I dag ble det seint, men vi var altså oppe tidlig og dro rett i stallen i morges. Der fløy tiden altså så alt for fort, så fort at Mille så vidt rakk hjem for å dusje for deretter å dra på fest. Snille mammaen til Helene og Iselin i klassen hennes bød nemlig opp til Halloween party i kveld, med hekse-taco og mye annet ekle greier i vente. Trodde først det var bursdag på gang, men neida, det var kun en kjekk ting for jentene nå i mørketiden.
Mille har altså vært så gira, og gledet seg i dagevis. Vi bærte ned alle utkledningskassene, og fant fort ut at min marihøne-kostyme eller Bjørn Erik´s bie kunne fungere. Hun har blitt så lang nå at hun fint kan bruke alt det gamle vi har. Veldig kjekt å slippe å kjøpe noe dette året. Gjenbruk er alltid en slager!
Selvfølgelig måtte det litt sminke og blod til før snuppa var fornøyd…
Egentlig ville hun bruke mine røde linser, men de er uten styrke så vi skal fortsette leitinga etter tilsvarende med styrke +4,5 til uka. For på fredag er nok denne lille grøsse marihøna atter en gang ute i gatene her og flyr….
Mille:”Jeg kan jo være litt søt også da, mamma”. Ehhh, NEI det er klarer du nok ikke denne gangen vesla…
Så der “føyk” hun altså ut dørene. Blid som ei lerke. Blir moro å se hvor mye sminke det er igjen når hun returnerer hjem om et par timer.
Vel, god og god fru Blom. Jeg ligger faktisk fortsatt i senga, megadårlig etter en lang dag i går! Det ble nok litt for mye innabords, men pytt, pytt, nå har jeg hengt over skåla et par timer og regner med at det snart går over. Bjørn Erik og Mille er på håndballkamp, så jeg skal nok få fresha meg opp til de kommer hjem.
Det var en skikkelig ambivalent dag i går. For det å klare å manne seg opp etter å ha vært i en utrolig trist begravelse, var neimen ikke enkelt. Det å ta farvel med ei 38 år gammel trebarnsmamma er noe av det mest urettferdige som finnes her på jord. Det var ikke akkurat ei Sprell Levende Nina som møtte vennene sine i går kveld nei…
For i går var det atter en gang duket for “Networking with Champagne & Cocktails at hand IIII”. Det høres kanskje litt snobbete ut, men det er det langt derifra! Dette er kvelden hvor vi damer, ja kun vi damene, samles og har en skikkelig girl-sisterhood-evening. Sjampisen kostet kun 300 og når man vet at halvparten av pengene går til et godt formål, ja da er det bare å shoppe bobler. Kanskje ikke så rart at kroppen min ikke spiller helt på lag i dag…
Vertinnene Elisabeth og Sue klarte det igjen! Et fantastisk initiativ og arrangement. Elsker det og kommer alltid til å stille opp. For en gang skyld minglet jeg litt også. Fikk snakka med noen skikkelig interessante personer, og kanskje våre veier møtes igjen?
Det er jo liksom det som er meningen på disse kveldene, at vi skal mingel og knytte nye kontakter. Men nå er det nå en gang sånn at jeg veldig ofte havner i min egen lille venninnegjeng. For det er alt for sjeldent vi treffes og da er det godt å endelig ha litt tid til hverandre. Takk jenter, for at dere er til og at jeg er så heldig å ha dere i livet mitt ♥
Ups…noen fikk problemer med de høye hælene ganske tidlig og måtte bytte.
Gavmilde lokale sponsorer bidro til at mange gikk hjem med flotte premier i veska si, helmax!
Det var ikke mye glamour over veskene til Simone og meg, men de fungerte for oss.
Nå er jenta mi kommet hjem, og han far har laget frokost til meg. Formen er mye bedre og jeg er klar for stallen og fine Vilja ♥
I går var det altså endelig min tur til å ha Me&i treff hjemme hos meg. Det er så sabla kjekt å kunne samles på denne måten. Ni herlige kvinns møtte opp i den mørke regnfulle kvelden, og skapte god stemning hjemme i stua mi. Alt av stearinlys var tent, og hjemmelaga pizza stod på menyen. For det er jo alltid en slager å ha noe godt å bite i.
Det fleste av oss har barn fra før av, og det er nesten så vi har lyst på enda flere når vi blir presentert for alle herlighetene av flinke Line. Igjen falt jeg pladask for nyhetene som de denne gangen har kalt Memory Lane. I år har Me&i 10 års jubileum, og de har laget noen nostaliske plagg fra gamle trykk som vi kjenner godt igjen fra før av. Ingen bombe at Mille og jeg snart dukker opp i enda et matchende fyrverkeri at et plagg. Falt pladask for Geisha kjolen, den var helt nydelig! Det var nok ikke bare jeg som hadde den i bestilling etter endt kveld.
I dag sitter jeg med en skikkelig god følelse av at alle storkoste seg i går. Det var en fin mulighet til å treffe igjen venner på som jeg ikke hadde sett på lenge.
Ønsker dere en riktig god helg! Nyt den og saml masse krefter og energi til den nye uka som er like rundt hjørnet!
Da var det endelig helg igjen! Jeg er kun kort innom for å annonsere vinneren av ukas lille give-away konkurranse. Mille fikk altså være med på å trekke ut den heldige, som nå altså har date med selveste Bryan Ferry på søndag! 2 stk. billetter kan hentes i billettluken på Oslo Spektrum, med ditt navn på Elisabeth Wik! Gratulerer! Sjekk mailen din…
Kos dere jenter! Tenk, med selveste Roxy Music stjerna! Kanskje han synger “Slave To Love”?
Ja, i går var jeg altså på første konultasjon hos min manuellterapeut på Ganddal Terapi- og Treningssenter. Min til nå flinke fysioterapeut fikk det nemlig for seg at hun ikke klarte å komme til bunns med de stive og vonde musklene mine, og anbefalte meg på det sterkeste å oppsøke en spesialist. En manuellterapeut har nemlig i tillegg til vanlig fysioterapiutdanning, høyskoleutdanning. De har syv års utdanning, skikkelig fordypning i å behandle smerter i muskler og ledd i hele kroppen.
Følte med en gang jeg var i trygge hender. Sigbjørn fant frem til de vonde punktene med en gang, og tok med meg på en skikkelig gnukke-gni-strekke-klemme-massere rundtur. Bjørn Erik satt og lo for seg sjøl på sidelinja, for han la merke til at tærne mine krølla seg hver gang jeg hadde lyst til å skrike. Jada, Bjørn Erik var med, og takk gud for det. For han ble beordra til å filme mange av øvelsene for at han skulle kunne gjøre det samme på meg hjemme.
Jeg har sagt det før og sier det igjen: Gå aldri på viktige møter uten god støtte. Det er alltid mye bedre å være to hoder som gir og mottar informasjon enn et. Bjørn Erik er alltid så flink til å supplere der det trengs og god på å stille de riktige spørsmålene. Jeg pleier alltid å tilby venninnene mine å låne den fine mannene min i samme ærend hvis de skulle trenge det. Av en eller annene grunn klarer han alltid å senke stressnivået og spre positivitet rundt seg.
En ting er sikkert. Fysioterapeuten min har til nå gjort en fabelaktig jobb med meg de siste månedene. Jeg har nådd langt, men higer etter å bli mye bedre. Hver bidige dag må jeg trene nå. Tenk, hver eneste dag må jeg opp på Pulz Treningssenter å henge i tauene. Jeg har fått en spesiell øvelse som jeg er nødt til å gjennomføre. Samtidig så er ikke Sigbjørn ferdig med å treffe meg. Neida, nå blir det kjøring til nabobyen hver uke, men det skulle bare mangle. Jeg er villig til å gjøre alt i min makt for å komme i mål. Opp og hopp, uten stopp, for Nina skal til slutt få en fantastisk kropp! (Vel, skulder og nakke i hvert fall).
Bjørn Erik ble så ivrig i går at han hadde tenkt å ta strake veien og kjøpe og installere dette i taket hjemme, men da måtte jeg sette ned foten. Det tar meg kun to minutter å rusle opp på Pulz. Trener som sagt opp overkroppen med vekter tre ganger i uka fra før av, og det gjør meg ingen verdens ting å ta turen dit oftere. Bare koselig det, særlig nå som Bjørn Erik også har begynt.
Nå skal jeg hente meg inn litt for så å starte på forberedelsene til kveldens store begivenhet. I kveld skal vi jentene samles rundt flere Me&i nyheter. Dere vet, klærne man bare må elske. Gleder meg skikkelig til å se alle igjen.
Han far i gang med å lage chiligryte av deilig oksekjøtt. Det skal få putre på komfyren i hele kveld, så det blir supermørt til i morgen.
Håper dere alle har hatt en fin dag så langt. Nyt resten av den og hverandre!
I dag ble det fryktelig seint før første innlegg kom ut, men sånn er det når døgnet har for få timer. Jeg er så glad for at snilleste Bjørn Erik er hjemme for tiden, for det er nok av ting som må gjøres, og da er det godt med masse god hjelp og støtte. For vi gjennomgår en del forandringer i hverdagen som krever en del energi, og da gjelder det å holde ut og være fokusert.
Et skikkelig lyspunkt denne uken, var å bli kontakten av sprudlende Djesa. Hun er forhandler av Forever Living Produktene, som veldig mange snakker om for tiden. Hovedingredisensen i de fleste produktene er basert på egenprodusert Aloe vera, og akkurat nå tror jeg at dette er midt i blinket for meg.
For nå streber og jobber jeg for at familiens hverdag skal bli så god som mulig, og da må jeg fungere 100%. Det er neimen ikke like enkelt alltid, så hektisk og krevende vi lever til tider, samtidig som helsa ikke er helt på topp. Snille Djesa hadde derfor pakket en enorm bag med spennende produkter til meg. Jeg skal bruke de kommende dagene på å sette meg godt inn i herlighetene og dens virkemåter, og jeg håper virkelig de gir meg en skikkelig boost, en oppkvikker.
For å starte på den trygge siden, prøvde vi ut shampoen og conditioneren i går. Jeg sliter skikkelig med å finne noe som fungerer bra på Mille-mor. I en alder av ni år har hun kommet i en slags førpubertet. Håret blir veldig fort møkkete og ser fort fett ut. Det knuter seg, så vi har til nå brukt bøttevis med conditioner, uten særlig godt resultat.
Mille elsket Sonya Volume Shampoo med en gang, for den skummet masse! Luktet godt også, og var lett å skylle ut, selv i hennes fra før av “ussete” hår. Med litt conditioner i tuppene etterpå var håret lett å gre ut. Så nå får vi se, kanskje dette er løsningen fremover?
Nå tar vi kvelden her hjemme. Mille har blitt helt hekta på dansespillet Dance Central Station på Xboxén til pappaen sin, og underholder oss gjerne med den ene opptredenen etter den andre.
Nå har jeg vært med Mille-mor i stallen og hentet energi til en uke som er fullstappet med gjøremål. Jeg vet ikke hva det er som skjer med meg, men stall-livet er virkelig tingen. Før jeg dro dit, var det så vidt jeg klarte å karre meg ut i bilen, mens nå er jeg full av lopper i kroppen.
Derfor vil jeg gjerne få lov til å gi en av dere lesere en mulighet til å vinne 2 stk. billetter til Bryan Ferry konserten som holdes nå på søndag i Oslo Spektrum. Det eneste du trenger å gjøre er å like innlegget og legge igjen en kommentar i feltet under her, om hvilket band Bryan Ferry har figurert inn og ut av de siste 40-åra? Det er også viktig å legge igjen en mailadresse sånn at jeg får tak i den heldige vinneren som trekkes i løpet av fredagen.
Hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg så absolutt tatt turen til Oslo Spektrum denne søndagen. Bryan Ferry er en gammel traver som ofte runget ut av høyttalerne mine på 80-tallet. Etter å ha lest denne musikkanmeldesen tidligere i år, lovet jeg meg selv at denne mannen må jeg bare få oppleve. Det blir dessverre ikke denne gangen, men man skal aldri si aldri. En av dere får i alle fall muligheten, og jeg ønsker dere lykke til!
God kveld fininger, har dere hatt en god start på uken?
Her hjemme går det tregt i dag. Vi har kun vært hjemme unntatt den obligatoriske treningsrunden vår oppe på Pulz. På sånne dager er det godt å ha noen kjekke bilder å dele med dere fra lørdagens middagsbesøk. For i steden for å sitte i hver vår stue å glane på kopekassa, samlet vi oss rundt deilig grillmat her hjemme. Han far hadde nemlig fryseren full av spareribs og grillen var ennå ikke pakket bort.
Vi ble ti stykker rundt bordet som bugnet i skikkelig amerikansk stil. Forutenom et lass av sprøstekte spareribs hadde Bjørn Erik frityrstekt to typer “crispy fried chicken”, løkringer, båtpoteter og pommes frites. En del sauser, dipper og chips hørte selvfølgelig også til. Vi flæska oss, nøt hverandre og dumpet alle sammen i sofaen etterpå, stapp mette.
Det er tøys og tull å ikke møtes oftere i helgene selv om vi fortsatt har små barn. Det er jo bare å ta de med seg og la de kose seg i sammen med oss. Lover at jeg skal bli mye flinkere til å be folk på besøk. Kan ikke alltid love at det blir til tre-retters middag, kanskje kun til brus og snop i sofakroken hvor det er plass til mange.
Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld. Her blir det stopping av klær. Har hele syv plagg som må lappes i sammen, men det går fort når det snart er 71 grader nord som ruller over skjermen.
Denne uken er det endelig min tur til å samle gode venner her hjemme og få fineste Line til å vise frem de herlige Me&i klærne. Jeg har ennå ikke rukket å få tatt de siste nyhetene i øyesyn, så jeg gleder meg stort til torsdag.
Akkurat nå er forresten Me&i på utkikk etter nye selgere til dere salgsteam. I Norge er det i underkant av 100 jenter i alderen 20-50 år som kombinerer Me&i med sin vanlige jobb. Jobben passer for deg som trenger en ekstra inntekt, eller som ønsker seg en helt ny karrierer. Kunne du tenke deg å jobbe deltid eller kanskje du bare har lyst til å gjøre noe sosialt noen kvelder i måneden?
Hvis du ønsker å prøve deg som selger har Me&i et kjempetilbud akkurat nå. Du kan få låne en prøvekolleksjon på ca. 90 plagg, og det er en perfekt måte å prøve ut jobben på uten noen utlegg. Me&i har oppstart for nye selgere hver uke og fortløpende opplæringer.
Du trenger ikke å ha noen salgserfaring, men du må elske klær! Høres det spennende ut? Klikk her, så finner du søknadsskjemaet samt svar på en rekke andre viktige spørsmål. Nevn gjerne Nina Sprell Levende i søknaden din, for da lover Me&i å sende deg et gratis dameplagg du kan ha på deg på ditt første treff!
Ja, da var hele familien samla igjen. Tante Tonje har overnattet, så i dag blir det kosesøndag med kalkun og masse gode filmer og serier. Tenk, nå er eldstemannen Dennis på vei til LA. Det er ikke første gang han er “over there”, men sist gang var han ikke gamle pjokken. Nå skal han og kjæresten Kristin boltre seg der borte på egenhånd, og jeg gleder meg til å følge dem her.
I går var det fullt hus her med middagsgjester, men guriland jeg er jo helt nødt til å dele fredagskvelden med dere først. Siden vi hadde barnefri så bestemte vi oss for å overraske bestis Tonje. Hun hadde nemlig tatt turen til Sandnes for å få med seg den superkule Michael Monroe konserten på Rocke klubben Tribute, og fyttikatta så morsomt det var å komme uanmeldt og overraske snuppa.
Hadde man kunne puttet smilet Tonje ga oss på glass og solgt det når hun oppdaget oss, ja da hadde vi blitt rike. Hun ble så glad og det var altså så moro. Følte meg jo egentlig ganske så råtten når jeg ringte henne samme morning og ønsket henne god helg uten å nevne noe. Men må innrømme at dette er noe av det kjekkeste jeg gjør mot henne. For det er ikke første gang, og helt sikkert ikke siste.
Konserten var helt rå! Jeg har ikke opplevd Michael Monroe tidligere, og jeg ble helt satt ut når jeg kom inn dørene på Tribute. Så med en gang at scenen var alt for liten for den slags opptreden. For mannen kunne pokker meg ikke stå stille. Han klatra, hoppa, dansa, balanserte på rekkverket og jeg holdt på å dåne når den gamle mannen gikk ned i spagaten. Underholdning til tusen! Rock´n Roll til tusen! I løøøøøved it!
Min aller første bytur til Sandnes, med tog faktisk!
Sammen igjen ♥
Det var ikke noe problem å dra en låt på baren…
Togturen hjem igjen var ganske så hyggelig den også…
Noe av det jeg elsker høyest med mannen min, er at han aldri sier nei til å være med på noe. Han tar de fleste utfordringer på strak arm, og er positiv til det meste. Det gjør at vi ofte havner på kjekke sprell i sammen, og jeg håper det aldri tar slutt ♥
