Det er nå to dager siden bursdagen til minstejenta vår, og gjett hva jeg glemte på dagen hennes? Å gi henne en av de gavene jeg visste hun ville sette størst pris på. Åhhh, for et surrehue jeg er til tider!
Fikk skikkelig panikk da jeg trodde den var blitt kastet. Trodde nemlig den lå gjemt mellom alle de andre gavene, i en liten konvolutt. Var sikker på at vi hadde oversett den og kastet den med alt papiret.
Må få takke snartenkt mann som sjekket “To do” tavla vår. Der hang konvolutten, og gudskjelov for det!
Regner med at jeg har full kontroll på jula innen denne dagen kommer. At jeg og snuppeline kan nyte hverandre og kvelden. Var på Melodi Grand Prix junior julekonsert i fjor også, og det var superkoselig. Ikke rart når fineste Marcus og Martinius sang “To dråper vann” til stående applaus. Søtere smårips finnes neppe.
Det er litt snodig å overvære at minsten vår begynner å få idoler hun ser opp til. Tårene hennes rant i fjor når M&M sang. “Se mamma, eg grine gladtårer”!
Tenk dere, det er snart søndag og 1. advent. Her i heimen er vi godt i gang med planlegginga. Han far har akkurat kommet inn dørene etter en overtidsuke offshore, går på igjen til torsdag, så det er viktig at han tar del i de tradisjonelle oppgavene før han setter avgårde igjen.
Alle tre barn på 8, 16 og 22 år får selvfølgelig julekalender, og i dag ble eldstepodens ferdig. Den er nemlig den enkleste.
Da Dennis ble 18 år, var ønske stort om å fortsatt få kalender, men herrejemeni, å pakke inn 72 stk. forskjellige ting og tang, is toooooo much. Godt at han far kom på ideén om å handle inn 24 forskjellig varianter øl.
På nullkommaniks var de pakket inn i aluminiumsfolie.
I dag kjenner jeg på hele kroppen at det var fest i går. Den startet kl. 07 og siste gjest gikk 18 timer seinere, men guriland for en flott dag. Du vet du har naila det, når ungene i barneselskapet etter 5 timers lek sier: “Æsj, jeg håper ikke det er jeg som blir henta først”.
Jeg synes ingen barn må vente lenge i sengen sin om morningen på at vi foreldre skal komme syngende inn med kake og pakker. Så selv om vi ikke var ferdigpynta og klare i stuen før kl. 03 natta før, stod vekkerklokka på kl. 07. Gjett om hun var klar? Kjempeklar var hun!
Det er så koselig å starte dagen på denne måten. Heldig at den falt på en søndag også, så slapp vi å stå opp enda tidligere. For dette tok tid.
Så var det for 8-åringen vår Mille å få på seg one-piecen og løpe ned å se om det var klart til fest, og det var det!
Første selskap med helium ballonger. Fantastisk dekorasjon, men husk at de ikke varer en hel dag, de blir mindre på 5-6 timer og faller ned og dette leste vi gudskjelov om på forhånd.
Så deilig for første gang å ha “kosedressbursdag” i fem timer med lek og moro.
Ei spent jente satt i midten og leste alle kortene nøye, pakket opp en og en pakke og takket med en god lang klem.
Så var det pølser og kyllingpizza på gang.
Selvfølglig måtte prinsessa vår drikke av liters glasset.
Endelig lek på gang. Vi hadde laget flere lekestasjoner i stua. Lego, Monster High, Skurkeslottet, Prinsesseslottet og My Little Pony stasjoner. På et blunk var ungene spredd rundt og i full gang med rollespill. Oppe satt en liten gjeng og perlet og noen spilte Disney Infinitiy på PS3.
Det var nesten litt vanskelig å løsrive dem fra leken for å få sunget bursdagssangen. Pappa´n hadde ordnet kaken dagen før og dere kan tro hun ble overraska og glad for å få Monster High kake!
Så var det på tide med litt dans og moro. Vi hadde kjøpt inn 40 masker fra Kina til en slikk og ingenting, og ungene fikk nøye velge ut sin favoritt.
Dere kan jo gjette hvilken sang som ble dagens dansehit. Noe med en “fox”…
Hvert år sender Mille julekort til alle jentene i klassen, og i år skal det se sånn ut.
Ikke rart vi trengte 5 timer på denne festen. Ungene måtte hankes inn fra leken til tider for å bli med på noen av de få planlagte tingene. Nytt for i år var Piñata stappfull av godis. Ikke den tradisjonelle hvor man slår, men den nye varianten hvor en og en trekker i en snor og til slutt går det hull på den. Kan anbefales, for en hit!
Klokken fire var en vellykket barnefest over, men halv fem kom vennene til Bjørn Erik og meg. Da var det å fyre opp pølsevannet igjen og få varmet opp pizzaen. Kaken ble båret inn på nytt og Mille var klar for ny fest.
Endelig kom storebror Dennis også. Alltid deilig å finne roen i armkroken hans.
Åhhh, for en dag! Alt gikk etter planen. Bare fryd og gammen. Håper bare ikke tante Tonje får varige mén etter all heliumen hun inhalerte.
I dag har jeg fått sove lenge, så nå er jeg uthvilt og kan starte på opprydinga. Ser faktisk ikke så ille ut, og med tanke på hvor kjekt det ble i går er alt verdt det.
Åhhh, herliga London! Klokka er snart to på natta og Tonje og jeg sitter kaputt i sofaen og ser rundt på et ferdigpynta bursdagshus. Tenk, nå er endelig dagen her. Snuppeline, Mille, er 8 år!
Dagen skal feires med brast og bram fra morran til kveld. Første ladning mennesker kommer fra kl. 11 til kl 16, og 16:30 kommer neste bøling. For det er sånn her hjemme. Den ene dagen i året skal man gjøres stor stas på.
Kan se tilbake på nok et spennende år. Det går fremover, sakte men sikkert. Det er gøy å følge utviklingen hennes, og vi gleder oss til årene fremover.
Hvem hadde trodd at hun kom seg opp på Preikestolen i år? Det gjorde jeg!
Gjett om hun var stolt?
Ser tilbake på denne dagen her for 8 år siden som rein lykke. Hun ble tatt med planlagt keisersnitt, så tre timer etter dette bilde ble tatt lå hun i armene våre.
Ikke visste vi at dokka ikke var som alle andre. Hun var bare et ekstra roligt barn trodde vi. Godt vi ikke visste hva fremtiden ville bringe av utfordringer.
Nå gleder vi oss til å vekke henne grytidlig i morgen. Som vanlig blir det sang, kaker og pakker på senga. Blir også moro å vise henne stua som er pyntet til randen.
Med hjelp av tante Tonje, er alt på stell.
Endelig skal hun få den etterlengta Piñataen også.
Nå er den tradisjonelle trefarga geleen også endelig ferdig.
Nå skal jeg stupe i seng og sette klokka på 07:00 sharp, slik at hun får den overraskelsen hun fortjerner.
God natt, skrives i morra, klem trøtt men happy Nina
God lørdagskveld kjære lesere. Ja, nå er det nedtelling, men nå teller vi ikke dager lenger, kun timer. I morgen tidlig braker det løs med bursdagsfeiring fra morgen til kveld. Masse å ta tak i her hjemme ennå, men må ha en pust i bakken mellom øktene.
Har akkurat kommet hjem fra en skikkelig mor-datter kosedag. Det er jo så kjekt å ha en attpåklatt som begynner å bli så stor. Nesten som en liten venninne. Vi ikledde oss våre staselige Marius-tunikaer fra “mommo” i Oslo. Tok noen kjappe bilder i hagen og dro til byen og møtte to venninner for deilig lunsj.
Etter en fortryllende kyllingnachos, satte vi kursen mot Rogaland Teater. Der møtte vi Simone og Mie, og forestillingen “Trollspeilet” stod for tur.
Dette var Mie sin første forestilling, så vi gledet oss alle til å se hvordan hun tok det.
Spent liten frøken.
Ganske spent mora også.
Trollspeilet er et sammenserium av mange forskjellige eventyr. Dere kan jo gjette hvem som har vært på sætra og blitt “feite” (det var deres ord)?
Skummelt, men ungene har godt av å bli røska litt i.
Flott forestilling! Få det med dere, hvis dere bor i Rogaland, kan virkelig anbefales.
Jentene storkoste seg, og det gjorde mammaene også. Nå kommer pappsen hjem fra havet og Mille aner ingen verdens ting. I morges savnet hun han masse og sa hun ønsket han var hjemme. Sa hun burde lukke øynene og ønske han hjem, så kanskje det ville gå i oppfyllelse…snart ei som fyker i taket.
Nei, nå må det ryddes og pyntes bord. Blir en hektisk kveld, men Tonje er igjen på plass og skal fikse sein taco til oss alle.
Her i stova, har Tonje, Lene og jeg crashlanda i hver vår sofakrok etter en hektisk dag. Det nærmer seg snuppeline sin bursdag, og jeg kan ikke sitte å vente på at gubben i huset kommer hjem fra havet, må fikse det sjøl, men med god hjelp fra bestis.
Før jeg tok fatt på dagens gjøremål, lufta jeg min tre-beinte venn, Pippi-luska. Jeg har alltid sagt at jeg aldri, aldri i hele mitt liv skal bære bikkja mi. Æresord! Hun er så absolutt ingen veske hund, men av og til trenger jeg å vite hvor jeg har henne, stue henne vekk, mens jeg ordner saker og ting. Hmmm, det hørtes jo helt rart ut! Men dere, når jeg f.eks. har henne med meg til Spania, trenger jeg å beskytte henne litt fra sol og stressa mennesker i overfylte gater, for jeg har henne jo med meg overalt. Derfor spurte jeg min kjære om han ikke kunne hoste frem en fin skulderveske, i min stil. Han er nemlig en racer på å shoppe fra Kina, AliExpress is the big thing!
Så bær over med meg, jaaaa jeg har hunden min i skuldeveske. En fargerik veske, med deilig teddyfor inni. Skråvesken er genial for meg med vond skulder, kjenner det ikke en plass når snuppa mi på 1,4 kg plasseres oppi. Love it!
Kosta vel 80,- spenn, så selvfølgelig er det en svart også på vei i posten.
Igjen synes nok naboene jeg er tullerusk der jeg går rundt med kameraet på stativ, men de begynner vel å bli vant til det.
Etter å igjen ha henta utallige pakker med bursdag- og julepresanger på Posten, gikk turen til Kvaddå (Kvadrat) hvor jeg skulle møte Tonje. Frokost/lunsj måtte til før siste innspurt av små dilldallting ble hanka inn til bursdagen.
Må jo nevne at blondinene klarte å rote seg bort noen minutter hos Gina Tricot. Der klarte vi å tiltrekke oss oppmerksomhet på en veldig uheldig måte. Begge så et fantastisk skjørt som vi bare måtte prøve. Hadde på oss tights begge to og tenkte vi skulle være smarte å prøve det på utenpå, uten å gå inn i prøverommet. Ble prikka på skulderen av ei søt butikkberta som leende sa at det “skjørte” vi forsøkte å vrikke oss inn i var en tubetopp. Jeeeeeesuuus så flaut! Dama prøvde å trøste oss med at jaja, det ligna jo litt på et skjørt, selv om skilte over skreik “Tubetopp”, blæææ. Luska inn i prøverommet begge to…
Men nå er det kvelden, dere. Hele ukas MasterChef skal freses over, med biff alá Tonje. Så blir det Beat for Beat og Senkveld, skikkelig kjerringkveld på gang. Håper brumlemann kommer hjem i morgen, men tar det som det kommer.
Kjenner på kroppen at dagen har vært fin. Har akkurat kommet hjem fra en liten tur med Pippi, vært på “utsikten”, 2 min unna. Vi to har sett solen gå ned i de vakre omgivelsene våre. Fredfylt og bare så fantastisk flott i bitende kaldt vintervær. Dog uten snø, men håper den er like rundt hjørnet.
Har endelig vært og besøkt jobben min også. Har ikke vært der på et år, så det var godt å klemme på gode gamle kollegaer. Det er en stund til jeg skal tilbake å gjøre nytte for meg, kommer nok til å søke et år til med permisjon fra januar av, men kjente det var godt å være tilbake og vise at jeg fortsatt er i live.
Har også hatt tid til å kose meg med tuppene Neumann og Britti. Vi har som vanlig hatt våre fine samtaler, fått litt rusk i øyet og så har vi surra litt rundt og hentet fram litt julestemning.
Kjøkkenbenken min ser ut som et bombenedslag. Det er stabler med poser på poser med små hemmligheter i. Mille har bursdag på søndag, og samtidig som det pakkes inn gaver til henne, lages det julekalendere til tre unger…jada, alle skal få. 72 pakker tar litt tid, men det har jeg jo nok av.
Ja, da var det snart kvelden, og gjett hva jeg skal kose meg med? Julehefter! Hvert år fyller vi opp lesekroken vår med årets nye. Jeg er livredd for å ikke få tak i favorittene, men fikk hanka inn de fleste i dag. Tegneserieskaperen til “Lunch”, Børge Lund er faktisk naboen min, så her på øya vår blir det heftet revet bort fra hyllene på nullkommaniks. Jeg skal selvfølgelig få tak i de gamle slagerne “Knoll og Tott” og “Stomperud”også , men det haster ikke. Lenge til jul ennå!
Jeg elsker tegneserier, men tror nok mannen min drar dette enda lengre enn meg. Halve loftet består nemlig av esker med årevis av samling. Jeg får ikke ta de med meg på bruktmarkedet, for kjærleiken til dem er stor.
Jeg har forøvrig akkurat hatt en lang samtale med mamma som akkurat har kommet hjem fra sykehuset til bessen. De vekker han opp med gjevne mellomrom, men så lenge de ikke kan fjerne slangen han har i halsen ennå, får han fred mellom øktene. De forsøkte å fjerne den i dag, men han har litt veske i lungene, mye slim han ikke selv klarer å hoste opp. Derfor måtte den i igjen. Mamma fikk sett han inn i øynene en liten stund i dag, fortalt han at mange tenker på han, og da kom det noen tårer. Merker vi alle puster ut nå, og gleder oss over alle de små fremskrittene. Regner ikke med at bessen kommer i år og leser julehefter, men nå vet vi i alle fall at det er en stor sjanse for at vi får oppleve jul i sammen igjen ♥
Nå blir det julepøsler til middag. Endelig var de å finne i butikken. Deretter blir det mange timer med lesing i sofakroken.
Akkurat nå er jeg med Mille på Stavanger kulturskole. Hun synger i et lite lokalt kor på øya vår, men i dag øver hun med 100 andre. De skal nemlig synge julesanger i Stavangers nye konserthus. Dette er stort dere. En ære og en enorm opplevelse for lille dokkeline.
Samtidig som “Deilig er jorden” synges så nydelig og sart, får jeg gladmeldingen vi så lenge har ventet på. Bessen puster selv nå, han er så og si utenfor fare. Tårene mine triller, det er neste for godt til å være sant.
Jeg er eneste mamma som sitter på sidelinja og hører på, og ungene må tro jeg er spinn spenna gæær’n. Men hjertet sprenges av glede, det må være lov å få litt rusk i øyet i dag.
Kunne ikke vente med å dele dette med dere, så da blogges det fra mobilen.
I går avsluttet vi jentene den fine dagen med å ikle oss de nye nattkjolene våre fra me&i. Hoppet til sengs og hentet frem strykebrettet og arrangerte kameraet på stativ oppe på det. Deretter satte vi i gang selvutløseren og sendte koselige go´natt bilder til pappsen som for tiden er offshore. Har ikke helt dreisen på dette, veldig nytt, så dere kan tro vi tok ørtifjørti bilder før vi kom frem til disse.
For de av dere som kjenner meg, så falt jeg for me&i klærne for tre år siden. Elsker fargene, retro designen og ikke minst kvaliteten. Er jo så fortvila når Mille nå er på vei til å vokse ut av barnestørrelsene, bruker 13-14 år. Lykken var derfor stor når disse også var til voksne, valgte S størrelse dame til henne.
Dere kan tro han far satt og smålo ute i havet når han fikk disse.
Må jo nevne at Pippi også til tider stressa rundt her i ring. Var jo egentlig de bildene jeg skulle lagt ut. Mille ler og jeg kjefter. For dere som ikke har fått med dere hvem Pippi er, så er hun vår lille trebeinte Yorkshire Terrier.
Moro var det i alle fall!
Skulle dere falle for fristelsen å ønske dere noen av disse deilige pysjene kanskje med matchende undertøy, så ta gjerne kontakt med Line på [email protected].
Da var ungene i hus, og jeg regner med at de snart vil ha noe mat. Får brette opp ermene og finne på noe.
