Jeg kom plutselig på en ting som virkelig har satt dype spor. For fire år siden ble jeg “tvunget” til å lese boka “På vegne av venner” av Kristopher Schau. Ja, jeg tuller ikke, mannen kan faktisk skrive! Jeg var kjempe skeptisk, for hvem husker vel ikke han som en fyr full av tull og fanteri i “Team Antonsen” eller i det gale programmet “De syv dødssyndene”?

Boka er en skikkelig tankevekker. Den handler om noe jeg aldri har tenkt på før. Hvis du leser en dødsannonse som er signert med “På vegne av venner” er det kommunen som står ansvarlig for begravelsen. Ingen slektninger eller venner bistår. Tenk det da dere, kapellet er tomt, ingen dukker opp i begravelsen. Det skjer faktisk veldig ofte, og er forferdelig trist.

Kristopher var nysgjerrig og følte virkelig på dette, så han bestemte seg for å stille opp i disse begravelsene over en lang periode og underveis skrive om hvordan han oppfattet det. Boka er altså så brutal ærlig, og jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle komme meg gjennom den på en dag. Jeg klarte rett og slett ikke å legge den snaue 100 siders blekka i fra meg. Tenk, der satt han altså som eneste oppmøtte og hørte på at presten forsøke å snakke varmt om et menneske ingen kjente. Helst spesielt, for alle har jo krav på et verdig farvel, ikke sant?

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Ofte dukker denne boka opp i tankene mine. Den har satt dype spor og jeg anbefaler alle å lese den, eller kanskje gi den i gave til en du er glad i, for den treffer midt i hjertet ♥

Klem Nina

#bøker #kristopherschau #boktips #påvegneavvenner

God morgen!

I går fikk jeg endelig komme på besøk til Anne Mai! Hun er den fine mammaen til venninnen min Simone. Tidligere i år fikk hun diagnosen kreft i halsen/tungebasen, så hun har vært gjennom en helvetes sommer. Etter 3 kraftige cellekurer og hele 35 strålebehandlinger håper vi nå at styggdommen er på vei vekk fra den strålende dama vår ♥  

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Etter de tre første kurene gikk svulsen ned fra 4 til 2 cm, så alt lover godt. Anne Mai reagerer tydeligvis positivt på alle disse grusomme behandligene, så vi håper og tror at dette går den riktige veien! Må bare smøre oss med tålmodighet og vente en stund til på endelig svar. Vi er i alle fall en stor skare tilhengere som heier på dama!

For Bjørn Erik og meg som ikke har foreldrene våre boende rundt oss, har det vært en lykke å få bli kjent med Anne Mai og familien hennes. For i tillegg til at hun har verdens skjønneste datter, som i dag har blitt en veldig god venninne, har hun søsken og de igjen barn som vi elsker å være rundt. Vi blir bedt i det ene selskapet etter det andre og føler oss alltid så velkomne. Denne familen har virkelig klart å fylle tomrommet vi til tider har, når savnet etter våre egne blir som sterkest.

I går var altså Anne Mai i såpass god form at jeg kunne ta meg en tur. Har måttet vente lenge på dette fordi halsen hennes har vært så vond at det å snakke har vært en umulighet. Det har også vært viktig at jeg har vært 100% frisk for immunforsvaret hennes er ikke akkurat på topp for tiden. Vi fikk i alle fall tatt igjen masse. Vi lo, gråt og koste oss i hverandres selskap. Plutselig hadde tiden fløyet i fra oss. Det er rart det der hvor fort tiden går når man har det bra ♥

Nå er dagen skikkelig i gang her hjemme i alle fall. Ungene er sendt av gårde på skole og nå venter en hektisk dag. Mille og jeg skal på Ortopediteknikk å sjekke fotsenger og sko for høsten/vinter. Så er det håndballtrening og deretter venter et spennende foredrag på Avea klinikken. Egentlig har jeg heller lyst til å krype under dyna igjen med boka mi, for i dag er det skikkelig ruskevær ute. Men får heller sette på tevannet og tenne noen stearinlys så kommer nok energien etterhvert, tenker jeg. 

Klem Nina

Fikk dere med dere sesongpremieren av Robinson på TV3 i går? Det gjorde i alle fall vi!

Pelle, Mille og jeg satt klistra til skjermen og ventet på å få se papsen og storebror i action. Det er egentlig alt for seint for små jenter å se dette, men Mille på 7 år fikk lov å se aller første episode i sammen med oss. DET ble ikke akkurat en slik opptur som vi hadde tenkt oss!

Det ble total skivebom å la henne se dette! Kjempekjekt under begge konkurransene, med tilrop og heiing, men når hun forstod at det var utstemming på gang, oppstod full panikk. “Åhhhnei, ikke stem på storebroren min! Vræl!” Jøssenavn, den hadde jeg ikke sett komme. Uansett hva jeg sa stoppet ikke tåreflommen.

Gudskjelov for internett, for jeg fikk tak i papsen som for tiden er offshore. Han ringte, og siden han er den sikreste kilden i hennes øyne, trodde hun på han. Vips, så var smilet tilbake igjen 🙂 Blir neppe flere epsioder på frøkna, tror jeg. I utgangspunktet skulle hun heretter få se opptak, men tror vi skipper det. Orker ikke å se henne så lei seg, så det får bli med denne ene episoden.

Ellers synes vi andre det var et kult konsept vi fikk se i går. Vel, nå er jo ikke vi helt objektive her, men har fått veldig gode tilbakemdlinger. Telefonen stod ikke stille i går og gladmeldingene haglet inn.

Synes Dennis viste styrke, selv om gamlegutta helt klart var mer muskelsterke.

Vi var mer overraske over at far i huset ikke fikk gang på bålet. Er det mulig?! Han er jo mesteren over alle mestere. Han er faktisk så flink og så glad i å lage bål her hjemme at han kun har med tennstål når vi er ute på tur. MEN han var raskt ute med å forsvare seg: ALT VAR VÅTT! Og vet du hva vennen, I belive you. Det finnes nemlig ingen flinkere enn deg til dette ♥

Synes forresten veteranene brukte veldig mye energi på å snakke negativt om ungdommen. Synes faktisk de klarte seg veldig bra jeg! Klart de var sultne og det ble til tider litt mye sutring rundt det, men så hadde ikke de særlig mye å gå på heller…

Fikk dere sett episoden i går? Henger dere på neste søndag også?

Ha en finfin mandag!

Klem Nina

#Robinson2013

Da er endelig kvelden her!

Nå sitter vi spent og venter på sesongpremieren av Robinson hvor både mann og sønn deltar i år. Vi har egentlig ikke tenkt så mye på det denne gangen, for dette ble jo spilt inn for noen måneder siden, i hele sommer, men nå sniker det seg inn i livet vår igjen, og forhåpentligvis blir det spennende og morsomt. 

Gutta mine er jo stort sett gode venner her hjemme, men i en konkurransesetting blir jeg noe usikker. De setter seg så høye mål, så jeg lurer på om de klarer å holde seg på matta språkmessig. Det kommer antagelig til å slå gnistre mellom de to når det gjelder som verst.

Annonsørinnhold

Romjulssalget er i gang: Stor oversikt over tilbudene

Det her er like spennende for meg som for alle dere andre. Jeg aner faktisk ingenting om utfallet. For hvis jeg skal orke å se alle episodene, er det nemlig helt uinteressant for meg å vite hva som skjer på forhånd. Må jo holde spenningen oppe, sant?

Mille er som sagt 7 år nå, og hun er ei skikkelig pappajente. Derfor skal hun få sitte oppe i kveld å få se den aller første episode med meg. Hun forstår ikke helt hvorfor både pappa og storebror skal være med på dette her, men kanskje hun forstår litt mer etter å ha fått sett litt.

Hvem skal vi heie på mon tro? Begge to så klart!  Lykke til guttene våre ♥

Klem Nina

#Robinson2013 #familie #reality

I dag ble det dessverre veldig sein oppdatering folkens!

Det va vanskelig å komme skikkelig i gang, for vi la oss nemlig veldig tidlig i dag morges. Årets krabbefest gikk av stabelen i går. Hjemme hos fineste Vibecke og John på Åmøy. Jeg aner ikke hvor mange vi ble til slutt, kanskje 25 stykker og det kjennes godt på kroppen i dag at det var moro!

Fru Neumann karra til seg de største krabbekløra, og de kunne selvfølgelig brukes til så mangt.

Det har blitt fanga krabber i dagesvis. 250 stk. ble kokt opp i går, og jeg kan love dere at vi alle fikk metta vår!

Stort etegilde på gang…

Morsomt overraskelsesbesøk fra Mo i Rana, we loved it!

Pippi var selvfølgelig med. Bare se ikke røre!

Bare å gyve løs! Digg in!

Neste helg skal vi i Hawaii selskap, så rekvisitter ble hala inn. Kjekt å ha…

Det er visstnok helt normalt å ta seg et lite nattbad i 14 grader…NOT! Det var så vidt vi fikk henne opp igjen av vannet, for det var visst så deilig og varmt, djiiisus!

Når vennene våre velger å bo langt ute på landet, får vi ta kreativiteten i bruk. Det var genialt å stille opp med bobil, fungerte som bare det. Vel, Linda, Pippi og jeg sov som noen konger, men vi forstod ikke helt hvordan den siste senga skulle mekkes frem så Gitte valgte å sove i førersetet. Godt jeg hadde med øreplugger, for hver gang hun rørte på seg kom hun borti bilhornet. Jeg dæver, har ikke ledd så mye på lenge!

Ja, her kan vi leve og bo, var på tide å finne senga nå synes Pippi ♥

Hva gjorde dere i går? Fant dere på noe sprell eller ladet dere opp batteriene i sofakroken?

Klem Nina

#venner #vennefest #krabbefest

Hallaisen!

I dag er frua i huset happy! Det magiske tallet dukka endelig opp på vekta. Tenk, jeg har gått ned 20 kg siden oktober! Når jeg fikk diagnosen “frozen shoulder” hadde jeg to valg. Enten fortsette i samme duren som før, med min usunne livsstil, og bikke over 100 kg ganske snart. Eller ta meg selv i nakken og gjøre det negative om til noe positivt. Jeg valgte det siste. To måneder brukte jeg på å planlegge hvordan jeg skulle takle å leve med skulderen. Samtidig jobba jeg beinhardt med å plukke av meg alle de dårlige matvanen mine. Når jeg hadde det sånn noenlunde under kontroll, begynte jeg å bevege på meg. Det begrenset seg pga armen, men jeg bandt den opp og begynte å gå turer. 3-4 ganger i uka rundt øya vår på 6,8 km. Det hjalp sakte men sikkert!

Mange synes kanskje jeg har vært heldig som fikk så rask uttelling bare ved å begynne å spise mer normalt, men jeg kan love dere at det har vært noe av det vanskeligste jeg har gjort. Når man over så lang tid bare døtter i trynet alt man kommer over, blir det som en sykdom, og den biter seg fast som en j…. parasitt. Bare det å slutte med Pepsi Max fikk meg til å tilte til tider. Det har vært stunder jeg har vært nødt til å gå å legge meg med minstemann for ikke å forsure alt rundt meg. For en kamp, men denne gangen vant jeg.

Det var faktisk vanskelig å finne et gammelt bilde av meg i hel figur, men her er jeg nok nærmere 96 kg. Kan ikke huske at jeg var misfornøyd med livet, har aldri latt vekta styre meg, men merker jo at jeg har det mye, mye bedre i dag. Jeg kan ikle meg hva som helst, mens jeg den gangen brukte mye tid på å finne klær som kledde kroppen i str. 48.

Jeg kan ikke huske sist gang jeg gikk i bikini. Har tatt til takke med sort badedrakt med påsydd skjørt i mange år nå, but that´s history!

Det har vært superviktig å ikke kalle dette “slanking”. Jeg har unger i huset som skal få slippe å høre det stygge ordet der. Meningen har hele tiden vært at vi alle sammen skal spise likt og ikke fokusere på at mamma er på diett. Jeg fikk mannen også med på dette, og sammen har vi altså forandret matvanene våre uten at ungene har lagt særlig merke til det. Vi hadde vanlig kjøttdeig på menyen omtrent hver bidige i dag. Det gikk i pizza, spagetti, lasagne og taco. Favorittene til oss alle, og jeg blir dårlig i dag når jeg tenker på det. I dag spiser vi sjeldent kjøttdeig og hvis vi gjør det er det karbonadekjøttdeig eller kyllingkjøttdeig. Det går mye i kyllingfilet, men i tillegg gjennom uka sørger vi for å ha en dag med fisk, suppe eller omelett. Spiser fortsatt brød, pasta og poteter, men kun litt av alt. Det er det som er kunsten, “litt av alt”.

Nå er det bare å fortsette videre, på samme stø kurs. Er ennå ikke helt i mål, men har ikke hastverk. Skulle jeg gå på en smell, noe jeg gjør i ny og ne, ja så er jeg på´n igjen dagen etter. 

Tenk, 40 av disse halvkiloene er vekk! Halleluja! I dag skal det feires med en real krabbefest! 

Ha en fin lørdag, folkens ♥

Klem Nina

#bedrehverdag #sukkerfrihverdag #nedivekt

God kveld i stova!

Nå har snuppeline og jeg akkurat kommet hjem fra byen. Det har vært så mye på agendaen de siste ukene, så starten på denne helgen ville jeg skulle bli skikkelig koselig. Hentet henne rett etter skolen, fikk slippe SFO i dag. Først dro vi på Rogaland Teater og kjøpte billetter til kommende barneforestillinger. Mille og jeg elsker nemlig å gå på teater og vi prøver å få med oss alle forestillinger i Stavanger, Sola og Sandnes. 

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Etter å ha sikret oss billetter til “Trollspeilet” dro vi og spiste, og syvåringen fikk velge. Godt vi har samme smak…

Deretter ble det kakao og gulrotkake. Er visst ikke bunn i magen på den jentungen…

Så var det “movietime”! Var veldig skeptisk til filmen “Mormor og de åtte ungene” for den skal liksom ikke klusses med. Har bare god gamle minner rundt Anne-Cath Vestlys første film fra -77, og nå er storyen veldig forandret. Nå handler det om mine, dine og våre unger, og i tillegg er det en musikal….skeptisk!

Tok helt feil! Var ingeting å uroe seg for. Mille elsker jo sang og dans, og hun hadde ikke all verdens kunnskap til historien fra før av. Hun lyste opp under hele filmen og det var deilig å se at ungen min ikke var for gammel til slik en film. Ellers ser hun på alt av action på TV, og jeg synes mye av det er veldig masete. Dette var jo så totalt forskjellig! Hun sang, lo og gråt en skvett, men som vanlig vant det gode over det onde, akkurat sånn som det skal være.

Nå er det sofaen og Norge Rundt etterfulgt av Beat for Beat, bare kos med andre ord:-)

Kos dere i helgen!

Klem Nina

God morgen, snart helg jo!

Den siste uka har flere bloggere vist fram stua si, og ja hvorfor ikke? Blir litt mer personlig å vite hvordan vi har det her hjemme, så da tok jeg noen bilder i går. Torsdag er nemlig vaskedag og da er alt på stell her. Vel, må nok innrømme at det som regel er lite rot her nede i første etasje. Vi har lite krimskrams og det er derfor lett å holde det ryddig her.

Når vi flyttet til Stavanger og Hundvåg for 16 år siden, var det furu som var tingen. Alt var av tre, og veggene malt grønne i stua og røde på kjøkkenet. Vi hadde parafinlamper i taket og smijernslysestaker overalt. I tillegg var jeg hekta på troll. Vi hadde de overalt, og fant de faktisk tidligere i år i en eske på loftet. Fikk solgt de for 2500,- spenn. Uffamej, er dere klar over hvor mange troll det er?! Too much!

Dere kan tro det var vanskelig å gå over til en mer minimalistisk stil. Gud bedre altså. I dag bugner loftet av alt vi har tatt vare på, for man kan jo ikke bare kaste og kvitte seg med så flotte ting. Noe fikk vi selvsagt solgt, og etterhvert som jeg selv stiller på et bruktmarked, har ting sakte men sikkert begynt å forsvinne.

Stua bærer ikke lenger preg av så mye leker, men den ferdigbygde legoen har fått hedersplass på toppen av romdeleren.

Pippi har en friplass her hjemme, og den er ved siden av sofaen. Døra til buret blir aldri lukket, det er mer ment som et sted hvor hun kan finne roen og ingen har lov å gå etter henne. 7-åringen kan nemlig til tider bli litt for masete.

Ja, her bor altså vi, hvordan har dere det der hjemme?

Go´hælj! Klem Nina 

#interiør 

I dag var det godt å møte de to gode venninnene mine fra Randaberg. Lene og Monica er to livsglade jenter som jeg har hatt mange fine stunder med. De kan jeg snakke med om alt, her finnes det absolutt ingen hemninger. Det er terapi for kropp og sjel å henge sammen med de to snuppelinene ♥

“Jordbærpikene” vet å lage verdens beste smoothies. Vet ikke om jeg lurer meg selv, men velger å tro at dette ikke er så usunt, “5 om dagen”, ikke sant?

Her er det noe for en hver smak. Snopet de har er så fristende, men får vel vente til lørdag…

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Bittelitt shopping på tuppene, også terapi for kropp og sjel, ikke sant?

God middag allesammen! Er i gang med ungenes favoritt, lasagne ala Nina…

God morgen, sunshines!

Overskriften i dag er sikkert kjempeprovoserende for mange. Selv kan jeg ærlig svare et høyt JA på at jeg nok har vært lat store deler av livet mitt. Jeg har hatt unnskyldninger på rekke og rad for ikke å bevege meg og kiloene har derfor rent på samtidig. Aner ikke hvor mange mennesker jeg har “slanket” vekk i løpet av de siste 25 åra, men det er sikkert blitt en del. Jo-jo slankeren, det er meg det! Tror jeg har vært innom alt av dårlige dietter. Pulver, piller, sulting (helt sykt) og all verdens grusomme kurer for å forsøke å tyne kroppen min for noen gram. Nå har fornuften seiret og jeg har kuttet ut alt det tullet. Nå er mottoet mitt “litt av alt” og jeg har begynt å bevege på meg 3-4 ganger i uka. Rask gange, rundt øya vår på 6,8 km. Det tar ca. en time og det holder i massevis for meg. Har selvfølgelig ikke alltid like lyst, men sparker meg selv i rompa og får det til på et vis.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Hvis du ikke er alvorlig syk, så har du ingen unnskyldning for ikke å bevege deg ut en tur eller trene i form av noe annet, mener jeg. Det hender det kun blir med et par ganger i uka, men jeg kapitulerer ikke for det. Det er bedre en ingenting. Det er så utrolig deilig å høste frukter av denne lille treningen, for kiloene forsvinner sakte men sikkert.

 
Mange velger å gå på helsestudio og det er selvfølgelig vel og bra, men jeg frir til det jeg har rett utenfor døra mi. Elsker det naturen har å by på, og har funnet en fin balsegang ved å gå fort på flata og løpe opp bakkene. Det er gudskjelov få bakker 🙂

Ha en fin dag dere, og god tur til alle dere som har tenkt dere ut en tur, det har jeg!

Klem Nina

  
 #trening