Nina Sprell Levende

God morgen!

Morgen? Ja, for meg ble det veeeldig seint i dag. Det var nok ikke til å unngå, når dagen i går ble som den ble. Det var en knallkjekk dag, ikke misforstå, ville ikke vært den foruten, men når jeg velger å gå på sein kino, bli sittende i en og samme stilling over lengre tid, straffer det seg dagen etter. Det gjør derimot ingenting, for jeg er helt ene og aleine hjemme, og kan gjøre akkurat som jeg vil. Jeg valgte derfor å ligge lenge til ladning, for å være klart til helgen.

Bjørn Erik, jeg og en rekke andre venninner skal nemlig bortover til Kristiansand og feire 40 års dagen til en venninne. Hun har lagt opp til en spektakulær fest, og det skal altså bli så gøy. Jeg feiger ut og skipper min egen 50 års feiring, men når andre bjudar på, da er jeg selvsagt klar. I anledningen har jeg kjøpt meg ny kjole, en herlig flagrende svart sak som er lett og ledig, og i tillegg har jeg fjonga opp vippene mine. Det er vel og bra at det er “inn” for tiden å være naturlig “all the way”, men denne lille luksusen i tillegg til crazy hair, klarer jeg ikke å legge vekk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har i snart fire år nå gått jevnlig å fått vipper, og det er helt utrolig hva Amalie klarer å få til. For jeg har som dere ser omtrent ikke egne naturlige vipper, har faktisk aldri hatt det. Så selv om kroppen innimellom streiker og gjør seg vrang, kan jeg love dere at den dama her kommer til å stråle på lørdag. Ingenting skal stoppe meg i feiringen av go´jenta vår ❤

Lash´n Brows by Amalie

Det er nå litt rart å stelle og styre med blomster, stearinlys og greier, når det kun er for meg selv, men det er nå søren meg litt koselig også. Jeg får ikke kroppen i gang hvis ikke finner på noe, så dette er helt innafor synes jeg. For dere som lurer, den überdeilige rosa strikkekjolen er nylig kjøpt inn fra Monki, og dere må nok tåle å se den på flere innlegg fremover. Makan til finere fargeklatt skal man leite lenge etter. Stor og god, og jeg får plass til heeele meg inni, fnis…

Ønsker dere alle en fabelaktig helg, vi skrives igjen fra Kristiansand!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hei igjen!

Nei, nå har vi jammen vært flinke! Jeg tvang nemlig hunken min opp i 2 etg. i går og lovet å hjelpe han, hvis han orket å avse en liten time til å gå i gjennom alt tøyet hans. Vel, ikke alt, for han har faktisk allerede fylt inn i et skap selv allerede, men ennå lå det en hel seng full av “what to do?” klær, som ikke lenger falt helt i smak. 

Aller først byttet vi ut alle kleshengerne hans også, så han også fikk mere space, og så brettet vi opp ermene og kjørte på med resten. Det ble etterhvert fem fulle søppelsekker til Fretex, ganske flaut egentlig, for dette er overflod til tusen. For hvor mange penskjorter trenger man egentlig eller dresser for den saks skyld? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lek og moro ble det også tid til innimellom slaga, for etterhvert dukket det opp både skinnbukser og ,hold deg fast, skinntopper. Selv om toppen i dag omtrent så ut som en BH på Bjørn Erik i steden for den sexy lille tingen den utmerka seg for over tyve år siden, insisterte jeg på at han måtte beholde den. For det dukker alltid opp en 80- eller 90-talls fest hvor slike plagg blir en slager.

Den 18 år gamle oransje snekkerbuksa fra Robinson deltagelsen i 1999, ble derimot kassert. Jeg tviler på om den blir å se i Fretex butikkene også, for den har vel egentlig gjort nytta si for lengs. Den blåe redneck varianten ble Bjørn Erik derimot kjempe happy over å finne igjen, så nå kjære naboer, vet dere hva han fremover kommer til å bo i når han er ute og “jobber”…

For dere som lurer, jeg legger ikke tøyet til Bjørn Erik på plass i skapene hans etter vask. Jeg fikk kjeft en gang for over ti år siden, og etter den gangen gjør han det sjøl…

Åhhh, så kjedelig!

Akkurat nå er forresten Bjørn Erik i Oslo hos Kristin og Dennis, så endelig skal Kristin få bursdagsgaven sin.

Nei nå må jeg haste avgårde til flyplassen og hente vesle Ida, tanteungen til bestis Tonje. Både mamma og tante jobber, så da trår man selvsagt hjelpende til. Etterpå blir det å ta en tur til Tonje på jobben hennes med Ida, for så å dra hjem å lade batteriene til kveldens strabaser. Vi skal nemlig ut seint i kvellinga å se grøsseren IT, og det er jo en prøvelse i seg selv når Bjørn Erik er med. For på kino kan man hverken skru av lyden, slå på lyset eller stoppe filmen hundrevis av ganger underveis når han må “pause”, så dette kan jo bli litt av en utfordring…

Skrives igjen i morgen! Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hallaisen daisen!

Nå begynner det å se bra ut opp på soverommene. Jeg holder på å hjelpe Bjørn Erik med sine skap, for han sliter litt med å kvitte seg med gammalt ræl. Jeg ser ikke helt poenget med å ta vare på ti år gamle skreddersydde sølvskjorter i fra Thailand i størrelse “mini Bjørn Erik”, men det gjør tydeligvis han. Jeg er med andre ord klar for å diskutere noen runder med hunken, når han snart kommer hjem fra jobb.

Min kjære venninne Andrea kom med et genialt tips for en stund tilbake. Hun mente jeg ville få mye bedre plass i skapene mine, hvis jeg byttet ut alle de tykke tre-hengerne med billige tynne fra Ikea. 29,- kroner for ti stykk, var jammen meg ikke så verst, så jeg hamstret inn hele 150 nye hengere i en jafs. Det var akkurat den lille forandringer der, som ga meg lysten til å gå over alle skapene oppe, og etterhvert også klesskapet nede i gangen med alle ytterklærne i. Et tips jeg gladelig deler videre, smart ikke sant?

Jeg har som tidligere nevnt vært så heldig og overtatt all skapplassen på soverommet vårt. Endelig har jeg oversikten på absolutt alt.

Det ble plass til hele 60 kleshengere bare i den ene skapet, etter at jeg byttet ut de tykke i tre med tynne i plastikk. Nå har jeg fått hengt opp alle favorittene mine, i steden for at de ligger bretta sammen oppe på hverandre i hyller.

Ble litt “klikk o´lini”, når Ikea ikke hadde flere hvite hengere igjen. Spiller egentlig ingen rolle, men ocdén min sliter…

Mille fikk med seg en real bunke bøker til mamma nå, all sommer-romantikken, så nå er det for det meste krim og “ta vare på deg selv” bøker igjen på nattbordet. Jeg er medlem av Storyteller og hører derfor det meste som lydbok, men jeg har noen få bøker igjen her som ikke er ferdiglest.

De nydelige “gode ord på veien” kortene venninnen min Vibecke har skrevet, er fortsatt betydningsfulle for meg. Jeg “får lov” å trekke opptil fem om dagen.

Jeg har jo egentlig skaffa meg nydelige gule helse lakk-sandaler å gå med inne, men jeg fryser så inni hampen på føttene og trenger derfor god plass til raggene mamma har strikket til meg.

En liten sneak peek i det ene skapet til Mille, viser at også hun har fått hengt opp favorittene sine. 

Jeg har allerede gitt bort en søppelsekk med gamle hengere, og på fredag blir siste rest også hentet.

Hmmm, noen av dere har kanskje tidligere fått med dere hemmeligheten med speilet mitt?

Voila, inni finner du all juggelen min! Praktisk, ikke sant?

Kanskje på tide å friske opp soverommet med noe mer fargesprakende…

Nå håper jeg han far blir inspirert over alt jeg har gjort i dag, så han blir med en liten time og hjelper til helt mot slutten her. Han kan ikke fordra å rydde i skapene sine, men vi er nødt til å prioritere litt “dritt-jobbing” nå som vi har både heste- og barnefri. Premien i enden er hotellopphold og kos med gode venner til helgen…

Håper dagen har vært god mot dere, klem Nina
 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Heihei.

Da var høstferien i gang her også. Vel, nå er det kun Mille igjen her hjemme, som har nedtelling og gleder seg til disse dagene, men Bjørn Erik og jeg nyter nå litt godt av det vi også.

For tidligere i dag, dro Mille avgårde med fly aleine til mormoren sin i Oslo. I en hel uke, har vi både barne- og hestefri. Det skal bli utrolig deilig, etter denne lange sykdomsperioden å kun ha øye for hverandre. Vel, det blir ikke bare slabbedaskliv på oss, for Bjørn Erik må selvsagt jobbe, men til helgen skal vi avgårde på en liten klissklass kjærestetur.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var litt tøft å ta farvel med snuppa på flyplassen, for hun tok dessverre til tårene og synes det var litt leit. Det skjønte flyvertinnen, så Mille fikk lov å være sistemann ombord. Oppi det hele dukket den gamle læreren henne også opp, med en liten baby på armen og et stort smil, og da var det ikke så galt allikevel. Hun kom seg avgårde uten flere tårer, og når hun etter en liten time ringte meg fra Oslo, var blid-jenta mi tilbake. Nå skal hun kose seg glugg i hjel med mommo, og det gleder meg ❤

Det er helt merkelig å ha så tomt hus. Tenk det dere, nå er det bare Bjørn Erik og meg her. Ingen fugleunger skriker etter mat eller hjelp, vi kan gjøre akkurat hva vi vil. Jeg skal opp å skifte nå, og om ikke lenge dra ut til Lash´n Brows by Amalie og få nye vipper. Jeg har altså blitt så avhengig av denne luksusen, siden jeg i utgangspunktet ikke har vipper i det hele tatt. Ja, jeg veit jeg er bortskjemt til tusen.

Ønsker dere alle en riktig god middag og kveld!

Love you all, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #høst #barn

God morgen, fine dere!

I dag stod vekkerklokkene igjen på seks for å få oss tidsnok opp til å rekke alle forberedelser foran enda en dag på sprangstevne. Det var derimot en alt for pjusk Mille-mor som møtte oss sjanglende i døra, og etter en rekke hosterier som endte foran doskåla, var vi alle enige om at nok var nok. Gråtende tumla hun tilbake til sengs, så skuffa og lei seg, men vi klarte å overbevise henne om at det kommer flere muligheter for Sol og henne en annen gang. 

Mille var feberheit og i dårlig form i går også, men da klarte ikke Bjørn Erik og jeg å stoppe henne. Hun hangla med så godt hun kunne, og klarte så vidt å få med seg alt som skjedde før hun ble kasta inn på banen i Sol og hennes første stevne. Hun var den aller første deltageren den dagen, og jeg stod bekymra å venta på at hun og Bjørn Erik skulle komme til syne, når hun ble ropt opp over høyttaleranlegget. Jeg gikk i forveien fra dem, for å finne riktig sted å stå å ta bilder, og trodde plutselig et øyeblikk hun hadde trekt seg. I etterkant fikk jeg vite at hun måtte stoppe for å spy, etter noen skikkelige hosterier, men det var det ingen som fikk med seg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var en overivrig hest og en super konsentrert Mille som startet, og etter litt krøll og bøll kom de seg igjennom. Hindrene var ikke så høye denne gangen, og da ser dessverre Sol sitt snitt til å gå over i stenden for å hoppe. De har kun hatt tre ridetimer i sammen hvor de har øvd, så de var ikke helt samstemte i starten. Så selv om hun kom i mål til stolte foreldres jubel, så jeg skuffelsen bre seg utover i hele ansiktet hennes. Det gjorde nok dommeren også, for hun var raskt ute med å spørre om hun ville prøve en gang til. Det ville Mille selvsagt, og det var søren meg ei lykke. De for de igjennom på null komma niks, uten stopp og rivning og da kom gledestårene. 

Forventningene var så høye og målet så stort. Våre fine små, legger et enormt press på seg selv, alt for mye til tider, spør du meg. Denne gangen gikk det uansett vår vei, eller Mille sin vei, mener jeg vel egentlig, og jeg er så takknemlig. Super var hun, en råtass til tusen, og tenk dere, hun er min. Jeg kunne ikke vært stoltere ❤

Jeg må atter en gang få sende en stor takk til Helle som alltid stiller opp og gjør dette mulig for våre små. Hakk i hæl finner vi alltid smilende og oppmuntrende Malin også. Uten disse to gode og varme menneskene, hadde dette aldri vært mulig.

“Å gå banen” har Mille aldri vært med på før, men det å “memorere”, huske og planlegge er hun jo fra før av god på. Det kan også hende hun ikke hadde lyst å gå i mora sine fotspor. Jeg klarte nemlig å ri feil på mitt aller første stevne.

Jeg må innrømme at jeg var ganske så nervøs selv denne dagen. For noen år siden var det her helt utenkelig, men hun jentungen vår slutter visstnok aldri å overraske. De ridestøvlene her er forresten tre nummer for små, men hun nektet å ha på seg noe annet som ikke så “fint nok ut”. Insisterte på å ha de på, med mine gamle chaps til. 

Jada, de klarte det!

Dagen startet kl. 05:30 denne dagen, og vi valgte å dra hjem igjen så fort det lot seg gjøre. Mille hadde egentlig lyst til å være igjen å se på de andre, men der satte vi foten ned. Etter en lang varm dusj, reine klær og litt smertestillende, kollapset hun på sofaen før kl. 12. 

Bjørn Erik og Mille sitter i skrivende stund på legevakta. Den kommende uka er alt for spennende til at hun kan gå rundt å hangle noe særlig lenger. Etter planen skal hun fly aleine til mamma i Oslo på tirsdag, hvorpå de skal videre til Danmark å kose seg. Jeg håper derfor de finner ut av hvor basiluskene har blomstra opp, så hun får medisin og bli frisk i en fei.

Jeg skal pakke sammen alt stevneutstyret som ligger strødd rundt her, og etterhvert komme meg avgårde i stallen. Det er kaldt ute, men sola skinner noe helt upåklanderlig. 

Ønsker dere alle ne super søndag, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hest

God grytidlig morgen, dere!

Da var gjengen i bilen allerede, på vei til stallen for å vekke hesten vår Sol. I dag skal hun og Mille ut på noe skikkelige nervepirrende, vel, det synes i alle fall mamsen og papsen. De skal nemlig være med på sitt aller første sprangstevne i sammen. Råtøft med tanke på at de kun har øvd noen få ganger, men Mille er fast bestemt på at hun vil det her. Hun er dessverre syk ennå. Kroppen spiller ikke på lag, men hun har sovet ti timer non stop, så vi håper hun er godt lada opp til strabasene.

Nå skal vi altså innom Leikvoll å hente en nystrigla bestevenn. Hun skal gjøres klar for hengeren, og så bære det avgårde. Jeg veit ikke hvem som har mest sommerfugler i magen, men jeg må innrømme at jeg synes det hele er litt skummelt. Krysser alt av fingre og tær over at det går bra, og ikke minst at Mille synes det er kjempekjekt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Grip dagen og nyt den, så skrives vi snart igjen!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Nå skal det bli godt med helg og høstferie, dere!

Jeg er godt i gang med forberedelsene til helgens sprangstevne på Randaberg. Akkurat nå shiner jeg opp den noe nervøse rytteren sitt utstyr, og seinere i dag skal hestens stæsj tas med hjem for en skikkelig gjennomgang. Mille-mor er fortsatt pjusk, så jeg kommer nok til å dra aleine i stallen. Snuppeline får heller spare kreftene sine til alle strabasene i morgen.

For en måned siden på denne tiden, pakket vi koffertene og gjorde oss klare til årets vakreste eventyr. Jeg hadde en ørliten anelse om at bryllupet til vår kjære Marthe og Mathias ville bli en opplevelse for livet, men at det skulle romme så mye, at vi skulle få oppleve noe så stort, hadde jeg ingen anelse om. At brudeparet i tillegg kom seg gjennom det hele på en så rolig måte, de var altså så til de grader kjærlig til stedet, uten å stresse, er meg et stort mysterium. For det å lose 117 tilreisende gjester gjennom noe så spektakulært, innvie de og varte de opp i flere dager til ende, er søren meg ikke bare bare.

Det hele så så lekende lett ut, de tok så godt vare på hverandre, så det eneste vi andre trengte å tenke på, var å nyte “størst av alt er kjærligheten” ❤
 

Tenk at Marthe-mor, min egne vakre lille brudepike for 21 år siden, selv er gift nå. Det er litt rart at våre søte små har blitt så voksne. De har blitt så utrolig fine mennesker, de klarer seg så bra, der de lyser opp hverdagen vår ❤

Kjærleik på dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#familie #reise #barcelona 

Hei igjen, dere!

Her i huset råder fortsatt basiluskene, men vi kunne uansett ikke droppe å møte opp til avtalt timen på Ortopeditenikk i dag. Her er vi ofte for å få tilpasset nye fotsenger (såler), og det er også her Mille velger alle skoene sine. Vi har til nå alltid funnet sko som tiltaler snuppeline, men ser at utfordringene blir større nå som hun er oppe i str. 46. I tillegg er det få som sitter godt på foten hennes.

Til nå har Mille godtatt alt som har kommet hennes vei. Hun finnes ikke kresen, hun er heller glad for å finne noe som passer. De siste årene har vi derimot gått for de samme skoene i de samme fargene hver gang. For når hun først fant noe hun likte, orket hun rett og slett ikke å teste ut nye i tilfelle de failet. Jo større størrelse hun har trengt, jo mer har selvsagt utvalget vært, derfor trengte vi utvidet hjelp nå. Flere dyktige folk måtte på banen, og NOF ble hanket inn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

NOF, Norsk Ortopedisk Fottøy, samarbeider med Ortopediteknikk, og i dag kom det ei koselig dame helt fra Østlandet kun for å sjekke om de kunne være til hjelp for vår kjære Mille. Det kunne de så absolutt, for de tilbyr skreddersydde sko med den ortopeditekniske løsningen (i dette tilfelle fotsengen/sålen) sydd inn i skoen. Den målsydde skoen blir det perfekte hjelpemiddelet for Mille-mor. I tillegg til å primært være en sko, blir den også en slags protese.

Skredderne er altså så flinke, det finnes ikke begrensninger. De kan omtrent lage alt hva Mille måtte ønske seg, og hva tror dere hun hadde øverst på ønskelista si? Ridestøvler! Mille har ikke hatt lange ridestøvler siden hun gikk i barnehagen og gikk på terapiridning. Da arvet hun Pelle sine. Etter det fikk hun ikke lenger støvler som passet. Hun vokste raskt allerede da, og trengte så stor størrelse at støvlene i seg seg selv gikk over kneet. Hvordan skulle hun da klare å bruke de? Det var umulig, så da måtte hun gå for korte, som også i tillegg var så romslige at hun fikk dyttet spesialsålen oppi.

Vi kjøpte nylig et par korte ridestøvler i str. 46, men det ble dessverre et skikkelig bomkjøp. De ble for tunge og ga henne gnagsår etter fem minutter. De siste månedene har hun derfor brukt noen eldgamle noen, som hun ikke får sålen oppi. Uten bruk av såle, faller hun fort i sammen. Knærne krasjer, hun halter og bruker enda mer energi enn vanlig på å holde oppe den lange kroppen. Etter en dag i stallen, er hun helt ødelagt i beina, men nå blir det altså andre boller, dere!

For aller første gang skal Mille få skikkelige ridestøvler som passer perfekt. Dama fra NOF skjønte raskt hvor stort det her var for jentungen vår, så hun skulle gjøre alt i sin makt med å få de klare før jul. Mille:”Verdens beste julepresang, mamma”…
 

Mille er fortsatt ikke tilbake på skolen. Ibuxen gir henne små pauser innimellom slaga, men siden vi var nødt å gjøre unna et par ærender i dag, sovna hun allerede klokken syv i kveld. Hun snakker kun om en ting, om stevnet hun skal være med på til helgen. Allerede klokken 07:30 lørdags morning, blir Sol fraktet med henger til stevneplassen, hvor Mille er en av de første deltagerne. Måtte hun bli frisk fort ❤

Klemzzz Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #barn #helse #hesterbest

God kveld i stugo.
 

I dag ble jeg kontaktet av NrK, vedrørende innlegget mitt for noen dager siden. Mitt rop om hjelp til alle foreldre der ute, om at vi må hjelpe hverandre å følge mer med i tiden, og i denne omgangen sjekke om ungene våre har appén Sarahah. Dette er som jeg skrev appén du ikke burde la barnet ditt ha, les gjerne her. Jeg var tydeligvis ikke aleine om min bekymring, og klarte ved hjelp av alle deres delinger å nå ut til mange den dagen. Jeg klarer ikke med ord å gjenta hvilken grusom hets som foregår, hva folk får seg til å skrive, for det henger rett og slett ikke på greip. Det foregår personangrep mot barn helt ned i ti års alderen av så grov kaliber, så jeg forstår godt hvorfor politiet plutselig i enda større grad blir kontaktet av fortvilte foreldre som vil anmelde forholdene.

De fleste barn higer etter oppmerksomhet og anerkjennelse. De er sårbare og kan lett bli et bytte, i den evinnelige leitingen etter bekreftelsen av at de er gode nok. NrK vil lage en liten opplysningsartikkel rundt emnet, og jeg lot selvsagt talatuten gå varm. Jeg er nok i overkant overbeskyttende ovenfor Mille som ikke er som alle andre. Jeg er livredd for at hun skal bli et offer for ytre ødeleggende påvirkninger, og er derfor ute med klørne med en gang slik pest dukker opp. Vel, når jeg tenker meg om, så har jeg nok vært sånn mot alle ungene mine. Jeg har alltid vært bekymra, men det er vel en av de viktigste oppgavene å ta tak i når man blir foreldre. Bekymringene kommer og går, de slipper aldri helt taket.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Til helgen skal forresten Mille være med på sitt aller første ridestevne utenfor Leikvoll´s trygge rammer. Hun skal ikke reise så alt for langt med hesten sin, men det er nå allikevel mye nerver rundt det hele. Hun skal tross alt hoppe med hesten sin på et stevne foran et publikum, og jeg må innrømme at det stresser mora like mye som dattera. For hesten vår Sol, er jo tross alt ingen spranghest, nei langt der i fra, men det er visstnok helt innafor å prøve seg litt. Det er en stor drøm som går i oppfyllelse, så jeg håper virkelig hun får det til. For midt oppi forberedelsene, har hun dessverre blitt syk igjen. Feberen herjer, og jeg klarer ikke å finne ut hva som er galt. Hun reagerer positivt på febernedsettende, og det er jo bra. Selv om hun var hjemme fra skolen i dag, fikk hun lov å delta på sprangtimen sin i kveld. Det er selvsagt noe jeg aldri anbefaler, jeg pleier aldri å la hun få lov å gå ut av huset når hun først har vært hjemme fra skolen på dagen, men den timen var helt nødvendig for selvtilliten før helgens strabaser. Jeg håper virkelig ikke hun blir verre nå, for i følge henne selv er det ikke snakk om å skippe det stevnet.

Lala godtar oss som familie igjen. Vel, det er bare så vidt, etter all dryppinga av ørene tidligere i sommer. 

Omfavn kvelden, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Et den ikke kul?!

Når man først har gått til det skrittet og skaffet seg verdens rareste lille doning, så hvorfor ikke gjøre noe artig ut av det? Folk smiler fra før der vi kommer susende, og nå regner jeg med at folk kommer til å elske den ennå mer ❤

Jeg er i alle fall rimelig fornøyd, men lurer selvsagt på hva Bjørn Erik kommer til å si. For vi sloss jo om å bruke den, men kanskje det blir slutt på det nå, hva tror dere?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I just løøøøve it!

Holder det med stæsj, eller skal jeg pøse på med mer?

Ønsker dere alle en god start på uken, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell