Nina Sprell Levende

Løddepønk Wakestock Festival 2022, så rått! En minifest på en dag med fire band. Top festivalcamp, med top stemning. Gamle gode venner og helt klart nye bekjentskaper. Hva mer kan man ønske seg? Jo, man kan håpe på fint vær, og sannelig fikk vi det også. Heaven!

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk. Hele opplegget hørtes sprøtt ut, litt for godt ut til å være sant. En minifestival jeg aldri hadde hørt om før, men med Bjørn Erik sine favorittband “The Dogs” og “Bokassa”. I tillegg så synes BE det var gøy å dra tilbake til gamle trakter, Rykene, han er jo tross alt fra Arendal, han fine sørlendingen min. Det var også et stort pluss at vi hadde fått plass på campingplassen. Vi elsker nemlig å telte, og denne gangen visste vi at vi fikk verdens beste teltnaboer også, nemlig en stor flokk Turbojugend fra nært og fjernt.

Jeg tror jeg skal la bildene under tale for seg selv denne gangen også. Opplevelsen rundt dagen bestod av det ene klimakset etter det andre. Så vet dere hva? Løddepønk Wakestock Festival 2023 er allerede ført opp i kalenderen, for dette vil jeg rett og slett ikke gå glipp av.

Sjekk den varme velkomsten vi alle fikk på teltplassen vi var tildelt.

Turbojugend i skjønn forening. Noen kom allerede dagen i forveien, noe vi så absolutt vil vurdere til neste år.

Her oppstod det helt klart en “situasjon”. Mor ville ut i den vakre åkeren å forevige stemningen…

…men noen hadde helt klart andre planer, og det fikk jeg selvsagt ikke med meg før det var for seint, til alles elleville jubel.

Too good to be true, har dere sett noe så vakkert?

“Wakeboard Band Battle 2022” seieren gikk overlegent til “Chemtrails Oslo”.

Om jeg koste meg? Ehhh, kan man ha det bedre?!

“Camp Abby”

“Chemtrails Oslo”

Jeg får fortsatt vann i munnen når jeg tenker på maten vi ble tilbudt.

“Bokassa” i sikte, mens jeg forsynte meg av det gode kjøkkenet for tredje gang den dagen.

“The Dogs”

“The Dogs” og en ellevill rå Jorun Stiansen. Må innrømme at dette ble en av kveldens store overraskelse for min del. Så ikke den komme.

Turbojugend Denim Den Stavanger takker for en helt rå festivalopplevelse i alldeles vakre omgivelser. Vi gleder oss allerede til neste år.

 

God kveld i stugo, dere.

Her hjemme er TVén opptatt med fotballkamp, og vi nyter den nydelige sommerkvelden ved å ha verandadørene åpne på begge sider av huset. Hunder og katter løper inn og ut av hagene så mye vi vil, og vi andre har shuttle trafikk mellom iskremboksen og sofaen. Det er deilig at minsten endelig har sommerferie, helt herlig faktisk å slippe å sette på vekkerklokken. Mille og jeg reiser om litt til Oslo på en liten hotellferie for å oppleve Harry Styles og etterpå går turen til Sørlandet og Løddepønk Wakestockfestival.

Jeg synes det er veldig rart å ikke ha barnebarnet Falk rundt meg til enhver tid nå som vi har sett så mye til han i det siste. Må innrømme at jeg har blitt skikkelig bortskjemt med klemmene hans i det siste. Nå var det derimot tid for etterlengtet ferie på han i Danmark med mamsen og papsen, og kjenner jeg han rett så storkoser han seg som midtpunktet i klatrepark og Legoland. Jeg fant derimot en hel del fine minner på kameraet fra turen han og jeg hadde sist gang jeg var på besøk i Drammen. Vi har gått sammen til Hellashytta tidligere også, men Falk har aldri gått på egne bein dit før. Jeg var litt usikker på om han klarte det denne gangen også, så vi tok med vogna for sikkerhets skyld, men det hadde jeg ikke trengt. Som treåring elsker han å gå selv, og han vil helst dytte vogna si selv også. Så da var det bare å smøre seg med tålmodighet og rusle av gårde, eller rettere sagt småløpe, det er det han liker best.

Jeg vil aldri glemme den dagen her. En liten hånd i min. Små skravling, hele veien. Sommerfugler. Blåveis og hvitveis. Maurtuer. Vaffel og Krone-is. Sol ☀️

God kveld i stugo, fininger.

Her hjemme lever vi i vår egne lille boble for tiden, for det måtte jo skje en gang at vi også fikk korona. Jeg fikk det nok først og kan nok ha hatt det en hel uke før de andre, og det virker som om alle vi har vært sammen med i det siste også har fått det. Jeg synes derimot det går veldig fint, og vi takker skaperen for at vi alle er grundig vaksinert så vi ikke får det kraftigere enn det her. Det er som å være forkjøla, og det kan vi fint deale med.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lovet å blogge fra USA turen vår, og nå kommer det et innlegg, men kanskje ikke helt det dere har gledet dere mest til. Jeg begynner nemlig i helt feil ende, nemlig med en liten oversikt over hva jeg shoppet med meg hjem. Jeg fatter egentlig ikke at vi hadde tid til å handle noe som helst på den allerede nøye planlagte agendaen vår, men helt tomhendte kom vi altså ikke hjem igjen.

Jeg ser alltid etter ting vi gjerne ikke har her hjemme i Norge, og jeg tror helt klart jeg har funnet noen fine skatter, eller hva synes dere?

Jeg har alltid elsket snekkerbuksene mine, og har en hel haug av dem allerede, men ikke de classy helt vanlige, og heller ingen i shorts.

Vi er alltid på utkikk etter julepynt, og jeg tror jammen meg vi tok med noen ekstra for å gi i julegave også.

Mille og jeg skal på Harry Styles konsert om litt, så denne måtte selvsagt bli med hjem.

Jeg så en kul kis under punk konserten vi var på i San Diego, og sa til Bjørn Erik at jeg ønsket meg samme bukse som han…tenk at vi fant den!

Disse glassene som de drikker av i klassikeren “Hjelp, det er juleferie”, har vært på ønskelista mi i mange år. Frakten har derimot vært like dyr som selve glassene, så det har bydd meg litt i mot å kjøpe de. Nå derimot, bestilte vi de til kompisen vår Dave i Las Vegas, og plukket de opp underveis.

Det er vel ingen som lurer på om vi feirer pride eller ikke. Den hodepryden blinker også, thihiii.

Et kjempekupp, sååå på salg.

Ganske greit å ha eget hårhåndkle som takler fargen min.

Elsker merket Dickies, og i USA så har det vært arbeidstøy i flere tiår. Her hjemme selges de som oftes i skatebutikker og er da selvsagt mye høyere pris.

Faktor 70, gjett om jeg fikk vann i munnen?!

For å slippe for mye rot i veska mi har jeg alltid en liten veske oppi den med “must” ting.

Siden jeg kjøpte Care Bears sko i Mexico, så følte jeg at jeg trengte en t-skjorte med dem også.

 

Heihei igjen, kjære dere. Nå sitter jeg her og mimrer over uken som har gått med et stort smil om munnen. Vi har hatt storinnrykk av Turbojugend fra Danmark, Tyskland, Canada, USA, Australia og selvsagt fra vårt kjære moderland. Bjørn Erik og jeg har åpnet hjemme vårt for våre venner og i sammen har vi skapt gode minner for evig og alltid.

Høydepunktet mitt var selvsagt konserten med Guns N´Roses og Turbonegro, men jeg hang meg også på flokken som skulle overvære Judas Priest. Jeg kan med en gang skrive under på at dette ble litt i tyngste laget for min del, men så absolutt noe jeg klarte å komme meg gjennom takket være det lystige laget. Jeg tenker de fleste har godt av å oppleve noe utenfor egne rammer en gang i blant, og med tanke på hvor mange ganger Bjørn Erik har vært med meg på mine favoritter, så skyldte jeg han å vise min interesse.

Jeg hadde store forventninger til Guns N´Roses, og jeg gledet meg altså så til de grader etter å ha fått oppleve en Axl Rose i storform i Barcelona for fire år siden. Jeg skal ikke lyve å si at Mr. Rose til tider ikke ble litt sliten, men da dro Slash en tyve minutters solo på gitaren sin, mens han gikk ut en tur for å hente seg inn igjen. Egentlig helt greit, for er det noe man blir paralysert av, så er det Slash og gitaren hans.

Av erfaring, så håpet jeg altså på en kveld med den ene oppturen etter den andre, og jeg ble på ingen måte skuffet denne gangen heller. Vi stod på femte rad uten noe form for knuffing, og vi var like heldige nå som den gangen i 2018. De spilte i overkant av tre timer og det blir nesten som en liten minifestivaldag i seg sjæl. Nytt og gammelt om hverandre, og da kan man med god samvittighet legge inn do-, pils- og skravlepauser.

I vakker solnedgang med silkerusen like om hjørnet, ble Turbonegro og Guns ´N Rosse den perfekte konsertopplevelsen. Fyttikatta som vi storkoste oss, helt der foran ved scene, med allsang og den karakteristiske vugge dansinga til Mr. Rose. Stavanger på sitt aller beste, åhhh som jeg elsker denne byen, den er helt rå!

 

 

1 år med Covid rocke-venting er endelig over!

Da Øivind Ekeland i fjor sommer annonserte at Guns N´Roses skulle komme til Stavanger, eksploderte internett. Billettene ble solgt fortere enn halvlitere på Beverly sin uteservering en varm sommerdag.

For vår del var det noe ekstra spesielt med lineupen til selve konserten. Vårt kjære Turbonegro skal varme opp før Axl og Slash tar over, og det er selvsagt stort. Som medlem av Turbojugend så var vi derfor kjapt ute i våre SoMe kanaler og inviterte Turbojugend fra hele verden på fest. Mange kjøpte billetter, og selv om noen har falt fra, er det allikevel imponerende mange som kommer til vår lille by for å treffes, feste og gå på konsert. Vi tar imot gjester fra Polen, Danmark, Tyskland, UK, Canada, USA og til og med helt fra Brisbane i Australia! Vi begynte i går med 2 lokale band på Folken, fortsetter i dag med Bokassa og Judas Priest i DnB Arena før vi tar den helt ut på onsdag med TRBNGR og GNR.

Hear! Hear! Hvis du vil oppleve disse to ikoniske banda fra Golden Circle sammen med oss, så meld deg på konkurransen. Jeg har 2 stk Golden Circle billetter å dele ut til bra folk, så Rock on! Det eneste du trenger å gjøre er å gå inn på Facebook siden min Nina Sprell Levende og tagg/nevn i kommentarfeltet hvem du vil ha med deg på fest. Trekningen skjer før klokken tolv i morgen.

Lykke til!

Alle bildene her er forresten mine, fra da jeg var på tidenes konsert i Barcelona i juli 2018. Les gjerne hele den pulserende opplevelsen her.

God morgen, kjære dere ❤️

“Har dere alltid satt av tid til å reise alene uten barna, selv når de var små? Fikk dere barnevakt til dem? Vi har besteforeldre som synes det er en egoistisk handling, og det tærer på forholdet å ikke ha litt egentid i sammen”.

Spørsmålet over tikket akkurat inn i innboksen min, og Bjørn Erik og jeg bare så på hverandre og smilte. For “ja” vi fikk alltid barnevakt, og den dårlige samvittigheten over å ta de “alene-reisenevalgene”, dukket aldri opp. Vi har alltid tatt vare på “bare oss”, alltid hatt drømmer om nye reisemål og veldig ofte realisert de. Ikke bare har selve reisen vært et av høydepunktene, det å planlegge og telle ned dagene har også vært stort, og nå er vi altså snart på vingene igjen.

Denne gangen går turen til Los Angeles, San Diego og Las Vegas. Vi skal feire Bjørn Erik sin femti års dagen  med Turbojugend (TJ) langs hele ruten vår. Allerede få timer etter ankomst til LA skal vi møte de lokale TJ der samtidig med folk fra Atlanta og Ontario. Vi skal på Rainbow Bar & Grill, Lemmy sitt stamsted, og Bjørn Erik er allerede litt bekymra over at det skal bli litt for bratt første kvelden. Det er ikke jeg, jeg storgleder meg,  for endelig skal TJ jakke mi få lufta seg skikkelig.

Nei, nå må jeg være litt sosial, dere, og ikke minst få strekt litt på beina her på flyplassen i København. Vi får heller skrives mer i LA.

PS, jeg har amerikansk sim-kort og kommer derfor til å være mye på Snap: ninasprell og Instagram: nthorsen 💋

 

God kveld, kjære dere ❤️

Vi har fått mamma og Morten på besøk fra Oslo, og i sammen har vi bodd ute i den solfylte hagen i hele dag. Vi hadde en ørliten plan om å kanskje dra til byen for å se på folketoget, men lille snupps har hanglet i flere dager, så hun fikk heller sove ut.

Det var faktisk deilig å sette ned tempoet helt og bare nyte hverandre. Rusle rundt i nabolaget med de tre- og firbeinte, ta innover seg den fine sommerdagen og ikke minst finne ut at absolutt alt av planter og blomster rundt oss spirer og gror nå.

Nå er det på tide å finne senga, for morgendagen er siste pakkedag før vi drar avgårde på nytt eventyr. Nattinatt, jeg håper virkelig dagen har vært god mot dere ❤️

 

 

 

 

Endelig helg igjen, dere, og denne dagen har jeg virkelig gledet meg til. For i skrivende stund sitter jeg på toget på vei til Østlandet, nærmere bestemt Drammen…så klart. Farmorekspressen trengs og da er jeg ikke vanskelig å be. I tre hele dager dager skal minsten Falk og jeg henge sammen, så nå sitter jeg her og har sommerfugler i magen, for snart skal det klemmes.

Det er derimot ikke så lenge siden vi sist så hverandre. Jeg hadde faktisk helt glemt at filmrullen er full av gode minner fra da Mille og jeg nylig hadde jentetur i sammen til Oslo. Da valgte vi å bo hos mamma på Grefsen, hadde Falk der på overnatting også, noe som gledet både store og små. Jeg liker derimot å få med meg litt her og der når jeg først er på besøk, så mamma sine store planer om å varte oss opp med tre-fire måltider gikk dessverre i vasken. For vi jentene hadde full timeplan fra vi kom til vi dro. Frognerparken skulle gjennomgås ikke bare en med to ganger, venninnetreff i Mathallen stod også på agendaen, vi var heldige å igjen få oppleve at Vålerenga dro inn seieren på flotte Intiity arena og drømmen om å få oppleve RuPaul sine store dragartiser på scenen ble en realitet.

Vi fikk som sagt med oss det meste denne helgen, samtidig som det var helt nydelig å få synke ned i sofaen til mamma å slappe av litt mellom slaga. Må forresten også nevne at Mille er litt av en drømmevenninne å reise på tur med. Sweet sixteen, en liten dame, og det er en lykke at vi deler mange av de samme interessen ❤️

God helg, kjære dere!

Hei igjen!

Jeg kan med hånden på hjerte fortelle dere at jeg for noen dager siden opplevde en av det fineste jeg har gjort på lenge. Jeg hadde null forventninger, siden jeg var overbevist om at jeg ikke klarte å gjennomføre hverken det å bade eller sitte i ro i en badstue, men der tok jeg skammelig feil. Besøket på “Damp Sauna” gikk over all forventning, det var rett og slett så behagelig (foruten om de første dukkertene) at vi liksågodt  utvidet besøket vårt fra to til tre timer.

Det hele startet med at venninne Britti gang på gang snakket varmt om at dette var noe vi i venninnegjengen burde gå sammen om å utforske. Hun var allerede bitt av basillen, mens jeg vegret meg mer enn noensinne. For som mange allerede vet, har jeg  hull i neseveggen pga av år med overforbruk av nesespray (sluttet for 7 år siden), og jeg har ennå friskt i minne at jeg holdt på å gå i taket av smerten i nesa da jeg for noen år siden forsøkte å gå inn i en badstue i Budapest. Etter den sviende hendelsen sverget jeg på å aldri sette mine bein i slik varme igjen, men Britti klarte altså å overtale meg. Med medbragt ispose og klut som skydd, følte jeg meg godt rustet, men til min store overraskelse uteble ubehaget. I stedet ble jeg møtt med et skikkelig velbehag, en indre ro. 

Tiden stod stille, skuldrene senket seg, og det virket som om det høye lydnivået vi jentene som oftes kommer opp i når vi møtes, senket seg betraktelig. Vi ble gradvis varmet opp, og når vi følte oss svette nok, gikk turen i det 9 grader kalde vannet. Jeg må innrømme at det var litt av et sjokk å bade de to-tre første gangene, det var bitende kaldt, men den siste gangen drister jeg meg til å si at det var deilig. Faktisk forfriskende deilig, og jeg kan nesten ikke vente til vi venninnene skal møtes igjen på denne måten. Jeg kan ikke huske sist gang jeg var så rolig, harmonisk og fornøyd der jeg kun iført badekåpen min, ruslet bortover til bilen etterpå. Kroppen spilte virkelig på lag så dette ble den fineste starten på dagen på lenge. Så dette dere, skal garantert gjentas, og hvis det er opp til meg ganske så snart.

 

 

“Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet
Den søte lukten av stor kjærlighet,
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.
Den sultne ser ikke det vakre.
Den trette orker ikke elske.

Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet
Den søte lukten av stor kjærlighet,
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.”

Stig Holmås