Jeg har fått urinveisinfeksjon, og veit av erfaring at det eneste som hjelper er antibiotika Selexid. Sitter her med en spinnvill kattunge og en supertrøtt Pippi-luska og venter på at legekontoret skal åpne. Tiden går alt for sakte.
Har faktisk allerede vært på jobb. Jeg var ekstra tidlig på an for det var lite kø på veiene, men kjente allerede på bybrua, at dette ikke ville holde. Løp febrilsk på do et par ganger og forbanna meg selv for å ha svetta meg ut av dørene hjemme. Ville vel ikke innrømme det, tenker jeg.
Det var med andre ord ganske bortkasta å pynte seg med søt Bambi-julegenser i dag. Har veldig lyst til å hoppe i joggisen, men får holde ut litt til. Kan være greit å lyse litt opp på legekontoret etterpå…
Vi får skrives seinere!
Ønsker dere alle en superduper bittelille julaften!
Bjørn Erik og jeg gir alltid en liten gave til hverandre på julaften. Jeg vet at mange voksne ikke praktiserer dette, men vi har nå i alle fall gjort dette til en tradisjonen.
Det som derimot ofte er en utfordring, er at Bjørn Erik ofte kommer uka før og spør hva jeg ønsker meg. Det fungerer dårlig, for jeg går ikke rundt og ønsker meg så mye, har stort sett det jeg trenger.
Så etter utallige år med litt småstress rundt det her, kom Bjørn Erik i fjor på en brilliant idé. Han opprettet en lukka gruppe på Facebook, “Nina og Bjørn Erik´s ønskeliste”. Her mente han at vi begge kunne smelle inn alt mellom himmel og jord. Små og store duppeditter.
Dere kan jo gjette hvem som har ønska seg mest av oss to. Bjørn Erik har plotta inn en ting, noe grillutstyr til Weberen, mens jeg derimot har ganske så livlig fantasi, og ønsker meg det meste…
Den ultimate julekjolen fra “Rosewholesale”
“Pet Shop Girls” har de kuleste hundeskålene
Jeg får aldri nok hageflamingoer fra “Ruth66”
Hettegenser med hunde-/kattelomme foran
Den beste turkameraten?
Jeg er stor Tusvik og Tønne fan!
Søteste tekanne ever, elsker “Tassen”
Jeg får aldri nok krim
Rosa sløyfe kopp…umulig å få tak i, grrrr
Flamingo julepynt fra “Ruth66”
Fjærlamper…vil gjerne ha et par små over spisebordet
Et par av ønskene er allerede i boks, for jeg har fått et par “lapper” til jul. De pengene er øremerket Nina-ting. Helt ubrukelige ønsker synes Bjørn Erik, men han om det, thihiiii.
Nå begynner ting å falle på plass her hjemme. Dennis, mamma og Sofia har funnet seg godt til rette, og vi pusler og steller og gjør alt klart.
Vi har hesten Vilja mye julen, til og med på julaften, så etter å ha kost oss med fellesfrokost, var det på med stalltøyet. I kjent stil møkka jeg mens Mille-mor koste seg på ridebanen med de andre jentene. Timene fløy avgårde som vanlig, og det ble seint før vi entret dørene her igjen.
Nå kan dere tro jeg har sommerfugler i magen. For på toget fra Oslo til Stavanger, sitter mamma og eldstemannen Dennis. Endelig!
I går derimot, var jeg på årets siste julebord. Champagne jentejulebord, med rundt 25 andre Stavangerchicks. Jeg pleier egentlig ikke å drikke så alt for mye bobler, men det vi fikk servert i går smakte faktisk veldig godt. Så godt at jeg og Andrea liksågodt skaffet oss fire ekstra flasker i tillegg til det vi fikk servert når vi kom. Det ble ganske livlig etterhvert og ikke minst latterlig morsomt når vi hadde heliumballonger rundt oss på alle kanter. For å si det sånn, det var ingen igjen av dem når vi gikk…
Bjørn Erik var også ute i går. Han og gamlekompisene var først ute og spiste, for så å se den nye Star Wars filmen. Han var nok ikke helt i samme sprudleform som meg når vi traff på hverandre seinere den kvelden, men vi hang nå i sammen resten av nattetimene. Vi holdt ut helt til det stengte og da shoppa vi som vanlig med oss halve Burger King hjem. Angra litt på det i morges, for det føltes ikke like godt da.
Jeg har blitt invitert på enda et julebord i år, i romjulen, men nå tror jeg vi sier at kvelden i går blir siste festlighet i år. Vi skal i nyttårslag, men da har jeg tilbudt meg å kjøre…
Nå er det ei her som synes det er på tide å sette frem litt lørdagssnop. Mille er så gira, er ganske klar for å klemme på mommo og broren sin, men de er fortsatt et par timer unna.
Bjørn Erik er kommet hjem, og vips så gikk lufta litt ut av meg. Plutselig var vi to om alt igjen, skuldrene senkes og det føles godt.
Denne julen blir litt spesiell. Det er første julen uten min stepappa, og selv om det begynner å bli noen måneder siden den vonde dagen, blusser følelsene opp igjen. Jeg har derimot bestemt meg for at han skal få bli med inn i denne førjulstiden på en litt spesiell måte.
Dere kan tro Mille og jeg åpnet pakken fra Danmark med forsiktige hender i går. Var så redd for at innholdet ikke hadde klart den lange reisen, nemlig julekulen med stjerner og navnet “Bessen” på.
Først var jeg veldig usikker på om dette var en riktig ting å gjøre, men etter å ha snakket med venninnene mine, var jeg overbevist om at dette kunne bli en fin ting for oss alle. Mamma var også med meg, og det var kanskje det viktigste.
Du vil alltid være med oss i hjertet “Bessen”, men nå skinner du også vakkert mot oss hver jul ❤
Det er på denne tiden av året jeg trapper opp besøkene mine på Avea Klinikken. Først og fremst fordi jeg har lagt bak meg sommermånedene, og sårt trenger å få “reparert” eventuelle solskader, men også fordi huden min tåler mer når vi har ferre soltimer i døgnet. Man bør nemlig holde seg unna sola etter en behandling.
Selv om jeg til daglig bruker både solkrem og solpudder med høy faktor, og er en flittig bruker av produktene ZO Skin Health fra Dr. Obagi, hender det at huden min “krasjer” og kommer ut av balanse. Det gjorde den på seinsommeren i år. Hudlidelsen min Rosacea, slo ut i full blomst, så ille at jeg faktisk gikk med bandasje på haka, livredd for at sola skulle gjøre vondt verre. Da var det søren meg ikke lett å være bloggeren “Nina Sprell Levende”. Følte meg ikke særlig pigg og “sprellete”. Klarte ikke å være helt ærlig med dere lesere heller, klarte nemlig ikke å dele bilder som viste hvor ille det var. Det var noen tøffe uker…
Avea har nok ikke valgt å satse på den “enkleste” bloggeren i byen. De kunne nok plukket ut en med litt mindre hudproblemer og ikke minst ei som var litt yngre, ei uten alle aldringstegnene. Men hva er vitsen med å fronte å hjelpe ei som allerede er perfekt? Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hastet inn til Avea for akutt hjelp. De har nok klødd seg i hodet mer enn en gang, for å finne best mulig løsning for meg.
Nå er huden min “friskere” enn det den har vært på lenge. Jeg er tilbake for fullt på Dr. Obagi sine produkter, og det er helt herlig å kjenne at huden spiller på lag igjen. I tillegg går jeg på medisiner. Jeg bruker antibiotika Tetralysal, som er for betent hud. Jeg har også blitt henvist til hudspesialist på sykehuset om et par uker. For nå er det alla mann på dekk. Avea Klinikken, fastlegen min og en hudspesialist skal i sammen hjelpe meg videre så jeg kanskje slipper å oppleve det jeg gjorde sist. Det føles utrolig godt å ta tak i dette, godt å ha så mange med seg på laget.
I mellomtiden gjør jeg alt jeg kan for å få opp blodsirkulasjonen i huden og jobber konstant med å beholde “friskheten” den har for øyeblikket. Har akkurat vært gjennom en “ZO Simulation peel”. Den bidrar til å dempe de mørke flekkene og reduserer linjer og rynker, og hvem liker vel ikke det? Denne peelblandingen består av fire ulike fruktsyrer, som bidrar til å gjenoppbygge huden, samtidig som den fjerner døde hudceller. Jeg glødet etterpå, så skikkelig fresh ut. Passer perfekt nå som årets julebord står for tur. I like it a lot!
Jeg har planlagt å lage et innlegg seinere om hvordan huden min var i sommer og hvordan jeg løste bildebruken her på bloggen. Kan jo nevne at jeg gjemte meg under store hatter og parasoller. Helt latterlig, men akkurat der og da, var det vanskelig å blottlegge seg. Nå derimot nyter jeg den nyoppretta balansen, og er skikkelig gira og spent for hva som skal skje videre.
Nå må jeg løpe dere, jobben kaller. I ettermiddag kommer min kjære hjem, og jeg gleder meg altså så til å snuse inn lukten i halsgropen hans når han gir meg en klem. Han lukter alltid så godt ❤
Før “Ingenting” konserten på fredag, møttes jeg og i overkant tyve andre kvinns til førjulskos på lokalpuben Dickens her i Stavanger. Jeg har kun vært med på dette fine initativeten en gang før, og var utrolig glad jeg fikk muligheten igjen.
Det hele startet med at Torbjørg og vennene hennes fant ut at de skulle kutte ut å gi hverandre julegaver, og heller møtes en gang før jul og selge lodd til hverandre til inntekt for en god lokal sak. For det å ta seg tid til dette, det å komme sammen og kjenne på at man faktisk gjør en forskjell for noen som kanskje ikke har det så greit, er vel noe alle har godt av i disse hektiske førjulstider.
Takket være pubeier og sponsorer, var det faktisk litt kjekt å vinne også. Loddsalget gikk så det sang. Med pizza, øl og vin, gikk praten lett rundt bordene, og jeg tror nok alle fikk en god dose julestemningen med seg den kvelden.
Gjengen fikk inn hele 5000 kroner, og det passet bra siden pengene i år går til et barnehjem her i Stavanger med fem barn ❤
Nå har Mille kommet hjem fra skolen og jeg skal skrive et par julekort til før vi setter avgårde til Sola og vår aller siste teaterforestilling for i år. Jeg forsøker å lokke med meg mellomstemann Pelle også. Jeg håper virkelig han kan steppe inn siden papsen ennå ikke har kommet hjem. Dere kan tro jeg gleder meg til i morgen…da er han her igjen ❤
Da var jeg i full gang med julekortene. Dette er en av de koseligste juletradisjonene vi har, synes jeg. Jeg har sendt kort i 29 år, og elsker å putle med dette. Det å sette av et par minutter til kjente og kjære rundt om i hele landet, gir meg en god indre ro.
I år bestilte jeg 150 kort. I fjor holdt det nemlig ikke med 110, siden jeg bestemte meg for å ville sende noen av dere leser kort også. Skrev først at jeg ville sende til de fem første som henvendte seg til meg, men når noen fortalte meg at de aldri pleide å få kort, valgte jeg vekk noen av de på den opprinnelige julekortlisten til fordel for dem.
I år ble kortet noe spesielt. Jeg fikk nemlig ikke samla hele gjengen, og måtte derfor tenke i helt nye baner. Resultatet ble noe i overkant søtt og klissete, ikke helt min greie, men regner med at det faller i smak hos mange for det ❤
Skriv gjerne noen ord til meg med navn og adresse til mail ntho@ lyse.net, eller legg igjen en kommentar her på bloggen, så sender jeg så langt kortene rekker.
På sånne dager som det her, hvor en løper fra det ene til det andre fra tidlig morning av, er det godt å få den etterlengta telefonen fra eldstemannen: “Jeg kommer snart hjem, mamma”. Hjertesukk… På lørdag setter mamma, Sofia (kattungen til mamma) og Dennis seg på toget hit til Stavanger. Åhhh, som jeg gleder meg. Bjørn Erik har også kommet hjem da, og større og varmere julepresang kan man neppe ønske seg. Endelig alle under samme tak.
Jeg bestemte meg for lenge siden at jeg aldri skal legge meg i hvordan ungene mine feirer julen når de blir voksne. De skal vite at de alltid er hjertelig velkomne hit, men å legge noe press på dem, nei det kommer jeg aldri til å gjøre.
Hverken Dennis eller “mommo” liker å fly, så jeg ser for meg en skravlende snill “mommo” med et halvslitent dafft barnebarn Dennis humpende på toget et halvt døgn. Mamma har allerede planlagt å bake brød og “karbissene” ligger allerede klare i fryseren. De to kommer nok til å kose seg tenker jeg. Det blir nok verre med den allerede skvetne Sofia.
Sofia ble reddet fra en bonde som ville ta livet av henne og søsknene som ble født i låven hans. Hun var bitteliten når mamma fikk henne. Veterinæren mener hun er mye yngre enn det bonden føst sa, men i dag går det veldig bra med henne. Det blir nok litt av en overgang å komme fra mamma sitt rolige hjem og hit hvor vi har både, katt, hund og fugl. Blir nok bittelitt Texas til tider.
Nå telles dagene til de alle er her igjen. Guriland som jeg gleder meg ❤
Nå skal jeg avslutte kvelden med en episode av Homeland. Makan til god serie skal man leite lenge etter. Så spennende!
Mille og jeg har bare dilla og dalla i hele dag. Vi hoppa over frokosten og gikk rett på lussekattene noe seinere på dagen. Roen har på en måte senka seg her hjemme, vi stresser ikke, sikkert fordi vi veit vi får han far hjem om fire dager. Må innrømme at det har tynga meg.
Jeg er sånn nogenlunde ferdig med julegavene, har kun et par igjen, derfor dro vi tuppene en liten tur på “Kvaddå” i ettermiddag, med det i tankene at vi skulle kjøpe tre gaver. Det var nesten umulig å oppdrive parkeringsplass. Tror faktisk vi venta i tyve minutter, før vi til slutt fikk kapra oss en luke. Om humøret sank for det? Nish, ikke i det hele tatt. Mille hadde nemlig hørt at de har god indisk mat på Kvadrat, og jeg var ikke sein med å bli lokka med på det. Vi hadde tross alt kun spist et par lussekatter hver, og det begynte å bli en del timer siden.
Så hvordan gikk den lille planlagte shoppingturen vår egentlig? Tja, den gikk vel sånn ganske greit, selv om det ikke ble noe særlig shopping. Vi benka oss nemlig heller godt til rette inne på “Jai Hind”, og bestilte himmelsk “Butter chicken”. Jammi, dette kan jeg anbefale på det strekeste, og husk, liten meny holder i massevis.
Det ble kun et par strømper på na mor, og heller kos på oss jentene med indisk middag med med pistasjis til dessert. Går fint det, for det kommer en dag i morra også. Vi har plenty av tid igjen til jul…
