Heldige meg har fått besøk av bursdagsbarnet mitt, Dennis ❤

Kveld igjen jo!

Etter at vi fikk hest, har det altså vært helt umulig for meg å blogge fra morningen av. Kroppen bruker litt tid på å starte når jeg våkner, og når jeg endelig er klar, er det ingenting jeg heller vil, enn å komme meg i stallen fort som svint. I dag sov derimot Mille i tolv timer, og spurte pent om hun kunne få en fri-dag. Hun hadde lyst til å bruke en feriedag på å rusle rundt i morgenkåpe og tøfler, mens hun bare latet seg. Så klart fikk hun lov til det. Skulle bare mangle. Jeg klarte meg fint på egenhånd med Sol, og nøyt en god og hard treningsøkt på banen.

Turen gikk rett til Sola flyplass etter endt økt i stallen. Eldstemannen Dennis var nemlig på vei, og som bursdagsbarn var det helt nødvendig å få lov å hente han. Bjørn Erik og Mille var allerede på plass, og alle ventet i spenning på å få klemme han. 

Tenk, pappa og mamma sin lillegutt har blitt 25 år. Eventyreren og spilloppmakeren har blitt voksen, eller det har han jo egentlig vært i en evighet nå. Det er lenge siden han ba oss om hjelp, han er for stolt for det. Han klarer seg sjøl, lever ut drømmene sine med sin kjære, og det er en fryd å få lov å sitte på sidelinja og følge med.

Han skulle egentlig rett på byen og møte gutta som ventet på å få feire han, men vi fikk lokket han med oss hjem til en liten kosestund. Hele familien var atter gang samlet, og det er rimelig flaks med tanke på at Pelle reiser til Marbella i morgen og Bjørn Erik til Curacao dagen etter der igjen. Dennis skal derimot bli i noen dager, og jeg gleder meg til å få tilbringe tid med han. Fine go´gutten vår…


Endelig…

Nå er EM-finalen godt i gang, og for min del håpet jeg på en spennende og rettferdig kamp, hvor beste lag måtte vinne. Vel, jeg holdt en liten knapp på Frankrike, men når Ronaldo så utrøstelig ble bært ut av banene, ble jeg plutselig noe ambivalent. Det er alltid drama rundt den mannen der, men det her fortjente han så absolutt ikke. 

Håper dere alle har hatt en fin søndag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Linsehverdagen er super, men det å være brillefin er også viktig…

Endelig laurdag, dere!

Vi har selvfølgelig tilbragt hele dagen i stallen med vår vakre Sol, og har nå krasjlanda i sofaen og inntatt et skikkelig etterlengta måltid cowboymat. Stekte kjøttpølser, bønner og pommes frites, smakte fortreffelig etter “bare” 4,5 time som stallfolk.

Fikk dere med dere at Mille-mor begynte med dagslinser allerede som 7-åring? Noen i klassen påpekte plutselig en dag at hun var “mye penere uten briller”, og da tok undertegnende affære, kan leses her. Det er ikke så veldig populært å begynne med linser når de er så unge, legene ser helst at de har fylt ti år for å unngå at skitne barnehender skaper stygge infeksjoner, men for Mille har det gått veldig bra. Det som derimot er utrolig viktig, og som vi lovet på æresord ovenfor øyelegen på sykehuset, var at hun aldri skulle bruke linser når hun var syk. Det har vi klart å holde sånn nogenlunde, men ungen vokser jo i rekordfart og derfor også behovet for større briller.

Etter selv å ha begynt med briller for første gang i fjor, var jeg ikke i tvil om å ta strake veien til Maiken og gjengen hennes i Sandnes. Noen synes kanskje det er merkelig å dra helt til en annen by for å få tak i nye briller til Mille-mor, men jeg har sett meg lei av å vimse rundt på egenhånd og forsøke å finne noe som passer sånn nogenlunde. Hver bidige gang jeg har hatt med Mille i en brillebutikk, som forøvrig er veldig lite samarbeidsvillig, har vi endt opp med noe som er fint i følge Mille, fordi de er rosa. Denne gangen ville jeg derimot ha kvalitetshjelp av flinke fagfolk, og hos Sandnes Optikk veit jo jeg at jeg kan senke skuldrene og overlate ansvaret til dem.

Jeg så ikke på en eneste brille selv den dagen, jeg bare lente meg tilbake i godstolen stolte blindt på at Maiken veiledet Mille i riktig retning. Bildene taler vel sitt, for en flott forandring. Ser på hele Mille at hun er fornøyd, hun stråler jo…


Ikke rart Mille-mor er fornøyd og smiler…

Nå er det leggetid for snuppeline, etter at hun har fått vært lenge oppe for å se Ingebrigtsengutta ta gull og bronsje i EM 1500m. For en bragd! Filip og Henrik er tanteungene til en venninne av meg, og jeg fant ikke det ut før i år at de var i familie. Husket plutselig at jeg hadde vært i kontakt med mammaen til gutta, hun var nemlig siste brikke i julegaven til Pelle i fjor, så dere kan tro dette er stor stas. Vi digger denne familiens ståpåvilje, og synes begge fortjener en billett til Brasil.

Håper dere alle har hatt en fin sommerhelg!

Klemmer sendes i fleng fra Hundvåg

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vi må henge litt med papsen før han fyker avgårde i 40 dager…

God kveld, herlige dere!

I morra skal jeg pinamegdø si opp abonnementet mitt på treningssenteret, for heretter trenger jeg ingen annen form for fysisk aktivitet utenom stallivet. Jeg kunne nok dratt hjem et par timer i dag og latt Mille vært litt alene med venninnen sin og hesten Sol, men nå i startfasen er det nok best jeg er der og sjekker at alle rutinene blir fulgt nøye etter punkt og prikke. Jeg elsker uansett roen der, og nå som været i tillegg er så strålende, er det bare herlig å vimse rundt og ta livet helt med ro.

Nå er det som sagt hest fra morran til kveld, men vi forsøker innimellom å henge litt med han far også. For om få dager reiser han på jobb til Karibien. Han skal ombord på et boreskip som skal fraktes hele veien hjem til Norge. Det kan ta opptil 40 dager +-, så nå legges alle ferieplaner på hold. Vel, nå har ikke vi tid til ferie uansett, den har vi utsatt til September, men jeg må innrømme at det skal bli rart å være så lenge fra hverandre…igjen. Jeg får trøste meg med at han tross alt er utrolig heldig som har fått denne muligheten, og at han reiser med en kompis, mannen til venninnen min. Vi jentene skal nok få tiden til å gå på et vis, og jeg har også fridd til mamma i Oslo og spurt om hun kan komme og holde oss med selskap.

Jeg prøver ikke å tenke på alle dagene vi skal være borte i fra hverandre, fokuserer heller på leve i nuet og nyte så godt jeg kan. I morgen skal vi uansett være i stallen hele gjengen. Bjørn Erik drar tidlig ut på Harleyén sin og gir hesten frokosten sin, kjører seg en tur, og joiner oss jentene når vi er på plass noen timer seinere. Mille gleder seg så til å vise seg fram, for i dag mestret hun Sol ypperlig.

* Ukens bildedryss *

Da er det bare å si “God natt” igjen, dere. Kanskje jeg klarer å holde øynene oppe å se litt av en episode av Orange is The new Black. Får hente meg noen saftposer, så går det nok på et vis.

Jeg håper dere alle har hatt en fargerik dag!

Love you all! 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Endelig kan eventyret begynne. Sol har kommet hjem ❤

God kveld, kjære dere ♥

Da var første dag med Sol på hell. Tenk, nå er hun vår og bragt trygt hjem. Eventyret kan endelig begynne. 

Jeg må innrømme at jeg var en smule stressa over å måtte frakte henne hjem selv. Særlig når vi var nødt å stoppe bilen med hestehengeren pga asfaltarbeid. Sol viste sin misnøye ved å begynne å trampe febrilsk der bak, og det hjalp lite at jeg ba asfaltfolka raska på litt, for dette var tross alt vår jomfru-tur med hestehenger og en smule gal hest. Det var visstnok ikke bare bare å forte seg, mente de, så godt “Sol”stråla roet seg med litt godsnakk og gulrotkjøpeslåing.

Vi var altså ganske så nervøse for denne kjøreturen, men det gikk jo bra. Sol var ikke sein med å rygge ut av hengeren, og selv om vi så det stresset henne å være på et nytt sted, stolte hun allikevel såpass på oss at hun diltet med på en grundig omvisning i sitt nye hjem.

Omtrent alle hestene er på beite nå, og det synes Sol er noe ensomt. Det var egentlig meningen å slippe henne ut på beitet med de andre i dag, men jeg synes hun bør slå seg litt mer til ro før det skjer. Derfor står hun inne i natt, med ei som akkurat har blitt halt og trenger hvile, og ei til hoppe som skal holde de begge med selskap. Sol var roligheten selv når vi tok farvel med henne i kveld. Hun var nok ganske så sliten etter stallbytte og ridetime med både Mille og meg. Får håpe de tre hoppene Zenta, Anastasia og Sol har nok å knegge om i natt. For i morgen står nok en eventyrlig dag for tur, og dere kan tro det er ei her som gleder seg… 

Det ble “bare” syv timer i stallen i dag, men allikevel ble det vanskelig for Mille å løsrive seg fra Sol. Vi var derimot så heldig og fikk lokket med oss Camilla hjem på overnatting. Camilla bor også mer eller mindre i stallen hver dag, så disse jentene har alltid mye å snakke om. Det er godt for snuppeline å ha noe annet å tenke på akkurat nå. For kjenner jeg henne rett, skulle hun nok helst ha sovet i stallen i natt.

Da tar jeg kveld dere. Jeg regner med at jeg våkner opp stiv og støl i morgen, men det er bare å kjøre på. This is my new life now, and I love it!

Ha en riktig god natt dere, smask Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#islandshest #hesterbest

Sol + Mille = Sant

God morgen, kjære dere.

Gårsdagen ble lang og nervepirrende. Det var Mille sitt første møte med islandshesten Sol, og den endelige avgjørelsen skulle tas om hvorvidt vi skulle kjøpe henne eller ikke. Veterinær var bestilt, og det var hans undersøkelse og dom,som ville bli avgjørende.

Mille er så søt. Hun har i dagevis spurt om det ene spørsmålet etter det andre, og har vel i bunn og grunn ikke helt forstått hva som er i ferd med å skje. Når hun for første gang ser Sol, så er hun allikevel overbevist om at dette skal bli hennes hest. Hun ville selvfølgelig ri med en gang, men jeg hadde gudskjelov briefet henne godt på forhånd. Denne dagen var først og fremst satt av til testing av Sol.

For dere som synes det er vanskelig å kjøpe bil, så kan jeg love dere at kjøp av hest er mer omfattende. Det er så mange feil og mangler man med det blotte øyet ikke kan se, og for oss ferske hesteeiere er det ganske skummelt. Takket være Jofrid, treneren til Sol den siste måneden, kom vi oss trygt og godt gjennom prosessen. Vi fikk også møte eieren Karina, og der og da var vi ikke i tvil om at vi ble godt ivaretatt og fikk svar på alle spørsmålene våre.

Vi var alle nysgjerrige tilskuere når veterinær Sveinung foretok alle undersøkelsene sine. Det holder nemlig ikke å bedømme hesten kun etter allment utseende. Sol måtte gjennom ganske heavy kontroller. For oss som aldri har vært med på det her før, så det tøft ut, men Sol var ganske så avslappa til det hele. Hun fikk bedøvelse når munnen skulle sjekkes, og da ble hun noe slapp, men ellers var hun med på notene og leverte “Ingen anmerkning” på alt. Dere kan tro vi var lettet og ikke minst überhappy etterpå. For med dette gode resultatet kan vi tegne tipptopp forsikring på Sol, og vi var derfor ikke i tvil om at hun skulle bli Mille sin. Kjøpekontrakten ble underskrevet, og allerede i morgen skal vi få leid oss hestehenger og få henne med oss hjem. 

Ja, tenk det dere. Sol fra Øygarden er Mille sin. Jeg håper og tror at den 13 år gamle hoppa og den ti år gamle jentungen vår kommer til å ha mange gode år foran seg nå. Den eldst registrerte islandshesten ble hele 58 år, så dette vennskapet kan vare i en evighet.

Mille + Sol = Sant 

 

Jeg har mange å takke for at eventyret om å kjøpe hest ble en realitet og ikke minst en god opplevelse. Først må jeg få takke Morten som kapret prinsessa Ingeborg, som er en meget dyktig anerkjent rytter. Hun er godt inni islandshestemiljøet og venninne med flinke Jofrid som driver sin egen stall. Jofrid har den siste måneden trent Sol for eieren Karina, og en bedere start kunne vi ikke fått. Det er også på sin plass å takke Helle, som i utgangspunktet var den som lot Mille få begynne å ri på Leikvoll (Stall Westerheim). Uten hennes tålmodighet og åpenhjertelige mottagelse, hadde dette neppe fungert. I løpet av de siste dagene har alle disse folka lært meg mer om hest enn det jeg trodde var mulig. Tusen takk!

Jeg ønsker dere alle en superduper onsdag!

Hilsen ei lykkelig Nina som er meget spent på hva fremtiden vil bringe…

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#islandshest #hesterbest

Jeg sportslig anlagt? Nope, finnes ikke!

God morgen!

Da har vi endelig våknet, og igjen er vi fulltallige. Ei fornøyd rideleirjente ble hente hjem seint i går, og hun hadde så mye på hjertet som måtte deles, at klokka ble langt over midtnatt før vi falt til ro. Nå sitter vi og døser etter en lang god frokost og teller ned timene. For i dag skjer det dere, i dag blir antagelig Mille hesteeier. Vi skal møte Sol igjen i ettermiddag, med en veterinær, og da håper vi hun er helt frisk så hun blir godkjent.

Nedenunder ser dere en god oppsummering av dag to under Ekstremsportveko. Denne dagen var også temmelig regnfull, men vi har blitt jysla gode på å pakke med oss regnponchoer og kle oss godt. Må innrømme at jeg digger “kleskoden” under denne festivalen. Det eneste jeg tok med meg var hettegensere og rutete flanellskjorter, ulltøy og regnstøvler. Målet var å ikke bli våt og kald, og det klarte jeg sånn nogenlunde bra.

Jeg er neppe den mest sportslige i gjengen vår. Det får holde å bidra med godt humør og tilstedeværelse, men når man er så heldig å få være på Voss på et slikt kult arrangement, ja da må man farte litt rundt å få med seg ting. Jeg har alltid hatt et stort ønske om å se de gærne longboardfolka sette utfor de bratte veiene. Herregud, for en galskap! De er søren meg ikke riktig navla, noen brukte ikke en gang beskyttelse, og det var så vidt jeg turde å være tilstede å se på. Det hadde regna den dagen, asfalten var våt, og det bremset faktisk farten litt, og gjorde det litt mindre skummelt. Utrolig tøft å få med seg, og nok et av mine høydepunkt denne helgen. Awesome!


Campinglivet ruler. Alt for stress å dusje hver dag, så det gikk en del tørrshampo og våtservietter.


Han her satte liksågodt utfor veien i badedrakt!


Klart gode naboer får en klem…


BigBang

Turbojugend i skjønn forening.

Blir nok forhåpentligvis en koselig hesteblogg i morgen. Så nærme eventyret har vi aldri vært før, og jeg må innrømme at det er flere enn Mille som gleder seg og har sommerfugler i magen akkurat nå.

Ønsker dere alle en fortsatt finfin tirsdag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Dag 1, Ekstremsportveko vs Palmesus…

God morgen, fine dere!

Klokken halv to natt til lørdag hoppa og dansa jeg og resten av campgjengen vår i loungteltet på festivalområdet i Voss. Der og da, fikk jeg den geniale idéen om å skype med eldstemannen vår, Dennis. Han tilbragte helgen i Kristiansand, hvor kjære Kristin igjen var programleder for MTV under Palmesusfestivalen. Jeg fikk altså for meg at jeg ville sjekke temeraturen på “sinnsykt kjekt måleren”. Hvor var beste sted å være akkurat da? Gjengen min var overbevist om at Dennis aldri ville være tilgjengelig for mammaen sin så seint på natta, at han ikke ville ta teleonen, men joda, det det gjorde han selvølgelig. Vi hørte ikke en skit av hva han sa, sittende spisende på kjøkkenet i leieleiligheten, men vi fikk i alle fall konstantert at vi “gæmlissene” hadde det “møøøye” kjekkere enn ungdommen akkurat der og da, thihiii.

Mange tror sikkert jeg er sjeleglad over å få våkne opp i dag, nydusja og i egen rein seng, at campinglivet er slitsomt særlig når det har regna såpass som det har gjort i det siste. Der tar dere helt feil. Jeg elsker det livet. Det er ingenting som er koseligere, enn å våkne opp til en gjeng blide, noe slitne morratryner, lage fellesfrokost og fortelle om alle skrønene fra dagen før. Koke kaffe på stormkjøkkenet, og vente i spenning på om vi i det hele tatt er fulltallige, eller kanskje vi har blitt flere over natta. For det er på slike eventer man møter nye hyggelige og interessante folk. Jeg aner rett og slett ikke hvor mange ganger vi missa bussen inn til byen, fordi vi rett og slett hadde det for hyggelig. Vi fikk nesten ikke med oss en eneste konsert, fordi “laidback moduset” seieret.

Jeg savner folka mine, jeg trives godt i flokk. Nå må jeg derimot få opp dampen, for om ikke lenge kommer det ei hestejente hjem fra rideleir med like mye skittentøy som oss. Noen fra Danmark fortalte meg i går, at det kanskje ville være lurt å desinfiseres klærne, og det tror jeg på…


Endelig var det altså min tur til å få oppleve eventyret jeg har drømt om i så mange år. Det ble en noe forhasta avgang fra Stavanger, så både tannbørste og laken og en haug med andre ting lå igjen hjemme, men pytt, pytt. Jeg var så happy, så det var uvesentlig. 

Tre telt, tett i tett. Sjekk ut presenningen Rune var så snill å skaffe til Monica sitt telt. “Eg ordner Monica, ikkje tenkt på det!”. Ehhh, vi kalte den bare “servietten”.


Bussen fra campen til byen og festivalteltet gikk hver time på dagtid og to ganger i timen på kveldstid. Helt genialt.


For å komme inn i “loungen” må man være 20 år pga spritserveringen. Tipptopp stemning, og jeg tror forresten ikke jeg har dansa så mye noensinne. Til og med Bjørn Erik hoppa seg svett.


“The Cubans Brothers” toppa alt!


Dance battles…


Sjarmørene til Andrea, Violet Road.


Nattmat er alltid et must!

Take me home where we belong…

Åhhh, som jeg gleder meg allerede til Ekstremsportveko 2017, 20 års jubileumet. Jeg har noe jeg skal manne meg opp til å gjøre der nemlig.

Nå er det frokost på gang. Hunken har våkna. Mer Ekstremsport kommer i morgen.

Håper dere alle får en superduper god start på uken, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Farvel Voss, vi sees igjen til neste år

God dag, godtfolk!

 

Da er vi snart på vei inn i Fjordline ferja, som skal ta oss fra Bergen til Stavanger. Det kostet oss 790,- spenn for to voksne og bil, og skal bli reine luksusen i forhold til å kjøre selv.

 

For det er ikke til å stikke under en stol at vi er bittelitt slitne nå. Vi sover utrolig godt i telt, men det tar på å krongle seg ut to-tre ganger om natta for å tisse. Det skal søren meg bli godt å komme hjem til en varm dusj og ikke minst reint sengetøy.

 

Vi får heller skrives mer når jeg kommer hjem, dere. Det skal bli godt å slippe å blogge fra mobilen…

 

Klem Nina

Festivalcampinglivet er herlig dere!

Helluen!

 

Gjengen er klar for nok en sprek dag i vakre Voss. Alle er samlet, vel nesten, frokosten inntatt, og Andrea har faktisk badet.

 

Det å blogge i fra iPhonen, er skikkelig driiiit, men det får holde i disse “no Mac” tider.

 

Nå skal vi på elvepadling…

Ha en super laurdag dere!

 

Klemmer sendes i fleng fra Vossagjengen

Ekstremsportveko ruler, men…

God kveld, fine dere!

Jeg spretter (tull, kroppen er ikke bygd for det) rundt her på campen, på festivalområdet og på sportseventer, og lever livet så til de grader. Herremann, så kjekt det her er, men jeg får ikke blogget. Mac’en er “syk” og jeg får altså ikke gjort noe med det før jeg kommer hjem. Det er utrolig fortvilende, det er så stress, men jeg må bare la det ligge.

Vi er tre telt som bor tett i tett med et stort partytelt i midten. Det regner men pytt, pytt, vi har bål (stearinlys), og inviterer den ene naboen etter den andre inn i hula vår. Vi skulle ha tatt bussen inn til partyteltet for lenge siden, men det kommer alltid noe i veien som frister mer.

Kameraet blir brukt flittig, og jeg gleder meg til å dele all galskapen med dere seinere. I promise!

Lev livet dere! God helg!

Smask fra hu dere festival dama Nina