Ja, da var endelig dagen her. Det på tide å bli ferdig med alle tatoveringene mine, juhuuuuuu. Har vel holdt på i litt over et år nå, med lange pauser i sommermånedene, så jeg kan vel egentlig ikke klage. Har jo tross alt fått gjort mye på kort tid.
Noen begynner i tidlig alder og fortsetter gjennom hele livet, mens jeg bikka altså godt over de førti før jeg starta. Tror egentlig jeg er ferdig for en stund nå etter i dag, men man skal aldri si aldri…
Gleder meg til å vise dere sluttresultatet senere i kveld.
Prøver egentlig ikke å skrive for mange setninger med utropstegn bak, for jeg er ikke typen som liker hverken å skrike eller å bli skreket til, men en “God morgen” med et bittelite et bak, er innafor. Hjelpedumeg den setning ble lang, forferdelig dårlig norsk, men, men…
Det er kun meg og en litt pjusk Pippi hjemme i dag. Aner ikke hva som feiler henne, men ser at hun ikke har det helt bra. Kasta opp i går, og skal innunder alle pledd og sove bort dagen, så jeg får være litt obs. Med sine 1,4 kg, er det ikke mye som skal til før hele systemet settes ut av spill, lille finingen min ♥
Tenkte jeg skulle være flink å gå runden rundt øya i dag, luke en meter i steinbedet og rydde en skuff på kjøkkenet. Disse tre tingene er oppgaver jeg burde ha gjort for lenge siden (pluss hundreogfjørti til), men jeg får det ikke helt til. Er giddalaus og sluntrer unna, ingen “flinkNina” for tiden, og det suger.
I tillegg så kjenner jeg skikkelig på det å være tro til meg selv. Som Toni Gundersen nylig sa:
“Det er bedre å være mislikt av noen ved å være den du er, enn å være likt av alle ved å være en du ikke er”
Dette er så sant så sant. Føler det bare blir viktigere og viktigere å stå opp for seg selv og ikke minst de rundt meg. La folk lære meg skikkelig å kjenne. Stiller krav til venner og bekjente, om at her kan du ikke bare slenge ut av deg ting, eller rygge unna, for å unngå “dramatikk”. Trodde vel egentlig jeg levde etter denne “leveregelen” allerede, men når jeg analyserer meg selv, ser jeg at jeg alltids kan bli bedre, jeg er ikke helt tro til mitt eget hjerte. Det er lett å følge strømmen, da slipper man nemlig ubehageligheter, men man blir uansett, særlig over tid, mer og mer oppmerksom på hvor feil det er. Man kan rett og slett ikke stå med en fot i hver bidige leir, og snakke folk etter munnen. I hvert fall ikke jeg.
Mine følelser overfor hvordan folk ter seg, kan ingen ta i fra meg. De er mine ene og alene, men å sitte å dømme, være blindt enig og la andre tenke for meg, er helt uaktuelt. Det må da gå an å være litt ydmyk ovenfor andres meninger og ikke minst feil. Folk er så utrolig flinke til å finne andres feil og løfte de opp i lyset og skrike: SE! Har du ikke selv sagt eller gjort ting du angrer på her i livet? Det har i alle fall jeg, og tilsynelatende ser det ut som om folk har tilgitt meg og kanskje det viktigste, jeg har tilgitt meg selv.
Jeg merker allikevel at jeg er noe hårsår. Det er flere ting som stadig dukker opp, som irriterer vettet av meg. Liker for eksempel ikke at folk snakker negativt om ungene mine, gir meg råd om barneoppdrag, snakker om hvor mye penger de bruker på ting eller nedlatende omtaler bloggen min, som midlertidig “hobby”-syssel. Er det noe jeg er fullstendig klar over, så er det hvorvidt ungene mine beter seg, være seg bra eller dårlig.
Du er den du er, penger eller ikke. Om du lever over evne, får betalt regningene dine eller ikke, eller har 2 mill i banken, så er det din sak. Men som jente fra skikkelig arbeiderklasse, så må jeg innrømme at du stiller litt sterkere hvis du lar være å snakke om hvor mye ting koster. Selv er jeg nemlig overlykkelig over å handle på salg. Gjerne langt under 1000-lappen, for koster ting for mye, kjenner jeg bismaken i munnen over at pengene kunne vært brukt til noe helt annet, uff det slår aldri feil.
Bloggen har kommet for å bli. Hvorvidt de rundt meg liker det eller ikke, er meg ikke likegyldig, men jeg får dessverre ikke gjort noe med det. Jeg er overlykkelig for alle dere som fortsatt stikker innom en tur. Det er jo derfor jeg fortsetter, for uten dere så hadde dette vært meningsløst. Er dere dypt takknemlig, you make my day ♥
Hvilket bilde har du av deg selv, og hvordan tror du andre oppfatter deg? Hvordan vil du egentlig selv bli oppfatta?
Takk Toni, for at du ga meg inspirasjon til å lufte dette. Liker jo helst å blogge i bilder, men av og til må det være rom for litt skriverier.
Ønsker dere alle en finfin dag. Kanskje dere gjør som meg, tar tak i en bitteliten ugjort ting, bare for å føle at man er bittelitt flink?
I dag har vi tørket støv av tandemsykkelen, og vært på skikkelig rundtur på øya vår. Det var faktisk så moro at jeg helt glemte å sjekke strømnivået til slutt, men vi akkurat rakk hjem før det var tomt.
For denne herligheten av en sykkel går altså på strøm og det er gudskjelov bare den som sitter bak som kan styre og hente inn el-hjelp. Snuppeline er uansett kjempeflink til å hjelpe til å tråkke og jeg merker stor forskjell i år i forhold til i fjor. Da likte hun best å skravle og la beina hvile. Nå må jeg derimot stoppe henne fra å tråkke i nedoverbakkene, for så forferdelig fort bør det jo ikke gå, synes jeg.
Sykkelen kan fåes med et hjul bak i stedet for to som vi har valgt. Vi trengte den stødigst mulig, og vi synes det er kjekt å bare kunne gå i fra den uten å lene den opp til noe. Det skal forresten sabla mye til før den velter, det har aldri skjedd oss selv om jeg må innrømme at vi har vært litt på avveie.
Jeg trodde jeg skulle få plass til den gamle sykkelkurven min foran, så Pippi kunne ha kost seg der, men den passet ikke. Jeg drar derimot sjeldent på tur uten henne, så da ble det veske, selv om jeg nekter for at jeg har typisk “veskehund”…
En frisk fin jentetur ble det. To ganger rundt hele Hundvåg. Jeg setter altså så utrolig stor pris på dette hjelpemiddelet. Det gjør det mulig for vår muskelsvake Mille-mor å delta på noe kjempekjekt i sammen med meg eller Bjørn Erik.
Nå skal vi snart dra å hente Dennis som har vært hos kjæresten sin i Oslo.
På fredag tok jeg syrebehandling på ansiktet og ville derfor ikke stasje meg opp og finne på noe sprell, men kino var helt innafor. Lett underholdning med sezy Cameron Diaz er jo alltid en slager, så både Bjørn Erik og Tonje ble med. Så meg litt rundt om i salen og det var vel ca 150 jenter og et par gutter der. Typisk jentefilm, men Bjørn Erik trakk på smilebåndet innimellom han også.
Åhhh, i dag har vi hatt en knalldag med spennende kamp på Lura. Lura Bulls vant 14-7 over vestkantgutta fra Oslo, nemlig Vikings. Det er stort dere! Har “never ever” opplevd det før, og må innrømme jeg ble meget overraska og ikke minst imponert.
Ved første øyekast, så det ut som om Vikings var flere og hadde en del tyngre gode enkeltindivider enn gutta våre til sammen. Så jeg trodde virkelig ikke det skulle skrives historie i dag. For aller første gang (tror jeg), dro Lura Bulls inn seieren over vestkantgutta. Loved it!
Gjengen vår var tidlig ute som vanlig, og bra var det, for igjen ble det fullt på tribunen. Vi benka oss godt til rette med vintertøyet på, for ikke pokker om det var vår i lufta lenger. Beinkaldt, så luene og vottene ble funnet frem igjen.
Nå sitter vi med røde roser i kinna alle mann. Lørdagssnopet er funnet frem og jeg koser meg med Klippoteket på TV2 mens mannen snorker på sofaen her mellom Tonje og meg.
Endelig fredag, men hva skjer? Ingen verdens ting her i gården, for akkurat nå gikk lufta ut av meg. Det er det kremværet ute og med mannen hjemme, så merker jeg det kribler i kroppen til å finne på noe, men den gang ei.
Orker ikke, gidder ikke, vil ikke. Hva er det som skjer med meg a?! Så kjedelig jeg har blitt. Det mangler ikke på ting å gjøre for Nicky Romero er i byen og bestis Tonje har invitert meg på skikkelig metal fest på Brynerocken. Blææææææææ….
Må innrømme at det er litt flere faktorer som spiller inn på kveldens valg. For etter å ha vært hos fysioen i dag, gikk turen videre til Avea klinikken. Har utsatt meg selv for peeling i ansiktet, mandelsyre, Enerpeel. Har på en måte utsatt huden min for en mild brannskade, overfladisk skade, hvor gamle hudceller fjernes og ny cellevekst regenerer ny hud. Sprøtt, tenker sikkert mange, at man vil utsette seg for sånt, men det var absolutt ikke smertefullt og jeg ser helt ok ut nå. Ble spurt fra en skala fra 1 til 10 hvor vondt jeg synes det var. Det prikket litt, så 2-3 var svaret mitt, men det forsvart ganske så fort. Nå går jeg rundt med en usynlig helbredende maske samtidig som jeg bør være uten sminke resten av dagen.
Når jeg er midt oppi slike behandligner føler jeg egentlig ikke for å sminke og stasje meg opp. Greit å la kroppen og huden hvile. Vet at det kommer godt med nå som jeg har vært hos fysioen også.
Det som er så fint med denne behandlingen er at jeg ikke kommer til å flasse noe særlig. Blir kanskje litt ru, og det er helt innafor. Bare å fortsette livet som før, men i dag tar jeg altså en hviledag i heimen. Nå blir det nachos med familien i steden, og når det valget først er tatt, så må jeg innrømme at det skal bli überkoselig.
I dag var vi tidlig ute, for ikke pokker om jeg skulle gå glipp av vårsleppet. Stod godt plassert på en bro over motorveien og ventet i spenning på lyden av motorene.
Vi ventet ikke forgjeves for etterhvert stoppet biltrafikken og over 1400 sykkelentusiaster dukket opp i solskinnet. WOW, for et syn! I over 30 minutter fikk vi skue nypolerte doninger, den ene finere etter den andre. Der og da lovet jeg meg selv at dette dere, det skal jeg også en gang få oppleve, for en drøm!
“Remember this. The people you’re trying to step on, we’re everyone you depend on. We’re the people who do your laundry and cook your food and serve your dinner. We make your bed. We guard you while you’re asleep. We drive the ambulances. We direct your call. We are cooks and taxi drivers and we know everything about you. We process your insurance claims and credit card charges. We control every part of your life. So don’t fuck with us!”
Med disse sterke ordene, faktisk tatt fra filmen “Fight Club”, avsluttet dagens første taler. Ja, for i dag har vi vært med på å feire arbeidernes dag. Fylte bilen med eget barn, og andres barn og møtte opp i sentrum av Stavanger. Spurte ungene om de visste hvilken dag det var i dag, og de svarte først “torsdag”, og deretter “fridag” som for så vidt er riktig, men de hadde ingen anelse om hva jeg ville fram til, viktigheten. Så da fikk de en enkel forkorta versjon :”I gamle dager, da tipp-tipp oldefaren deres levde, var det stoooooor forskjell på fattig og rik, og den rike mannen bestemte absolutt alt…”.
Ikke lett å være liten å forstå denne kompliserte voksenverden, men alle var enige om at det beste var å stå sammen og dele på godene. Vi vil ikke bo i et land, eller verden der noen få skal få bli rikere og rikere mens flere og flere får mindre å rutte med. Man skal stå på lik linje med alle andre å få velge utdannelse, man skal ha tilbud om gode og trygge arbeidsplasser og blir man syk, ja da skal man ha råd til å bli frisk. Sammen skal vi utnytte ressursene det flotte landet vårt har å by på, vi skal alle høste fruktene det gir.
Ungene var så enige så enige, koste seg i sammen i sola med is og lapper, selv om de til tider var mer opptatt av å løpe etter russen og be om russekort.
Holymakaroni, i dag var det friskt å sitte bak på sykkelen!
Sitter nå i go´kroken under to pledd og med saueskinnstøfler på beina. Huttemegtu, det var en kald opplevelse. Selv om turen kun gikk til byen, var det langt nok til å bli gjennomfrossen på. “Så kle deg da for pokker”, er det sikkert noen som tenker, men kunne ikke bare hive på meg hva som helst heller. Skulle i viktig møte, og var nødt til å vise litt “image”. Kunne ikke ikle meg ulltøy, selv om det hadde passet best. Har så lyst til å dele med dere hva møtet handlet om, men siden det ennå er noe usikkert om det i det hele tatt blir noe av, må dere bare smøre dere med tålmodighet.
Møtet gikk uansett over all forventning, og når vi først var i byen tok vi like gjerne turen innom Beverly og tok en matbit. Har aldri spist noe der tidligere, men både nachosen min og gyrosen til Bjørn Erik, gikk ned på høykant. Det var rett og slett deilig å sitte i Vågen å nyte selskapet og alle menneskene omkring. Regner med det blir folksomt der i løpet av dagen…kjenner det frister litt å dra tilbake å ta en utepils.
Nå er Mille kjørt på kor, hun skal få prøve å være der alene for en gang skyld. Litt klump i magen, men av og til må hun få prøve seg litt på egenhånd.
Ønsker dere alle en god dag, kanskje noen av dere har tatt langhelg? Kos dere!
I dag trengte snuppeline en dytt i rompa for å komme i gang. Ikke alltid like lett å legge seg når kvelden fortsatt er lys ute. Når vekkerklokka ringer 6:30, hender det maskineriet i kroppen starter tregt.
Da var det morsomt å lokke med nye klær som frisker opp. I dag var det cloudy t-skjorte som fikk frem smilet. Tøff til demin bukse, ja denne likte hun. Meldt litt kjøligere vær, så en langermet genser var et must under. Skulle så ønske denne var til voksen også, hint, hint Me&i.
Denne t-skjorten er fra “Me&i darlings” kolleksjonen. Kolleksjonen som hyller 10 års jubileumet. Herlige nostalgitripper som er lett å bli glad i, og vet dere hva, klokken tre i dag, slippes det flere plagg, jippi. Et fargerikt lappeskjørt med tilbakeblikk på mange da de gamle favorittene. Geisha topp med leggings blir også lansert, og jeg kan love dere at disse gla´plaggene kommer til å bli flittig brukt.
Ja, da var dagen i gang. Skal på spennende lunsjmøte senere i dag, så jeg får bare komme i gang med dagens gjøremål.
