blemmer, eller jeg trodde det var blemmer, under føttene til Mille-mor. Etter en nøyere undersøkelse viste det seg å være træl, altså et område med hard hud. Det har hun aldri hatt før, ikke midt under foten, veldig urovekkende, så da bar det strake veien til Ortopediteknikk.

Vi pleier som regel å dra dit et par ganger i året for å få lagd nye fotsenger, altså såler. For Mille er helt nødt til å ha det i skoene sine, for å hjelpe føttene i riktig stilling. For hun er så til de grader plattfot. Fotbuen er helt nedsunket, og vi har sett at hun i det siste sliter noe mer en vanlig med dette. Etter en lang dag på skolen eller i stallen, klarer hun ikke lenger å gå skikkelig oppreist. Hun synker sammen, halter, så nå er gode råd dyrbare.

Jeg aner ikke hva som plutselig har gjort henne verre. Kanskje det har noe med at hun har vokst noe kolossalt i det siste, at hun nå som 9-åring måler 161 cm og har størrelse 42,5 i sko. Det er i alle fall helt tydelig at hun fordeler trykket i skoene helt feil, og at hun trenger øyeblikkelig hjelp. 

De fleste som har Sotos syndrom, har vonde føtter. Det er dessverre ganske normalt, og det er viktig at vi foreldre følger nøye med. For smerteterskelen er høy hos mange av disse barna, derfor sier de sjeldent i fra hvis noe er galt. I går når vi ankom Kristian, så viste det seg at Mille i tillegg hadde store vannblemmer også, og som vanlig har hun ikke nevnt noe. For å si det sånn, det er ikke første gangen at sokken har sitti i fast i foten på grunn av sår, og det er så absolutt ikke greit.

Først og fremst skal Kristian på Ortopediteknikk hjelpe oss. Jeg er så imponert over hvordan han vurderer situasjonen og virkelig vrir hjernen sin for å finne den aller beste løsningen for jentungen vår. Han og kollegene hans er gull verdt. Til nå har de alltid klart å løse de probleme som er oppstått, noe som gjør hverdagen til Mille så mye enklere.


Like blid som vanlig. Praten går lett med Kristian. De har virkelig funnet tonen.




Det er litt ekstra moro å stå på det lille podiet og leke høyere enn mammaen sin.


Nå krysser jeg fingrene for at løsningen på problemet er like rundt hjørnet. I mellomtiden sørger vi får at snuppa vår aldri går noen steder uten gnagsårplaster. Vi er helt nødt til å bli flinkere med å sjekke henne, for det virker som om hun tror dette er normalt, og det er det jo ikke.

 Klem Nina

 

 

#sotos #hverdag #mammablogg