God morgen kjære dere.
Det er veldig vanskelig å riste av seg de vonde tankene som tynget meg i går. Det å vite at en familie nå skal gå videre i livet uten sin kjære, er ufattelig trist. Her sitter jeg i min egne ganske så problemfrie hverdag, og det føles veldig urettferdig ovenfor de som må kjempe videre.
For meg som blogger 1-2 innlegg daglig, som har faste lesere hver bidige dag som venter på noe nytt fra hun Sprell Levende, er det vanskelig å komme tilbake på track igjen. Jeg deler stort sett små hverdagsgleder og tips, men må nok bli flinkere til å takle de mer alvorligere temaene uten å havne helt i kjelleren. For jeg har jo lenge ønsket å dele mer av meg selv. Være både mer sårbar og ikke minst tøffere. Tørre å ta opp mer brennhete temaer, tåle å møte motgang men samtidig stå rakrygget og stå på mitt.
Jeg må med andre ord gi meg selv et løfte om å tenke mer ut av boksen. Jeg må tåle at alle ikke alltid er enige med meg, at vi får enes om å være uenig. Kanskje mister jeg noen rundt meg på min vei, men da var det vel ikke meningen at det skulle være oss for alltid da.
Da skal bli godt å komme seg ut blant venner i dag. Samtidig regner jeg med at Bjørn Erik snart er på vei hjem fra jobbseminar og også blir å treffe i byen seinere. Jeg er heldig, jeg er takknemlig som har mine rundt meg ♥
Ønsker dere alle en god tordag, klem Nina