Nina Sprell Levende

Mandag, og hu mor prøver noe nytt!

Det er ingen unnskyldning lenger å ikke gidde å vaske bilen. Når favorittdoningen er så knøttliten, kan jeg ikke lenger forsvare at oppgaven blir for stor og tung. I dag skulle jeg derfor bevise for Bjørn Erik at jeg tok dette alvorlig, og klarte å holde meg til planen om at jeg fra nå av skulle hjelpe til og bidra. Må allikevel innrømme at det ble litt kluss i starten.

Bjørn Erik har ikke helt orden i “sysakene” sine, i hvert fall ikke med tingene vi har til bilen. Jeg fant ingen rein bøtte og heller ikke bilvaskemidler. Jeg fant derimot fire bøtter møkkete til tusen, og oppi dem sprayer til bil og rengjøringsmidler til grillen. Det som derimot irriterte meg mest, var at dette var ting som var slengt inn i “min” lille hagebod, hvorpå alle de kjære flamingoene mine lå trøkt overalt opp på.

En illsint Nina-mor ringte derfor “bilvaskesjefen” Bjørn Erik, ganske så fortvila over at min bod igjen var brukt til hans dumping, og at det ikke fantes system på noe. Etter mye om og men, altså etter å ha dratt alle flamingoene ut i et forsøkt på å finne en bøtte som var sånn nogenlunde ok å bruke, fant jeg en liten flaske bilshampo innimellom ugressmiddel og plenfrø. Åhhh, da var jeg altså så lei allerede, nesten all energien var allerede brukt opp, men jeg kunne jo ikke stoppe der og da. 

En og en halv time seinere, skinner nå i alle fall “puppen”, og jeg sitter her ganske så fornøyd selv om jeg er våt fra topp til tå. Jeg skulle derimot ønske jeg ikke var så sjapp med å si at jeg fra nå av skal vaske den lille herligheten selv. For ikke var det gjort unna på 1-2-3 som jeg først trodde siden bilen er så liten, og heller ikke fant jeg noe tilfredsstillende med det…
 

Nei, nå må jeg komme meg avgårde til stallen, før det begynner å bli kø på veiene. Jeg regner med at humøret stiger et par hakk da, og jeg må jo innrømme at jeg gleder meg jysla til å kjøre nyvaska firehjuling.

Håper ukestartet gikk bra for dere alle mann, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Turistforeningen klarte det igjen!

“Lykter bak Dalsnuten” er og blir en suksess blant både store og små. I går var vi i alt 1200 påmeldte til turen, og tenk dere det synet da dere, når alle lager en lang lang rekke i fjellheimen nattestid med hodelykter på. Flokken min elsker denne lørdagssysselen som går av stabelen en gang i året. Mille på snart 12 år er i ekstase, for det er jo noe magisk og kjekt med det å møte på både tusser og troll.

I år forhåndsbetalte vi 150,- pr. billett for voksne og 80,- for barn. De satte et tak ved 1200 påmeldte, og denne gangen fikk vi ikke kjøre bil selv opp til Gramstad. Det er nemlig et kaos uten like å få parkert, så i år stengte de liksågodt veien opp, og satte opp busser i fra Sandnes sentrum stedet. Helt genialt spør du meg, for da slapp vi å haste opp lang tid i forveien for å sikre oss parkeringsplass og kom oss også hjem uproblematisk. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vi var altså en liten gjeng som møttes i forveien, og denne gangen klarte vi faktisk å holde sammen fra begynnelse til slutt. Det er en enkel rute å gå, men selvsagt blir det noen utfordringer på veien i slapsevær. Jeg er alltid livredd for å skli og falle, og kaprer derfor alltid en arm å holde i. Så i år kom jeg meg helskinna gjennom løypa igjen. Skulle egentlig bare mange med tanke på at unger helt ned i fire års alderen klarer det.

Gjennom hele turen møter man på alt av troll, vetter, spøkelser, huldrer, nøkken og en rekke andre litt skumle vesener. Man må faktisk følge nøye med så man ikke blir tatt på senga og får seg en liten støkk. Jeg trodde jeg hadde full kontroll, men jammen kom det ikke en galning lurende innpå meg i “skremmeskogen”. Dit kommer man helt på slutten av turen, og da får valget om man vil gå i gjennom eller rundt. Vi går selvsagt i gjennom, men når man blir bedt om å skru av lyktene og noe plutselig kravler på armen din, ja da måtte jeg selvsagt hyle alt jeg kunne. Scary for meg, men høydepunktet for gapskrattende Mille. Dere kan tro jeg har fått høre det en del ganger i dag…

Bekledningen og utstyret er sjekket, alt er klart for kveldens skumle lyktvandring.

Man må selvsagt gå med lykt for å kunne se det ulendte terrenget man trasker i, men det var lurt å kikke opp en gang i blant også, for det var enormt mye å se på underveis.

Spotlighter var satt opp på de merkeligste plasser, og det ga naturen et trolsk og eventyrlig preg.

Har dere sett noe så flott? Små og store lyktvandrere i lang lang rekke.

Ser dere trollet innimellom her?

Bålet var i år også tent langt ute på vannet.

Popcorn på gang.

Vi tar oss alltid en liten pause og skuer nøkken. Lokale dykkere får udyret til å bevege seg ganske så nærme til tider, og i år kom det uhyggelige lyder fra det også. Råkult, i følge Mille…og litt skummelt.

Forbudt å gå videre uten å gi steintrollet en stein.

Fornøyd frøken.

Det er en stor utfordring å ta bilder nattestid, særlig når man er i konstant bevegelse, men jeg håper jeg har klart å hente frem den gode stemningen så flere av dere har lyst til å bli med til neste år. Det er en eventyrlig opplevelse fra begynnelse til slutt, og store som små storkoser seg, selv om værgudene ikke alltid er med oss. Premien på slutten hvor vi sitter og mimrer og koser oss rundt bålpannene med vafler og kakao, er magiske, og kan så absolutt anbefales til dere alle.

Håper helgen har vært gode mot dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#utpåtur #høst #mammablogg #eventyr

Gjett om vi er i gang med planleggingen?!

Jeg hadde ingen clue om at turen var i boks, og jeg hadde heller ikke vært inne på mailen min på en stund, hvor invitasjonen til bursdagsturen min lå. Tenk det dere, nå er det en realitet. I to hele uker skal Bjørn Erik og jeg til statene igjen, og denne gangen uten ungene. Jeg er i ekstase!

Det første jeg gjorde var å skype med mamma i Oslo, for det aller viktigste, er jo å få barnevakt til Mille-mor. Hun nølte ikke med å si ja, så da var det bare å begynne å planlegge. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vi starter turen i San Francisco, drar videre til San Diego og avslutter på min yndlingsplass, Las Vegas. Vi har som sagt vært her før, men da var alt lagt opp etter å please ungen, men denne gangen blir det altså helt andre boller. Det skal soves lite, og oppleves mye. Vi skal ut å kjenne på trøkket nattestid, og jeg har sommerfugler i magen allerede.

På 50-års dagen min, er vi i Las Vegas, og det er et par show som frister litt allerede, men ennå er det 146 dager igjen til vi trenger å bestemme oss. Flinke mannen min har mange baller i lufta, og det han sikler mest på akkurat nå er leiebiler. Samtidig ser jeg han smiler lurt her, for han har brukt flypoengene sine denne gangen på billettene. For aller første gang skal na mor ut å fly business class, og det kommer jo til å bli litt av et syn, dere. For det kommer til å synes lang vei at vi aldri har gjort det før. De stakkars medpassasjerene våre kommer til å få litt av et show med alt vi er nødt å teste ut. Frøken mark i rompa, må jo det!

Bilde over er fra 2011, hvor jeg tar en etterlengta pause etter fire uker på hjul med flokken. Vi hadde da lagt bak oss 11 teamparker og var i gang med pakkinga av hele 168 kg baggasje. Måtte nesten ha ferie etter ferien, for det var litt av et maratonløp…

Nå skal jeg hoppe i dusjen og begynne å planlegge ettermiddagens lyktvandring. Håper noen av dere også fikk tak i billetter, for da sees vi kanskje?

Nyt lørdagen, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika

Happy Friday, dere!

Nå hausa jeg meg opp et lite øyeblikk her, men gudskjelov hadde backupén min Bjørn Erik full kontroll. Det pleier som regel å være omvendt, kremt, kremt, men denne gangen var han jammen meg årvåken. For i morgen er det den spennende “Lykter bak Dalsnuten” igjen, vandringen i mørket med hodelykter på, og dette vil jeg ikke at vi skal gå glipp av. Før var det bare å møte opp å følge flokken, men nytt av i år er at man må forhåndsbestille plass. Rett og slett skaffe seg billett, så man får plass på bussen som tar deg fra Sandnes sentrum og opp til Gramstad. Egentlig ganske greit, for da slipper man kaoset med all biltrafikken, men jeg er redd det er mange som får seg en overraskelse hvis de ikke har fått dette med seg.

Flokken min, og en hel haug av venninner og familiene deres også, skal altså ut å jakte på vetter og troll. 11-åringen min som har vært med hver gang i 4-5 år nå, jubler fortsatt over dette arrangementet, selv om jeg tror hun fortsatt synes det er litt skummelt. Vi går en times tid, i litt ulendt terreng, men det er helt innafor både for Mille som er dårlig til beins og ikke minst meg som ikke tåler så mye for tiden. Underveis møter vi på alle vi har hørt om i de norske folkeeventyrene, og premien i enden er lapskaus og brus.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Ellers denne helgen, så håper jeg vi får satt av litt tid til å feire han far. Tenk det dere, han har fått seg fast jobb! I disse vanskelige Stavanger-tider, er ikke det særlig enkelt, men ved å tenke i nye baner og legge hele sjala si inn i dette, fikk han altså drømmejobben. Han kan derfor legge noen tøffe uker bak seg, med intervjuer, tester og ikke minst søvnløse netter. Det var nemlig ingen selvfølge at han fikk denne stillingen, det var flere om beinet, men han trakk gudskjelov det lengste strået til slutt. Så velfortjent, og ikke minst kjærkomment, så nå kan vi endelig ta oss en pust i bakken. Jeg får kanskje fylle termosen med kakao i morgen, så vi har noe godt å skåle i…

Nå skal jeg dra i stallen og ta meg en liten ridetur og stelle vår kjære Sol, for Mille ringte meg før skolestart i dag og spurte om hun kunne få ha med seg en klassevenninne hjem etterpå. Wow, selvsagt kan hun det, så derfor tar jeg meg av hesten. Det kan jo vært greit av og til å ha en liten pause for henne også, særlig når hun skal ha besøk ❤

Ønsker dere alle en fabelaktig helg!

Husk at jeg setter utrolig stor pris på dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#høst #utpåtur #barn #mammablogg

Da var jeg tilbake, kjære dere ❤

Det var godt med en liten timeout i går. Jeg var langt nede i kjelleren, men Mille kom faktisk hjem fra skolen blid som ei lerke. Et par av jentene (by the way, alltid de samme), hadde sett snappene mine, og hadde etterpå gått rett til Mille og snakket ut om det. Hun ene fortalte faktisk at hun hadde ønsket å gå med Mille på Halloween kvelden, men det forstod ikke Mille av meldingen hennes. Den var dessverre ikke tydelig nok for hverken Mille eller meg, vi forstod ikke det positive budskapet i den, og på det tidspunktet var Mille så lei seg, så hun orket ikke å stille et oppfølgingsspørsmål. Mille har blitt avvist så mange ganger, så hun må ha tydeligere beskjed om hun er ønsket eller ikke.

Jeg skapte nok en del dårlig samvittighet der ute etter at jeg valgte å dele videoen min, men det synes jeg egentlig er helt greit. Jeg trengte en reaksjon, om så bare fra noen få, for jeg kan rett og slett ikke sitte å være vitne til at jentungen min ikke har det bra. Tenk hvis Mille i utgangspunktet ikke hadde vært så tøff at hun faktisk turde å spørre, da hadde hun antagelig alltid vært aleine. Det er nok mange som hadde gitt opp for lengst, med tanke på hvor lite positivitet hun får tilbake. For av en eller annen merkelig grunn, så er det som regel alltid hun som må ta det første steget. Vel, det hender en gang i ny og ne, en gang hver andre måned at noen ringer og spør om de skal henge i sammen, men da har jeg ofte skjønt at Mille i utgangspunktet ikke har vært førstevalget. Det har gjerne blitt uenigheter i den faste gjengen, og da er plutselig Mille god å ha, og sånn skal det jo ikke være. For hvem har vel lyst til å være andrevalget, eller sistevalget for den saks skyld?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det som faktisk også gikk veldig inn på meg i går, var alle dere der ute som opplever akkurat det samme. Flere skrev at de selv var nødt til å gå med ungene sine den kvelden, og andre skrev at “såkalte” venninner hadde sagt de ikke skulle gå Halloween, men så ble de allikevel oppdaget i nabokvartalet, de gikk allikevel, og jeg kjenner jeg blir så eitrende forbanna. Hvordan går det an å være 9-13 år, å være så ondskapsfulle? Forstår de ikke at de regelrett sårer og er med på å skape dype arr i sjelen til folk? Er det så forbanna vanskelig å rekke ut en hånd, være der for den som står utenfor, selv om man gjerne går i mot de andre i flokken? Det andre store spørsmålet er, hvorfor legger ikke barnas foreldre merke til det her? Lurer de ikke på hvordan det går med de andre ungene? Særlig de som stadig står i faresonen for å bli ekskludert? 

Jeg kjenner jeg blir helt matt, så utrolig lei meg på vegne av min egen unge og alle de andre der ute som opplever det sammen gang på gang. Nå er gudskjelov Mille veldig lett å blidgjøre igjen, hun går ikke rundt og dveler ved det som har skjedd, men jeg er sikker på at det gjør noe med henne på lang sikt. Fokuset hennes er alltid retta mot neste “gleder meg til” dag, og de er mange. Hun gleder seg til ridetimen på torsdag, lyktvandring på lørdag, hestehelg og ridetimen på tirsdag igjen. Det er på den måten hun “overlever”, og det er en god egenskap hun har.

Egentlig skulle Mille få vår kjære Kristin sin nye #BRANOK bok på bursdagen sin, men når pappaen derimot kom hjem fra Oslo med tre eksemplarer som var ment som gave til henne og et par andre ungdommer vi kjenner godt, klarte vi ikke å la være å gi den til henne. Strålende fornøyd gikk hun faktisk tidlig til sengs den kvelden, bare for å få tid til å lese, og det er jammen meg ikke hverdagskost. Som regel pleier vi å måtte be henne gjøre seg klar til kvelds både to og tre ganger før hun lystrer, men i går var hun ikke vanskelig å be. Boken er helt perfekt for de som sliter med egen selvtillit og som lett lar seg påvirke av alt som skjer på sosiale medier. Den tar opp viktige temaer som går på kroppspress, og den styrker deg til å akseptere deg selv akkurat som du er. Du er rett og slett BRA NOK, og akkurat de ordene der trengte Mille å høre.

Det er selvfølgelig ekstra stas for Mille å ha ei svigerinne til forfatter, som de fleste andre unge veit hvem er. Så nå fikk jeg vite at hun leste fra boken for klassevenninnene sine i kantinen. Samtidig hadde hun med seg bursdagsinnbydelser til heile hurven…

Takk til alle dere som tok seg tid til å høre etter i går, og takk til alle dere som la igjen noen gode ord. “Inkludering” er et sårt tema, men kanskje noe av det viktigste et medmenneske kan by på ❤

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#BRANOK #mammablogg #barn

Halloweeeeeen!

Jeg har ingen unger selv som går “knask eller knep” rundt på dørene her i år, men vi er selvsagt med og feirer denne gledens dag for alle barna. Derfor gikk turen tidligere i dag til industrifirmaet Smed T. Kristiansen AS, som hadde samme tilbud i år som i fjor med å vannskjære de medbragte gresskarene våre. 

Det der er altså så rått! Gresskarene blir så superkule. Jeg kunne velge mellom seks motiver, og noe mer skumlere enn Nord-Koreas diktator Kim Jong-un finnes vel egentlig ikke, men jeg måtte følge hjerte å få med meg et eksemplar at Gene Simmons, bassisten og vokalisten i fyrverkeriet Kiss. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det var ikke så enkelt for de her hjemme å se hva jeg hadde valgt, men når mørket kom og stearinlyset ble tent på inni, tok i alle fall ungene mine det på strak arm. Ikke alle ungene i gata var like sikre på denne “uhyggelige klovnen”, men når de dro videre visste de det. Ikke dumt med litt god musikkhistorie sammen med alt snopet…
 

Kule, ikke sant?

Mille har akkurat kommet hjem fra sprangridningen og er megasulten. Det høres ut som hun sulter i hjel hvert øyeblikk, så jeg får vel komme i grytene. Vi får heller skrives mer i morgen.

Fortsatt god Halloween!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hallaisen daisen!

Ja, da var vi i gang med en ny uke igjen, og overraskende nok er agenda for de kommende dagene nokså tom. Helt herlig egentlig, for da kan jeg ta ting litt på sparket etter hvordan formen er. 

Akkurat nå har jeg hatt en del telefonsamtaler med en nettbutikk, som ikke helt har levert tingene slik som de skal. Jeg bestilte noe gysla fint til Kristin til jul, men når jeg i går skulle pakke den inn, så jeg at originaleksen den ligger i er helt herpa. Veldig merkelig, for eksen den er sendt i er like hel. Ringte selvsagt fortvila til kundeservice, og de beklaget det hele med at det er en robot som pakker varene, og den oppdager selvsagt ikke slikt. Surt, for dette er rimelig tungt, og planen var at jeg skulle sende det med Bjørn Erik i kveld siden han skal til Oslo. Jeg er ganske sikker på at Kristin vil like gaven, men jeg kan ha bomma på fargen. Derfor var det viktig at dette lå i en fin original eske, så hun kunne bytte den seinere. Etter mye frem og tilbake, og noe surning, fikk jeg snakket med Dennis, og han har stor tillit til at mora nailer fargen og at Kristin derfor ikke trenger å bytte den. Time will show, men jeg kjente på at dette ble dumt. Til etterretning kommer jeg til å handle rett fra butikkene fra nå av. Vel, i hvert fall hvis det skal være gave som trenger byttelapp.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I går var jeg forresten barnevakt for lille Aiden, som er litt over fire måneder gammel. Mammaen hans er litt av en spreking som gjerne skulle ha reist innover øyene her og spilt et par innebandy kamper, så da var jeg den raskest frempå i venninneflokken til å si jaaa. Selvsagt ville jeg passe go´klumpen, jeg har jo nevnt det lenge før han ble født, og det var jammen meg på tide at vi fikk lov. Neida, han er jo ikke gamle karen stakkars, men nå håper jeg at Bjørn Erik og jeg fikk bevist at dette er vi gode på, for da får vi helt sikkert gjøre det igjen.

Jeg hadde egentlig planlagt langtur ute i det fine været, med killerdogen og det hele, men Aiden ville det annerledes. Han formelig sov seg gjennom hele dagen, og jeg kunne jo ikke vekke han for å putte han i vogna. På ettermiddagen, like før mamma Monica kom tilbake, fikk vi derimot til en liten tur i nabolaget, og det var søren meg stas. En hel evighet siden, og sååå koselig.  

Det var forresten litt morsomt å se at lille Aiden også likte Baby Einstein filmene, som Mille falt så pladask for som liten. 20 minutter lange snutter beregna på de helt nyfødte barn. Fargeglade frekvenser, akkompagnert av Mozart, stimulerende til tusen. Sjekk den her snutten, sett over tyve millioner ganger. 

Pippi som den siste tiden har måtte tåle et nytt familiemedlem i hus, ble noe stressa over å måtte konkurrere om oppmerksomheten med enda en til.

Nye lille Mia, elsket alle babytingene, og holdt faktisk på å rømme ut av huset under vogna.

Vi trodde en drøy times hvile i vogna var nok, men etter en liten melkeskvett med han far, var han i drømmeland igjen.

Der dukka jammen meg sola opp her, så da skal jeg ta meg en liten tur ut med Pippi før turen går videre til stallen.

Ønsker dere alle en god start på uken!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #barn

Ja, da var det oss igjen ❤

Jeg har vært oppe siden syv i morges, og det er helt herlig å vite at jeg ikke skal noe verdens ting i dag. Hvis det er opp til meg, blir det innedag. Kun puslende rundt og gjøre det koselig her. Vi går snart inn i november måned, og da forbereder vi oss og teller ned til Mille sin store dag, samtidig som det planlegges hva vi skal gjøre i den koselige førjulstiden. Jeg elsker de siste månedene i året. Det formelig knitrer av spenning og forventninger i de små barnesjelene. 

I går opplevde vi også en form for spenning. Jeg hadde vel for lengst gitt opp håpet med å få tak i Astrid S billetter, men etter flere rop om hjelp og utrolig snille venner og bekjente, fikk vi napp. Mille visste ingen verdens ting om at Bjørn Erik og jeg jobbet iherdig i kulissene med dette, så hun ble tatt skikkelig på senga når hun mottok gla´beskjeden. Da var det en time igjen til vi burde være der, så det var bare å hive på seg finstasen å komme seg avgårde.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Jeg digger konsertopplevelsene jeg har hatt på Folken, og det var utrolig morsomt å innvie minsten for dette kule konsertlokalet også. Vi klarte å snike til oss de siste balkongplassene på første rad, og var sjeleglade for å slippe å stå rett opp og ned de neste tre timene. For det formelig kokte i blant folkemassen foran scenen. 90% intense ihuga jentefans og en liten andel gutter som også var like gira. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg har aldri opplevd et fullere Folken før. Det var helt crazy.

Astrid S leverte så til de grader! Dama eller jentungen passer vel bedre, er en unik klokkerein artist. Låtene fenger så til de grader, og hun er jo så søt, nesten til å spise opp. Neida, så galne var vi ikke, men jeg håper og tror Astrid kan nå langt. Vi storkoste oss fra begynnelsen til slutt og Mille klarte til og med å prestere å si at nå var Marcus og Martinus danka ut, det her klarte de ikke å toppe. Jøss, jeg hadde aldri trodd jeg skulle få høre hun si det…

Tuuusen takk til alle dere som fange opp dette ønsket, og delte det videre. Det er helt utrolig hva vi kan få til på sosiale medier, og denne gangen var det mange som gjorde det lille ekstra så jentungen min fikk en gigantisk opptur i en hverdag som i det siste har vært noe stri. Love you all a lot ❤

Kisses and hugs from happy mum, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#musikk #mammablogg #folkenstavanger

Det startet for ti år siden, den gangen vi var småbarnsforeldre igjen, og falma litt i blinde om hvorvidt den lille frøkna vår trengte hjelp eller ikke. Vi visste ikke den gangen at det ville ta ytterligere to år før hun fikk en diagnosen Sotos Syndrom, men vi forstod nok allerede da at vi var nødt å forandre hverdagsrutinene.

Mille var mye syk de første årene. Det var ikke unormalt at vi var hos legen både to og tre ganger i måneden, og i verste fall endte opp på sykehuset. Snikende infeksjoner slo henne helt ut, så vi fant fort ut at en av oss foreldre var nødt å prioritere annerledes, jobbe mindre. 

Jeg gikk ned til 60% stilling. Hadde fri hver mandag og fredag, tok langhelg for å styrke jentungen vår hjemme. Immunforsvaret hennes var en stor utfordring, så vi holdt oss mye inne, i vante og trygge omgivelser. 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Innimellom slaga hendte det at Mille var i tipp topp form. Fredagen ble plutselig bare min, og jeg så min sjanse til å gjøre noe annerledes. Jeg prioriterte da å tilbringe tid med venninnene mine. Et par hadde som meg også fri på fredagene, og de andre unte seg en litt lengre lunsjpause så vi alle kunne treffes.

På det meste var vi oppi åtte stykker, og dette ble månedens høydepunkt. To timers kvalitetstid med de aller beste. Det ble diskutert livlig, og vi heiet på hverandre. En perfekt avslutning på uken og en perfekt start på helgen.

I dag er det en slik fredag igjen. Noen av oss har fortsatt holdt på denne tradisjonen. Vi er ikke de samme som vi var for ti år siden. Vi er eldre nå. Prioriteringene er gjerne litt annerledes, men en ting forandrer seg aldri, vi heier fortsatt på hverandre, løfter hverandre opp.

Jeg kunne ikke klart meg uten disse fredagene. De betyr alt for meg. Akkurat nå sitter jeg og venter på at klokka skal bli ti, så vi igjen kan treffes. Det er lenge siden sist, og jeg lengter ❤

For å få tiden til å gå, pakkes det inn litt julegaver…

…som nøye blir notert ned i den lille hemmelige blå boken.

Ønsker dere alle en riktig god helg!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God kveld, dere!

Nå kan dere tro det kokte i topplokket til na mor her et øyeblikk. Det gamle fotofirmaet jeg i åresvis har brukt til å bestille fotogaver av, har lagt ned, og jeg var derfor nødt til å finne meg en ny nå som bursdagsinnbydelsene til Mille skulle designes og bestilles. Det i seg selv var egentlig ikke noe hokos pokus, men ved sluttinnspurten feilet programvaren, så jeg var da nødt til å ringe kundeservice og få bekreftet at alt var ok. Alt var i skjønneste orden, men midt oppi denne samtalen, ble jeg plutselig logget av Facebook og fikk store problemer med å logge inn igjen. Feil bilde av meg dukket opp i tillegg til masse annet krøll, så varsellampene lyste over at en eller annen var i ferd med å hacke kontoen min. Sånt gir meg akutt angst, det er jo nesten som å bli “rana” når noen går så langt innafor intimsonen din, så jeg setter selvsagt hele verden (min verden=familie) for å få ordna det asap. Det gikk gudskjelov bra til slutt, men det ga meg plutselig en pekepin på hvor lite som egentlig skal til for å vippe meg av pinnen. HALLO, vi snakker om Facebook kontoen, ikke bank kontoen, hvorfor tilte så til de grader?! Må skjerpe meg, puste med magen…

Over til noe helt annet, noe langt mer viktig. Mille har bursdag om en måned, og selvsagt har dette vært den store snakkissen i en evighet allerede. Hva skal vi finne på denne gangen? Når skal vi ha det? Får jeg sånn hemmelig kake igjen? Kan alle overnatte sånn som sist? Og sist men ikke minst, hvem kan jeg be? 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

En skulle kanskje ikke tro at det siste spørsmålet burde vært så vanskelig, men denne gangen var det det. For Mille har som jeg har nevnt tidligere, ingen gode venninner som hun går inn og ut dørene til hver bidige dag. Hun har selvsagt Kaja i gata som alltid står støtt ved hennes siden, men uten om henne, har hun ingen 100% sikre kort å spille på. Dynamikken i klassen har stort sett vært god, men det har for lengst oppstått klikker, og Mille er ikke alltid selvskreven gjest der. Ikke misforstå, det er ingen der som er direkte ufine eller slemme mot henne, men det er heller ingen som har Mille som førstevalget på lista si heller. Det er derfor vi har satset alt på å ha hest, for da har i alle fall jentungen vår noe å rette fokuset sitt på.

De siste årene har Mille feiret dagen sin med overnattingsfest med noen flotte jenter fra klassen og likeså noen fra stallen. Relasjonene dem i mellom har derimot ikke utviklet seg. Mille klarer dessverre ikke å knekke koden på hvordan hun skaper noe nært, trygt og langvarig med noen av dem. Det er forferdelig trist, og jeg så hun begynte å famle i blinde når hun nå skulle sette seg ned å lage en liste over hvem hun stolte på, hvem som ville prioritere henne og faktisk komme. Åhhh kjære lille hjerte mitt, kjære lille ungen min, sånn skal det ikke være. Hun skal ikke trenge å bekymre seg.

Så da endte vi opp med å gjøre det vi alltid burde ha gjort. Det vi gjorde før de ble ti år, før en eller annen mamma eller pappa dessverre fant ut at antall unger burde reduserer til de ungene deres vanka med, og Mille falt utenfor og ikke fikk mer enn to invitasjoner i året. Nå bes alle i klassen, og Kaja også så klart! Ansiktet til Mille strålte av lykke når avgjørelsen var tatt. Om alle kan eller vil, er en helt annen greie, men jeg håper og tror at planen min lykkes ❤

Livet er hardt til tider, men at det skal lugge så mye for en uskyldig 11-åring, er sårt…

❤ Nina ❤

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #mammablogg