Ja, i dag er det full kaos heimen. Ingenting går som det skal, og jeg henger etter. Det har resultert i full oppblomstring av Rosaceaen min i ansiktet, så nå er det full behandling igjen.
Det hele toppet seg med at jeg har mistet alt av nettverk hjemme, og jeg kjenner panikken bre seg når jeg ikke får blogget og booket avtaler. Facebook’en tok jo også helt av i går, når jeg ytret meg om respektløs tolkning av barnevernet, og i dag var planen å skrive mye mer utdypende om det. Alt står på hold, for nå er jeg på vei til møte med jobben og der er det jo heller ikke bare bare fryd og gammen.
Jeg har ikke jobbet på 2,5 år pga to operasjoner i nakke og skulder. Det er på tide med et oppdatering og oppfølgingsmøte, og det er jo ikke særlig kjekt når jeg vet vi ikke lenger har kontrakt med en av landets største selskaper. Framtiden er usikker og det er godt jeg har med meg Bjørn Erik som støttespiller.
Så da får dere ønske meg lykke til. Det er forresten så vidt jeg kan røre på ansiktet for jeg har tre lag med tykk sminke på, men det er jo egentlig bare en bagatell.
Vel, nå har dagen vippa over tolv, så da kan vi vel kalle det tidlig ettermiddag snart. Uansett så har denne uken startet med et brak. Det var bare å hoppe på karusellen når klokka ringt i morges. For Mille hadde avtale på sykehuset og nesten samtidig skulle jeg på Avea klinikken.
Mille har som tidligere nevnt store problemer med tærne sine, eller neglene på tærne er det vel egentlig. De klarer ikke å vokse over kanten, men spiser seg ned i kjøttet i steden. Det har skapt forferdelige betennelser og hun har derfor tidligere operet de fire ganger. Det er ikke helt optimalt ennå, men vi skal fra nå av bli mye flinkere til å file samt klippe neglene. Dere kan tro det var ei som var glad for å slippe enda en operasjon.
Etter å ha vært på Avea klinikken (kommer selvfølgelig eget innlegg om det), stod det mandagstrening på agendaen. Klarte dessverre å glemme treningsskoene mine, så da ble det en ekstra runde med oppvarming. Spilte egentlig ingen rolle, særlig ikke i dette nydelige været. For nå er altså denne dama her dønnseriøs når det kommer til helsa si. Flere og flere mener man kan trene seg frisk, og jeg kommer ikke til å gi meg nå før jeg har prøvd absolutt alt.
Så lenge jeg ikke blir verre, så kjører jeg på. Bygger opp muskelaturen og forsøker å strekke ut så godt jeg kan. For jeg har blitt så stiv i overkroppen. Har jo gått med armen i en usynlig fatle i over et år nå, holdt den helt urørlig inntil kroppen, og det straffer seg. Men det er ennå alt for tidlig å legge inn håndkle, det er bare å holde koken videre, stå på!
Oppvarming i 10 minutter
Av og til legger jeg på ekstra vekter og bare henger her. Strekker og tøyer.
Lener meg bakover, har strak rygg og ser opp. Det er mye å huske på…
Dette er den tyngste øvelsen…
Hvor har brystmusklene blitt av?!
Treneren min: “Hold skuldrene nede og se rett fram!”
Målet er å kunne strekke begge hendene like langt opp på veggen. Jeg er nok litt hard mot meg selv når jeg ikke får det til, når jeg ikke ser de store forandringene. Da blir jeg minnet på at armen ikke kunne røres mer en ti grader ut i fra kroppen for et år siden. Så det er jo så absolutt en positiv fremgang her!
Det er viktig å ha noe å tro på, og jeg føler dette vil hjelpe meg masse på min vei. Alt i alt tar dette 45 minutter, og det bør jeg klare tre ganger i uken.
Da har syvsoverne endelig kommet seg opp av senga. Vi feiret som sagt Simone sin “snart 40 års dag” i går kveld, med vin, ost og kjeks…eller Pepsi Max som meg. Det er altså så sabla kjekt å få lov til å være en del av denne familien. Vi storkoser oss så til de grader, og for en gangs skyld hadde Bjørn Erik også anledningen.
Jeg har faktisk ennå ostesmak i munnen, og føler meg stappmett etter etegilde. Bordet bugnet så til de grader av absolutt alt man kunne ønske seg. Denne gjengen har i tillegg fått meg helt hekta på å bruke forskjellige marmelader på ostebitene, jammi, jammi jammi!
Vi hadde som sagt ikke barnevakt til snuppeline, men det gjorde ingen verdens ting. Hun tok selvfølgelig litt av innimellom, men blant disse folka, gjør det ingen verdens ting. Her får Mille lov til å være Mille på godt og vondt. Her er det stor takhøyde.
Simone “snart 40”, dronninga vår for en dag, ble nå i alle fall feira med brask og bram ♥
Noen vokser fortsatt, de fleste står helt stille og noen begynner å få panikk for å krympe…
Vi var jo helt nødt til å mimre litt denne kvelden…koselig ♥
Nå skulle egentlig Mille og jeg tatt turen i stallen, men hun fikk akkurat besøk av to i klassen. En veldig sjelden begivenhet, så da drøyer vi hesten en liten stund til og nyter øyeblikket.
Da har vi snuppene vært i dusjen og venter på at han far også skal bli klar. Vi skal feire min venninne Simone sin bursdag i dag med ost, kjeks og vin. Vi har ikke barnevakt, men siden vi skal i stallen i morgen også, velger jeg å kjøre og da tar vi med oss Mille-mor i kveld. Hun har allerede hivd i seg en pizza og er veldig klar for litt lørdagssnop med lille Mie-bie i armkroken.
Hadde egentig ikke så veldig lyst til å pynte meg i dag, men så fant jeg en skikkelig gammel kjole, som jeg faktisk helt hadde glemt. Tror jeg kommer til å beholde denne resten av livet, for jeg elsker den. Skikkelig retro, løs og ledig rundt magen (et digert pluss) og med herlige digre flaggermusarmer. Ble plutselig litt stasja opp allikevel.
Hva er vel bedre enn å våkne opp til en fridag, hvor en har sovet som en stein uavbrutt i syv timer?! Det er ikke dagligdags, og jeg føler meg skikkelig rusta for denne dagen som kommer til å bli laaaaaang.
Bjørn Erik og Mille er allerede i byen og shopper noe Mille trengte. Stakkars snuppa mi. Hun har spart ukepengene sine et halv år uten å røre dem, og skulle endelig supplere Disney Infinity samlingen sin. Det viste seg at hun ikke hadde selve spillet hun trengte for å kunne bruke dem. Fortvilelsen var enorm, og tårene ikke lang unna. Vi kom fram til at hun kunne låne de 500 kronene det kostet for oppgraderingen. Nå håper jeg virkelig de får tak i det hun er ute etter, hvis ikke blir det nok baluba.
Hun tror kanskje hun har tid til å spille i dag, men det blir søren meg ikke lenge. Kun den tiden det tar for Bjørn Erik og meg å trene på Pulz. For rett etterpå skal vi jo i stallen igjen. Det er vår helg med Vilja, and we looooove it! Storkoste oss der i hele går ettermiddag også. Han far lurte fælt på hva som foregikk, for vi var borte i fem timer. Vi glemte oss helt ut. Tok vel ikke mer enn en liten time å ri, men all stell og kos drøyer. Den hesten mangler i alle fall ikke på kjærleik etter en helg med oss. Får bare ikke håpe hun blir tykk, for det blir en del gulrøtter.
I går var kafeen åpen, så da avsluttet vi med deilig toast og kakao. Det var vel nesten garantert dagen høydepunkt. For ikke bare elsker den jentungen kakao. Det å kunne snakke litt med de andre jentene i stallen også, er kjempekjekt.
Nå skal jeg gå å ordne meg til litt treningen. Blir litt spennende i dag, for mannen skal være med for første gang. Eller det er vel heller jeg som er med han, for han har jo trent på stedet i årevis. Han har bare aldri hatt anledningen til å se hva jeg får til, så i dag får jeg forsøke å vise litt “muskler”.
Vel, denne familien har vel vært i helgemodus hele uken. Det er en flott høstuke vi har lagt bak oss, og jeg håper denne ferien går rett inn i minneboka til våre små.
For det er ikke bare bare å være foreldre nå til dags. For vi vil jo gjerne litt ut på tur, og få oss litt frisk luft hver dag, mens ungene vil være inne med all elektronikken sin. Jeg er vel den første til å innrømme at jeg selv elsker Mac´en min og bruker en del tid sammen med den, men en ferie bør jo vike litt fra det dagligdagse, innholde litt utenom det vanlige.
Så da har vi lekt aktivitetsledere. Ungene har høylyd protestert, i hvert fall sånn med en gang, men når vi først har kommet oss ut dørene, ja da har det bare vært fryd og gammen. De har storkost seg, og de har sjeldent mast om å få dra hjem igjen. Samtidig har vi sørget for å bruke TV´n minst mulig. Vi har rett og slett ikke hatt tid, for agendaen har vært proppfull av kjekke gjøremål.
Tilbakeblikk ♥
Da har vi kommet hjem fra stallen og skal prøve noe spennende her som han far har kjøpt inn.
Da var vi i gang med et par dagers hjemmeferie. Det er godt med noen late dager, med få ting på agendaen før hardkjøret starter igjen.
I forbindelse med litt nytt design her på bloggen, og en liten tur i tenkeboksen på hvorvidt jeg skal satse videre eller ikke, har vi altså kommet frem til her i familien, at jeg holder koken en stund til. Det har nemlig gått litt trått i det siste, jeg har ikke helt klart å motivere meg selv. Savner å ha tid til å skrive om aktuelle temaer som opptar meg, ta bloggen til nyere høyder, by opp til debatt. Det krever mer disiplin, reseraching og ikke minst selvtillit.
Må le litt, for fine mannen min ba meg bestille inn noen effekter som viste hvem jeg er og hva jeg har fått til i det siste med bloggen. Dere kan tro jeg følte meg litt høy på meg sjæl, når visittkort, et mobildeksel og tekoppen var klar til henting på posten i går. Veldig spesielt, men må innrømme at det er kjekt å ha kommet frem til en header som man føler man kan identifiserer seg med. Litt smårusk ennå i mobilversionen, men designerer Silje Lien jobber med saken.
Jaja, så satt jeg her da, med koppen min. Bare en liten tekopp, men min helt spesielle greie ♥
Ønsker dere alle en god middag og en koselig kveld!
Da var gjengen gjenforent igjen! Guriland så godt det var å klemme på Pippi-luska. Måtte møte henne ute på parkeringsplassen, for å være sikker på at hun ikke tisset ut hele gangen.
Ganske så irriterende at hun gjør det der, men vi får vel heller leve med det. Kan jo ikke akkurat kjefte på henne når hun viser sånn en glede. Trikset er å overse henne til stressnivået har sunket en del hakk, men i dag var jeg nødt til å kose og klemme.
Da var siste feriedag kommet for oss hyttefolket. I kveld bærer det hjemover igjen for å nyte de siste dagene i stallen. Det pissregner ute og det har blitt skikkelig grått og trist, så nå velger vi å nyte de siste timene innomhus.
Nå har Bjørn Erik tatt på seg oppgaven med å beholde roen på småfolket mens de spiller Monopol. Det kan ta tid, så jeg var nødt til å be hytteeieren om å få være her i noen timer til. Det var ikke noe problem, så da stresser vi ikke. Regner med at Kirsten tar med seg vesle Amalie i bassenget for siste gang, mens jeg har litt egentid.
Vel, jeg har sørget for å ha litt alenetid hver dag, og i morges klokken syv, sørget jeg for å lese boka mi ferdig. Mission Completed, for det var et av målene mine. Tror jeg har holdt på med den blekka et år nå, og det har ergra med noe i hampen over at jeg ikke har klart å avslutte den. Det sørget jeg altså for i dag, endelig!
Tallet er 15! Tallet er en/fem! Det er kjempeviktig å ta frem riktig Bingo stemme.
Det er alltid en slager å spille Bingo. Tror det er tredje spillet Kirsten har måttet kjøpe. Det slites faktisk ut i den familien der.
Dere kan tro det ble en stor hit å vise gjengen den gamle eventyrfilmen Jumanji fra 1995 i går kveld. Jeg hadde faktisk ikke sett den selv, og storkoste meg når ungene og Kirsten skreik og skvatt om hverandre.
Nå skal jeg så smått begynne å pakke. Gleder meg noe enormt til å se igjen lille Pippiluska. Det var dessverre ikke lov å ha med hund hit, men jeg regner med at Pelle har tatt godt vare på henne.
I dag har vi altså kun vært på en liten tur bort til Jelsa. Femten minutters kjøretur fra hytta. Akkurat passe avstand når du egentlig bare har lyst til å lese ukeblader og snope, i steden for å være kulturell og være lenge ute i den friske lufta. For i dag blåste det skikkelig!
Men det var utrolig kjekt av Kirsten å påta seg å være guiden vår i dag, langs de gamle koselige gågatene. Fikk enda mer lyst på å flytte inn til byen og gamle Stavanger, men tror neppe jeg får med han gamlefar på det. Det holder for han å kun rusle rundt i slike strøk, det frister han neppe å bo i skeive, umoderne hus, dessverre.
Igjen var vi utrolig heldig med været, men etter å ha traska i en liten time og Kirsten ba oss med videre på en ny tur, ble det et enstemmig NEI fra hele gjengen. Kirsten dro ut på egenhånd, mens resten av oss dro hjem til ukeblader, aviser og film. Det er det som er ferie for meg, litt frisk luft, men også latskap på sofaen med brus og snop på bordet og en haug med blader.
Nå har Kirsten kommet hjem fra ekstra runden sin, og tatt med seg Sondre og Mille i bassenget. De to andre tuppene pusler på kjøkkenet mens han for er i gang med hjorten.
Ønsker dere alle en god middag og fin kveld, klem Nina
