Spektakulær MGP fest!

Ja, da var det dagen derpå, og det merkes på hele kroppen!

Sist jeg så på klokka før vi la oss i natt stod den på 04:22, så jeg må si meg rimelig fornøyd med utnyttelsen av dagen. I nesten 10 timer har vi altså holdt på å feire årets store begivenhet, så det er nok ikke bare jeg som tar det litt roligere i dag.

Det er helt utrolig flott at Melodi Grand Prix har blusset sånn opp i popularitet igjen, jeg digger det. Jeg har alltid vært ihuga fan, men nå er jeg tydeligvis ikke aleine lenger. Vi var hele 29 stykker samlet til fest i går. Ikledd gull og glitter, poppet vi sjampisflasker i fleng. Alle hadde dessuten med seg hver sin matrett, så jeg tror faktisk jeg spiste på et eller annet fra jeg kom til jeg gikk.

Fine Anders hadde med seg sin obligatoriske “Tallet i glasset” leken sin, slushmaskinen var på plass, Ranveig hadde på seg glitterjakka si og Silvia hadde løsvipper med roser på. Alt som før, alt i skjønneste orden.

Vi kjørte egen poengtavle med kategoriene; Låt, Show, PB (pulbar…kremt, sorry mamma for språket), Antrekk, Glam faktor, og Innlevelse. Sluttresultatet ble ikke helt det samme som folkets. Av en eller annen merkelig grunn kom Polen på første plass, Østerrike på andre og Russland på tredje. Tja, mon tro hvorfor Polen scoret så høyt? Kan det være pga kategoriene Show, PB, Antrekk og Innlevelse? Stemningen stod i taket når jentene inntok scenen. Det tok helt av. Til og med Bjørn Erik, titta innom fra verandaen da og trakk på smilebåndet. Lurer på hvordan de kom fram til den koreografien?!

At Østerrike vant, kom vel ikke akkurat som en bombe. Galskapen lenge leve! Gurimalla så inni hampen morsomt. Det er ikke rart folk lar seg rive med. Tror neppe låten kommer til å bli en slager, men hva gjør vel det. Dette er øyeblikket hele verden kommer til å huske for evig og alltid. Særlig dramaet under poengfordelingen; “OMG, Peace and love, Thank you, Bless you all, I love you, osv”. Jeg var faktisk litt redd for at Conchita skulle få hjerteattakk der et øyeblikk.

Det ble i alle fall en morsom fest og jeg fikk til og med klint litt og danset med husbonden, og det er ikke hverdagskost! 



































Hjelpedumeg, når jeg ser gjennom alle de 260 bildene fra i går, skulle en tro hangoveren burde ha gjort seg mer merkbar i dag, men neida. Det går faktisk bra, formen er stigende.

Jeg må forrestenfå takke Simone og Brede som igjen har klart det. Klart å skape tidenes fest. Dere er gull´goe!

Klem Nina

 

 

#MGP #MGP2014

Årets vakreste eventyr, Melodi Grand Prix!

Åhhh, nå gleder jeg meg!

På vei inn i dusjen for å gjøre meg klar til årets vakreste eventyr, nemlig Melodi Grand Prix! Er storfan, og dagen skal feires med brask og bram. Det er bare å finne frem løsvippene og krølltanga, for nå skal hu mor pimpes opp.

I år som i fjor skal kvelden feires hos venninnen min Simone. Der samles alle entusiastene i flotte omgivelser. Alle skal ta med seg en asiatisk rett og jeg har akkurat fått bilder av slushmaskinen, med noe lekkert og fargerikt oppi. Får vel snike noen dråper med Barcardi Razz opp i den, tenker jeg.

Ikke helt sikker på hva jeg skal ha på meg ennå, men siden vi skal møtes kl. 18, er det vel bare å sette i gang å prøve seg fram. Slik så jeg ut i fjor….




Da får jeg løpe! Blir nok stille fra meg her resten av dagen, men vi skrives selvfølgelig i morgen!

Ha en riktig god Grand Prix dere, klem

PS: Som dere sikkert har lagt merke til så har jeg ikke nevnt noe om det norske bidraget…det er en grunn til det 🙁

#melodigrandprix #mgp

Ballonger og smellerter ødela markedet…

Heihei, har dere en fin lørdag så langt?

Vi har akkurat kommet hjem fra Randaberg. Der var det vårmarked i dag, og vi hadde gledet oss masse på forhånd. Vel, det tok ikke lange tiden før hele idyllen ble snudd opp ned. For på slike marked tiltrekkes det selgere av alle slag, og noe av det verste vår lille snuppeline vet er ballonger og kinaputter. Annen hver lille guttunge gikk rundt med “knallerter” og i tillegg bar de på de forferdelige gasstutene. Da det også dukket opp en utkledd klovn som lagde ballongfigurer, ja da var skaden komplett. 

Det er mange med Sotos syndrom som lider av en del fobier. Mille er en av dem. Ukontrollerte smell og høye lyder er hun livredd for. Hun klarer ikke å slappe av å kose seg med slikt rundt seg. Vi holdt vel ut en drøy time. Da hadde Mille klart å spise en pølse og drukket en milkshake med fingerene langt inn i øregangene. Da en gjeng gutter stadig også sprakk den ene stinkbomba etter den andre rundt oss, ja da var det bare å vende nesa hjem. Dette markedet ble ikke så vellyket for oss i dag dessverre.

Desto bedre var det å få telefon fra Mille´s bestevenninne Maren. Nå er de i full lek på rommet etter en runde på trampolinen, så dagen blir ikke så ille allikevel.





Det er rart hvor fort store forventninger til noe kan falle i grus på 1-2-3. Jeg hadde pynta Mille i nye Me&i klær fra topp til tå og trodde hun skulle skinne om kapp med sola rundt omkring på markedsplassen, men der tok jeg grundig feil. 

Hun er gudskjelov lett å lede. Så nå er smilet og latteren tilbake. Ikke noe mer marked på denne gjengen.

Skal dere noe kjekt i dag da, det skal Bjørn Erik og jeg! Er snart på vei inn i dusjen, for snart er det på tide for glamour, glitter og champis! Melodi Grand Prix, lenge leve!

Klem Nina

Matværket…

Hei igjen!

I går ble vi en god gjeng kvinns på Matværket på Kvadrat. En skulle ikke tro at 7 jenter hadde muligheten til å møtes sånn midt i uka, men akkurat i går var vi heldige.

For kun 49,- før klokka 12, kunne vi altså velge mellom flere ulike småretter og attpåtil få kaffe i tillegg. Nesten gratis det jo, thihiii. Absolutt verdt et besøk hvis du er i nærheten. Det nye konseptet falt virkelig i smak. Hele lokalet har fått en mye freshere look. I tillegg tilbyr de en rekke delikate fristelser, enten til å ta med hjem eller som flotte gaver. 

Tok ikke bilder av selve jentegjengen, glemte det helt ut, men noen smakebiter fikk jeg da med meg.


Alltid i farta!











Litt synd at jeg hadde en avtale rett etterpå, for jeg elsker å sitte å skravle i en evighet. Godt jeg allerede i morgen møter noen av jentene igjen.

Nå er det nachos tid, for det er jo fræddan, juhuuuu.

God middag og helg dere, klem Nina

Badevri…

God morgen, darlings, endelig er det snart helg!

Åhhh, så deilig det skal bli med fornøyde unger som slipper å jages opp om morran. Selv så har vi nedtelling til årets stooooooooore begivenhet, nemlig Melodi Grand Prix. Gleder meg til høy glamour faktor og kaoset rundt egen poengtavla som kommer til å diskuteres til høylydt jubel. 

Ellers fikk jo både Bjørn Erik og jeg den populære badeutfordringen i går, med en eventuelt straff om å ikke få lov å poste noe ut på Facebook på over en uke. Det måtte jo selvfølgelig ikke skje, så da tok vi utfordringen på strak arm, dog med vår egen lille Thorsen-vri.

Det hører til historien at vår mellomste sønn Pelle egentlig skulle få den æren av å filme oss, men dette synes han var så teit at vi var nødt til å orden det selv, jaja…

Som ihuga Vålerenga fan utfordret Bjørn Erik  “fienden”, motstandere i fotball og ishockey, mens jeg to gode venninner som jeg vet kommer til å ta dette med knusende ro og en dæsj humor. Så nå venter vi på fortsettelsen i spenning. Blir det 200 kroner i straff til “Vi er Vålerenga”, eller popper det opp nye sprell i det våte element?

Go´hælj dere! Nyyyyyyyyt den og hverandre!

Klem Nina

 

#mylove

I dag går tankene mine til en helt…

Kjære dere.

Det er 8. mai, og tankene mine går til mitt store forbilde og helt, Gunnar Madsen, min kjære bestefar.

Jeg skulle gjort mye for å ha vært med han for 69 år siden, da de tyske militærstyrkene kapitulerte. Han pustet nok lettet ut sammen med resten av Norges befolkning, men mest med alle de andre overlevende i motstandsbevegelsen.

Han var ikke den mest snakkesalige mannen, han var en rolig og beskjeden mann, men noe fikk jeg da dratt ut av han før han døde for 15 år siden. Han jobbet for “Hjemmefronten” som bestod av både organiserte og uorganiserte patrioter, men ingen i familien visste noe som helst. Den hemmeligheten holdt han for seg selv helt til krigen var over, og godt var det. Tør ikke å tenke på hva bestemor hadde gjort, hvis hun hadde visst hva han holdt på med i det stille.

Han fortalte meg at han hjalp til med å smugle folk over svenskegrensa. Da tok han med seg sin eldste datter, min tante Eva, som den gang bare var en liten jentunge. Bestefar elsket å gå lange turer, og det var det de offisielt skulle. På disse organiserte turene, møtte de desperate folk, som måtte ha hjelp omgående. Da forsvant det gjerne klær og andre ting fra hjemmet. De bare “mista” det.  Stakkars lille Eva forstod ikke hvorfor hun plutselig måtte gi fra seg skoene sine til vilt fremmende, noen bestefar akkurat hadde møtt. Bestemor som virkelig var ei dame full av krutt, ble jo så eltrande forbanna, men bestefar klarte alltid å sno seg unna.

Min kjære bestemor må jo ha vært litt naiv også da. Da hun fikk beskjed om å farge hundrevis av “sykkelsetetrekk”, skjønte hun ingen verdens ting. Bestefar holdt på å få dånedippen, når han kom hjem og så alle sammen hengende til tørk i bakgården. For dette var pistolhylstre og ikke sykkelsetetrekk! Å henge de opp i bakgården på Torshov midt i Oslo, var vel ikke verdens smarteste ting å gjøre, men det visste jo ikke min kjære bestemor. Bestefar klarte å ro denne hendelsen også i land…han var heldig ♥

Lurer på hvordan jeg selv hadde reagert hvis landet vårt plutselig hadde blitt okkupert av fremmende. Hadde jeg vært like tøff, like patriotisk?

Jeg er i alle fall stolt av bestefaren min og synes både han og bestemor fortjener å komme frem i lyset i dag. Selv om min kjære bestemor ikke direkte visste at hun var med på.

Savner dere ♥

Nina

Lystige torsdagsplaner….

God morgen kjære lesere,

Ja, da var vi kommet godt i gang på uka og mange ser vel frem til helg snart, tenker jeg. Selv gleder jeg meg til at bamsen vår kommer hjem i dag, etter å ha vært på kurs hele uka. Det skal bli deilig å være to om hverdagen igjen. Veldig typisk at jeg får litt ekstra utfordringer her hjemme når han er bortreist, men det løser seg alltid på et vis. 

I dag skal jeg møte en stor vennegjeng og så skal jeg begynne på et hekkans prosjekt, som jeg skal vise dere senere. Nå er snuppeline Mille på vei ut døra her, og Pelle er også snart klar for skolen hører jeg.


Ønsker dere alle en fin tordag, og så skrives vi seinere, klem Nina

Nålenes uke!

Tenk at jeg i en alder av 45 år, begynte å tatovere meg. Det er selvsagt lurt å tenke lenge over hva man vil dekorere seg med når det tross alt er permanent, men at jeg skulle vente så lenge, er vel noe uvanlig.

Over to år gjorde jeg meg helt ferdig, så det eneste jeg trenger å gjøre nå, er å forsterke fargene, freshe de opp. 

Stakkars tatovøren min Kristina. Hun har hatt senebetennelse i en evighet nå, og det er jo ikke enkelt i dette yrket. Med hyppige pauser, kom vi derimot et steg nærmere mål.

Rygg og øverste del på armene er nokså dekt, og passer meg synes jeg 🌻







Nå har en annen venninne også tatt turen innom i tillegg til bestis Tonje, og funnet roen i sofakroken. Hun var jeg forøvrig sammen med meg tidligere i dag også, under tatoveringen. Da gikk skravla i hundre og godt var det, for ryggen er ikke akkurat den aller beste plassen å tatovere.

I morgen blir det ny runde med nåler, men da er det hos fysioterapeuten. Jaja, det er bare å få det gjort.

Nå må jeg være sosial dere. Få lagt snuppeline og satt på te-vannet.

Forresten, sjekk hvem som har tatt turen hjemom og som sover over. Har ikke sett Dennis på en evighet. Det er deilig å ha alle barna rundt seg nå som Bjørn Erik er bortreist på kurs hele uken. Det er skikkelig liv og røre i heimen.

Skrives i morgen!

Klem Nina

 

#tattoo #tatoveringer 

Endelig, snart ferdig!

Halloen!

Ja, da var endelig dagen her. Det på tide å bli ferdig med alle tatoveringene mine, juhuuuuuu. Har vel holdt på i litt over et år nå, med lange pauser i sommermånedene, så jeg kan vel egentlig ikke klage. Har jo tross alt fått gjort mye på kort tid. 

Noen begynner i tidlig alder og fortsetter gjennom hele livet, mens jeg bikka altså godt over de førti før jeg starta. Tror egentlig jeg er ferdig for en stund nå etter i dag, men man skal aldri si aldri…


Gleder meg til å vise dere sluttresultatet senere i kveld.

So long, klem Nina

 

 

#tattoo #tatoveringer 

Noen tåler bare ikke å bli stilt krav til…

God morgen!

Prøver egentlig ikke å skrive for mange setninger med utropstegn bak, for jeg er ikke typen som liker hverken å skrike eller å bli skreket til, men en “God morgen” med et bittelite et bak, er innafor. Hjelpedumeg den setning ble lang, forferdelig dårlig norsk, men, men…

Det er kun meg og en litt pjusk Pippi hjemme i dag. Aner ikke hva som feiler henne, men ser at hun ikke har det helt bra. Kasta opp i går, og skal innunder alle pledd og sove bort dagen, så jeg får være litt obs. Med sine 1,4 kg, er det ikke mye som skal til før hele systemet settes ut av spill, lille finingen min ♥

Tenkte jeg skulle være flink å gå runden rundt øya i dag, luke en meter i steinbedet og rydde en skuff på kjøkkenet. Disse tre tingene er oppgaver jeg burde ha gjort for lenge siden (pluss hundreogfjørti til), men jeg får det ikke helt til. Er giddalaus og sluntrer unna, ingen “flinkNina” for tiden, og det suger.

I tillegg så kjenner jeg skikkelig på det å være tro til meg selv. Som Toni Gundersen nylig sa:

“Det er bedre å være mislikt av noen ved å være den du er, enn å være likt av alle ved å være en du ikke er”

Dette er så sant så sant. Føler det bare blir viktigere og viktigere å stå opp for seg selv og ikke minst de rundt meg. La folk lære meg skikkelig å kjenne. Stiller krav til venner og bekjente, om at her kan du ikke bare slenge ut av deg ting, eller rygge unna, for å unngå “dramatikk”. Trodde vel egentlig jeg levde etter denne “leveregelen” allerede, men når jeg analyserer meg selv, ser jeg at jeg alltids kan bli bedre, jeg er ikke helt tro til mitt eget hjerte. Det er lett å følge strømmen, da slipper man nemlig ubehageligheter, men man blir uansett, særlig over tid, mer og mer oppmerksom på hvor feil det er. Man kan rett og slett ikke stå med en fot i hver bidige leir, og snakke folk etter munnen. I hvert fall ikke jeg.

Mine følelser overfor hvordan folk ter seg, kan ingen ta i fra meg. De er mine ene og alene, men å sitte å dømme, være blindt enig og la andre tenke for meg, er helt uaktuelt. Det må da gå an å være litt ydmyk ovenfor andres meninger og ikke minst feil. Folk er så utrolig flinke til å finne andres feil og løfte de opp i lyset og skrike: SE! Har du ikke selv sagt eller gjort ting du angrer på her i livet? Det har i alle fall jeg, og tilsynelatende ser det ut som om folk har tilgitt meg og kanskje det viktigste, jeg har tilgitt meg selv.

Jeg merker allikevel at jeg er noe hårsår. Det er flere ting som stadig dukker opp, som irriterer vettet av meg. Liker for eksempel ikke at folk snakker negativt om ungene mine, gir meg råd om barneoppdrag, snakker om hvor mye penger de bruker på ting eller nedlatende omtaler bloggen min, som midlertidig “hobby”-syssel. Er det noe jeg er fullstendig klar over, så er det hvorvidt ungene mine beter seg, være seg bra eller dårlig.

Du er den du er, penger eller ikke. Om du lever over evne, får betalt regningene dine eller ikke, eller har 2 mill i banken, så er det din sak. Men som jente fra skikkelig arbeiderklasse, så må jeg innrømme at du stiller litt sterkere hvis du lar være å snakke om hvor mye ting koster. Selv er jeg nemlig overlykkelig over å handle på salg. Gjerne langt under 1000-lappen, for koster ting for mye, kjenner jeg bismaken i munnen over at pengene kunne vært brukt til noe helt annet, uff det slår aldri feil.

Bloggen har kommet for å bli. Hvorvidt de rundt meg liker det eller ikke, er meg ikke likegyldig, men jeg får dessverre ikke gjort noe med det. Jeg er overlykkelig for alle dere som fortsatt stikker innom en tur. Det er jo derfor jeg fortsetter, for uten dere så hadde dette vært meningsløst. Er dere dypt takknemlig, you make my day ♥ 

Hvilket bilde har du av deg selv, og hvordan tror du andre oppfatter deg? Hvordan vil du egentlig selv bli oppfatta? 

Takk Toni, for at du ga meg inspirasjon til å lufte dette. Liker jo helst å blogge i bilder, men av og til må det være rom for litt skriverier.

Ønsker dere alle en finfin dag. Kanskje dere gjør som meg, tar tak i en bitteliten ugjort ting, bare for å føle at man er bittelitt flink?

Klem Nina