Har vel følt meg bedre. I går fikk jeg nemlig dommen. Innen 3 uker skal jeg nakkeopereres to steder. En prolaps og en virvel hvor bein har vokst seg for stort og presser inn i en nerve. Er både letta og skremt…
Letta over at smertene var reelle og ikke bare oppkok i mitt hodet. Godt å vite at man selv kjenner kroppen sin såpass godt når noe ikke er helt som det skal. Skremt fordi det er et skummelt område å operere i. De skal gå inn via halsen, dytte spiserøret og luftrøreret til side og gjøre det som gjøres må. Høres ikke det litt skummelt ut? Det synes i alle fall jeg, MEN resultatet gleder jeg meg til.
Skulle egentilg vært operert med en gang, med skulderen er så betent nå. Spredd seg opp i nakken, så det må roe seg ned først. Derfor satte de en heavy kortisonsprøyte, så i dag er jeg en smule satt ut. Tar noen dager før den begynner å virke, det skal bli deilig!
Nå er det bare å vente til dagen kommer. Lese seg opp på hva som skal skje, og se frem til mye bedre tider…
Godt å ha mannen hjemme, for det er helt uaktuelt å kjøre bil i dag. Pippi, vår lille Yorkshire Terrier skal fjerne masse metallbiter i beinet som brakk for to måneder siden. De må ut nå før det blir kaldere i været for de blir også kalde. Kan jo ikke forfryse den pjuskete lille foten hennes. Så skal vi fortsette med svømmeterapi, for målet er at hun skal tørre å tråkke på det igjen.
Uff, dette ble ikke noe koselig innlegg, passer meg midt i ræ.., merker jeg, men litt godt å få tankene nedskrevet. Nå er det gjort, ferdig med det!
Da var det ny uke og nye muligheter. Så happy over å ha fått mannen min hjem etter 18 dager offshore. Deilig å være to om hverdagen. Ungene er sendt avgårde på skolen, kjekken har dratt for å trene og jeg har tent stearinlys og funnet frem god gammel Anne Grete Preus, skuldrene senker seg.
Fikk dere med dere andre episode av Robinson i går da? Jeg fikk litt spader, for etter å ha hentet Bjørn Erik på heliporten bar det rett på Viking stadion. Vålerenga på gang og da kan vi jo ikke svikte. Må innrømme at jeg egentlig hadde veldig lyst til å lage til kos hjemme og heller se Robinson, men gubben er blodfan av Enga så det var udiskuterbart. Merker at vi denne gangen er veldig avslappa til Robinson, så helt greit å se det på opptak når Mille har lagt seg, ingen stress.
Er ikke disse to “Poppene” søte?
Det morsomme er at Bjørn Erik har så mye “inside”-informasjon rundt det som skjer, at vi titt og ofte må sette på pause så han kan fortelle. Vet jo ikke om jeg har lov å nevne alt her, for noe vil helt sikkert ikke TV3 at vi skal vite, så vi får se hva jeg tør å røpe.
Må le litt av Dennis-gutten vår da. Så pokkers sulten at han nevnte han kunne spist kattunger. Vel, det hadde han nok aldri gjort, så glad i katter som han er. Vært med på utallige kattefødsler her hjemme, så det nekter jeg å tro. Men han er jo søt da, ler av seg selv, akkurat sånn som vi kjenner han.
Deilig å se at ungfolene vant begge konkurransene. De viser nemlig sånn en sann glede, de tar ingenting for gitt. Oldissene bruker fortsatt mye tid på å undre seg over hvor stakkarslig Paradise-gjengen er. Synes de klarer seg bra jeg, tross lite mat og milevis unna paraplydrinkene sine.
Bjørn Erik nevnte han på dette tidspuktet allerede var drittlei av hele opplegget. Var skikkelig sur og grinete, og gikk mange runder med seg selv. Visste jo at vi her hjemme hadde lynsja han hvis han hadde trukket seg, så gudskjelov at den holdningen forsvant raskt! Noe av grunnen var visst at de var nødt til å sove på den øya hvor øyrådet skulle være. På grunn av en dødsulykke for noen år siden, får de ikke lenger lov å kjøre båt nattestid, og derfor ikke dra tilbake til sin egen øy. Tanken på å sove der, visstnok under enda dårligere forhold og uten myggnettingen, fikk han til å tilte.
Rebecca trakk korteste strået i går og måtte takke for seg. Ble nok virkelig tatt på senga der, og jeg er nok enig med Nikolina at hun kan takke seg selv. Å gå rundt å snakke med alle og en hver, kan bli litt “too much”. Av og til må man kjenne sin besøksrett og ta livet litt mer med ro. Synes litt synd på henne. Det var en soleklar, enstemmig avgjørelse som ble tatt, og det kan ikke være noe særlig å føle seg så uønska. Man kan fort ta det personlig, glemme at det er et spill men håper og tror at den fargerike dama taklet det.
Nei, nå skal jeg hive meg rundt å ta tak i dagen, og så får dere ha en fin dag!
Formen er upåklanderlig bra i dag, selv om jeg var på skikkelig party i går!
Vår alles kjære Silvia fylte nemlig år og ba til fest hjemme i det flotte gamle ærverdige huset sitt, midt i Stavanger sentrum. Vi var 20-25 feststemte som gjorde alt for at vår lille snuppeline skulle ha det gøy. Temaet for kvelden var sommer/Hawaii, elsket det! Og gjett om dette gjengen kan ha det moro i lag?!
Det var helt perfekt å feire hjemme hos Silvia, loved it!
Ettersom festen skred frem, ble vi delt i to. En gjeng hadde eget party på kjøkkenet, mens vi andre dro til med et skikkelig 80-talls musikkinferno rundt bordet i spisestua, OMG for en allsang!
Pakketid!
Håper du hadde en fin feiring i går, snupps ♥
Nå er det litt kvalitetstid med Mille-mor, før vi skal ut på heliporten og hente Bjørn Erik. Deretter blir det rett på Viking stadion, for i kveld kommer Vålerenga, laget i mitt hjertet…
Det er nå en gang sånn at når man først skal ut på festligheter så synes jeg det er kjekkest når vi kan gå i sammen. Han jobber offshore og skulle vært hjemme nå, men denne gangen ble han noen dager ekstra. Klager egentlig ikke på det, for det er gode penger, men merker det hadde vært godt å ha han her nå…
I kveld er det altså bursdagsfeiring og temaet er sommer/Hawaii. Elsker å kle meg ut, finnes ikke morsomere fester. Her er et gammelt bilde fra Spania der vi og ungene lagde vår egen lille fest.
Kanskje han far kommer hjem i morgen, til Viking-Vålerenga? Kipt å gå glipp av kamp når favorittlaget er på besøk, men jobben går selvfølgelig først og det kommer jo alltid flere kamper 🙂
Gratulerer med dagen skjønneste Silvia, see you soon ♥
Har dere en fin dag? Her i huset har vi akkuart begynt å virke. Ble seint i går både på ungene og meg, så da er det deilig å ta det litt med ro. Vel, jeg har vært våken siden ni, men det er så digg å ligge å dra seg i senga, lese et par kapitler i boka, bare slappe av.
I kveld er det høy partyfaktor så det har blitt litt tid på badet også. Må jo shave litt, kure hår og behandle pløsene under øya, try to look good, or better!
Om en måned har forresten minstejenta vår bursdag, da blir hun 8 år. Jeg synes bursdager er superviktig, så her i huset blir man feiret fra morgen til kveld. Men så var det de gavene, hva skal man gi? Jeg begynner tidlig å planlegge. Nytter ikke å ta det i siste liten, for da kan det ofte bli for dyrt og lite gjennomtenkt. Gjett hva jeg kjøpte til henne tidligere i uken?
Hun elsker Melodi Grand Prix Junior, og jeg har derfor kjøpt billetter til henne og meg. Vi var på dette i fjor og det var en suksess. Fint å ha noen koselig å gjøre i sammen midt i julekaoset også.
“To dråper vann” med Marcus og Martinus ble en kjempehit i fjor og Mille ga de trampeklapp på konserten. Håper hun får noen skikkelig gode favoritter i år også, sånn at denne presangen blir en fin overraskelse.
Da skal jeg ut å handle lørdagsgodt og presang til fineste Silvia som har bursdag i dag. Skal feire henne i kveld og gleder meg enormt.
Nå har jeg det bra! Jentene dukket opp på døra mi i dag med ferske rundstykker. Det er mange av oss som har fri på fredagene, og da samles vi ofte til lunsj på en eller annen restaurant. I går merket jeg på kroppen at den rett og slett ikke orket tanken på å gå ut døra i dag. Dagene har vært lange de siste tre ukene, og når til og med mammaen min sier jeg ser sliten ut, ja da er det på tide å sette ned foten.
Rundt dette bordet har Tonje, Gitte og jeg kost oss i mange timer nå, og jeg merker energien bygger seg opp. Dette var akkurat det jeg trengte! Nå kan ungene komme hjem og finne en mamma som har masse å gi ♥
Stavanger viser seg fra sin beste side i dag. Skyfri himmel og 18 grader, vi nyter dagen og hverandre med dørene på vidt gap.
Gleder meg til ungene kommer hjem, helgen skal nytes!
I sommer knakk vår lille Yorkshire Terrier, Pippi, foten. Vi var i statene da og snille Camilla som var matmor for henne ble helt fortvila. Hennes rolige og herlige Border Collie, Castro, så plutselig en katt og skulle jage den og så ikke lille Pippi på 1,4 kg i det høye gresset. På nullkommaniks var ulykken et faktum, beinet knakk rett av.
Flinke Hinna Dyreklinikk har virkelig stått på for at det lille nurket vårt skal få gå på fire føtter igjen, men det er vanskelig og vi har langt igjen før vi vet med sikkerhet at det vil gå bra. Bruddet er så komplisert og beinbitene så bittesmå og tynne, at det omtrent er umulig å få metallbitene til å sitte uten å sprenge i stykker beinbitene de er festet i.
Vi var nødt til å fortsette ferien vår, mens Camilla og Castro gjorde alt for at Pippi skulle ha det best mulig ♥
Hele uken nå skal vi fortsette med svømmeterapi. Til tirsdag skal metallbitene kanskje fjernes, og vi håper hun etterhvert får nok muskler i beinet til å ville trå på det igjen. Savner min lille turkamerat, men krysser alt som kan krysses for at det snart blir oss to på lange turer igjen ♥
Ja, da var dagen godt i gang. Venter på at min kjære Simone skal ta kontakt. Hun har mange jern i ilden, og i dag skal jeg få lov å være med henne på sprell. Hva det gjelder får dere selvfølgelig vite etterhvert.
Fikk dere med dere Dokument 2 i går da? Det gjorde i alle fall jeg! Kjempeglad for at TV 2 har startet opp igjen, for de vet virkelig å ta opp temaer som treffer deg i hjertet. I går handlet det om Jørgen Foss på bare 22 år som var blitt så stor at han gikk rundt og var redd for å dø. Tenk noe så trist?! Hva får folk til å la det gå så langt? Vi fikk være med han et år hvor han valgte å fedmeoperere seg. Han forsøkte å stille seg selv en del spørsmål om hvorfor det ble som det ble og være dønn ærlig, men var han egentlig det?
Jørgen fremstod som en meget reflektert ung mann. Har sett han i diskusjoner på TV tidligere, rundt fedme temaet, og han har alltid tydlig vist at han vet hva han snakker om. I går fikk vi alle komme litt nærmere han som menneske. Herlig å se at han hadde god støtte i familien sin, for å stå helt alene med slike store problemer må være ekstra vanskelig.
Forstod det slik at Jørgen var stor allerede som liten. Han konfronterte moren sin om akkurat det: “Hvorfor ble jeg så tjukk, mamma, hvorfor var det ingen som stoppet meg?”. Moren var vag, og skyldte mer eller mindre på at dette var arv. Hørte faktisk ingen påpeke gjennom hele dokumentaren at de spiste for mye. Men hallo, er det mulig? Er ikke det å fraskrive seg ansvar? Det er selvfølgelig ikke lett for en mor å få et kamera opp i fjeset å innrømme at hun faktisk kunne ha hjulpet mere til i barndommen, satt en stopper for det, men man kan da ikke skylde alt på arv?
Jeg har selv en datter som ikke eier metthetsfølelse. Hun er kun 7 år, og kunne ha spist seg gjennom hele kjøleskapet hver bidige dag. For henne hadde det vært helt normalt å begynne på is, kjeks, boller og brus etter hver bidige middag. Tror jeg mellom middagen og kveldsmaten sier “nei” til henne i alle fall 5-6 ganger når hun ber om et eller annet å putte i munnen. Blir helt fortvila til tider, for vil jo ikke at hun skal går rundt å være sulten. Hun lider av et overvekstsyndrom som kanskje gjør at hun blir velding lang. Alt tyder i alle fall på det, for i dag bruker hun klær til en 14 åring og har allerede 39 i sko. Legen på sykehuset sa tydelig i fra for to år siden. Det var helt unødvendig å gi henne flere problemer. Vi fikk sørge for at hun ikke overspiste og ble stor. Litt vanskelig å ta opp dette med et lite barn, men vi fikk det til. Forteller henne at kroppen ikke har godt av det, og at hun kan få vondt i magen. Er velsigna med at hun elsker frukt, så gir heller etter på et eple hvis hun maser for mye. Synes vi som foreldre har et stort ansvar ovenfor barna våre, selv om det kan være vanskelig til tider.
Synes det var veldig bra at Jørgen fikk gjennomslag for operasjonen sin. Er redd han ikke hadde overlevd det hardkjøret særlig lenge. Men synes kanskje ikke han hadde hodet helt på plass. For de fleste av oss klarer jo å erkjenne følgende regel: Det du putter inn, må forbrennes ut. Er kaloriinntaket enormt i løpet av en dag og du ikke er i aktivitet så går det jo bare en vei, ikke sant? Ikke en gang hørte jeg han ta opp det seriøst, men det må jo være leveregel nr. 1?
Har alltid slitt med vekta, men jeg vet i alle fall hvorfor. Jeg hoppa ofte over både frokost og lunsj, og starta etegilde fra middagen og utover kveldinga, sittende foran TV´n og glo. Har vært litt lørdag i huset her hver bidige dag de siste åra dessverre. Har også flere venninner som kommer hjem til meg etter jobb og stuper i brødboksen for de har ikke “hatt tid” til å spise den dagen. Er det rart det går galt?
Jeg heier på at Jørgen når de målene han har satt seg, for jeg ønsker ingen å føle seg mindereverdig eller bli beglodd på sånn som vi fikk se han oppleve i går. Men jeg håper han etterhvert finner grunnen til at han ikke klarte å stoppe i tide, at han kommer ut av fornektelsen. Hvis ikke er jeg redd han blir en av de som blir stor igjen og det må ikke skje, Gud forby!
Har hatt lyst til å gjøre dette lenge, men synes det har vært så kostbart og ikke særlig evigvarende. Nå derimot har jeg funnet ei dame som gjør det til en god pris. Disse kan jeg ikke ha mascara på så det er viktig at de ser bra ut til enhver tid. Derfor har jeg satt opp fast etterfyll hver 14 dag. For en luksus det skal bli å stå rett opp av senga og se fresh ut…ehh, vel det er lov å håpe:-)
Halleluja, 40 minutter tok det å få så fjonge vipper, and I love them!
Nå kommer Mille hjem snart til middag, så blir det kor før vi kan ta kvelden, snakkes ♥
I går ble det også tid til litt selvpleie. Jeg var nemlig på kundebesøk hos hudpleieren min. Foredrag, gode tilbud og snikksnakk med flinke folk er toppen!
Skjønnheten kommer innenefra, DET er udiskuterbart, men når man er nærmere 50 enn 40 (kjenner litt på det merker jeg), ja da må det være lov å ta litt bedre vare på seg selv. Jeg har hatt problemhud siden jeg var 15 år, og har helt til i år gått på medisiner (Tetracyclin) for å stagnere betennelser og acner. I tillegg har jeg Rosea og det har til tider vært så plagsomt at jeg har vurdert å holde meg innendørs.
I år når jeg bestemte meg for å ta tak i min egen helse, og kiloene begynte å rasa av, premierte jeg meg selv med heavy laser behandlinger av huden. Fyttikatta, hvorfor har jeg ikke gjort det før?! Sabla smertefullt, men for et resultat! Opplevde første sommerferie uten irritasjon og faktisk uten sminke, for en lykke!
Nå som jeg er godt i gang med å ta vare på meg selv, er det deilig å få komme på slike kundekvelder og få gode råd. For denne dama her er ei som legger seg med sminke om kvelden og som har brukt samme apotek krem i årevis. Men, men, har funnet ut at det aldri er for seint å ta noen små grep 🙂
