Nina Sprell Levende

God morgen!

Ja, da sitter jeg altså her og kjenner på gårsdagen. Det kjennes nesten ut som om jeg har vært på byen. Vi jentene klarte igjen å sitte oppe til langt på natt før jeg kjørte hjemover. Når man i tillegg har date på søndagen med ei annen, og derfor ikke kan ligge å dra seg, er det bare å komme seg opp og forsøke å fungere. Når det er sagt, så er det vel akkurat slike kvelder som gir en balsam for kropp og sjel. Gode samtaler, mye latter og et tonn med godis, hva mer kan man ønske seg?

Pippi og jeg er altså på vei ut dørene, for jeg skal nemlig få opplæring på Macén. Og hvor henvender man seg da? Jo, til den yngre garde. Mayra, datteren til en venninne av meg er litt av en kløpper, så i dag skal jeg åpne sinnet, og håpe på at den noe dovne hjernen min i hvert fall klarer å få med seg noen hovedpoeng. Frem med penn og papir, tilbake på skolebenken!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Seinere kommer snuppeline Mille hjem fra Hege-mor, og tenk dere, i morgen blir hun fjerdeklassing. Guriland, så fort tiden går! Nok et nerveprirrende år er i vente for oss mammaer og pappaer. Men, men, vi får ta en dag av gangen. Alt ordner seg på et vis.

Samtidig ser det ut som om vi setter punktum for en fantastisk sommer og hilser den vakre høsten hjertelig velkommen. Elsker høsten, men det betyr ikke at vi ikke kan mimre litt over ukene som har vært…har fortsatt noen sommerglimt i ermet.

Masse gode sommerminner som er godt å ha med seg inn i kalde sure høstkvelder. Jeg kan så absolutt leve lenge på det her ♥

Nei, da må jeg se å komme meg avgårde! Ønsker dere alle en fin søndag!

Klem Nina

Jøssenavn, for en rar dag!

Merket allerede i går kveld at denne helgen skulle bli annerledes. Når huset er tomt for alle menneskene du er så avhengig av og glad i, går lufta liksom ut av en. Jeg ble i alle fall skikkelig giddalaus, helt uten mål og mening, og klokka ble nesten fire om natte før jeg krabba i bingen. Våknet som vanlig før fuglene fiser, og det var helt merkelig å ikke ha noen rundt seg som trengte en. Kunne egentlig bare snudd meg rundt og forsøkt å sove igjen, men neida, ikke den dama her.

For det er ei her i huset som alltid møter meg som et fyrverkeri når jeg kommer ned på kjøkkenet hver morning. Lille Pippi-luska går bananas som en sjøsyk snurrebass, sikkert fordi hun mangler et bein, en skulle nesten tro hun ikke hadde sett meg på flere dager. Selv når jeg kommer tilbake etter å ha vært en tur i postkassa er det juleaftenstemning på gang. Det er mye hjerterom i den lille 1,5 kg krabaten, og det er derfor så utrolig lett å ville gi henne mye kjærlighet tilbake.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så i dag har smula og jeg stort sett ligget under pleddet og lest ukeblader. En rusletur rundt i nabolaget ble det selvfølgelig også tid til, og nå skal vi i dusjen, ja begge to. Vi har nemlig middagsdate med Vibecke og jentene hennes på Åmøy. Skal være der snart, så det er på tide å hive seg rundt.

Ønsker dere alle en deilig gla´lørdag!

Klem Nina

God morgen, kjære lørdagslesere!

Ja, da var feiringen over for denne gang, eller jeg kan vel innrømme at det ble ganske så stille og rolig i går. Vi jentene, Mille og meg, hadde som sagt allerede planlagt å gomle i oss sjokoladekake i byen, så det var bare flaks og reine skjære bonusen at vi ble flere siden ei venninne også plutselig dukket opp og ble med på kalaset.

Denne helgen fortoner seg nemlig som en laaaaaaang deilig “Ninalaterseghelg”. Huset er tomt, jeg er ene og alene i mitt lille riket. Mille er hos Hege, Bjørn Erik offshore, Dennis i Oslo, og Pelle han holder på med sitt. Når venninner i tillegg velger å føde, fortsetter å være på ferie og reiser utenbys, ja da var det superdupert at jeg ble bedt ut til kos på Åmøy seinere i dag. I kveld blir det skikkelig jentesnakkis, og kjenner jeg oss rett, så kommer vi til å bable til langt på natt. 

Men uansett, dagen i går var superkoselig. Startet med at Mille og jeg fjonga oss skikkelig opp før vi dro og feiret. Eller, hun var mest opptatt av å lage bjørneører i dusjen mens jeg farga etterveksten. Moro var det i allefall, for her i huset dusjer vi gjerne flere i sammen for da går jo alt så mye fortere…not, blir jo bare tullball. Vi skippa frokosten og slo skikkelig på stortromma ved å bestille pizza, nachos, kakao, brus, te og ikke minst kake. Kom plutselig på at det var faktisk det eneste måltidet jeg spiste i hele går, men tror vel egentlig det holdt i massevis.

Dere kan jo gjette hvem som ordnet blomster…og etterveksten ble like “gul” som vanlig den 🙂

Flaks at jeg alltid hører på Spotify når jeg dusjer og derfor har mobilen lett tilgjengelig og derfor kan få tatt litt bilder også…

Nyt lørdagen, så skrives vi seinere!

Klem Nina

Tenk dere, i dag er bloggen 1 år!

Ikke visste jeg hva som ventet meg når spiren til denne galskapen ble født i fjor, men guriland så morsomt det har vært!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det har blitt 538 innlegg, med hele 1966 kommentarer underveis, og da må det være lov å klappe seg selv litt på skulderen og smile bredt.

Takket være dere trofaste herlige lesere, ruller dette eventyre videre. Jeg vil takke dere av hele mitt hjertet for følget, og håper dere blir med videre!

Ønsker dere en riktig god helg, nyyyyyt den!

Klem Nina

• Hvordan det startet
  Ja, nå er det snart 1 år siden jeg startet bloggen, og da er det vel på tide å lene seg litt tilbake og reflektere over hvorfor man blogger og om det er noe man bør fortsette med. Det startet egentlig med at jeg trengte å fylle hverdagen min med noe konstruktivt. Etter to operasjoner og en evig kamp med å komme meg tilbake til normaliteten igjen, var det viktig for meg å ha noe kjekt å holde på med. “Blogglandia” ble derfor min lille redning for på mitt eget lille netthjørnet, ble det mulig for meg å få utløp for mine krumspring. Å blogge ble mitt fristed, hvor jeg fikk muligheten til å dele mine tanker. Det ble fort en rutine, et stort lyspunkt i hverdagen.
• Elsker å ta bilder
  Jeg har alltid tatt mye bilder. Elsker å drasse rundt med diverse kameraer. Jeg vil nesten påstå at jeg blogger i bilder. Tar rundt 1500 bilder i måneden, så jeg har en del lagret her og der. Jeg har ikke noe fancy dyrt kamera, og er heller ingen spesialist på å ta bilder. Kjører autofokus, og krysser fingrene for at det blir sånn nogenlunde ok. 
•  Respons
  Ja, hva hadde jeg forventet når jeg begynte? Det har jo blitt så “poppis” å blogge, og kampen om leserne er knalltøff. Mange mener vi som blogger har oppmerksomhetstrang, at det meste ser likt ut, og ikke minst at vi glorifiserer. Visste dere at 2 av 3 nordmenn jevnlig leser blogger? Så når jeg begynte å dele hverdagen min med dere, så var jeg veldig i tvil om hvordan det ville bli mottatt. Jeg kan med en gang si at det har vært både oppturer og nedturer. Men takket være dere trofaste travere, har jeg alltid holdt motet oppe. Mange av dere har jeg også fått møte underveis, og guriland så kjekt det har vært. Dere lesere er gullgode!
• Familie
  Når man er fra Oslo og velger å bo i Stavanger, så sier det seg selv at familien synes dette er toppen. De har alltid kjent meg som utagerende og i vinden, så det kom nok ikke som noen bombe at jeg valgte å gå denne veien. Alle ungene heier også på mammaen sin. Dennis er så vant til at kjæresten Kristin tar fram kameraet i ett sett, så han poserer villig “nesten” hver gang. Pelle synes det var på tide at mora tok pennen fatt, for han synes det ble veldig mye bilderedigering og Facebook før jeg startet. Han vil helst ikke være med selv, men han synes det var på tide at mora fant seg sin egen plattform. Mille-mor er stjerna mi, og også min største kritiker. Hun er min største inspirasjonskilde, og hun har nok dere alle blitt godt kjent med nå. Bjørn Erik er den trygge basen. Han bidrar til all humoren, og uten han ved min side hadde ikke dette fungert.
• Venner 
  Det er vel blant vennene mine jeg ble mest overrasket. Noen er nemlig veldig flinke til å peke utover hele tiden, i steden for å gjerne peke innover og se seg selv. Jeg må nok bare innse at ikke alle har støttet meg på min vei. Kanskje fordi de ikke helt har skjønt hvor viktig dette har vært for meg. Når ens verden raser sammen, så må man gripe tak i et eller annet som får en på beina igjen, og dette var mitt halmstrå. Jeg har alltid heiet på vennene mine. Alltid ønsket dem alt godt. Forsøkt å ikke dømme, men vært med å se lyset i tunnelen. For noen var det visst ikke plass til en “blogger” i gjengen. Det var som en venninne sa i går:” En dag våkner de opp og finner ut at Nina plutselig ikke er ved dems side lenger, og så lurer de på hva som skjedde, men da er det for seint”. Selv synes jeg det er trist, men på en måte godt også. Endelig vet man hvem som er ens riktige venner, hvem man med sikkerhet bør investere mer tid med. MEN dere, når dette er sagt, så er nok ikke denne dama venneløs. Nei, langt i fra! For uten mine gode støttespillere, mine kjære gode snuppeliner, hadde jo ikke dette fungert i det hele tatt. Tror de fleste av dere har funnet ut for lengst at jeg bruker mye tid i lag med fine folk.
• Tjener jeg noe på bloggen? 
  Nei, guriland, så absolut ikke! Det er ytterst få bloggere som kan leve av dette. Jeg gikk over sponsorhenvendelsene mine nylig, telte 32 stykk seriøse, men har ikke svart på en eneste en av dem. Med sponsorer stilles det plutselig krav til en, og da må man velge å satse, og der er ikke jeg. Da blir man målt på leserklikk i hue og ræva, og det maset er jeg på langt nær klar for. Det hender derimot at jeg tipser om ting jeg selv har hatt glede av, kule sko, pleiende produkter eller spennende utflukter og reisemål. Dette er ting jeg har brydd meg om før jeg begynte å blogge, og derfor faller det seg helt naturlig å dele disse positive opplevelsene. 
• Hvor går veien videre?
  Bloggen har kommet for å bli. Målet mitt er å ha et til to innlegg hver dag. Jeg er ikke så opptatt av å skyte fra hofta, jeg trenger ikke å be opp til dans. Jeg liker å dele de små øyeblikkene, humoren og ikke minst galskapen til tider. Alvorlig kan jeg nok også være, og ikke minst sårbar. Jeg tar en dag av gangen, for vi vet alle hvor fort ting kan snu…

Jeg blir rett og slett GLAD av å blogge. Det er min måte å få dagene til å gå på nå som ting ikke henger helt på greip. Jeg må velge å tro på at dere der ute setter pris på det jeg deler med dere. At jeg bidrar til at dere kanskje trekker på smilebåndet en gang i blant, eller rett og slett feller en tåre med meg…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Klem Nina

#blogger #bloggno

God torsdag, kjære lesere!

Åhhh, i går var det endelig duket for Me&i høstslepp. Dere kan tro jeg har gledet meg til å få boltre meg i disse unike klærne igjen. Jeg har virkelig vært spent på hva de har funnet på denne gangen og Me&i skuffer som vanlig ALDRI! Det ble bestilt inn en haug med fargeklatter til snuppeline og noen helt fantastiske høstgleder til meg selv. 

Vi var godt over tyve kvinns som møttes til samling, og bare det å få lov å komme sammen slik en sur høstkveld, er jo en bonus i seg selv. Flinke engasjerte Line tryllet frem den ene flotte nyheten etter den andre, og skravla på oss jentene rundt bordet gikk livlig. Det er jo så koselig å samles rundt denne perlen av en kolleksjon, så hvis dette frister så ikke nøl med å booke et selskap her. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dere vet at jeg elsker å pynte opp Mille og meg i matchende klær, og jeg har noen spreke overraskelser til dere etterhvert. Det går mye i hjerter denne gangen og dyremønster, så dere kan tro jeg gleder meg til å piffe oss opp.

Tror så absolutt jeg må ha matchende hjertekjole etterhvert…

Det stod skrevet “Nina” med store bokstaver på denne hjertelua med matchende skjerf. Blir nok en av mine kommende favoritter…

Me&i sin damekolleksjon var helt “stonning”. Så når jeg skal ha treff selv om ikke så lenge, lover jeg å vise dere den ene gode smakebiten etter den andre. 

Ønsker dere alle en fabelaktig dag, klem Nina

#meandi 

Jeg vet ikke om noen av dere har klart å lese mellom linjene de siste dagene, at jeg er bittelitt ute av kurs, rett og slett fordi jeg savner Bjørn Erik noe helt forferdelig. Jeg aner ikke hva som skjer med meg, men det kan ha noe med at vi har hatt en så fantastisk sommer i sammen, levd så tett på hverandre at når han da reiser vekk i tre uker, blir tomrommet etter han enormt.

Uff, dette høres sikkert veldig sytete og klissete ut, men bær over med meg er dere snille. For han er min aller beste venn, verdens snilleste og i mine øyne også “so good looking”. Når han i tillegg trøster meg i telefon ved å si jeg ikke skal være lei meg men heller kjenne etter på følelsen av å være elsket, er det ikke rart at jeg falt pladask for denne fine brumlebassen.

For det er godt å være elsket, og ikke minst er det godt å få lov å elske noen tilbake. Om få år har år har vi stått ved hverandres side i tre tiår, og forholdet vårt virker sterkere enn på lenge. Vi har blitt voksne i sammen, skapt noe solid og dønn ekte, og ikke minst så føler jeg vi har ført gode familieverdier videre til våre kjære.

Det har pinamegdø ikke alltid vært like lett, vi har hatt nok å stri med, men så lenge vi har klart å jobbe mot felles mål, har vi alltid klart å stable oss på beina igjen. Vi tror på det samme, vi engasjerer oss og snakker samme språk, og det er nok disse faktorene som har bygd oss opp til det vi er i dag. 

Jeg er så stolt av mannen min, rett og slett fordi han bryr seg. Bryr seg om fellesskapet i samfunnet vårt, stiller opp og taler folks sak. Han er aldri redd for å ta en fight for rettferdigheten og bare det gjør han jo enda mer superflott synes jeg. Det er lett å elske han. 

Så når Bjørn Erik sitter langt ute i havet og ikke vet sine arme råd, sier han noe så enkelt som at jeg skal kjenne på det at jeg er elsket. Det er ikke mer som skal til for at denne dama tørker tårene og tar seg sammen. For jeg er heldig, jeg er så utrolig velsigna som får lov til å gå gjennom livet med denne lykkefølelsen. Bjørn Erik er bare et par uker unna, det er ikke mange dagene til vi klemmes igjen. Så jeg lover å putte vekk fortvilelsen og heller hente fram smilet.

Guriland, er det mulig å tyte sånn da? Ja, i dag var det det, men nå er jeg ferdigtyta!

Ønsker dere alle en fantastico dag, nyt den ♥

Klem Nina

Heihei fininger ♥

Ja, i dag har jeg ventet leeeeenge i spenning på å få treffe snuppeline Mille igjen. Dere kan tro skuldrene mine senka seg når jeg så ansiktet hennes gjennom viduet på SFO. Kunne lese på hele kroppsspråket hennes at overnattingen på Tau i natt hadde gått strålende. Måtte sette meg ned å få den ene godhistorien etter den andre før vi ruslet hjem. For selv om jeg fortløpende fikk smsér fra de voksne i går om at alt gikk bra, er det til syvendne og sist Mille sin erfaring av dette som teller, men jeg kan bare slutte å uroe meg. Alt gikk på skinner, og hun hadde kost seg fra begynnelse til slutt.

I mellomtiden var jeg så heldig å få treffe på go´gjengen. Det er lenge siden sist nå, eller Vibecke fikk jeg jo klemt på litt i forrige uke, men de andre har jeg ikke sett siden før ferien. Trengte litt skuldre i dag, det var godt å få lufta “vetet”. Det er rart med det når man har feriert sammen med familien sin over lang tid, hatt mann og barn ved sin side hver bidige dag i ukesvis, da blir det utrolig tomt når hele gjengen plutselig er vekke. Savner Bjørn Erik noe enormt, så da var det godt å ha jentene rundt seg igjen.  

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Da skal vi lage pannekaker! Må jo feire Mille sin første overnatting.

Ønsker dere alle en god middag og kveld, klem Nina

Hjertesukk, i dag så Heidi på Avea Klinikken at jeg var litt lei meg, ikke rart det når man er engstelig for minstemann… 

SFO leder har invitert alle kommende SFO fjerdeklassinger på overnatting. Først hadde jeg ikke tenkt å nevne det for Mille, men hun kom plutselig hjem selv og begynte å snakke om det. Hun hadde selvfølgelig lyst til dette, men ville først snakke litt om det.

Så etter at jeg fikk forsikra meg om at Mille får den ekstra hjelpen hun trenger, overbeviste jeg henne om at dette skulle gå bra. Hun var veldig usikker og redd stakkar, men jeg har lovet henne at alt kommer til å ordne seg. Vi har brukt de tre siste dagene på å gå igjennom alt hun trenger å tenke litt ekstra på. Det de fleste andre barn tar for gitt, som er dagligdags rutine for dem, er ikke like lett for prinsessa vår. Det er hun selv blitt veldig observant på, hun vil ikke skille seg ut, vil ikke at noen skal påpeke forskjellene.

Jeg tenkte først at jeg kanskje burde ha tilbudt meg å være med å ligge over sammen med dem, men det går jo ikke. Det hele handler jo om at Mille selv må høste egne erfaringer. Jeg kan ikke beskytte henne i all evighet. Så nå krysser jeg fingrene for at det som er spesielt vanskelig, ordner seg på et vis… 

“Det er litt skummelt det her mamma, men uansett så sees vi i morgen”

Åhhh, gullet mitt, jeg skulle ønske jeg kunne vært din usynlige hjelper resten av livet og sørget for at du aldri kom ut for noe ubehagelig!

Tenk, hun har aldri ligget over hos noen klassevenninner, kun hos en venn hun stoler 100% på, så dette blir spennende. Krysser fingrene nå, håper hun kommer til å ha det steinkjekt i kveld!

Klem fra mamma Nina

Ja, da har vi tre “venninnene” kommet hjem fra søndagsturen vår.

Vi var vel noe impulsive når vi droppet frokosten og heller tok den med oss inn i Sørmarka. Ikke sjekket vi værvarselet og ikke pakket vi med oss ekstra tøy, men for en gangs skyld hadde vi lykken med oss. I deilige 21 grader, hvor til og med sola bestemte seg for å dukke opp etterhvert nøyt vi hverandre og naturen. 

Dette er ingen lang tur, denne kan hvem som helst være med på. Vi parkerer alltid på samme sted, begynte faktisk med det når Dennis var liten, for greie er at vi jobber oss opp alle bakkene først for så ha ha premiepause på toppen. Der slår vi alltid ihjel en time eller to og stresser ikke siden vi vet vi kun har fine nedoverbakker igjen den siste biten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fikk trent masse lydighet med Pippi også. Det er fortsatt ti dager igjen til båndtvangen opphører her, men hun går som tidligere nevt aldri i bånd. Nokså folksomt her, mange også med hunder, så vi fikk øvd oss skikkelig på innkalling og “stå”-kommandoen. Det må nevnes at ikke en eneste en klarte å gå forbi den lille røveren vår uten å spørre om de fikk hilse på henne. Det lille trollet sjarmerer alle på sin vei, og hun fikk til og med lekt seg litt med et par andre hunder. Noen “gamlisser” som hang litt etter, akkurat som hun liker det.

Vi er sabla heldige som har slik fin natur rett foran nesa vår. Vi trengte ikke å planlegge så mye heller denne gangen. Målet for høsten må jo være å finne flere slike perler som vi kan utforske.

Håper dere alle har en finfin søndag, klem Nina

#sørmarka