Nina Sprell Levende

God mogen, fininger!
 

Nå har jeg akkurat kost meg med God Morgen Norge, hvor min flotte kommende svigerdatter Kristin akkurat har appellert til oss alle og særlig oss bloggere, at vi må slutte å dele alt mellom himmel og jord som går på misnøye av egen kropp og fiksing på den. Jeg har ikke alltid vært stuerein der, jeg har nok til tider ytra meg om en rekke ting jeg ikke er fornøyd med, men jeg tar det til meg og lover å bli mye bedre. Til mitt lille forsvar, så håper og tror jeg at dere lesere er voksne og selvstendige og at dere ikke tror at vi alle må være like for å lykkes her i livet. Jeg skal uansett bli mye flinkere til å tenke gjennom hva jeg deler.

I går ytret jeg meg igjen om en av fanesakene mine, og jeg kjenner i skrivende stund at jeg blir mektig provosert av diskusjonen som plutselig oppstod. Igjen priser jeg meg lykkelig over å ha stengt kommentarfeltet mitt, at jeg er nødt å godkjenne det som kommer inn på selve bloggen, men av og til skulle jeg ønske jeg kunne gjøre det samme med Facebook kommentarene. Jeg kan selvsagt slette de i etterkant, men det gjør jeg aldri, for jeg tenker folk får stå rakrygget for det de skriver når de står frem med både navn og bilde. Når noen derimot mener det er greit å starte en diskusjon med “at vi er en gjeng premenstruelle damer som ikke har bedre ting å gjøre på fritiden”, da kjenner jeg at jeg tilter. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg trenger ikke å ta i mot usaklig dritt, ingen gjør det. Sinna menn som bruker eldgamle herseteknikker, bør ikke komme min vei. Da ber de opp til dans, og det får de. Vi kan selvsagt diskutere akkurat det jeg skriver om, men å begynne å trekke inn hetti og pletti og ikke minst trykke folk ned for å stille seg selv i et bedre lys, det faller ikke i god jord. Jeg sier som jeg har sagt før, vi kan godt være enige om å være uenige, men det betyr ikke at jeg må aksepterer eller ha takhøyde for alle folks tanker og meninger. Det er nemlig to helt forskjellige ting. Vi trenger ikke å akseptere å tåle alt som kommer vår vei. Jeg er for ytringsfrihet, men når det skader andre, så er jeg faktisk så steil og mener at noen bør få munnkurv. Av og til er fakta reine fakta, f.eks. verden har opplevd konsentrasjonsleire med utrensking av folk. Hvorfor skal noen oppviglere få lov å stå frem og demonstrere for at det ikke har skjedd? 

Folk snakker hele tiden om at vi alle må ha gode verdier, ta hensyn til hverandre og ha stor toleranse, men hvor går grensen for hva man skal tåle?

Nå skal jeg komme meg i klærne og komme meg til behandling. Det frister lite å kle av seg for å bli knadd i det været her, jeg er så frossenpinn for tiden, så jeg får pakke med meg ullsokkene.

Håper dagen er grei mot deg, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

“Du ble helt vill i blikket, når du så horden av mennesker som er sterkt i mot pels nærme seg deg. Du ungjente som stod der i buss-skuret ved Breiavatnet, som plutselig ikke visste dine arme råd lenger. Jeg leste redsel og panikk da øyne våre møttes i et brøkdels av et sekund. Du ville helt klart flykte. Der og da ble du utrygg. Uten flokken din til stede, ble du liten. Den pelskragen rundt hetta di, ble plutselig veldig lite verd. Du klarte ikke lenger å holde deg rakrygget og være stolt av den, og vet du hva? Det gledet meg!”

Jeg er ganske sikker på at jenta vi møtte på vår vei i fakkeltoget på lørdag, fikk noe å tygge på da hun så oss. Det kan ikke ha vært lett der hun febrilsk rotet frem mobilen sin og henga seg til den i stedet. For innerst inne veit hun at den kragen har kostet et eller flere dyr grusomme lidelser. Lidelser hun helst ikke vil vite noe om, for det blir rett og slett for hardt å ta innover seg, for hardt å være en del av.

Jeg er fader meg så stolt av å være en del av NOAH og deres verdier. Jeg er derimot ganske så overraska over at jeg igjen var nødt til å stille i dette fakkeltoget. For tonen var god blant politikerne i fjor, og folket var i flertall, så jeg trodde faktisk denne viktige kampen var vunnet. Der tok jeg altså dessverre feil.

Vi må ruste opp til videre kamp, men det er godt å vite at vi ikke er aleine. Noe av det viktigste som har skjedd i det siste, er at ingen norske moteblader viser pels i magasinene sine lenger. Det å få de med på laget, var stort. Det handler ikke bare om at pels ikke er moderne lenger, at det fremstår som stygt og harry, det handler rett og slett om at pelsnæringen er rein tortur. Det hjelper ikke stort at næringen har fått 2 mill i støtte for å forsøke å skaffe disse stakkars dyra bedre levekår. Noen få centimeter større bur å dø i, holder ikke, for disse skapningene trenger flere kilometer med plass, og det veit både du og jeg, ikke sant? 

Nå som politikerne har tatt fra de frivillige organisasjonene støtten til å fortsatt kunne drive på videre, er det viktigere enn noensinne at du og jeg er med å hjelper. For 350,- i året kan du bl.a bli NOAH medlem, så jeg håper du gjør som meg og skriver medlemsskap. Klikk deg gjerne inn her. 

Jeg ønsker dere alle en fantastisk start på uken!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#dyrevern #mammablogg #fakkeltogmotpels

Hei igjen, ja her har dere altså den nye katten vår, Mia ❤

Det fire måneder gamle nurket er St. Hans barn fra Os, og har den siste tiden bodd rett borti høgget her hos verdens beste familie. Dessverre ble matfar i huset veldig syk, han var allergisk, så da var jeg ikke sein med å trå til når de trengte et nytt hjem til herligheten.

Det er nå litt dyr her fra før av å forholde seg til, men jeg tror Mia kommer til å gli godt inn etterhvert. Velkommen skal hun nå i alle fall være ❤
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har vært i stallen allerede, og nå er jeg på ladning til Bjørn Erik og jeg skal gå i fakkeltog mot pels. Etterpå går turen opp til en kompis av Bjørn Erik som bor i byen, for det er dumt å dra hjem igjen når vi allikevel litt seinere skal på konsert. Jeg har vært å sett Gabrielle to ganger før, og gleder meg som en liten unge til å få oppleve fyrverkeriet av ei dame en gang til. Vi har med andre ord en hektisk og spennende lørdag i vente.

Håper dere alle nyter dagen, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God kveld, kjære dere ❤

Mille har ikke vært på skolen på nesten tre uker. Det vi først trodde var en forbigående halsbetennelse endte til slutt opp med å bli en seigliva lungebetennelse. Hun har omtrent ikke sovet en eneste natt siden det hele startet, og har blitt ei tynn flis av seg selv. Hun er slappfisk så til de grader, og ligger mer eller mindre strak 24/7. 

Det verste med å være syk, er visstnok å være borte fra hesten sin. Så når hun etter 14 timers søvn i natt, inviterte jeg henne med meg ut i stallen. For Sol har alltid vært hennes beste medisin når livet lugger. Noen synes kanskje at unger som først ikke får gå på skolen, gjerne burde holdt seg hjemme og inne til de blir friske igjen. Jeg har alltid kjørt den regelen med gutta, men med Mille tar jeg ofte helt andre valg. For utenom Kaja-mor i gata vår, har ingen andre unger vurdert å stikke innom å holde henne med selskap, det blir ensomt i lengden. Ganske stusselig, spør du meg.

Stallbesøket gjorde godt. Smilet kom frem igjen, og roen senka seg. Jeg tenker igjen at den hesten er noe av det beste som har skjedd jentungen vår. Dyr stiller ingen krav til vennskapet utenom godt stell og mye kjærlighet, og det er det plenty av her ❤

Endelig helg, og jeg ser virkelig frem til morgendagens mange store begivenheter. Akkurat nå sitter derimot Bjørn Erik og jeg og skuer det nydelige lille familiemedlemmet vi har fått. Kan dere gjette hva det er? Eller kanskje dere allerede ar fått det med dere på dagens mange Snap? Jeg lover selvsagt å skrive mer om henne (ja det er ei jente), må bare lære meg henne mer å kjenne ❤

Masse kjærleik sendes dere alle, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #helse #barn

God torsdag, dere!

Nå sitter jeg og venter på at Mille skal våkne. Tro det eller ei, hun er faktisk syk ennå. Jeg husker ikke sist gang hun var på skolen, men det må jo snart nærme seg tre uker. Hosten har satt seg skikkelig, den slipper ikke taket, så i går var vi nødt å oppsøke legen igjen. Der fikk hun påvist to typiske lungebakterier, som ofte henger lenge igjen i kroppen, så da ble det selvsagt ny medisinkur. Disse skal visstnok hjelpe nokså raskt, så jeg regner med at hun er oppe og går igjen til helgen. Hun skal være hos Hege, og det er planlagt både bytur og bursdagsfeiring, så jeg håper hun blir glad når hun våkner og får høre om det. Hun sovner nok en stund til, for hun blir så sliten om nettene. Jeg fikk ringt legen igjen i morges, og håper ny hostesaft snart blir ringt inn til apoteket, så hun kan få noen rolige netter fremover. Det er typisk Mille-form på denne tiden av året. Jeg fikk nemlig nylig en reminder om hva vi gjorde i fjor på denne tiden, og jo da, hun var dessverre syk da også. Hun er derimot verdens flinkeste pasient. Litt rundt maten og drikken, hun vil helst ikke ha noe, men ellers er hun flink til å ligge rett ut og slumre seg i gjennom dagen.

Jeg og en venninne var forresten ute og spise frokost og koste oss på Ikea nylig. Jeg elsker jo den plassen, og har jo alltid en unnskyldning for å ta meg en tur, enten jeg skal bytte noe etter impulskjøpa mine, eller trenger te-lys eller batterier. Det jeg derimot ikke skulle ha, var julepynt. Jeg klarte nemlig å kvitte meg med seks fullstappa kasser for et par år siden, og lovte dyrt og hellig at jeg aldri skulle kjøpe noe igjen. Jeg måtte selvsagt snoke litt rundt i hyllene allikevel, for jeg er så glad i alt med lys i, men holdt meg sånn nogenlunde til planen, forutenom gavepapir. Det får man aldri nok av, og i år synes jeg faktisk Ikea sine var nokså freshe.

Ellers så fant jeg små oppbevaringsbokser til bordet Mille har på rommet sitt. Hun begynner å bli ganske så lille mora si, liker å ha god oversikt og orden på det meste, så disse falt i god jord. Må gjerne passe meg litt så hun ikke blir like hekta på struktur som meg, det er ikke alltid like greit å være så prega, men det ble mye mer oversiktlig…og pent, spør du meg.

FØR

ETTER

FØR

ETTER, alt rot borte vekk!

Nå hørte jeg det knirket i gulvet oppe, så da er nok snuppa våken, tenker jeg. Jeg får gå opp til henne og finne frem noen koseklær, og deretter lokke henne med meg ned til nystekte rundstykker og egg. Det er lov å håpe at matlysten er på vei oppover igjen.

Ønsker dere alle en nydelig høstdag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#jul #mammablogg

Åhhh jaaa, for en gjeng!

Jeg har vært på førpremiere! Igjen var jeg så heldig å bli invitert til byens ærverdige humorhus Stavangeren. Det er noe sjelelig og nostalgisk å besøke denne bygningen som rommer så mye historie, og denne gangen stod det altså musikals revyfest på agendaen. Jeg elsker denne sjangeren, og synes dessverre det blir sjeldnere og sjeldnere man får oppleve gode sådane, men firerbanden som opptrådte i går, leverte så til de grader.

“Absolutt Humør” med Sigrun Eriksen, Kristin Svensen, Magnor Kvammen og sist men ikke minst Pål Hjelm, fikk virkelig satt i gang lattermusklene mine. Det var altså så godt le og til tider gapskratte av kropper helt ute av kontroll, tørr voksenhumor, våre nye herlige landsmenn og ikke minst dagens, kremt, bloggere. Noe uventa ble tårekanalene åpnet også, så det var godt gjengen min satt på balkongen, godt gjemt, så jeg kunne tute litt i fred og ro. Neida, litt tankespinn har vi alle så absolutt godt av innimellom, og det tok jo ikke lange tiden før latteren var tilbake.

Dette bør dere altså få med dere, folkens. Det er så kjekt med litt humor i den travle hverdagen. Nå går det mot mørkere tider og ikke minst et stressende førjulsmas, så hvorfor ikke roe det ned litt i godt selskap med god underholdning? Jeg skal faktisk i løpet av denne uken, sette meg ned og se om det er noe kjekt for barnfremover også. Jeg elsker nemlig å komme meg opp og ut av sofaen innimellom slaga, få det showa!

Jeg tok selvsagt en haug bilder i går, men jeg vil jo ikke røpe for mye. Gå heller å få det med dere. En god latter forlenger jo livet sies det.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#revy #underholdning

Hellu, hellu!

I dag kommer lille frøken snelle hjem, og jeg må innrømme at jeg til tross for kjærestetur og mye alenetid, har savnet henne. Det skal bli godt å klemme go´jenta vår, og ikke minst komme tilbake i rutinene og hverdagen igjen.

Vi har som jeg har nevnt tidligere også hatt fri fra hesten en ukes tid, men i går var jeg tilbake i stallen hos vår kjære Sol. De fire timene med kos og stell føyk avgårde, og jeg må innrømma at til tross for vondt kropp og dårlig helse generelt, er disse besøkene oppturene som gir hverdagen min positiv giv og mening. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg får forresten ofte spørsmålet om hvor mye det egentlig koster å eie en hest, og jeg kan med en gang skrive under på at det er dyrt. Vi har derimot vært heldige og sluppet å bruke budsjettet som er satt av til eventuelle uforutsette utgifter ved sykdom, så vi har med god margin klart å holde oss til planen.

Utstyrsposten har vi også brukt mindre av, for nå har hest og rytter omtrent alt de trenger. Det er fortsatt noen småting som kunne vært “kjekt å ha”, men der er vi alle enige om at dette er utstyr hun er nødt å ønske seg til bursdag og jul. Det hender selvsagt hun får noen overraskelser, som f.eks. den etterlengta stevnejakka hun har gnålt om i årevis, men utover det er vi foreldre strenge.

Kunsten å holde utgiftene nede, er nok å ta godt vare på både hest og utstyr. Så i går tok jeg med meg hjem en pose med ting som plutselig så litt jalla og slitent ut. BH-posene ble tatt frem, og nå har jeg altså vasket, trommeltørka og sydd på en rekke ting, så alt er i tipp topp stand igjen. Det ser fortsatt godt brukt ut, men holder uansett i mange måneder til.

Nå skal jeg igjen ut i stallen en tur, og få unna stell og ridning, for så å haste hjem igjen å ordne meg lit sjøl. I kveld skal jeg nemlig på revy, på gode gamle Stavangeren, og forventningen er skyhøye til dagens førpremiere av “Absolutt Humør”. 

Vi skrives mer i morgen, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #hest

Da drar vi til med mandag igjen, dere!

Jeg var oppe og hoppet (les halter) før hele husstanden, som vanlig. Det er utrolig irriterende når jeg tross alt har barnefri, for Mille har fått et par dagers forlengelse høstferie hos mamma. Jeg har allerede vært gjennom alt av sosiale medier, lest ennå et kapittel i den nye spennende Läckberg boka mi, og fått hjelp av Bjørn Erik med å ta av alt sengetøyet. Nå skal jeg sette meg ned for en stakket stund å gå igjennom ukens agenda, og noe sier meg at denne uken blir travel.

Lyspunktet i sluttet av uken er Gabrielle konserten, men i timene før det, skal jeg gå i tog å skrike ut min vrede til dagens politikere. Tenk å kutte all støtte til hele 33 frivillige nødvendige organisasjoner, blant annet vårt sårt trengte NOAH, som er der for dyrs rettigheter. To millioner gikk heller ut til å støtte den forhatte pelsnæringa, og jeg kjenner magen min vrenger seg. Så nå folkens, håper jeg dere alle viser deres misnøye og stiller opp i NOAHs Fakkeltog mot pels, som går av stabelen i en rekke byer til helgen. 

Det må bli slutt på å ha dyr i bur. Det må stoppes å holde de små forsvarsløse små dyrene under tortur hele livet. At de redselsfullt ender sitt liv for simpelhet å bli harry, stygge og helt unødvendige pynteklesplagg, er helt forkastelig. Så vær så snill, møt opp i de 29 byene protest-togene går av stabelen. Støtt dyrene og vær den stemmen de ikke har, som de så sårt trenger!

Det varmer at hele 4 av 5 normenn nå står rakrygget og viser hva de står for. I tillegg er det stort å se at så mange kjente folk også støtter denne viktige saken. Jeg har akkurat scrollet meg nedover siden til Noah og “Kjendiser mot pels“, og her var det virkelig mange sterke og gode uttalelser.
 

Unni Lindell: “Det er en SKAM å avle opp dyr som kun lever sine liv i lidelser og ubehag for så å dø for å tilfredsstille i beste fall, ubetenksomme mennesker. Hvordan kan Norge være kjent av å bedrive organisert dyreplageri for å levere en vare som kun er et symbol på jåleri. Vi trenger ikke pels i dag! Vi fryser ikke! Å kle seg i pels fra dyr som aldri har opplevd å kjenne gress, fjell eller jord under seg bør mane frem den mørkeste samvittighet hos forbrukere, politikere og oppdrettere. Et samfunn bør alltid måles etter hvordan det evner å behandle sine dyr. La dyrene slippe å lide! Vi fryser ikke lenger!”

Mia Gundersen: “Så bra at det ble et slikt stort oppmøte i NOAHs Fakkeltog mot Pels. Jeg er enig at pelsdyroppdrett bare må legges ned. Det er ikke oss nordmenn verdig å være så inhumane. Skam over politikerne som forsvarer slik tortur av andre vesener.”

Foto: Marcel Leliënhof
 

Tom Sterri: “Hvordan kan et dyrs lidelse varme et menneske?”

Ane Dahl Torp: “Mange bruker som unnskyldning at pelsen de går med er gammel eller arvet. Slik bidrar de til å opprettholde en sosial aksept for dyremishandling i forfengelighetens navn. La pelsen henge.”

Folkens, jeg håper jeg ser dere i Stavanger på lørdag. Vi møtes ved bypaviljongen kl. 17:30!

Hilsen kampklar Nina, så til de grader sprell levene!

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#noah

Ohhh-la-la for en helg det her har vært!

Bjørn Erik og jeg sitter i skrivende stund i bilen på veien hjem fra Kristiansand, og jeg er så glad for at vi la godviljen til og fikk til denne turen. Det er mye som skal klaffe når en trenger pass til både hest, hund og barn uten familie rundt seg, men denne gangen gikk det lekende lett. Det har nemlig vært høstferie nå, og da dro Mille gladelig til mamma i Oslo. Hesten var det heller ikke noe problem å skaffe godt stell til, for vi er heldige og har flinke og behjelpelige folk rundt oss på Leikvoll. Mellomstemannen Pelle tok seg av resten av dyreflokke, så yorken Pippi, katten Lala og fuglene Snow og Yellow har helt sikkert ikke lidd noen nød.

I motsetning til meg, så har jeg utrolig flinke og driftige venninner som ber til fest når de fyller år. Sakte men sikkert runder den ene etter den andre førti, bare barna egentlig i forhold til meg, og denne gangen var det Jannicke sin tur. Jeg ble først kjent med den sprudlende sørlendingen da hun bodde i Stavanger, og vi har klart å holde kontakten etter at hun flyttet til Oslo. Jannicke er samfunsengasjert, reflektert og har alltid beina godt planta på jorda. Hun er tydelig og rett frem, og det er nok akkurat det jeg beundrer henne mest for. Der jeg gjerne trekker meg tilbake og er konfliktsky, er hun ærligheten sjøl. Hun liker ikke å gå rundt grøten, hun orker ikke noe mikk makk, og det setter jeg utrolig stor pris på. Så når dette kvinnfolket av et fyrverkeri ba til festlig lag, var jeg jammen meg ikke sein med å takke høylydt “ja”. For dette ville jeg på ingen måte gå glipp av.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Før vi førti gjestene møttes i kvellinga, tok Bjørn Erik med seg Rikke, Tonje og myself, på en liten bytur med god mat og drikke. Værgudene viste seg fra sin aller beste side, og det ble en skikkelig pangstart på feiringen. Vi øllebøllet og fniste oss gjennom dagen, og var nokså gira på å fortsette i samme stil når vi etterhvert kom oss i finklærne. Vi ble invitert til å ta maksitaxi med flere av de andre gjestene, og det var kjekt å endelig møte alle disse menneskene vi bare hadde hørt om å ikke truffet.

Jubilanten Jannicke strålte der hun tok i mot oss, i finfin kjole og så klart prinsessekrone. Klemmer og håndhilsninger ble utført i fleng og etterhvert ble glassene fylt til randen og festen var plutselig godt i gang. Det var goórd og taler i fleng og helt fantastisk mat ble fortært mens festens steg i takt med volumet. Jeg var som vanlig i ekstase over å være med mine aller beste igjen, så jeg tok meg så vidt tid til å styrte på do i redsel for å gå glipp av noe. Ikke ville jeg hjem heller, vel, det ville vel egentlig ingen i fra Stavanger-gjengen, for vi har tydeligvis lakenskrekk, men når klokka bikka tre måtte også vi kaste inn håndkle. Klemmer ble igjen delt, før vi stabla oss inn i taxien. Det var en stor lettelse å slippe av fjollete frøken Eike og Stormoen, for de var tydeligvis på en helt annen planet enn meg. Rikke rørte ikke en dråpe alkohol denne kvelden, men det er tydeligvis ingen hindring i å ta litt av. Ikke rart jeg elsker denne gjengen ❤

Kunstprosjektet Slow Bridge må oppleves. Fra å være en mørk skummel undergang som du helst haster forbi, har 5300 barn prydet den med hvert sitt lille speilbilde. Helt nydelig, spør du meg.

Hva da på tide på finne senga?!

Da har vi passert vårt kjære Moi (love you a lot all you Moiére freinds), og da er vi jo neeesten hjemme jo. Hjem til Vålerengakamp, og vi øyner en liten sjanse for å vinne i dag så vi slipper den redselsfulle tanken ved å rykke ned. Vi får satse på det.

Håper dere alle har hatt en koselig helg, og at dere er “fit for fight” og ny uke i morgen. 

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen, godtfolk ❤

Da var Børn Erik og jeg på vei til Kristiansand og staselig 40 års feiring. Jeg våknet allerede kl. 06, antagelig fordi Bjørn Erik dytta borti meg fordi jeg snorker, og når jeg da veit jeg skal ut på noe kjekt, klarer jeg ikke å sovne igjen. Så da stod jeg opp og dusja, krølla håret, sminka meg og pakka. Bjørn Erik hadde til da enda ikke våkna, så da satte jeg likså godt i å støvsuge hele huset. Da ble det liv i hunken kan dere tro, så en liten time etterpå var vi klare for å sette vi kursen sør over.

Planen for i dag, er å møte bestis Tonje og Rikke når vi kommer frem. Er været bra, kan vi rusle litt rundt i gatene å se på livet, og etterhvert blir det vel å finne et koselig sted å parkere kroppen for litt deilig mat og drikke. Vi jentene slipper aldri opp for emner å prate om, så jeg regner med at Bjørn Erik kommer til å bli ganske så svett i øra etterhvert. Så blir det å dusje igjen å få på seg finstasen før festen startet kl. 19. Guriland som jeg gleder meg! Jeg regner med at det blir plenty dansing til 80-talls slagere, og mye godt i glasset til langt utover natta. I´m sooo ready!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jøss, da har vi lagt bak oss Moi allerede. Det er så godt å vite at vi kun skal til Kristiansand og ikke Oslo som vi vanligvis pleier. Tenk, vi er snart fremme allerede.

Ønsker dere alle en fantastisk lørdag! Vit at jeg setter stor pris på dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell