Åhhh, da var dokkeline i seng, og jeg kan fortsette dillinga mi i heimen!
Plutselig gikk lufta litt ut av meg, for nå er det liksom kvelden før kvelden. Tenk dere, dette har jeg ventet på i over 15 måneder, nå skjer det. Vi jentene girer hverandre opp på eventen vår, sender hverandre bilder med tilbakemeldinger om pakketips og avtaler hvor og når vi skal møtes i morgen. 10 kvinns på tur, juhuuuu!
Samtidig lakkes det negler og shaves legger innimellom all småputlinga. Alt må jo være på stell! Har fått Dennis hjem fra sykehuest også nå, og legene ser ut som om de kan hjelpe han. Han skal tilbake i morgen, og begynne på ny medisin, så nå kan vi alle puste lettet ut. Han er forresten forvist til pikeværelse akkurat nå, for Pelle har damebesøk, og da må broren skygge banen.
Synes han var søt der han satt jeg, selv om han grynta når jeg stakk innom med kameraet. Aldri fred å få…
Nå skal jeg bare se en episode av Greys før lakking av tærne står for tur…
Ja, da var jeg sånn nogenlunde i boks med pakkinga!
Hmmm, av en eller annen merkelig grunn, ser det ut som om alt som ligger i kofferten er svart igjen. Bombe!
Det viktigste er at alt jeg skal ha på meg ikke strammer. Det skal være behagelig, for nå skal det spises og drikkes i 5 dager. Herrejemeni som jeg gleder meg.
Går og småkoser meg her hjemme nå, rydder og steller. Litt irriterende at jeg alltid er nødt til å ha vaska alt av klær i skittenkruven, og ha skinnende hus før jeg reiser på ferie. Lager meg litt ekstra stress med disse tvangstankene, men det er så mye kosligere å komme hjem igjen da.
Ellers så ser jeg jo at jeg har blitt skikkelig gammalmannsturist, som jeg lovet meg selv å aldri bli. Jeg har begynt å ta med meg ting fra kjøleskapet på tur. Husker jeg satt som yngre og så et par på ferie på Mallorca som hadde med seg Wasa knekkebrød ned til fellesfrokosten. Tenkte der og da at sånn skulle jeg ALDRI bli, men joda, fru Thorsen har pakka med seg kaviaren og majonesen. Ærre mulig?! Skjems, men sånn er det bare.
Selvfølgelig er den digitale koffertvekten også med. Har ikke all verdens planer om å shoppe så veldig mye, men man vet aldri. Trenger stålkontroll mens jeg pakker når det nærmer seg hjemreisen.
Nei, nå skal Dennis på sykehuset, og jeg har et par små ærender igjen før jeg skal hente Mille som skal på kor.
Ja, da kan jeg huke av en hel del på “to do lista” mi!
Alt har gått på skinner. Det er rart med det hvor mye som må ordnes i forveien når man skal reise bort en langhelg. For det er ikke bare meg selv det må pakkes til. Mille skal reise bort og Pelle skal også ha en del ordnet, men nå er det meste gjort.
Innimellom fikk jeg også sneket til meg en ny peeling time. Nå er det tredje gangen jeg har gjort det, og det begynner å bli bra nå altså. Huden er mye jevnere, glattere og føles oppstramma ut. Begynner virkelig å komme i mål til sommeren og ikke minst til jenteturen!
Det tok selvsagt mye lengre tid enn det som er normalt hos de fleste andre, men det hadde vi uansett planlagt og satt av tid til på forhånd. Mange med Sotos lider nemlig av fobier, og jeg tror hver eneste en av de vi kjenner, er litt ekstra redd for det å gå til tannlegen. De har ofte problemer med høy gane, og tennene kommer noe hulter til bulter mye tidligere enn normalt.
For Mille er det ekstremt vanskelig å ligge bakoverlent i en stol og ikke kunne se hva tannlegen foretar seg og hva han har av utstyr på brettet foran seg. I tillegg kan hun ikke fordra lyden av skylling og suging. Da får hun som oftes tannlegen til å stoppe helt opp, så hun kan sette seg opp for å få overblikk på alt igjen.
Tannlegene hennes er derimot helt utrolig. Han lar henne få ta på alt og så tester han ut utstyret forsiktig på armen hennes. I tillegg har han en assistent som snakker om alt og ingenting. Først forsøkte hun å avlede Mille, hun forsøkte å få henne til å tenke på noe annet, men det beste er å fortelle henne hva som skjer akkurat der og da. Hun gjentar og gjentar dette, så Mille er helt sikkert på hva som blir det neste steget.
Mille syntes forresten det var ekstra stas at jeg klarte å ta bildet av hullet i tanna hennes. Dere kan tro hun ble overrasket over å se hvor stort det var etter all borringen! “Åhhh fysjameg!”, sa hun. Det var visst kjempe ekkelt!
Jaja, uansett så slapp jeg av en glad og fornøyd jentunge i skolegården etterpå. Det var helt perfekt å ha time hos tannlegen presis kl. 08, for da slapp hun å grue seg så lenge på forhånd 💕
Nå er jeg på vei ut døra med Mille som skal til tannlegen. Ønsk meg lykke til, for dette er en stor prøvelse. Hun er livredd, men det taes det gudskjelov hensyn til. Vi har over lang tid sakte men sikkert fått henne til å sitte i stolen, hvor tannlegen får lov å undersøke henne. Det å spyle vann, er helt uaktuelt, den lyden får henne til å forsvinne ut av dørene der på et sekund. I dag skal det borres, hjertesukk…
Ellers er det fysio på meg og deretter peelingbehandlig igjen på Avea klinikken. Samtidig driver jeg og mailer frem og tilbake med Bjørn Erik for å få ferien vår i boks. Det er ikke bare bare når den ene vil dit, den andre hit og den tredje ikke vil være med i det hele tatt. Nå er vi i mål, tror jeg. Det blir Hellas og dogén Pippi blir med!
Vi har reist til syden med Pippi før, og det er omtrent problemfritt. Har egentlig fått beskjed fra hotelleier om at han trodde det ikke var tillatt med hund på stranda, men vi tar sjansen. Vi har tidligere vært på strender i Spania med Pippi hvor hund ikke har vært tillatt, men ingen har enset henne. Hun ligger som en dronning i skyggen i teltet sitt og følger med på det som skjer i vannkanten. Jeg bader henne hver time, hvorpå hun går bananas i sanda og sover av utmattelse i timesvis etterpå. Hun elsker hundelivet i syden!
Så da har jeg bestilt rabiesvaksine, og Bjørn Erik ringer veterinæren i Hellas seinere i dag for å forsikre seg om at de har ormkuren som trengs for å få ta henne med tilbake til Norge. Regner med at det er null problem, det er nok standard i alle land å ha slikt på lager. Fant frem noen gamle mimrebilder av henne når hun ferierte i Spania sist. Forferdelig dårlig oppløsning på disse, men det får gå.
Nå som jeg har tatt valget om at hun skal være med, gleder jeg meg enda mer. Blir så bra atte!
Er dere ferdig med middagen? Det e vi! I dag ble det kylling og nudler fra Mikado. Hentet Mille tidlig på skolen slik jeg hadde lovet. Hun ønsket nemlig å dra i en lekebutikk og kjøpe en Phlat Ball for 17 mai pengene sine. For når snille Simone kjøper heliumsballong (de er hun ikke redd for, for de sprekker ikke med lyd) til henne og Anne Mai stikker til henne en lapp, ja da ble pengene hennes liggende urørete i lommeboka.
Det ble med oss en Phlat Ball hjem og den ble skulle selvfølgelig testes. Storebror Pelle sitter for tiden og leser til mattetentamen, så han sa gladelig ja til en spillepause bak i hagen. Vet ikke helt om ballen levde opp til sitt ryktet. Den skal nemlig kastes som en sendeplate og åpne seg som en ball ved mottak…ehhh, gjorde vel egentlig ikke det hver gang.
Vel, det er ikke så ofte jeg jubler over ukestart, men denne dagen har jeg venta på leeeeeenge. Jeg skal nemlig til København på torsdag. Langhelg med 10 spreke kvinns, og det må jo bli bra!
Sist jeg besøkte byen var i 2008. Kjærestetur med Bjørn Erik. Da bodde vi på et av de kuleste hotellene ever, Hotel Fox. Alle rommene var forskjellige, med sin egne unike smak, malt av kunstnere. Utrolig kult, hipt og ikke minst sentralt.
Denne gangen har vi jentene leid oss en 150 kvm loftsleilighet, plass til 12 stk. Tror det blir primaballerina, for hvor morsomt er det ikke å våkne opp allemann i sammen? Åhhh som jeg gleder meg!
Her er noen gamle shots fra 2008…
Nei, nå skal jeg faktisk gå opp i senga igjen og lese litt. Merker på hele kroppen at det har vært ” lått og løye” i flere dager. Dette er den eneste dagen hvor agendaen ikke er proppfull, og det må nytes.
Jeg er ikke helt at jeg er ferdig med gårsdagen. Det ble en meget spesiell dag, på flere måter. Det var nesten som å være med på en liten eventyrreise med snuppeline Mille og Pippi. Det å nemlig få oppleve 17. mai på tandem-sykkelen, var utrolig kjekt. Oss tre på en evig reise, med noen koselige stopp innimellom for å lade batteriet.
Samtidig, på veien hjem igjen, måtte jeg ringe politiet fra Bybrua. En ung dame så meget bortkommen ut, og jeg trodde hun skulle hoppe. Jeg prøvde å få kontakt med henne ved å synge å hoie med Mille når vi syklet forbi, men den gang ei. Var livredd for at hun skulle gjøre noe dumt når jeg stoppet for å gå tilbake til henne, så jeg ringte heller etter hjelp. Det tok ikke lange tiden før politiet kom, selv om det føltes ut som en evighet. De fikk fort situasjonen under kontroll. Det kan ikke være bare bare å ha et sånn tungsinn på slike dager. Alle er pynta til fest og feirer sammen med familie og venner, men dessverre så er det ikke alle som er så heldige.
Der og da holdt jeg hodet kaldt, men innerst inne var jeg livredd, ikke minst for hvordan Mille ville takle dette. Mille er Mille, og hun tok det faktisk med knusende ro. Hun har konkludert det hele med at den unge damen ikke hadde solen i sitt hjerte den dagen. Fine jentungen min, hjertesukk.
Vel avgårde på sykkelen igjen, fikk jeg ringt venner og familie. Det var godt å få snakket om det. Fikk tatt meg en dusj, hvilt litt og så tok vi turen hjem til Simone og Brede. Der var vi hele 16 stk. til bords som ventet i spenning på en meget viktig samtale, og den kom til slutt. Eller det kom en mms, med et bilde av en bitteliten pikehånd. En ny verdensborger kom til verden, og da kom det noen tårer fra den stolte farmoren.
I dag har det forresten tikket inn noen flotte bilder som venner av meg har tatt. Jeg vil gjerne få dele dem med dere, samt noen flere jeg selv har tatt 🇳🇴
Det var helt utrolig å høre fuglekvitter fra fuglekassa her. Jeg hadde så lyst til å ta en titt inni, men fornuften seiret. Jeg fikk nøye meg med å se foreldrene fly inn og ut med larver i nebbet. En travel tid…
Nå viser gradestokken i hagen 26 grader og det er bare å nyte det og holde seg utendørs. Bjørn Erik ringte nylig og lurte på om det stemte av alle bildene han så på Facebook at det virkelig var så flott her hjemme nå. I så tilfelle ba han oss forbli ute i solen.
Det passer meg egentlig perfekt, å være ute, men ikke pal i solen. Dere vet, jeg er ingen solfreak. Kan godt være ute hele dagen, men da helst under en stor solhatt. Har akkurat hentet Mille som har vært i bursdag, og da hun spurte om vi kunne ha vannkrig var jeg ikke vanskelig å be…
Ja, da var vi kommet halvveis i feiringen av Norges vakreste dag i året. 17 mai er stort for både store og små, og Mille sin skole var ekstra heldige denne gangen. På grunn av 200-års jubileet ble de nemlig trukket ut til å delta i å gå i toget i byen. Med 32 andre skoler og i alt 15 korps, ble det litt av en begivenhet for lille snuppeline.
I tradisjonens tro, tok vi el-tandemsykkelen i år også. Det fungerer best for jentungen vår…og meg. Jeg vet hvor hun er til enhver tid og hun kan hvile beina akkurat når hun vil. Vi fikk dessuten ladet opp batteriet i byen, etter å ha syklet hjemmefra, og da holdt sykkelen gjennom hele den lange ruten.
Lille pippiluska fikk også være med. Hun lå så fint i den nyinnkjøpte kurven foran og dere kan tro folk smilte nok litt ekstra av det lille nurket vårt, så søt og herlig 🐾
Stavanger Aftenbladet dukket plutselig opp. Litt stas.
Ønsker dere en fortsatt god feiring, gratulerer med dagen!
