Et par ganger i året flotter vi oss litt ekstra og tar inn på hotell i vår egen by. Gjerne i forbindelse med en eller annen event, så vi kan rusle hjem uten å stresse med taxi. Denne gangen hadde jeg lyst til å sjekke ut et av byens nyeste innlosjeringer, derfor gikk turen til Scandic Stavanger City.
Jeg har alltid likt meg på Scandic hotellene, og ble ikke skuffet denne gangen heller. Det første som slo meg når vi entret dørene der, var de utrolig kule omgivelsene. Fargeglad og hipt, og jeg hadde lyst til å ta med meg alle lampene hjem til mitt eget hus med en gang. Moderne og stilreint, ja her kan man leve og bo og nyte velfortjent luksus.
Uansett hvor sliten jeg er etter å ha “rangla” natta før, er det alltid et “must” å rekke hotellfrokosten. For hva er vel ikke deiligere? Da tar jeg litt av alt og storkoser meg. Det gjorde vi denne gangen også og del ble en perfekt start på dagen.
Så hvis dere lurer på hvor dere skal bo når dere kommer til den flotte byen vår Stavanger, så nøl ikke. Scandic Stavanger City er i alle fall mitt første valg. De innfrir på alle hold med utrolig god service og delikate omgivelsene. Et stort pluss var at de hadde parkeringsmuligheter også…
Gårsdagen var så absolutt “my cup of tea”! 100 flotte jenter møttes med bobler under hver arm og entret kinosalen med åpent sinn. Jeg var jo i utgangspunktet litt grinete over at kjekkasen Charlie Hunnam i “Sons of Anarchy” ombestemte seg og takket nei til rollen som Mr. Grey, men jeg hadde lovet meg selv å gi filmen en sjanse.
Jeg elsket den! Kan virkelig anbefales! Bare ha i bakhodet at dette er en triologi og at man derfor tålmodig må vente på to filmer til før man får avslutningen. Men jeg venter gjerne, og håper gjengen igjen kan treffes å se godbitene i sammen.
Ja, jeg ble altså positivt overraska! Digget den kvinnelige supersøte rolleinnhaveren Dakota Johnson, og som bestis Tonje sa om Jamie Dornan som Mr. Grey:”He is growing on me…or in me”. Kremt, jada, det var slettes ikke så ille spilt av ungfolen.
Det var litt moro, for jeg satt med en bunch av venninner som i utgangspunktet var litt negative, men samtilige skiftet altså mening. Hjalp jo selvfølgelig med litt bobler innabords. Dere kan tro stemning gikk til vers hver bidige gang det gikk en sjampiskork i taket. Kommentarer hang løst, det ble en del morsomme replikker med påfølgende fnising.
Turen gikk selvfølgelig videre på pub etterpå. Vi ble en god gjeng som samla oss på Arkivet hvor vi fikk slått oss skikkelig løs på dansegulvet. Det er rart det der, men hvis jeg får et par gode gamle slagere servert så jeg får lyst til å røre på meg, ja da er kvelden redda. God musikk og gode venner, hva mer kan man ønske seg?!
Det har vært mye negativ publisitet rund “Fifty Shades of Grey”, og det som overrasker meg mest er at folk faktisk uttaler seg uten å ha sett filmen. Jeg kan være enig om at bøkene til tider kan være kjedelige, ja skikkelig trøttende med setningen “Min indre gudinne”-preik, men filmen er faktisk ikke så ille. Men styr unna hvis du kaster opp av filmer som “Pretty women” og “Askepott”, ikke er noe særlig seksuell eller rett og slett ikke liker å bli “blown away” av klissete romatikk. Jeg mener jo at alle har litt godt av det, så jeg har faktisk pålagt min kjære mann å se den med meg når den blir tilgjengelig på hjemmekinoen.
Med veska full av “voksendrikk”, setter jeg nesa mot Stavanger by. Skal møte et par venninner på burgerplassen Døgnvill for et par drinker før vi skal fjolle oss inn på kinoen.
Tenk det da dere, 100 gale kvinnfolk små tipsy på kino, det må jo bli gøy?!
Ja, nå er de kosemoseoverdose tid på Mille og meg. For jeg skal ut på sprell i kveld med jentene mine (de store altså), derfor nytes formiddagen maksimalt. Vi har vært ute og shoppet yndlingsmaten, ostesnitzel og pommes frites, for det synes Pelle er kjekt å lage når de skal være alene. Nå derimot, nytes god gammeldags oppvarma frøhorn med ost og skinke, ketchup og sennep og ikke minst Gastromat krydder, jammi!
Jeg ser virkelig fram til kvelden. Det kommer til å bli skikkelig “Gale Mathias”. Vi er altså 100 “småpiker” som skal på privat kinovisning av den mye omtalte “50 Shades of Grey”. Jaja, de om det er det sikkert mange som tenker, meg jeg gleder meg i alle fall noe enormt! Vi får nemlig lov å nyte medbragte “bobler”, så jeg tror stemningen kommer til å bli tipptopp underveis.
Jeg har lest bøkene, og jeg må nok innrømme at de gikk i veggen et par ganger. Forferdelig dårlig skrevet til tider, og så laaaaaaangtekkelig. Jeg har ikke noe imot å lese litt god husmorporno, men dette ble til tider skikkelig crappy. Tror jeg brukte tre måneder på den tredje og siste boka, holdt på å gi opp, men kom nå i mål til slutt. Men når det er sagt, så skal jeg se filmen med et åpent sinn. Jeg satser på at jeg kommer til å le masse…det er hovedmålet!
Åhhh, dere kan tro vi hadde det kjekt i går. Mille var fortsatt skeptisk 30 minutter inni selve rideturen, men til slutt ga jeg henne ingen respons på alle “tenk hvis, hva hvis”-spørsmålene og da hørte jeg plutselig:” Eg e lykkelig, eg e friiiii!”. Ehhh, jada følelsesregisteret går opp og ned og er vidt bredt, men hun kvitrert faktisk bak meg der og kom med det ene gledsshylet etter det andre.
Vi må nok jobbe litt med den jabbinga hennes under selve turen, for når vi “tølter” og “galopperer”, vil ridelærer Karen forståelig nok ikke ha snakking. For skulle det skje noe, så må hun kunne høre foran der at noen gir beskjed. Men det skal vi øve på, og garantert få til etterhvert.
Turen ble i alle fall en suksess! Vi fikk utdelt hester etter erfaring og ønsker, og jeg storkoste meg på Stormur. Den 15 år gamle vallaken ga alt med gamla på ryggen. Med tanke på at det er 8 år siden sist jeg fikk kjørt meg skikkelig, var det deilig å fortsatt vite at gamle kunstner ikke var glemt. Jeg klarte til og med å få han til å “tølte” og det dere, er sabla kjekt. Å tølte er en helt spesiell gangart, som islandshesten er kjent for å være flink i. Du kjenner stor forskjell på å trave og tølte. Når den traver, ja da kan det humpe godt, men ved tølt så er det nesten som om hesten svaier litt, du svever uten å humpe og er i alle fall for meg å foretrekke som er nakkeoperert. Av og til ble Stormur litt ivrig og begynte å trave, men da satte jeg meg godt ned og holdt litt igjen, og vips, så var han tilbake. Looooooved it!
Mille og resten av gjengen min klarte seg også godt. Hverken venninnen min Kirsten eller sønnen Sondre har gått på kurs, men dette er sprekinger som tar alt på strak arm. Karen så hva som måtte justeres på underveis, og jeg synes virkelig de var flinke. Råtøffe faktisk! Hannah og Mille har begge litt erfaring, men dette var nytt for dem. “No problem”, de satt som limt fast i salen og fulgte Karen´s minste vink.
Det som fascinerer meg så med islandshester og som gjør at det er de jeg alltid faller tilbake på, er det utrolige mangfoldet den har. Supersterk, utrolig dyktig i skog og mark og helt fantastisk moro å ri på grunn av alle gangartene. Samtidig synes jeg det er helt ok at de ikke er så store. Skulle en ulykke skje, ja da er det ikke så langt ned, og det er faktisk veldig greit. Jeg husker engang jeg var med på en skikkelig rå terrengtur med mye jobbing i ulent terreng og hesten jeg red på snubla. Da var det bare å plante føttene i bakken til hesten fant balansen igjen og klarte å karre seg opp. Helt udramatisk og innafor spennende.
Vi jentene (og Sondre) har i allefall planlagt å ta turen til Tryggvi igjen. Når den tid kommer, skal jeg få med venninnene mine også. For dette er livet, dette er gøy!
Da skal jeg få den vonde rompa mi (er så støl!) opp av sofaen og lage til en god frokostlunsj til meg og ungene.
Ønsker dere alle en fortsatt fin fredag og en super helg!
Ja, i dag går nok timene mot klokka 14:30 i samme duren. Mille er så stressa, for som sagt skal hun være med meg på ridetur. Hun gleder seg, men så er hun jo også sånn av natur at alt er litt farlig. “Tenk hvis den hesten jeg får ikke hører på meg da!”, “Hva hvis jeg ikke klarer å få den opp i galopp!”, “Tenk hvis det regner!”.
Jeg får ikke gjort så mye med det, annet enn å gjenta meg selg til det uendelige:”Det går nok bra, Mille. Ikke tenk på det. Vi skal få det så gøy!”. Som reglel pleier jeg å drøye å fortelle henne om ting som skal gjøres utenom de vanlige rutinene våre. Hun blir like stressa over et tannlegebesøk som et kinobesøk. Det spiller ingen rolle om hun har noe kjekt i vente eller ikke. Alt må analyserer og diskuteres opp og ned i mente, og når vi er ferdig med runde 1, begynner runde 2 med akkurat de samme spørsmålene. Sånn er det å være litt spesell ♥
Sjekk forresten ut de søte kjøleskapbokstavene jeg har kjøpt på bokhandleren på Tastasenteret. Synes virkelig de lyser opp. Først var det kun Mille sitt navn som ble shoppet inn, men guriland, vi må jo ha alle gullungene på plass. MEN det var veldig viktig at jeg ikke kjøpte det røde hjerte, mente Mille. For hvis det hjerte stod nærmere Pelle eller Dennis sitt navn, så ville det bety at jeg elsket dem mere enn henne. Jeeeeeesuuuus! Det er mye som surrer rundt i hodet på den 9-åring min altså, men klok av skade tar jeg hensyn.
Nå har han far dratt offshore igjen. Det er ikke så lenge siden han kom hjem, men med disse usikre jobbtider, sier han ja til alt som kommer hans vei. Klager ikke, for vi hadde som sagt en kjempekjekk kjærestehelg i sammen nylig. Koste oss ekstra mye i går også med hjemmelaga banasplitt , skikkelig krasjbang!
Nei, nå skal jeg få tømt minnekortet for bilder og sørge for at kameraet er lada opp til i ettermiddag. Så blir det å tørke støv av gammel ridehjelm og pusse støvler. Jeg bør kanskje sjekke om ridebuksa fortsatt passer også, men tror jeg drøyer det litt…
Gjett hva jeg har gjort? Jeg har meldt på Mille og meg på vår aller første rideopplevelse i sammen. Dette har jeg ventet lenge på. Var ikke helt sikker på om dagen noensinne ville komme, men joda både mor og datter skal i morgen ut på sin aller første 1,5 times ridetur.
Dette har vært en stor drøm for meg. Tenk, den bittelille jentungen min har blitt så stor og ikke minst så flink nå at hun som selvstendig rytter kan bli med på sprell. Det er med sommerfugler i magen vi i morgen har bestilt terrengtur på Trygvi Islandhestgård. For ikke bare er det litt småskummelt å skulle slippe Mille løs på egenhånd, dette blir også min aller første lange tur på hesteryggen igjen etter nakkeoperasjonen. Det er noen år siden sist, men håper fortsatt gamle kunstner sitter.
Tror dette skal gå bra. Det eneste usikre er selvfølgelig hvordan det blir for Mille å ri en annen hest en Vilja. Vilja er supersnill og lystrer som regel Mille´s minste vink, men nå må hun kanskje jobbe litt mer for resultatet. Blir kjempespennende! Tror hun kommer til å hå godt av å teste ut ferdighetene sine. Ikke minst er det flott at venninnen min Kirsten også har meldt seg på med sine to barn, Sondre og Hannah. Tror dette kommer til å bli gode vinterferieminner å ta med seg videre.
Åhhh så moro det her kommer til å bli!
Ja, bakerst her finner du meg. Bildet er tatt i 2006…tror jeg, og dette var noe vi venninner heiv oss på når søndagene ble for kjedelige.
Som dere sikkert har skjønt så er det islandshesten som står mitt hjerte nærmest. Det blir utrolig kjekt å få utdelt hest i morgen. Når du bestiller tur, som vi har gjort her, kan du selv velge om du vil ha rolig, middels eller sprek hest…og dere kan jo gjette hva jeg pleier å ønske. Alltid sprek, men guriland det var kanskje å ta i litt siden kroppen har vært i dvale i noen år. Time will show!
Noen har sikkert forstått at det går litt tregt med hu Nina-mor for tiden. Jeg liker meg best under pleddet i sofaen mens peisen får kjørt seg. Kroppen spiller ikke helt på lag, for hosten sitter fortsatt i etter tre uker. Det er rart med det, men når jeg da har Bjørn Erik rundt meg, ja da tillater jeg meg selv å falle litt i sammen. Jeg er nemlig så trygg på at han holder hjulene i gang, at jeg tar meg en aldri så liten “pause”.
I går tullet han far meg inn i den alle største strikkegenseren jeg har, kjøpte favoritt popkornet mitt (Maarud ferdig poppa) og sørget for å få meg med på kino. Vi ser mange filmer ukentlig og det beste er selvfølgelig å se dem på kino. Krigsfilmer er høyt oppe på tipptopp lista, så da var “American Sniper” et godt valg. Den har fått litt blanda kritikk, men jeg synes igjen Clint Eastwood gjør en glimrende jobb som regissør. Veldig patriotisk, men kan man forvente noe annet av amerikansk krigsfilm? Spennende, iskald og til tider helt rå. Men så var det den hostinga da. Det gikk ganske greit under selve filmen, men til og fra bilen var det så vidt jeg ikke tissa på meg. Kan ikke røre meg en meter før riene setter i gang. Derfor var jeg nødt til å sende en melding til venninnen min Andrea og gjøre henne oppmerksom på at tirsdagsturen kanskje måtte avlyses.
Snille og motiverende Andrea. Å dra meg heseblesende rundt Stokkavannet var nok ingen god idé, men hun ga allikevel ikke opp håpet om å få meg med ut. Kom heller opp med forslaget om å gå rundt Mosevannet, og da kunne jeg ikke si nei. Det er nemlig ikke lange biten, og det var kjempegodt for kropp og sjel å tatle seg rundt det fine vannet. Nesten ikke folk, tror alle har tatt ferie, så Pippi som alltid går løs fikk også være med.
Det er godt å ha folk rundt seg som drar en med på ting. Det ble en fin tur, og til og med sola holdt følge med oss.
Ja, nå er det altså ferie i heimen, men vi er allerede oppe og hopper. For SFOén til Mille har en så spennende uke agenda som hun vil delta på, så i dag ble hun avlevert like før klokka åtte. Da var det nemlig fellesfrokost før de skulle av sted tidlig på kino. Det er noe av det kjekkeste Mille vet om, så da ville hun selvfølgelig dit. I kveld skal de i tillegg sove over på skolen, så det er ikke mange timene vi får omgås i dag.
I går var vi tilbake i stallen og til vår kjære Vilja. Vi har måttet gi fra oss fórdagene våre der flere ganger nå pga reiser til Oslo, men endelig var vi tilbake i godlukta. Jeg vet ikke hva det er med oss jentene, men vi elsker altså stall lukta som slår i mot oss når vi entrer dørene der. Hestekneggene som møter oss og den supersnille islandshesten Vilja gjør dagene våre glade.
Været var upåklagelig, våren lurer rundt hjørnet, hva mer kan man be om?
Nå skal jeg la resten av huset sove, mens jeg sniker meg ut og finner veien mot Avea Klinkken. De starter en kampanje hvor de støtter en meget viktig sak denne uken, og det vil jeg se litt nærmere på.
Ønsker dere alle en superduper start på uken og til dere som har ferie, kos dere!
For en kveld, for et selskap og for en “once-in-a-lifetime” matopplevesel!
Min gode venninne Kirsten tok kontakt med oss jentene for et par måneder siden og spurte om vi skulle overraske gutta våre med en spennene og annerledes matopplevelse på Hall Toll. De ordlegger seg som følger på nettsiden sin:” Opplev Hall Toll sitt populære og uformelle konsept Chefs Table hvor du blir servert et bredt utvalg nydelige retter med alt det gode fra dagens råvarer. Når man bestiller Chefs Table så lar du kjøkkensjefen bestemme menyen for deg imens du sitter tett på og får oppleve et teater av kokkelering”.
Wow! For en trip! Vi ante ingenting om konseptet fra før av, men som Kirsten sa:”Dette får vi ta med et åpent sinn”. Helt spektakulært! For det å få lov å sitte “på kjøkkenet”, på første rad ene og alene og overvære alt mellom så dyktige fagfolk, var en helt ny og unik opplevelse. Guriland for en flyt, for et samarbeid og for et resultat!
Totalt fikk vi servert 11 retter. Alt mellom himmel og jord. Smaksopplevelse kom som perler på en snor, alltid flott og kunstneriskt presentert. Krokebolle, krabbekake, entrecote, torsk, sushi, ertesuppe, and, ørret, svin, litchi, karamell, makroner og en haug av navn på ting jeg aldri har hørt før. Den dyktige kjøkkensjef Eirikur Thor Sigurdsson hadde stålkontroll. Var mektig imponert over hvordan de alle samarbeidet. De snakket omtrent ikke i det hele tatt, alt gikk på skinner.
Dette kan anbefales på det sterkeste. Vi ble invitert inn i en verden av proffesjonalitet som selvfølgelig fikk vår applaudering på slutten, vel fortjent!
Jeg tror nok vi alle bare må være enige om at mat aldri blir det samme igjen. Det er umulig, i hvert fall for denne hobbykokken her å toppe eller komme opp mot noe så flott. Jeg tar med meg minnene på min vei og takker mine gode venner for at jeg fikk lov å oppleve dette sammen med de.
Da skal vi snart forlate den gode deilige senga her på Scandic Stavanger City og kjøre de få meterne over brua hvor Mille-mor venter. Vi skal ut i stallen tur, og når værgudene viser seg fra sitt beste som i dag, blir det nok en flott avslutning på helgen.
