Livet går videre…

God morgen kjære dere.

Det er veldig vanskelig å riste av seg de vonde tankene som tynget meg i går. Det å vite at en familie nå skal gå videre i livet uten sin kjære, er ufattelig trist. Her sitter jeg i min egne ganske så problemfrie hverdag, og det føles veldig urettferdig ovenfor de som må kjempe videre. 

For meg som blogger 1-2 innlegg daglig, som har faste lesere hver bidige dag som venter på noe nytt fra hun Sprell Levende, er det vanskelig å komme tilbake på track igjen. Jeg deler stort sett små hverdagsgleder og tips, men må nok bli flinkere til å takle de mer alvorligere temaene uten å havne helt i kjelleren. For jeg har jo lenge ønsket å dele mer av meg selv. Være både mer sårbar og ikke minst tøffere. Tørre å ta opp mer brennhete temaer, tåle å møte motgang men samtidig stå rakrygget og stå på mitt.

Jeg må med andre ord gi meg selv et løfte om å tenke mer ut av boksen. Jeg må tåle at alle ikke alltid er enige med meg, at vi får enes om å være uenig. Kanskje mister jeg noen rundt meg på min vei, men da var det vel ikke meningen at det skulle være oss for alltid da. 


Da skal bli godt å komme seg ut blant venner i dag. Samtidig regner jeg med at Bjørn Erik snart er på vei hjem fra jobbseminar og også blir å treffe i byen seinere. Jeg er heldig, jeg er takknemlig som har mine rundt meg ♥

Ønsker dere alle en god tordag, klem Nina

 

Et hjerte av kjærlighet har sluttet å slå…

 

God ettermiddag kjære lesere ♥

Dagen startet så bra, men så kom meldingen om at Stavanger-jenta Lene Qvam hadde sovnet stille inn. Vi har jo alle visst hvilken vei dette ville gå, men for meg som ikke har vært så nær og ikke helt har visst hvor galt det har vært, så har jeg alltid hatt et håp om at ting skal snu seg til det bedre, at det skal skje et mirakel. Det ble ikke sånn…

En mann har mistet sin aller beste venn og kjæreste, barna har mistet sin kjære mamma og store forbildet og Lene selv har blitt frarøvet livet i en alt for ung alder. Vi i vår familie kan ikke fatte hva denne familien går i gjennom nå eller hva de har gått i gjennom de siste årene. De må jo ha levd i en konstant redsel for denne dagen, med en blanding av håp og fortvilelse. Dette er så utrolig urettferdig, forferdelig trist og ord blir fattige.

Jeg ble aldri sånn veldig godt kjent med Lene, men våre veier har de siste årene alltid krysset hverandre. Vi møttes på ferie i Thailand for åtte år siden, og det var jo kjempestas og møte på Stavangerfolk så langt hjemmende i fra. Dennis og Pelle sparka fotball med gutta hennes, og jeg måtte derfor mimre litt nå og titte gjennom alle bildene. Jeg så også gjennom bildene fra januar i år, for det var siste gangen jeg snakket med Lene. For dama engasjerte seg så til de grader. For selv om hun stod midt oppi sin egen elendighet, tok hun seg tid til å besøke juletrefesten som stiftelsen Sykehusbarn arrangerte. Vår Mille var så heldig å få lov å delta, og mens hun løp fra den ene moroa til den andre, tok Lene og jeg en liten prat. Som vanlig så hun helt smashing ut, men jeg stusset litt over at hun gikk med solbriller inne. Spurte om hun hadde vondt i hodet, men da hun tok de av forstod jeg med en gang alvoret. Øyet hennes så forferdelig vondt ut, for bak presset det på en enorm svulst.

Alvoret slo meg helt ut den dagen, men Lene smilte og lo. Dette skulle ikke få ta knekken på henne, hun var ved godt mot. Hun skulle klare å ri denne stormen av seg, som hun alltid tidligere hadde gjort. For ei dame! For et pågangsmot! Lite visste vi hva som ventet henne, lite visste vi hva hun måtte gå i gjennom og alle hadde vi håpet på en helt annen slutt. Men nå er det altså slutt, alt håp er forbi og jeg har ikke ord.

I kveld gruer jeg meg til å se henne på TV2 og “Kampen for livet”, men jeg må på en måte komme meg gjennom det. Det fortjener hun, for vi skal aldri glemme ♥


Jeg vet det er en fattig trøst, jeg er maktesløs og aner ikke hva godt jeg kan gjøre, men jeg var nødt til å gjøre noe meningsfylt akkurat nå. Så da klikket jeg meg inn på nettbutikken til Kreftforeningen her og bestilte meg rosa refleks, armbånd og kortene som dere ser over. 

Ta vare på hverandre, klem Nina

Kaos i heimen!

Ja, i dag er det full kaos heimen. Ingenting går som det skal, og jeg henger etter. Det har resultert i full oppblomstring av Rosaceaen min i ansiktet, så nå er det full behandling igjen.

Det hele toppet seg med at jeg har mistet alt av nettverk hjemme, og jeg kjenner panikken bre seg når jeg ikke får blogget og booket avtaler. Facebook’en tok jo også helt av i går, når jeg ytret meg om respektløs tolkning av barnevernet, og i dag var planen å skrive mye mer utdypende om det. Alt står på hold, for nå er jeg på vei til møte med jobben og der er det jo heller ikke bare bare fryd og gammen.

Jeg har ikke jobbet på 2,5 år pga to operasjoner i nakke og skulder. Det er på tide med et oppdatering og oppfølgingsmøte, og det er jo ikke særlig kjekt når jeg vet vi ikke lenger har kontrakt med en av landets største selskaper. Framtiden er usikker og det er godt jeg har med meg Bjørn Erik som støttespiller.

Så da får dere ønske meg lykke til. Det er forresten så vidt jeg kan røre på ansiktet for jeg har tre lag med tykk sminke på, men det er jo egentlig bare en bagatell.

Klem Nina

Forsøker å trene meg frisk

God mandags morning dere!

Vel, nå har dagen vippa over tolv, så da kan vi vel kalle det tidlig ettermiddag snart. Uansett så har denne uken startet med et brak. Det var bare å hoppe på karusellen når klokka ringt i morges. For Mille hadde avtale på sykehuset og nesten samtidig skulle jeg på Avea klinikken. 

Mille har som tidligere nevnt store problemer med tærne sine, eller neglene på tærne er det vel egentlig. De klarer ikke å vokse over kanten, men spiser seg ned i kjøttet i steden. Det har skapt forferdelige betennelser og hun har derfor tidligere operet de fire ganger. Det er ikke helt optimalt ennå, men vi skal fra nå av bli mye flinkere til å file samt klippe neglene. Dere kan tro det var ei som var glad for å slippe enda en operasjon.

Etter å ha vært på Avea klinikken (kommer selvfølgelig eget innlegg om det), stod det mandagstrening på agendaen. Klarte dessverre å glemme treningsskoene mine, så da ble det en ekstra runde med oppvarming. Spilte egentlig ingen rolle, særlig ikke i dette nydelige været. For nå er altså denne dama her dønnseriøs når det kommer til helsa si. Flere og flere mener man kan trene seg frisk, og jeg kommer ikke til å gi meg nå før jeg har prøvd absolutt alt. 

Så lenge jeg ikke blir verre, så kjører jeg på. Bygger opp muskelaturen og forsøker å strekke ut så godt jeg kan. For jeg har blitt så stiv i overkroppen. Har jo gått med armen i en usynlig fatle i over et år nå, holdt den helt urørlig inntil kroppen, og det straffer seg. Men det er ennå alt for tidlig å legge inn håndkle, det er bare å holde koken videre, stå på!

Oppvarming i 10 minutter 

Av og til legger jeg på ekstra vekter og bare henger her. Strekker og tøyer.

Lener meg bakover, har strak rygg og ser opp. Det er mye å huske på…

Dette er den tyngste øvelsen…


Hvor har brystmusklene blitt av?!


Treneren min: “Hold skuldrene nede og se rett fram!”


Målet er å kunne strekke begge hendene like langt opp på veggen. Jeg er nok litt hard mot meg selv når jeg ikke får det til, når jeg ikke ser de store forandringene. Da blir jeg minnet på at armen ikke kunne røres mer en ti grader ut i fra kroppen for et år siden. Så det er jo så absolutt en positiv fremgang her!


Det er viktig å ha noe å tro på, og jeg føler dette vil hjelpe meg masse på min vei. Alt i alt tar dette 45 minutter, og det bør jeg klare tre ganger i uken.

Ønsker dere alle en flott start på uken!

Klem Nina

 

#pulz

Simone, dronning for en dag!

God morgen, sunny Sunday!

Da har syvsoverne endelig kommet seg opp av senga. Vi feiret som sagt Simone sin “snart 40 års dag” i går kveld, med vin, ost og kjeks…eller Pepsi Max som meg. Det er altså så sabla kjekt å få lov til å være en del av denne familien. Vi storkoser oss så til de grader, og for en gangs skyld hadde Bjørn Erik også anledningen.

Jeg har faktisk ennå ostesmak i munnen, og føler meg stappmett etter etegilde. Bordet bugnet så til de grader av absolutt alt man kunne ønske seg. Denne gjengen har i tillegg fått meg helt hekta på å bruke forskjellige marmelader på ostebitene, jammi, jammi jammi!

Vi hadde som sagt ikke barnevakt til snuppeline, men det gjorde ingen verdens ting. Hun tok selvfølgelig litt av innimellom, men blant disse folka, gjør det ingen verdens ting. Her får Mille lov til å være Mille på godt og vondt. Her er det stor takhøyde. 

Simone “snart 40”, dronninga vår for en dag, ble nå i alle fall feira med brask og bram ♥













Noen vokser fortsatt, de fleste står helt stille og noen begynner å få panikk for å krympe…




Vi var jo helt nødt til å mimre litt denne kvelden…koselig ♥









Nå skulle egentlig Mille og jeg tatt turen i stallen, men hun fikk akkurat besøk av to i klassen. En veldig sjelden begivenhet, så da drøyer vi hesten en liten stund til og nyter øyeblikket.

Ønsker dere alle en superduper søndag, nyt den!

Klem Nina

På med fillene!

Endelig klar for fest!

Da har vi snuppene vært i dusjen og venter på at han far også skal bli klar. Vi skal feire min venninne Simone sin bursdag i dag med ost, kjeks og vin. Vi har ikke barnevakt, men siden vi skal i stallen i morgen også, velger jeg å kjøre og da tar vi med oss Mille-mor i kveld. Hun har allerede hivd i seg en pizza og er veldig klar for litt lørdagssnop med lille Mie-bie i armkroken.

Hadde egentig ikke så veldig lyst til å pynte meg i dag, men så fant jeg en skikkelig gammel kjole, som jeg faktisk helt hadde glemt. Tror jeg kommer til å beholde denne resten av livet, for jeg elsker den. Skikkelig retro, løs og ledig rundt magen (et digert pluss) og med herlige digre flaggermusarmer. Ble plutselig litt stasja opp allikevel. 



Nei, nå må jeg se å få gjengen min klar, samt skrevet bursdagskort.

Ønsker dere alle en superduper lørdag!

Klem Nina

Gøy på landet!

God lørdag folkens!

Hva er vel bedre enn å våkne opp til en fridag, hvor en har sovet som en stein uavbrutt i syv timer?! Det er ikke dagligdags, og jeg føler meg skikkelig rusta for denne dagen som kommer til å bli laaaaaang.

Bjørn Erik og Mille er allerede i byen og shopper noe Mille trengte. Stakkars snuppa mi. Hun har spart ukepengene sine et halv år uten å røre dem, og skulle endelig supplere Disney Infinity samlingen sin. Det viste seg at hun ikke hadde selve spillet hun trengte for å kunne bruke dem. Fortvilelsen var enorm, og tårene ikke lang unna. Vi kom fram til at hun kunne låne de 500 kronene det kostet  for oppgraderingen. Nå håper jeg virkelig de får tak i det hun er ute etter, hvis ikke blir det nok baluba.

Hun tror kanskje hun har tid til å spille i dag, men det blir søren meg ikke lenge. Kun den tiden det tar for Bjørn Erik og meg å trene på Pulz. For rett etterpå skal vi jo i stallen igjen. Det er vår helg med Vilja, and we looooove it! Storkoste oss der i hele går ettermiddag også. Han far lurte fælt på hva som foregikk, for vi var borte i fem timer. Vi glemte oss helt ut. Tok vel ikke mer enn en liten time å ri, men all stell og kos drøyer. Den hesten mangler i alle fall ikke på kjærleik etter en helg med oss. Får bare ikke håpe hun blir tykk, for det blir en del gulrøtter. 









I går var kafeen åpen, så da avsluttet vi med deilig toast og kakao. Det var vel nesten garantert dagen høydepunkt. For ikke bare elsker den jentungen kakao. Det å kunne snakke litt med de andre jentene i stallen også, er kjempekjekt. 

Nå skal jeg gå å ordne meg til litt treningen. Blir litt spennende i dag, for mannen skal være med for første gang. Eller det er vel heller jeg som er med han, for han har jo trent på stedet i årevis. Han har bare aldri hatt anledningen til å se hva jeg får til, så i dag får jeg forsøke å vise litt “muskler”.

Ønsker dere alle en superduper lørdag! Kos dere!

Klem Nina

En minnerik uke er tilbakelagt

Da tar vi helg dere!

Vel, denne familien har vel vært i helgemodus hele uken. Det er en flott høstuke vi har lagt bak oss, og jeg håper denne ferien går rett inn i minneboka til våre små.

For det er ikke bare bare å være foreldre nå til dags. For vi vil jo gjerne litt ut på tur, og få oss litt frisk luft hver dag, mens ungene vil være inne med all elektronikken sin. Jeg er vel den første til å innrømme at jeg selv elsker Mac´en min og bruker en del tid sammen med den, men en ferie bør jo vike litt fra det dagligdagse, innholde litt utenom det vanlige.

Så da har vi lekt aktivitetsledere. Ungene har høylyd protestert, i hvert fall sånn med en gang, men når vi først har kommet oss ut dørene, ja da har det bare vært fryd og gammen. De har storkost seg, og de har sjeldent mast om å få dra hjem igjen. Samtidig har vi sørget for å bruke TV´n minst mulig. Vi har rett og slett ikke hatt tid, for agendaen har vært proppfull av kjekke gjøremål.

Tilbakeblikk ♥ 










Da har vi kommet hjem fra stallen og skal prøve noe spennende her som han far har kjøpt inn.

God helg!

Klemmer sendes i fleng ♥

Høy på meg sjæl!

Halloen ♥

Da var vi i gang med et par dagers hjemmeferie. Det er godt med noen late dager, med få ting på agendaen før hardkjøret starter igjen. 

I forbindelse med litt nytt design her på bloggen, og en liten tur i tenkeboksen på hvorvidt jeg skal satse videre eller ikke, har vi altså kommet frem til her i familien, at jeg holder koken en stund til. Det har nemlig gått litt trått i det siste, jeg har ikke helt klart å motivere meg selv. Savner å ha tid til å skrive om aktuelle temaer som opptar meg, ta bloggen til nyere høyder, by opp til debatt. Det krever mer disiplin, reseraching og ikke minst selvtillit.

Må le litt, for fine mannen min ba meg bestille inn noen effekter som viste hvem jeg er og hva jeg har fått til i det siste med bloggen. Dere kan tro jeg følte meg litt høy på meg sjæl, når visittkort, et mobildeksel og tekoppen var klar til henting på posten i går. Veldig spesielt, men må innrømme at det er kjekt å ha kommet frem til en header som man føler man kan identifiserer seg med. Litt smårusk ennå i mobilversionen, men designerer Silje Lien jobber med saken. 

Jaja, så satt jeg her da, med koppen min. Bare en liten tekopp, men min helt spesielle greie ♥





Ønsker dere alle en god middag og en koselig kveld!

Klem Nina

 

Pippi-love <3

God kveld!

Da var gjengen gjenforent igjen! Guriland så godt det var å klemme på Pippi-luska. Måtte møte henne ute på parkeringsplassen, for å være sikker på at hun ikke tisset ut hele gangen. 

Ganske så irriterende at hun gjør det der, men vi får vel heller leve med det. Kan jo ikke akkurat kjefte på henne når hun viser sånn en glede. Trikset er å overse henne til stressnivået har sunket en del hakk, men i dag var jeg nødt til å kose og klemme.

Nå har han far fyrt i peisen og vi har tullet oss inn i pleddet. Tror aldri det blir noen ferie igjen uten den lille krabaten vår med på lasset ♥ 




Det er deilig å vite at ungene har noen dager til med ferie til gode. Vi kan fortsatt sove litt lengere, og ta dagene litt på sparket.

Klem Nina