Akkurat nå er jeg med Mille på Stavanger kulturskole. Hun synger i et lite lokalt kor på øya vår, men i dag øver hun med 100 andre. De skal nemlig synge julesanger i Stavangers nye konserthus. Dette er stort dere. En ære og en enorm opplevelse for lille dokkeline.
Samtidig som “Deilig er jorden” synges så nydelig og sart, får jeg gladmeldingen vi så lenge har ventet på. Bessen puster selv nå, han er så og si utenfor fare. Tårene mine triller, det er neste for godt til å være sant.
Jeg er eneste mamma som sitter på sidelinja og hører på, og ungene må tro jeg er spinn spenna gæær’n. Men hjertet sprenges av glede, det må være lov å få litt rusk i øyet i dag.
Kunne ikke vente med å dele dette med dere, så da blogges det fra mobilen.
I går avsluttet vi jentene den fine dagen med å ikle oss de nye nattkjolene våre fra me&i. Hoppet til sengs og hentet frem strykebrettet og arrangerte kameraet på stativ oppe på det. Deretter satte vi i gang selvutløseren og sendte koselige go´natt bilder til pappsen som for tiden er offshore. Har ikke helt dreisen på dette, veldig nytt, så dere kan tro vi tok ørtifjørti bilder før vi kom frem til disse.
For de av dere som kjenner meg, så falt jeg for me&i klærne for tre år siden. Elsker fargene, retro designen og ikke minst kvaliteten. Er jo så fortvila når Mille nå er på vei til å vokse ut av barnestørrelsene, bruker 13-14 år. Lykken var derfor stor når disse også var til voksne, valgte S størrelse dame til henne.
Dere kan tro han far satt og smålo ute i havet når han fikk disse.
Må jo nevne at Pippi også til tider stressa rundt her i ring. Var jo egentlig de bildene jeg skulle lagt ut. Mille ler og jeg kjefter. For dere som ikke har fått med dere hvem Pippi er, så er hun vår lille trebeinte Yorkshire Terrier.
Moro var det i alle fall!
Skulle dere falle for fristelsen å ønske dere noen av disse deilige pysjene kanskje med matchende undertøy, så ta gjerne kontakt med Line på [email protected].
Da var ungene i hus, og jeg regner med at de snart vil ha noe mat. Får brette opp ermene og finne på noe.
I dag har jeg ventet lenge med å skrive til dere, men nå kan jeg puste ut og feire. Feire at “bessen” nesten er utenfor fare. Han ble operert for tredje gang i dag, og prognosene ser mye bedre ut. Han er fortsatt koblet til respiratoren, men magefølelsen min sier at NÅ ordner det seg! Nå skal gamlefar snart våkne igjen og ta fatt på den tøffe kampen tilbake til livet ♥
Så da tok Mille og jeg på oss finstasen og satte kursen mot “Huset på prærien” der enda en feiring stod for tur. Lille Mie-bie fylte nemlig 3 år i dag. Den lille prinsessa til Simone og Brede er ingen liten baby lenger.
Litt kleint å ta bilder av seg selv, men følte virkelig for å stråle i farger i dag. Kjolen fra Me&i passet bra for anledningen.
Vi kom til nydelig dekka Minni-mus bord.
Moro med pakker.
Kvalitetstid.
Ei fornøyd liten frøken i søteste 3 års kjole som flinkeste Anita har laget, sjekk ut Shamu HER. Kanskje jeg kan bestille en “prinsesse 9 år kjole” til neste år…i str. 14-15?
Prinsessa mi koste seg hos gjengen på “Huset på prærien”, i finkjole fra Randi.
Kaketid! Mie litt flau over all oppmerksomheten, må le litt…
Ikke bare så den magisk ut, men sjokoladeoverraskelsen inni var bare helt fabulous!
Mille var i ekstase når hun fikk hilse på en EKTE dalmantiner, tenk det!
Takk for at vi fikk komme Mie-bie. Håper du har hatt en finfin dag og at vi snart treffes igjen.
Ja, da var det lørdag og dagen går på et vis, selv om tankene er i Oslo hvor “Bessen” fortsatt ligger i respirator og kjemper. Det gikk bra med operasjonen i går, så nå skal han bare i gjennom et lite inngrep til i morgen for å sjekke at alt ser bra ut. Han er stabil, men blir nok liggende en god stund før legene forsøker å vekke han.
Her hjemme startet vi med litt egenpleie og rydding av Mille sitt rom. Hun har gledet seg til denne dagen for venninnen hennes Maren skal ligge over. Mille er litt i overkant nøye med å ha orden i lekene sine før hun og Maren setter i gang med alle prosjektene sine. Men alt har fast plass, så det tok ikke lange tiden før alt var på stell. I tillegg ville hun pynte seg. I ny Me&i kjole/tunika med myk matchende velour tights ventet hun i spenning på at det skulle ringe på døra.
Veldig utålmodig…så litt “smøring” med pepperkaker måtte til.
Endelig! Pizza, brus og Barne-TV på gang!
Dessert som passer små prinsesser.
Nå har ungene tatt med seg snopet opp på rommet, så da var det meg og cheese doodlesén igjen. Følger med på TV Norge og Ylvis som skaffer UNICEF faddere. En morsom vri på et alvorlig tema.
Jeg nevnte i går, at min stefar ble alvorlig syk for to dager siden. Han ble hasteoperert, men legene fikk dessverre ikke gjort seg ferdig. Han trengte å stabiliseres først før de kunne fortsette videre. I går ble han derfor lagt i respirator, satt på dialyse og fikk en form for hjertehjelper for å unngå at uregelmessig hjerterytme senket blodtrykket hans.
Jeg synes det som skjer er fryktelig skummelt og det er mye å sette seg inn i. Har aldri opplevd lignende, og føler stor trang til å hele tiden vite hva som foregår. Foreløpig er det ingenting vi kan gjøre, så mamma og jeg er enige om at jeg ennå ikke skal reise inn til Oslo. Det er godt å snakke med mamma og det gjør vi jevnlig nå. Er alltid var på hvordan stemmen hennes er når hun svarer i telefonen. Hører nemlig fort om det er gode eller dårlige nyheter som kommer.
Akkurat nå opereres han, og vi er 3 barn og 7 barnebarn i Oslo, Trondheim, Bergen og her hos oss i Stavanger som holder pusten og ber til høyere makter om at dette må gå bra. Mille har planleggingsdag i dag, og hun har vært med meg til dyrlegen med Pippi. Deretter tok vi en tur i lekebutikken for at hun og jeg skulle få noe annet å tenke på. Det vanskelige er nemlig å “leve” oppi all uvissheten. Man må fungere som mamma, hverdagen må gå rundt.
Vi har valgt å fortelle Mille på snart 8 år, at “Bessen” er alvorlig syk. Det er helt umulig å skåne henne for det som skjer, og det er mange tanker som svirrer.
Barn har en unik evne til å sette ord på følelsene sine. Særlig Mille som i tillegg ikke har “filter” når hun snakker. Hun spør om alt mellom himmel og jord, og det er på en måte godt for oss alle.
Nå er det bare å vente. Vente på at legene ringer mamma og sier at alt har godt bra…for det må gå bra ♥
I går skjedde det vi vet kan komme, men som vi frykter mest av alt. “Bessen”, min stefar falt om og ble plutselig alvorlig syk. I denne skrivende stund vet jeg ikke hvordan dette skal ende, og jeg er redd. Redd for at min kjære mamma skal miste klippen sin og aller beste venn. De har vært som erteris i et langt liv nå, uatskillelige, men allikevel ser jeg for meg at de skal ha mange gode år til.
Han ble akutt operert i mange timer i går, de klarte å stabilisere han, og i dag venter vi på at legene skal utføre et nytt inngrep. Ventetiden er uholdbar, tankene mange, og jeg vet ikke mine arme råd.
Mille på 7 år, som er vant til at legene er så flinke og alltid fikser henne, tror og vet at dette skal gå bra “han blir så fin igjen atte, mamma”. Hun skjønner ikke helt alvoret, stakkars liten, men denne gangen velger jeg å tro på henne, for det må jo gå bra!
Vi heier på deg “bessen”. Vær sterk nå og kom tilbake og kjemp for livet, for det er mange som er glad i deg ♥
Til dere som kjenner mamma, hun er redd når telefonen ringer, så fint om dere ikke gjør det. Ta heller kontakt med meg, så skal jeg formidle videre. Hun trenger all den støtten hun kan få, så send god energi og positive tanker ♥
Nå som det nærmer seg jul, ja for det gjør det dere, så bør man begynne å tenke på gavene. For meg er det viktig å gi meningsfylte ting. Noe jeg selv hadde satt pris på å få. Gjennomtenkt, ikke impulskjøp. De bør heller ikke være for kostbare, for vi skal ha til salt i maten etter nyttår også. Lett å “handle seg bort” og glemme at det kommer en dag i morgen også.
Noen synes det er tåpelig å gi gaver til hverandre nå som vi er godt voksne, men som den lille familien vi er synes i alle fall jeg vi skal fortsette tradisjonen. Har også noen venninner jeg gir til, og koser meg med å pakke inn oppmersomheter til dem.
I fjor falt jeg pladask for disse tøflene. Jeg bor i dem og har allerede slitt ut et par. Kjøpes på Helsekosten til den nette sum av 199,-. Helt perfekt å gi som gave til venninner, foreldre eller besteforeldre.
Hjemme hos oss har vi et ganske “hardt” gulv. Hmmm, vet ikke helt om man kan si det, for alle gulv er jo harde. Men uansett, her i huset blir man fort slitne og for vond rygg av dette gulvet, man bør ha på seg noe på beina. Merker jeg får panikk hvis jeg ikke finner dem etter en lang dag på farta. Ikke bare varmer de noe enormt, de er også balsam for kropp og sjel.
Ja, sånn ser de ut helt nye. Mine har nok blitt litt grovere i ulla, kornete, men holder seg uansett bra etter et halvt års bruk.
Kanskje litt dumt å røpe julegaveinnkjøpene her, men følte for å dele tipset.
Jøss, for et engasjement! La ut følgende etterlysning i går, se HER, på Facebook sidene “Strikking”, “Strikkesida” og “Ekte-Restegarn-Strikking/Hekling”. Det var tydelig ikke bare jeg som falt for denne nydelige ponchoen med hette. Folk tok helt av og sendte meg den ene oppskriften etter den andre som var sånn nogenlunde lik. Men selve den på bilde, var som sunket under jorden.
Kom ganske fort frem til at dette antagelig måtte være en genser utenfor våre landegrenser. Men så i dag fikk jeg napp! Ei ved navn Line fant den, som kjøpegenser i Frankrike. Tror i alle fall det er Frankrike. Den var på salg, men de skulle likevel ha rundt 1500,- for den. Var ikke lagervare og jeg ble usikker på størrelsen, om den kanskje ble for kort. Her fantes det flere bilder av den, så nå håper jeg min flinke mamma klarer å finne på noe.
Veldig usikker på hullene foran, lommene. Er redd for å bli hengende i dem, hva synes dere?
Synes jeg skylder dere alle en stor takk for alle tilbakemeldingene. Snakk om å være en samla strikkenasjon! Føler jeg legger stort press på min kjære mamma nå, men jeg som ikke har peiling på strikking er bare glad for det jeg får.
Bare en liten ting til. Har dere noen gode råd om hvilken garntype som bør brukes her? Kjekt om den kan lages på et budsjett som er en brøkdel av kjøpegenseren, det hadde vært toppen!
Jeg strikker ikke, men har en flink mamma som stadig tar i mot bestillinger fra meg. Er alltid på jakt etter det ultimate flotte plagget, og en venninne sendte meg bilde av denne hetteponchoen.
Mamma er kjempekreativ og interessert i å lage den til meg, men vi finner ikke ut av hvor den kommer i fra, finner ikke oppskriften eller opphavet. Har spurt min venninne hvor hun har fått tak i bildet, men det er også et mysterium. Kan det ha vært et strikkeplagg kun for salg i en eller annen butikk? I så tilfelle, er det noen som husker noe rundt det?
I går var første dag uten blogging siden jeg første gang startet i august. Var nedfor og ikke helt i form, så jeg ønsket ikke å vie Macén oppmerksomhet. Foretrekker helst å skrive om dagligdagse oppmuntrende ting, så da var det bare å melde pass.
Med gode venninner rundt meg, kom jeg meg gjennom dagen i går på et vis. Ble tatt med ut på deilig gresk middag og ble litt små tipsy på to glass rødvin før vi raida Narvesen for masse snop. Gikk på actionfylt film med Denzel Washington og Mark Wahlberg. Det var deilig å la vonde tanker vandre og bare nyte det gode selskap. Gikk til sengs før kl. 21 for det var greit å hente seg inn igjen med en god natts søvn.
I dag morges ble jeg plukka opp av snille Simone og Anne Mai. Ble spandert på deilig frokost/lunsj og fikk snakka meg tom. Trenger ikke psykolog når man har gode venner. Synes nesten litt synd på dem, for i dag var det mye som måtte ut, men jeg lover det jenter, at det blir lenge til neste gang, ferdig nå.
Smilet kom frem til slutt, og det er søren meg ikke så rart når man er i lag med denne duoen her.
Deilig start på dagen.
Livet er helt ok…
Vi rusla rundt, småtatla og fikk gjort små ærender. Vips så var det gått fire timer, og dagen hadde løpt i fra oss. Vil få takke damene for luftingsen. Den kom meget beleilig og gjorde godt for kropp og sjel. Deilig å vite at dere alltid er der for meg og omvendt så klart ♥
Må få takke bestis Tonje også som tok seg tid til meg i går. Hadde ikke med kamera, men tok noen snaps med mobilen.
Tonje elsket blåskjellene i tomatsaus som ble servert på Akropolis.
Jeg foretrakk lam og grønnsaker.
Ikke lett å få tatt gode bilder på en mørk kino, men alle kan nok se at vi ikke telte kalorier…
Det var deilig å legge seg tidlig med minsten Mille. Å avslutte dagen med å sovne med en liten hånd i sin, er hverdagslykke ♥
