Nedtelling!

 

I dag var jeg nødt til å ta grep! I to måneder nå har Mille mast og mast om hvor mange dager det er igjen til bursdagen hennes. Vel og bra å glede seg, men nå var jeg lei. Hun har ikke særlig begrep om tid og sted, men vet at vi nå er i riktig måned, så da hentet vi kalenderen og fant på noe med den.

Nå er det ingen tvil lenger, det er 17 dager igjen ♥


Phuuuuu, trengte ikke å være vanskeligere enn det, everybody is happy!

Klem Nina

Ta vare på gode venner…

God morgen!

Ja, da var dagen godt i gang, og jeg tenkte jeg skulle vise dere noen fine bilder fra gårsdagen. Da kom nemlig Anita og Randi hele veien fra Moi til Stavanger og besøkte meg. Denne uken er Bjørn Erik på kurs, og formen går litt opp og ned. Da er det godt å slå ihjel dagen med gode samtaler rundt flere kopper te og eplekake med vaniljeis. Glemte selvfølgelig å ta bilder av de blide damene, men fant disse i arkivet mitt.


Skulle nesten tro det var bursdagen min, for jentene kom inn dørene her med favnen full av overraskelser og nydelig blomster.

Fikk kort også, med utrolig fine ord som varmet.


Anita og Randi ble jeg kjent med i voksen alder, gjennom min beste venninne som har hytte på Moi. Vi har vært på utallige jenteturer i sammen. Det er noen år siden sist vi hadde disse utrolig morsomme helgene i lag, så jeg må nok klekke ut en plan snart. Hele gjengen bør samles igjen, synes jeg. Savner Lyngdal og Mandal, med jentene boende tett i tett på stranda og tilsynelatende alltid strålende vær.


Måtte jo sørge for at jentene fikk i seg litt mat. Elsker gode lange lunsjer med livlig prat.


I motsetning til meg så er disse jentene så kreative! De lager de utroligste kort, scrapping. Fikk jo dette av Anita i forrige uke, sjekk HER, og denne gangen hadde hun med seg en hel bunke med enkle søte bursdagskort. Så lenge man har småbarn som meg, er jo dette noe jeg trenger støtt og stadig. Kjempekjekt å få!

Randi som også syr mye, eller hun gjorde i alle fall det før, hadde også med seg fine kjoler til Mille. Har jo nevnt tidligere at det ikke alltid er så enkelt å finne søte klær som passer jentungen vår på snart 8 år. Hun er lang og bruker 12-14 år. De er alle laget i fleece eller velour, så med langermet genser under kommer de til å bli flittig brukt fremover.


Randi tar med små søte detaljer på kjolene hun lager, og jeg elsker det.


Var litt redd denne var for liten…men neida, gjett hvem som valgte å ha den på seg i dag?


Passer nok ut resten av året, og Mille insisterte å ha den på seg med en gang.

Synes faktisk hun lignet litt på meg som liten, eller hva sier du mamma?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var utrolig kjekt med besøk i går, koste meg. Må nok bli med frøken Eike snart en tur på hytta og gjengjelde visitten.

Ta vare på de rundt dere, det er så lite som skal til. Jeg skal i alle fall bli flinkere, for jeg ser hvor glad jeg blir selv når noen tenker på meg ♥

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#venner 

Berg og dalbane…

Hei kjære dere fine lesere…

I dag har følelsene vært på en skikkelig berg og dalbane trip. Det begynte så fint med glade unger avgårde til skolen, og en glede over å skulle få besøk av to venninner fra Moi. Det forvandlet seg brått når jeg leste Magne sin beskjed om at hans og Cecilie sin lille Ylva på bare 7 år, ikke orket mer. Hun tapte kampen mot hjernesvulsten, noe hun har kjempet i mot i nesten hele sitt unge liv.

Når Ylva for 5 år siden fikk diagnosen hjernesvulst, var Bjørn Erik og jeg akkurat ferdig med vår kamp med Mille og hennes hjernecyste. Magne og jeg var akkurat blitt venner på Facebook, og jeg følte en utrolig lettelse, mens han stakkar på samme tid gikk inn i livets største kamp og utfordring. Mille hadde kun en vanncyste som legene klarte å operere. Det var aldri egentlig noe fare på ferde, mens Ylva sin var en ondartet kreftsvulst som ikke lot seg operere. Jeg har fulgt den lille familiens kamp i årevis, og i dag syntes altså Ylva det var på tide å ta farvel…

Hvor urettferdig er ikke livet dere?! Jeg har ikke ord, bare tårer.

Så skjedde det noe. Midt oppi all elendigheten, fikk jeg post, og dette stod bak på brevet. 

Brevet var fra fineste Simone og mammaen hennes Anne Mai. I år som i fjor fronter de nemlig igjen, kampanje mot livmorhalskreft, LES.

1. desember starter #Musember, som oppfordrer oss jentene til å la bushen gro nedentil frem til juleaften. Men for all del dere, DET er en privatsak og opp til hver enkelt å gjøre. Uansett, ved å støtte saken, kan man altså bestille en søt muserefleks.

Det har jeg selvfølgelig gjort og hvor tilfeldig er det ikke at dette brevet kom akkurat i dag? Vet dere forresten hva jeg gjorde i tillegg? Jeg bestilte time for en skikkelig “muse-sjekk”, for DET er sabla viktig. Alle vet det, men av og til trenger man et spark bak. Her er beviset.
 

For å unngå kverulerende, ondsinna skitsnakk, som noen desverre klarte å lire ut av seg i fjor rundt denne kampanjen, har altså Simone valgt å bruke denne søte lille refleksmusa som Logokompaniet har forært henne. Jeg synes den forteller oss litt av hvert. Den er formet som et hjerte, har store søte ører (bryster?), og en liten rosa trekant til munn (hmmm, du vet…). Refleksen oser av kvinnelighet, og jeg elsker den ♥ Må få rose “Info Skilt Silketrykk” som klarte å lage den, helt fenomenal!

Hvis du bestiller en refleks, følger det med et skriv hvor du får oppgitt et kontonr. Du kan sette inn et valgfritt beløp, men minstebeløpet er 50,-. Simone kommer til å samle sammen sluttsummen og overlevere en sjekk med brast og bram. Jeg er i alle fall med og heier frem denne kampanjen. Together we can do it!


Simone, meg og Anne Mai

Anne Mai, mammaen til Simone har nok kjempa en av sine tøffeste kamper selv dette året, les gjerne HER, og jeg vil komme tilbake til dette når vi nærmer oss desember. Jeg skal la november være dedikert gutta sin flotte bartekampanje “Movember”, kampen mot prostatkreft. Synes det er helt utrolig flott at folk engasjerer seg gjennom humor. Det skaper blest rundt et alvorlig tema som må opp og frem. Vi trenger slikt engasjement, vi må aldri slutte å bry oss.

Dagen har altså vært en skikkelig berg og dalbane. Jeg kjenner på ydmykheten og lykken ved å ha alle mine rundt meg, friske og raske, mens jeg vet andre i dag har mista det kjæreste de har.

Må få takke Anita og Randi som kom og muntra meg opp, det var deilig å ha dere rundt seg i dag. Kommer tilbake til det i morgen, nå skal jeg nyte kvelden med mine.

Klem, Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#Musember

Har ikke kontroll…

 

På denne tiden av året pleier jeg å være godt i gang med julegavene. Dessverre så har jeg på langt nær kontroll denne gangen, og det plager meg. Liker å fordele utgiftene utover de fire siste månedene i året, så kontoen ikke er skrapatom til nyttår. Dette lover ikke godt…

Fikk derfor litt hetta for et par uker siden, når jeg ennå ikke hadde begynt å tenke tanken på å handle engang. I tillegg har Mille bursdag den 24 denne måneden, så da var det bare en ting å gjøre. Hive seg på netthandelen. I går kom første pakke, masse leker, så da er jeg offisielt i gang, jippiiii!


Bjørn Erik er på kurs hele uken, så da har Pelle vært i kasoet på loftet og hentet ned julepapirrestene fra i fjor. Elsker å pakke inn selv!

Jeg skriver opp hver bidige ting jeg handler inn. Fra år til år noterer jeg ned i den lille blå boken min. Det er for å huske diverse bøker jeg har begynt å gi, og ikke minst ha oversikt over antall pakker til hver. For hvem glemmer vel ikke hva man har kjøpt underveis?

Deilig å ha fått stativ til kameraet. Får det opp i en fei, og kan flittig bruke selvutløseren som her…lærer litt hver dag.


Da var gavene til tre deilige tantebarn i Bergen klare…så var det bare resten igjen da. Skal love dere at det er siste gang jeg starter så seint med planlegginga. Liker å gi gaver som jeg selv hadde likt å få. Det må være gjennomtekt. Håper idéene popper opp i hodet mitt snart, sånn at jeg kan senke skuldrene.

Er dere i gang?

Klem Nina

 

#Julen

Glad i deg!

Sjekk over, videosnutt lånt fra TV3. Ikke rart jeg elsker denne go´gutten!

Det er ikke like lett for disse barna våre å si til oss foreldre at de setter pris på oss, er glade i oss. Jeg visste faktisk ikke at Dennis i intervju med Petter Pilgaard, roste pappa´n sin på en så absolutt fin og fortjent måte. Jeg er egentlig ikke så overraska, for jeg vet jo at Dennis setter veldig stor pris på han, men allikevel synes jeg det her var stort av han.

Dennis var enebarn i seks år før plageånden av en lillebror kom til verden. Neida, Pelle var faktisk en veldig rolig og snill gutt, og gjorde ikke annet galt enn å se opp til den viltre kule storebroren sin. Allikevel dere, vi var jo en trio lenge, og hadde mange gode år sammen på Kampen, i Oslo.

Her pusser Dennis og Bjørn Erik opp den nye leiligheten vår i Brinken 16c. Stolt av den fine pappaen sin, som trente seg stor og sterk på vekter, og spilte amerikansk fotball på Vålerenga Trolls. Tenk, han ble til og med Norgesmester med dem.


Vi bodde på 52 kvm, inkl. balkong. Hadde kun et soverom så vi sov i køyesenger. Alt var i furu, og vi hadde parafinlamper overalt. Det fungerte det, og jeg husker den tiden som utrolig koselig.


Vet dere hva som er vanskeligst med å plukke ut bilder av Dennis som liten? Han er naken på alle! Han elsket å springe rundt med pippen ute, og så sant det lot seg gjøre, jaja, hvorfor ikke?


“Man tager hvad man haver”…


OBS! Dette husker jeg! Vi var en hel dag på Langøyene. Den frekke lille poden vår, ville så absolutt smake. Det verste var at han likte det!


Da har vi alle fortært hjemmelaget pizza. Ungene har vært hjemme for en gang skyld, og Bjørn Erik har laget en pizzabunn til hver, slik at vi kunne putte på det som var ønskelig selv. Gode og mette.

Det er mye bra på TV´n i dag, 71 grader Nord og Broen står på agendaen.

Kos dere videre, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For en fest!

Gurimalla for en fest i går! Bjørn Erik og jeg har vært hemmelighetsfulle i ukesvis, men endelig kunne vi vise folk hva vi hadde planlagt. Vi rigga oss godt til på kjøkkenet og begynte å sminke oss i god tid før festen. Så artig! Lo og tulla masse underveis.


Kostymene bestilte Bjørn Erik for en evighet siden. Utenom, fikk vi tak i parykk, sminke og store hender, alt fra USA. Herrejemeini, så moro vi hadde det med selvutløseren på kameraet før vi dro.


Vi var helt i ekstase på vei til Simone og Brede, men første måtte vi innom byen og hente Nikolina. Hun skal være i Stavanger hele denne helgen og de to Robinson veteranene trengte å slå av en prat over noen øl, synes jeg, så vi tok henne med oss på fest. Lite visste hun om den gale gjengen som ventet oss…

Når vertene har vært i avisen pga timesvis med planlegging, les HER, og du fæler av den minste lille ting, ja da har du egentlig liten lyst til å gå inn i den lagde tunnelen for å komme til inngangen, gulp.


Åhhh, pokkers oldemor så jæ…. det var. Vi fikk kun gå inn to og to av gangen. Det var sensorer på effekter underveis. Lyd, lys og røyk. Det værste var en rev som stod helt stille som jeg først trodde det var en dukke. Et pokkers menneske (bare Kennet altså) var inne i drakten og plutselig begynte han å bevege på seg. Jeg holdt på å dri… på meg, ble redd og så sinna, men kom meg til slutt inn i huset, phuuu.

Nissegnomvertinnen Simone tok vel i mot oss.


Alle de fremmøtte måtte stå foran “Wall of Horror” veggen og bli tatt bilde av. Sjekk ut alle de kreative og flotte vennene mine.














Sjekk ut min kjære Silvia her som kom som “Edwina Scissorhands”, ganske urolig ikke sant?


Alle hadde med seg en matrett hver, så dere kan tro vi mesket oss underveis. Blant grufulle innslag av gamle kjenninger selvfølgelig.

Stakkars Nikolina! Det kom noen for øre at hun kunne spille trommer, og da ble det satt på en skikkelig technoslager, og hun måtte til pers. Det var ikke til å unngå, hun slapp ikke unna! Men fyttikatta, den dama er jo ultragod. Stemningen stod i taket!


Selv om det er en meget spesiell måte å møte oss og vennene våre på, tror jeg hun koste seg.


De fleste hoppa og dansa hele kvelden i gjennom, mens jeg fant meg en god plass i sofaen. Kjempekjekt at folk tok seg tid til sjuklingen. Er absolutt ikke vant til å sitte stille på disse festene, så satte stor pris på alle de gode samtalene i går.

Må også nevne at blant alle de utrolige kostymene, tok påsan og jeg tredjeplassen i går….juhuuuuuu!


Denne skal selvfølgelig få hedersplassen her hjemme…


Åhhh, som jeg har kost meg med dette innlegget. Tok over 200 bilder i går og det har vært så kjekt å sitte å mimre og plukke ut noen av dem. Må få takke fineste Simone og Brede som år etter år ber til fest på “Huset på prærien”. Det er jaggu meg ikke mange som klarer å måle seg opp mot denne standarden. De har virkelig lagt lista høyt.

Her er årets fellesbilde av alle mann, lånt av fotograf Jarle Strønstad


Ble ikke mye alkohol innabords i går, men det er allikevel ok å sympatislakke på sofaen med Bjørn Erik i dag. Nå er det Enga kamp, så da får vi heller snakkes. Ha en fortsatt fin kveld.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#Halloween #fest #venner #kostymer

 

 

 

Det kribler i magen…

Dagen er godt i gang, og jeg har sommerfugler i magen. I kveld skal jeg ut på vift for første gang på over to uker, og jeg gleder meg til å klemme gjengen min igjen. Spise god mat, drikke vin og høre på Simone sine alle slagere som tilfeldigvis også viser seg å være mine, vi er en god match. 

Men det aller, aller beste er jo at det er “kle seg ut dag”, voksen Halloween. Ingen vet hva Bjørn Erik og jeg skal være i kveld, det er superhemmelig. Det eneste jeg kan fortelle dere, er at vi går som en duo, vi utfyller hverandre, wooaaaaaahhh.

Akkurat nå har Bjørn Erik og Mille kommet hjem fra Sola kulturhus. De har vært og sett Rødhette og Ulven. Greit å sanke noen “flinke foreldre poeng” før vi skal avgårde selv. I mellomtiden har jeg farget håret, for alt må være tipp topp. 

Mille gikk i skapet til pappaen sin i morges og fant frem den tøffeste buksa hans. Fine fargeklattene mine ♥

Ei spent jente er klar!

Finingene…


Forestillingen var visst helt fantastisk. Den teatralske lille jenta vår drømte seg fullstendig bort.

Etter forestillingen, som visstnok var veldig up to date, med flere nymotens vridninger, fikk Mille møte alle heltene.


Ganske så stolt her altså.

Mora til Rødhette hadde ikke tid til å gå til bestemoren, for det var nattåpent på kjøpesenteret Kvadrat…


Nå skal jeg begynne å ordne meg. Mye sminke som må på plass, både på han far og meg.

Her er bilde jeg la ut på Facebook i går. Måtte sy ut og inn noe….åhhh, nå gleder jeg meg!


Snakkes senere…

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#teater #solakulturhus

Nå har vi gått på en megasmell!

Ja, i kveld har vi gått på en skikkelig smell. Det begynte med en unnskyldning om at jeg ville gjøre som læreren til Mille ønsket. Tidligere i uken fikk vi nemlig hjem et ark med påskrift “Katrines matteeplekake”. Et tips om å lage en kake med barna, samtidig som vi øvde inn matematiske begreper mens vi målte opp det vi trengte. Ehhh, i begynnelsen gadd ikke Mille engang å være med, men da var jo egentlig hele poenget borte, eller hur?! Fikk henne uansett med mot slutten og det var faktisk ganske så koselig.

Jeg baker ikke. I en alder av 45 år har jeg fortsatt ikke bakt en eneste kake i hele mitt liv. Så kanskje på tide?


Jeg vet egentlig ikke om jeg kan kalle meg bakemester ennå. Det eneste jeg gjorde var nemlig å skrelle disse og skjære de i tynne båtskiver. Stod at vi trengte 5 stk. men det holdt med 2.


Hu hei hvor det går!

Var nok disse folka her som stod for den viktigste jobben.


Silikon bakeformen fikk lufta seg for aller første gang. Tror den har liggi skapet i minst 10 år…


Helt perfekt! Halvt uten kanel, slik at han far også liker den.


Med vaniljeis er jo dette helt himmelsk godt.


Fulgte oppskriften nesten slavisk. Holdt med to epler, og lot den stå 5 minutter lenger i ovnen.


Ikke lørdag ennå, men skitt au! Dette var skikkelig moro å gjøre i lag.

Håper dere også koser dere i kveld, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#Eplekake #bake #kake

 

God helg!

Da var det freddan jo!

En skulle nesten ikke tro at jeg som går hjemme med nyoperert nakke bryr meg så mye om det er helg eller ikke. Jeg kan love dere at den blir satt pris på allikevel! Når Pelle og Mille kommer hjem fra skolen siste dagen i uka, skapes det en fin stemning. En etterlengta ro og den er like kjærkommen hver bidige uke. Vi skal ingenting i dag, og tror ikke det kommer noen på besøk heller (selv om alle er velkomne), så jeg regner med at det blir stille og rolig filmtitting med god mat.

I morgen deriomt får vi besøk av Nikolina, årets deltager i Robinson. Jeg skal møte henne for første gang, og gleder meg etter alt det fine Bjørn Erik har fortalt om henne. Hun skal være med oss på årets Halloweenfest, så nå skal jeg sette meg ned og bruke litt tid på noen små justeringer av drakten jeg skal ha på, for den må være tipp topp. Åhhh, som jeg gleder meg, selv om jeg sikkert er nødt til å sitte i et hjørnet slik at ingen kan komme bort i meg og den dumme nakken min. Uansett dere, heller det enn å bli hjemme, for jeg kan ikke gå glipp av det…for sjekk HER, det er hit jeg skal, hjælp!

Men tilbake til gårsdagen, Halloweenkvelden til Mille og Bjørn Erik. De forsvant jo i kveldinga og kom tilbake snaue to timer etterpå. Selv om de på langt nær var ferdig med runden sin, måtte de avslutte. Mille hadde nemlig da klart å fylle opp hele bøtta si til randen, og var altså så fornøyd. Hun var helt i ekstase når hun ramla inn døra. Hadde møtt på mange skumle fyrer og det må jo nevnes at hun faktisk er ganske så redd selv. Hun turde ikke en gang å se seg selv i speilet, for DET var skrekk og gru det! Hun lurte på om hun heller kunne tegne sin egne maske å gå med den, for hun likte så absolutt ikke den jeg hadde kjøpt…


Bjørn Erik og jeg måtte tvinge av henne drakten, nektet, livredd for at kvelden skulle gå mot slutten. Sammen gikk vi gjennom det hun hadde fått og alt falt i god jord. Hun fikk deretter velge seg ut ti ting før leggetid, resten får hun på lørdag, neste lørdag og neste lørdag der igjen, herregud, hun fikk jo så mye! Har også gjemt det så storebror og faren ikke begynner å hugge innpå.


Når kvelden hadde roet seg fikk jeg besøk av to venninner fra Randaberg, Monica og Lene. Vi har nemlig en stor forkjærlighet for ostefondue, og treffes så ofte vi kan for å overspise oss på det.


Foretrekker å bruke Tine Taffel tomat ost. Varmes opp med et par-tre dl. vann og litt hvitvin, hvitløk og pepper. Må oppleves, helt jammijammi!


Dypper paprika og loffbiter i osten. Druene spiser vi som snacks innimellom. Dette er en gammel oppskrift jeg har fått av mammaen min, og tenk, jeg har faktisk klart å slite ut to fondue sett allerede. Dette er derfor mitt tredje, men nå er det slutt på å varme den opp med rødsprit. Det er slutt med å gå på Jernia og få stygge blikk når de henter den fram under disken eller på bakrommet, for nå har jeg fått meg elektrisk.


Fikk nydelige blomster av jentene, fikk skravla og letta hjertene våre for hverandre. All osten ble spist opp, to stk., så dere kan tro magen min fikk kjørt seg i natt. Vi lærer aldri, spiser til vi ligger og hiver etter pusten i hvert vårt hjørne i sofaen.

Da ønsker jeg dere en riktig god helg. Slapp av og lad batteriene.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#halloween

Da var spetakkelet i gang, and we love it!

Da var det endelig mørkt nok ute til å tenne lysene og få på kostymene. Dere kan tro lille sprell-line har vært stressa nå. Tiden har jo stått stille siden hun kom hjem fra skolen, kjempedumt har det vært. Hun var faktisk våken og satt og så på film kl. seks i dag morges, så sprudlende glad. Sooo ready!

Lyst på noen øyne på pinne?

Gangen er innbydende for alle skrømt som banker på i kveld.

Bjørn Erik var hos kompisen sin Frode i dag, hos Smed T. Kristiansen AS. De skar ut gresskar gratis med vannskjærer, er det ikke flott?!


Da var vår lille prinsesse forvandlet til et “fengsla sydd i sammen zombieskjelett”, eller noe i den duren der.


Verdens søteste tigerbamse er med tulla vår og passer på ♥


Ta vel i mot dem.


Gata er stinn av uhygge i kveld…blir nok en travel kveld:-)

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#Halloween