Vår lille Pippi måtte som mange har fått med seg amputere beinet for to dager siden. Sorgen var stor, jeg så drømmen om apellmerke knuses. Sørget nok mye mer enn henne, men jiiiiisus, for noe forbaska tullball!
Tenk, på bare to dager har hun blitt så sprek! For en lykke!. Skal egentlig ha på seg krave hele tiden, men tror hun synes det var kjekt å få slippe noen timer. Passer jo på henne som en hauk.
Nå som mamma har kommet fra Oslo, er det bare å senke skuldrene. Hun tar seg av Mille og Pelle samt pleietrengende lille Pippi.
Håper noen av disse snart reiser hjem, for da blir det kanskje plass til oss også. Vel, et slik telt kan romme opptil 10.000 mennesker så vi skal nok få pressa oss inn. Egentlig bør man reservere plass, men vi var for seint ute. Må gjøres hele 6 mnd i forveien! Vi får satse på at noen kanskje ble litt slitne dagen før og ikke dukker opp.
Regner med at det er flere av disse damene tilgjengelig også. Bjørn Erik gleder seg i alle fall til å treffe dem. Åhhhhhh salikatt, dette har jeg sett frem til lenge! Jodelle iii!
Det følger med mye kjekt når man har mistet noen kilo. Elsker å ha fått tilbake lysten til å bevege meg mer. Vi kommer oss mye oftere ut på tur. Nylig gikk vil til Månafossen. En times kjøring fra Stavanger.
Det er på sånne turer jeg savnet at Pippi var helt frisk. Ganske tøff stigning, mye stein og derfor altfor vanskelig for henne å gå selv. Ikke helt konfortabel med å bli bært på, men hadde ikke noe annet valg.
Dette er ingen lang tur. Trenger ikke å pakke opp ryggsekken med alt mulig, men det er bratt, og gir utfordriger for Mille-mor som har dårlig balanse. Sleit litt selv også, for jeg har kun en arm å bruke, men tok det helt med ro, ingen hastverk.
Nesten fremme…
Wow! We did it!!
Mektig og vakkert fossefall!
Deiig med en velfortjent pause. Men vi ligger ikke på latsiden. Frem med speiderknivene, her skal det spikkes gåstokk!
En til hver…
Ehh, jada…
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=
Anbefaler alle som er i Stavanger-område å ta denne turen. Tar ikke lang tid å nå toppen, så man kan faktisk legge det til en ettermiddagstur. Hadde vel ikke tatt denne turen med alt for små barn for stigningen er til tider veldig bratt. Mille på 7 år var nødt til å ake på rompa et par steder for å komme ned.
Nå kommer snart mamma med toget fra Oslo samt bestis Tonje. Vi skal ha lasagne, rødvin og TV kveld.
Ja, tenk, her er vi oppe og går allerede. Klarte ikke å ligge lenge i sengen i dag, måtte ned å se om lille Pippi hadde det bra. Lå på akkurat sammen flekken som jeg hadde forlatt henne. Ut på en liten tissetur, litt ustø, men fikk det til. Hoppa faktisk selv inn verandadøra, fulgte meg inn på kjøkkenet og ventet på noe godt å spise. For en lykke! Nå er det tilbake til sofaen med smertestillende og antibiotika, ordner seg det her ♥
Tusen takk for alle gode tilbakemeldinger i går. Så klart Pippi er like tøff som sin navnesøster, at hun snart spretter rundt på tre bein og har glemt at hun har hatt fire, og ja, hun kommer til å bli den kuleste lille musa på kurs igjen, jeg er helt sikker!
Da har jeg fått hjem lille Pippi, med et bein mindre. Det gikk ikke å redde. Yorkéne har ofte dårlig beinbygning, og dette bruddet ville dessverre ikke gro etter tredje operasjon. I to timer i dag kjempet vår flinke dyrlege for henne, men til ingen nytte. Eneste utvei var å amputere.
Det var uhyggelig å få henne i fanget igjen. Såret er nemlig ikke bandasjert, så jeg var livredd for å komme bort i det. Hun peip og var helt utafor, og det hjalp ikke at jeg også begynte å ule. Jeg så nemlig aldri på amputasjon som et alternativ, fikk aldri vendt meg til tanken, men nå som det er gjort, aner jeg ikke hva godt jeg kan gjøre for henne.
Det er viktig å ta frem et av mine favoritt leveregler nå:”Vi har tross alt vært heldige, for det kunne gått mye verre”! Tross alt så kommer hun jo fortsatt til å være den sprudlende, supersnille hunden vår. Hun er lett på tå, slank og fin, så jeg garanterer at hun skal bli akkurat som før, i alle fall nesten.
Det er helt absurd at man går så inn i en hund. Rundt meg nå, har jeg en venn som kjemper sin viktigste kamp mot kreften, en annen som våker over sin datter på sykehuset og en pappa som ikke lenger mottar livstegn fra sin datter. Livet er urettferdig for dem, ikke oss, vi klarer oss fint ♥
Da var det mandag igjen gitt. Ungene er sendt på skolen og jeg tar farvel med lille Pippi-luska. Bjørn Erik tar henne med seg til dyrlegen nå. Hun skal operere beinet sitt for tredje gang siden det knakk i sommer. Før helgen skulle metallbitene som var operert inn taes ut, og sjokket var stort når ingen verdens ting hadde grodd.
Nå håper jeg virkelig den flinke legen vår får det til. Savner å ha med den lille apekatten vår på lange turer. Vi tar henne med nå også, men er nødt til å bære henne på de vanskeligste partiene.
Går sånn nogenlunde greit å fortsatt ha henne med overalt, men merker jeg må passe ekstra nøye på henne. Livredd for at hun skal bli utsatt for noe som gjør at hun får vondt…
Jøss, detta var sein blogging. Klarte å forspise meg på tur i dag, og ble så dårlig at jeg måtte finne senga noen timer…what a waste (å sove bort kvelden altså)!
Det er så flott med Facebook, for noen venner meldte i morges at de skulle ta med ungene og stikke på tur til Trollskogen. Da var vi ikke seine med å henge oss på. Sola steikte og pokker heller, kan jo ikke sitte inne da. Frem med alt man har av digg i skapet, og komme seg de få meterne det er bort til skogen.
Sekken med telt, sovepose og et lass av dukker ble pakka.
Teltet måtte opp først. For når ungene har det bra, ja da har vi voksne det bra også.
Ikke lørdag i dag, men av og til er det lov å gå på en smell…
Alltid like spennende å se hvem som dukker opp i Trollskogen når enn annonserer det på Facebook. I dag ble vi en fin gjeng på 14 stykker, stort og smått.
Mille og Mie storkoste seg i hverandres selskap ♥
Tuppene koste seg også ♥
Så klart vi må ha Troll-Gott i Trollskogen vår.
My hunk, grillingkongen!
Helt genialt å ha med seg jekkestropper. Disse pappaene vet å få disse ungene våre sysselsatt.
Lille Mie-bie, elsket det!
Dette ble en deilig dag for alle. Jeg endte som sagt opp med å overspise. Er ikke så vant til å spise så mye av gangen lenger, men i godt selskap tenker man ikke alltid på hva man putter i seg. Jeg åt og åt, og plutselig sa det stopp. Tooooo late! Fikk mageknip og spøy som en gris. Godt man alltid pakker med seg wipes…
Nei, nå er det natta. En spennende uke i vente, som skal avsluttes med tur til München. Har aldri vært på Oktoberfestivalen før, så dette gleder vi oss til.
Åhhh, du deilige lørdag. Nå har roen senka seg i stua til familien Thorsen. Det ble en fuktig kveld i går, men det har ikke stoppa meg i dag. Jeg var tidlig oppe og gikk tur. Nå derimot, har vi fortært deilige kyllingvinger og er snart klare for haugevis av sjokolade, chips og brus. Det er fråtsedag!
Det var litt rart å gå i butikken i dag, når dette møtte oss i kassa. Vi visste selvsagt at vi skulle i avisen, men ikke på forsiden!
Jaja, det var bare å få på seg solbrillene og stikke til fjells! NEIDA, herrejemini, det var jo ikke noe usant i den artikkelen. Vi kan fortsatt se folk i øya.
Wow, i går var det hæla i taket! Møtte de herligste jentene mine fra Randaberg og bestis Tonje tidlig på byen. Det er ikke så mange i vennegjengen som er så stor fan av Kvinesdalbandet Luxuz Leverpostei, men vi elsker dem! Man må ha en stor porsjon ironi innafor når sanger fra album som “Bare ræva”, “Tarmgass” og “RØLP” skal synges, og det har vi massevis av.
Stille og rolig på Munken noen timer før vi tok turen videre på Beverly…
Nå er vi snart på vei til Østerlide, barnehabilitering med Mille. Vi skal få hjelp av en sosionom med en søknad til NAV som vi tidligere har fått avslag på, samt bli kjent med ny lege. Deretter skal jeg møte fineste bestis Tonje på Café Sting hvor vi får fint besøk av Jorun fra Flekkefjord.
Men den deilige starten på helgen slutter ikke der. Kl. 18 presis blir det å treffe Randaberg-gjengen i byen. Vi skal på Luxus Leverpostei konsert litt senere på kvelden, noe av det morsomste jeg vet. De er så til de grader “harry”, så jeg vet jeg kommer til å ha vondt lenge i lattermusklene, gleder meg!
Men mens vi snakker om “harry”, sjekk her hva vi har fått oss! Er ikke dette snålt?!
Tungt reinsdyrhode i gips på veggen, har dere sett noe så kult?! Vi har det så minimalistisk her hjemme, sjekk http://ninasprelllevende.blogg.no/1379052040_stua_vr.html, kun litt rødt som bryter i alt det hvite. Det er ikke alltid så enkelt å få noe til å passe inn, men dette måtte jeg ha.
Tviler på at jegeren i familen, altså svigerfar, synes dette er særlig fint. Han hadde nok foretrukket noe “ekte”, med dette holder lenge for meg.
Nei, da får en sette hjulene i gang! Kjenner at dette blir en god dag. Helg er det også, herlig!
