Nina Sprell Levende

Heihei igjen, kjære dere.

I skrivende stund sitter jeg på toget på vei til Drammen. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, dette er altså en så fantastisk måte å reise på. I strålende sol legger vi mil etter mil bak oss og gang på gang blir jeg minnet på at Norge er vakkert.

Det blir en kort tur som farmor denne gangen, men det er verdt hver minste lille time jeg får i sammen med han vesle skøyeren vår. Eldstemannen vår Dennis er på et drømmeoppdrag i Tyskland, nærmere bestemt Dortmund, og Kristin skal på litt av hvert i tigerstaden, så da iler jeg selvsagt til.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har forresten vært på nydelig date siden sist. Bjørn Erik og jeg er egentlig ganske flinke i hverdagen til å bekrefte ovenfor hverandre at vi begge er verdifulle og viktige, men jeg sier overhodet ikke nei til en dag med oppvartning fra morran til kveld. Det har blitt en tradisjon at noen av mannfolka i venninnegjengen vår går i sammen og planlegger en koselig kveld på oss alle på selveste valentines, og i år var intet unntak. Vi ble derimot fire stykker i stedet for åtte pga sykdom, men jeg som i utgangspunktet trodde kvelden kun var for BE og meg, ble hoppende glad over at det allerede satt venner og ventet på oss når vi ankom en av favoritt restaurantene mine.

Magen min er ikke så vant til full middag og dessert for tiden, alt er nøye planlagt og ganske så magert, men den kvelden her var det fritt fram for alt. Når det er sagt så vet de som kjenner meg godt at jeg gjerne skipper mat fremfor søtsaker, så høydepunktet var selvsagt desserten. Den måtte selvsagt deles med min bedre halvdel, hvis ikke hadde jeg gått på en skikkelig smell, men neste gang så vurderer jeg faktisk å kun velge dessert. Den er nemlig så himmelsk at den bør nytes i lange drag, hver bidige lille bit av et kunstverk.

Jeg må forresten nevne at jeg holdt på å dette av stolen når jeg så hva BE hadde fått tak i til valentinesgave i år. Ikke bare til meg, men til prinsessa vår Mille også. Vi fikk Harry Styles konsert billetter, og Mille og jeg skreik altså så til de grader av glede. Vi har tidligere vært så heldige å se han opptre med One Direction også, men nå har jeg selvsagt fått opp øynene opp for denne kreative sjelen på en hel annen måte. Han er og blir et unikum for oss jentene, så vi gleder oss så allerede ❤️

Er det noen som lurer på hva Bjørn Erik fikk av meg i gave? Jeg er selvsagt ikke like kreativ som han, men han fikk altså en brun velur shorts. Jeg vet ikke om dere husker at han fikk skjorter i velur og kordfløyel av meg til jul, og at det skapte litt drama, men jeg kan med en gang si at de allerede er flittig brukt. Hver bidige gang han skal på noe spesielt med jobben, venner eller meg, så henter han de frem, og jeg veit han synes han er fin, det sitter bare litt langt inn å innrømme det. 

Se så fin Bjørn Erik har blitt. Han har alltid vært fin, men -18 kg er mye, så hele han oser av stolthet. Jeg har forresten arva strømpebukse av Mille. Hun fatter ikke hvorfor hun noensinne har fått slike sexy/søte, kall det hva du vil, strømper av meg tidligere, så de gikk rett i sølpa hvis jeg ikke ville ha de.

God søndag kjære dere❤️

Ja, i dag er det alle “morenes” dag.

Jeg har nok en av de snilleste mammaene på jord. Hun er mild og omsorgsfull, og jeg er altså så takknemlig for at hun er min. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Avstanden til Oslo er stor, så den store store drømmen er at hun en dag flytter hit til Stavanger. Jeg nevner det så ofte jeg kan, og jeg tror kanskje hun er litt på gli.

Så glad i deg, fine mammaen min ❤️

Hei hei igjen, finingene mine 🌿

Jaja, så satt jeg her i go´hjørnet mitt med ny bildevegg…igjen. Det var vel egentlig ikke meningen å skifte ut de elleve bildene allerede nå, men 2,5 måned med pepperkaker, reinsdyr og rød sløyfe var mer enn nok for meg, les gjerne her hvis dere vil mimre.

Dere skulle bare visst hvor mange ganger jeg har vært inne og tittet på nye alternativer. Jeg har hatt så beslutningsvegring, har ikke klart å bestemme meg for den minste lille ting. Jeg klarer ikke å mikse og trikse med forskjellige farger eller temaer, da blir det fort for mye rot i “systemet mitt”, og da gir jeg fort opp. Vel helt til jeg setter ned beinet og sier:”Nok fomling nå, Nina-mor! Det er for pokker bare bilder det er snakk om, få det gjort i en port fort!” Vel, veldig rar den siste formuleringen der, men dere skjønner poenget. Så da dere satte jeg tidsfrist på meg selv. I løpet av dagen skulle beslutningen være tatt, og bilder være på vei. Okke som!

Jeg hadde selvsagt en slags plan jeg gikk ut i fra. En base med noe grønt og kjent i midten, og to temaer på hver sin side som smeltet sammen. Ting jeg i utgangspunktet elsker, noe kjent og kjært. Jeg gikk ikke helt bananas, turde ikke å være for crazy, men det å velge rosa var til meg å være noe dristig. Så hva synes dere? Forandring fryder, sant?

Hellu, hellu, ønskes dere fra sofakroken. Bjørn Erik og jeg er på dag fem med smittesymtomer, alle vi var sammen med sist torsdag har påvist smitte, og vi klarer oss veldig bra. Det hostes en del og kroppen er noe øm, men vi har uansett sluppet billig unna. Nå venter vi i spenning på positiv test, fikk vite i dag at det kan ta opptil ni dager, og i mellomtiden holder vi oss i ro her hjemme.

Men dere, sjekk den nydelig utsikten jeg har fra sofakroken min da dere. Snilleste Hilde, den ene duoen i Knusbart som jeg skrev om nylig, les gjerne her, var innom for en koselig prat her for leden, og hun hadde altså med seg verdens nydeligste blomsterbukett. Den var helt i min smak, og nytes til det fulle disse dagene her. I tillegg til vakre blomster, har mamma Bente og datter Hilde også klart å hoste opp en av de populære rumpefatene til meg. Har dere sett noe så fint? Bjørn Erik gleder seg allerede til lørdag, for da har jeg lovet at skålen skal bugne av Opera Mints. Det er rumpa si det, eller hur dere?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Heihei igjen, dere!

Mens flokken min har trimmet i ruskeværet rundt øya vår, har jeg parkert meg selv i go´sofaen. Med fredagens The Voice i bakgrunnen, har jeg mimret gjennom alle bildene jeg tok av den eventyrlige besøksdagen til Falk og meg på Stavanger Museum. Jeg vet innerst inne at Falke-mann har det aller best med vennene sine i barnehagen, men av og til så må det være lov å låne han litt, få ha han helt for meg selv.

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Stavanger Museum med veslegutten. Jeg har med vilje ventet, for han har vært mer enn fornøyd med lufteturene våre rundt i nabolaget. Det har vært gøy nok å løpe rundt med farmor på slep, og jeg har med vilje gjemt på alt det andre byen har å by på, for han er jo ikke store karen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Stavanger Museum er åpen alle dagene utenom mandag. Vi valgte å dra dit på en tirsdag, tenkte det gjerne var lite folk der da. For det er ingen hemmelighet at det gjerne er noe vanskelig å holde avstand til folk med en 2,5 åring som børner rundt.

Børning ble det, frem og tilbake overalt, og en bedre forundringsplass, oppdagelseslek på høyt nivå, skal man leite lenge etter. Bare det å vandre opp og ned mellom etasjene, inn og ut av spennende rom med vanvittige historier å fortelle, var gøy, og det ville ingen ende ta.

Jeg var først litt redd for at Falk var for liten for dette. Han forstod nok ikke helt dette med alle de utstoppede dyrene og de digre skjelettene, og valgte derfor ikke å prioritere det. Barnemuseet var derimot en kjempe slager. Han var i himmelriket fra første stund, og trykket og skrudde på alt han så, mens jeg babla i vei om hva farmor lekte med når hun var liten. Han forstod nok ingenting av det jeg preiket om, men skjønte nok av tonefallet mitt at det var koselig snakk på gang.

Vi havnet til slutt i “Eventyrborgen”, og har i etterkant skjønt av vi var heldige som fikk lov å være der i det hele tatt. For pga dagens smittesituasjon må sprell der bookes på forhånd. Det var derfor flaks at vi var de eneste der den dagen, for det var helt klart der Falk likte seg best. Tog, tog og atter tog, herrefred der lekte han seg svett. Vi bygde metervis med togbane, og løp frem og tilbake i den gigantiske togmaven som endte i en sklie.

Jeg var lenge i tvil på hvordan jeg i det hele tatt skulle klare å få Falk med meg hjem igjen. Han viste ingen tegn til å være lei, men på et eller annet tidspunkt måtte vi jo gå, for de måtte jo få lov å stenge. Jeg var nok ikke den mest pedagogiske den dagen der da jeg som lokket med både is og vaffel, men jeg orket rett og slett ikke tanken på at dette fine skulle ende i grin og skuffelse. Jaja, sånn ble det nå i alle fall. Vi avsluttet dagen i kaféen, og det var en suksess. Sitte fint på voksenstol og spise stor is, etterfulgt av en neddynka syltetøy vaffel. Helt perfekt.

Jeg vet helt klart hva jeg skal ønske meg til jul. Årskort på Stavanger museum, for hit skal vi helt klart besøke igjen og igjen.

God mandag, fininger.

Vi har lagt bak oss en riktig så fin helg med venner og familie. Vi har vært mye inne, men det er ingen hemmelighet at vi føler oss best når vi får tatt oss en liten luftings ut også. Særling nå som Falk er på besøk, da er det ekstra viktig å få rørt litt på seg ure i det fri.

Det går altså så fort i svingene nå med han minsten vår, og han har altså blitt så flink til å leke. Det kjøres mye tog og biler, særlig landbruksbiler, tunge kjøretøy. Han er helt i ekstase, og det er så gøy å se alt han får med seg. “Se farmor, se rundballer”, hviner han med sann glede i øynene når vi er ute og kjører, og jeg blir selvsagt revet med av iveren hans. “Ja, se Falk! Se alle de store hvite rundballene bonden har laget!” Så ler vi og klapper i hendene, som om dette er noe av det kuleste på jord.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går ble det også mye tramping og klapping. For når man kjenner folk som har egen traktor og gravemaskin i hagen, da er vi ikke snaue, da spør vi rett fra levra om å få komme på besøk å prøve bitte litte grann. Vel, det ble jo ikke akkurat “lite” testing av disse doningene, for når eieren, selveste Kent-Michael, er like hekta som Falk, ja da blir det kjøring på kjøring og atter kjøring. I tillegg ble det ekstra my graving. De samme steinene ble samlet oppi grabben, gang på gang, heist høyt opp i luften for deretter og bli sluppet i bakken med et drønn. Så klart til stor ståhei og ellevill jubel, og ikke minst raske blikk bort på farmor og farfar for på en måte sjekke om vi virkelig fikk det med oss. Det gjorde vi selvsagt. Vi hoppet, klappet og danset med så godt vi kunne vi også. Gledet oss like mye over denne fine gesten, rausheten til Silje og Kent-Michael som gjorde dette mulig. Hmmm, apropos Silje, hun er politi, så nå kan dere jo gjette på hva jeg skal be om neste gang. For det er selvsagt ingen hemmelighet at småen elsker brann- og politibiler også ❤️

Konsentrerte karer.

Fredag og helg jo!

Falk er på plass og stua er derfor gjort om til en skikkelig lekeplass. Det går i tog og biler, og det ser ikke ut som om den lille pjokken blir lei med det første. Vi klarte derimot å komme oss ut på en langtur bort til Kuvika for litt steinkasting, sauene møtte vi også, men tenker klærne skal få bli skikkelig tørre igjen før vi begir oss ut igjen.

I forrige uke ble det skikkelig diskusjon rundt returkartonglotteriet her til lands. Ikke noe oppheta stemning altså, det var god tone, men uenigheten gikk på om man kunne returnere melkekartongene i kubbe (en vaska kartong med minimum seks stk. bretta melkekartonger oppi) eller enkeltvis. Her i familien har vi alltid laget kubber, men siden vi tilhører gjenvinningsstasjonen IVAR, så ble det noe usikkerhet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I stedet for å “tro” noe som helst, ville jeg vite. Derfor kom jeg i kontakt med ei koselig dame på IVAR her på Forus. Hun kunne fortelle at alle som var knyttet til deres anlegg skulle sende inn de brukte kartongene enkeltvis. Alle dere andre her til lands kunne fint lage kubber. Jaja, da vet vi det folkens.

Jeg var faktisk overraska over at så mange trodde denne ordningen var avviklet for lengst, men den lever altså i beste velgående. Man kan fortsatt vinne 10.000,- (hele 30 stykk blir trukket ut) og den største pengepremien er på hele 100.000,-. Slik gjør du: Skyll kartongen, press den flat og skriv på navn og nummer. Du kan delta med alle typer drikkekartong i alle størrelser. Også kartongene som tåler væske som for eksempel kartonger til bønner, knuste tomater, sauser og puddinger. Kartongene med navn og nummer kildesorterer du som normalt, sammen med annen papp og papir.

Som evig optimist, tror jeg på gevinst, gjør du også?

Vi som har IVAR skal ikke lage kubber lenger, vi legger kartongene enkeltvis i papirsøppla.

Heihei igjen, fininger.

Heldige meg har vært på hudavdeligen på sykehuset igjen og fått laserbehandling mot alle de små sprengte blodkarene i ansiktet mitt. Jeg skriver “heldig”, for det er ikke alle med Rosacea som får det automatisk. Jeg tror derimot de fleste legene der kjenner meg for godt nå, og de vil gjøre alt for at jeg slipper en tredje innleggelse med “asymmetrisk oppbluss av Rosacea”.

Jeg aner egentlig ikke hva “asymmetrisk oppbluss av Rosacea” betyr, jeg gjengir bare det som står i epikrisen etter siste store utbrudd. De velger altså å tro at det er denne hudlidelsen som er roten til alt vondt, siden de etter biopsien sist hverken fant bakterie eller betennelse i kinnet. Uansett det ene eller andre, jeg velger å bare smile og nikke jeg, er sjeleglad for å få hjelp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var først meningen at jeg skulle få behandling hver tredje måned, men nå vil de at jeg skal komme hver sjette uke. Jeg drar derimot til Mexico i begynnelsen av mars, og sol på nybehandlet hud er ingen god kombinasjon, så da blir det litt venting allikevel. Det gjør derimot ingen verdens ting. Bare det å vite at man er innunder systemet og blir ivaretatt på best mulig måte, får skuldrene mine til å senke seg, det er rett og slett gull verdt. 

Vet dere forresten hva jeg gjør nå? Teller timer og minutter til vi får besøk. I morgen kommer nemlig den lille tassen vår igjen, og farmor er selvsagt kjempeklar ❤️

Ispose av og på, av og på. Helt nydelig, men må ta pauser innimellom så man ikke får frostskader.

Jeg har tidligere brukt Fiancea gel 15% krem, men den har gjort huden min alt for tørr. Så nå skal jeg over på noe nytt. En ting er i alle fall sikkert, vi med Rosacea blir helt klart behandlet og vurdert individuelt. Den ene dagen er det best å bruke det ene og like etterpå noe helt annet. Vi prøver og feiler, og begynner på nytt igjen.  

Jeg var ganske avslappa til utbruddet jeg fikk i februar 2019, og venta til det lengste før jeg foretok meg noe. Da var det derimot for seint å pleie det hjemme, så da var det å ligge på sykehus en uke med hestekur intravenøst tre ganger om dagen. 

Innleggelse var heller ikke til å unngå i mai 2021.

God mandag, kjære dere, er dere klar for ny uke?

I over et år har Bjørn Erik og jeg hatt esker på esker med nytt nydelig gulv til hele andre etasjen liggende ved siden av senga vår. Vi var vel noe i overkant optimistiske når vi kjøpte det hele inn. Trodde vel at alle rommene var lagt på en helg eller to, men det ble selvsagt mye mer omfattende enn det. For Bjørn Erik insisterte på at alle garderobeskapene på hvert enkelt rom skulle demonteres, rett og slett fordi han ville legge gulv under der også. I tillegg må tak males på to av soverommene, og der må alle veggene også veggfornyes med en spesiell tapet og deretter males. I etterkant er jeg jo helt enig. Når man først skal oppgradere et rom med helt nytt gulv så må det jo gjøres skikkelig. Men bare tanken på å rydde ut alle klærne og haugevis av stæsj dyttet dobbelt inn i hyller og skuffer, ga meg vegring, og hverken Bjørn Erik eller jeg klarte å heie frem vilje god nok på hverandre så vi fikk begynt.

Det var jo ikke akkurat sånn at vi plutselig glemte alle disse eskene med gulv som hindret Bjørn Erik i å gå til sengs hver kveld på normal måte. Neida, det ble bare et større og større irritasjonsmoment, men nå på nyåret brettet vi begge opp ermene og ga gass. Mille og jeg tømte hele rommet for alt av tøy i skuffer og skap, samt alt annet vi klarte å bære, mens Bjørn Erik tok de tyngre taka. Alt ble fordelt på de to andre soverommene på en drøy time, og vips så var det altså klart for legging av nytt gulv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selve gulvleggingen ble lagt på en dag, det ble altså så fint, og motivasjonen var fortsatt på topp når vi skulle begynne å få ting på plass igjen. Det tok derimot noe lengre tid, for nå skulle nye løsninger på plass og hver bidige lille ting nøye gjennomgås. Beholde, gis bort eller kastes. Det tok sin tid, men nå er vi endelig ferdig. Ble det ikke fint?

Mille fikk bilder av Poppy og Sol til jul, og de er selvsagt kommet opp.

Mille har hatt hestefri helg og da spiller hun så ofte hun kan med venninne Marta over nett. Mindcraft er tingen, og det høres ganske så hektisk ut til tider. Hun kan ikke bruke sofaen sin akkurat nå, for den er reid opp til Dennis som er på besøk. 

Tallet på premiesløyfer har vokst de siste årene, så nå sørget papsen for en ny rad å henge de opp på. Som dere skjønner, hest er fortsatt best.

Mille er og blir en skikkelig lesehest, men vi klarte å luke vekk halvparten av bøkene som stod i hyllen fra før av.

Hmmm, noen har lært å brette klær av mammaen sin.

Til onsdag kommer Kristin og Falk på besøk også, så da tenker jeg sofa og bord kommer på plass igjen. Falk får gjesterommet, mens Mille camper inne hos oss.

Petter ble enkemann i fjor, men han har virkelig blomstret opp i det siste. Er ute og flyr hver bidige dag, den blidfisen, så jeg tror neppe han har noe særlig savn lenger etter sin kjære.

Må forresten nevne at Mille så smått begynner å like å ha planter rundt seg. Hun fikk seks små avleggere av meg for noen måneder siden, og alle lever i beste velgående.

Det er surt og kaldt i Stavanger nå, vel, det er det vel på de fleste steder i vårt langstrakte land, men inne på kaféen Frk. Krag tidlig i morges, fant vi venninnene sammen og skapte magi. Det er litt flaut å nevne det, men det er faktisk første gangen på over tredve år at jeg har besøkt gamlebyen og kost meg med noe som helst, så det var sannelig på tide.

Vår alles kjære Gitte og eier Sissel var så absolutt godt forberedt på storinnrykket. De disket opp med nydelig bakverk og all slags pålegg, så det var bare for oss å slå oss ned å nyte til det fulle. Det var også ekstra kjekt, var eldstemannen Dennis og kompis Øyvind tok seg tid til å stikke innom. Det er rart det der, men nå har ungene våre blitt så store at de vil henge med oss igjen, og det synes jeg selvsagt er kjempestas.

Jeg har faktisk savnet en god grunn for å besøke gamlebyen oftere. Jeg har bodd i Stavanger over halve livet mitt nå og kan dessverre kun telle på en hånd de gangen jeg har ruslet gjennom de små koselig smugene. Nå derimot, vil jeg garantert besøke plassen oftere. Kaker og deilig te lokker så absolutt, for ikke å snakke om kvalitetstid med de aller aller beste ❤️

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris