Se hva Dennis fant på loftet!

For en dag, dere!

Dette må jo være sommerens desidert vakreste morning å våkne opp til. Gradestokken viser over tyve grader, er det mulig?

Vi skal snart begynne å pakke for å dra i stallen og Mille er i ekstase, for endelig skal Kristin og Dennis være med. Hesten Sol skal vises fram i all sin prakt, og kanskje noen av dem har lyst til å prøveri henne også?

I går derimot, var det eldstemannen sin tur til å glede seg. Han fikk med seg gamlemor opp på loftet, og i sammen fant vi de gamle Pokemon kortene hans. Kristin og jeg satt ganske så apatiske å så hvordan han kjærlig sortere de i hauger, og kom med gledeshyl over å ha funnet igjen det ene “verdifulle” kortet etter det andre. De fleste kjøpte han på vår første USA tur, og det var ikke lite penger han loppet oss for å skape seg samlingen sin. Det er ikke alt jeg har gjemt på fra knøtta var små, men akkurat disse kortene har faktisk alle ungene hatt glede av.

Mammas “lillegutt” storkoste seg i alle fall, og dro lykkelig avgårde med den lille boksen sin, full av gode minner…


Marthe og Dennis brukte hele sommeren i USA på å kjøpe seg bunker på bunker av kort…mon tro om også hun har tatt vare på de?

I dag skal jeg altså først tilbringe dagen i stallen og i kveld kommer endelig mamma ❤ Life is good!

Nyt dagen dere!

Smask Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Jeg lurer på åssen mann jeg får hjem om 40 dager ❤

God ettermiddag, dere ❤

I går sendte Bjørn Erik bilde av seg selv, stolt, men sliten fordi han hadde trent. De to andre gutta han har reist til Curacao med, er noen skikkelige treningsnarkomane, og han gamlefar har altså en plan om å forsøke å henge med så godt han kan.

For å være helt ærlig, så synes jeg han ser helt smashing ut allerede. Han har jo alltid vært en muskelbunt, men det er liksom noe som er annerledes. Jeg liker virkelig det jeg ser. I tillegg så finnes det ikke snop ombord, og det er det som kommer til å gagne han mest, tror jeg. For vi er noen skikkelig snopehuer begge to. Tror vi kan hive innpå minimum tusen kalorier hver bidige dag uten problemer. Når det er utenfor rekkevidden, er jeg overbevist om at de gode resultatene kommer fortere enn svint.

Det går visst ganske så bra med han. Folka han jobber med er supre, og han får ikke skrytt nok av maten de får servert. De har filippinske medarbeidere med seg på overfarten, og kokken lager visstnok de lekreste gourmetrettene. Det unner jeg han virkelig, for 40 dager +- er lenge å være bortreist. Grunnen til at tidspunktet for hjemkomsten er så uviss, er at de ikke helt har fått på plass i hvilken knop fartøyet skal kjøres i. Det er tonnevis av drivstoff å spare bare ved å senke farten med 1 knop. Mener Bjørn Erik nevnte at det tok 5-6 dager ekstra å komme hjem da, men det spiller ingen rolle. Han er der han er, han har det bra, og ikke minst så er han så heldig å ha en jobb. Livet smiler…

Det var nok ikke meningen at jeg skulle dele dette bildet med dere. Han synes nok det er noe i kleineste laget, men han kan jo ikke kjefte på med når vi først snakker i sammen. Regner med at han ler oppgitt, tenker jeg. Jeg gleder meg i alle fall over at han holder seg i form, og det skal bli spennende å se resultatet når han kommer hjem. Ser derimot at det fine skjegget plutselig er i ferd med å bli helskjegg. Hmmm, vet ikke helt om jeg liker det, men jeg har vel neppe noe jeg skulle ha sagt, med mine lilla og til tider rosa hårsprell. 

Ønsker dere alle en finfin dag. Regnet er tilbake her i Stavanger, men det spiller ingen rolle. Vi skal i stallen å ri inne i hallen, så det blir nok bra uansett.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Nå skal det øves på finmotorikken!

God kveld, fininger!

Jøss, i dag har vi faktisk ikke vært i stallen, og det føles nesten som å banne i kjerka. Vi fikk nemlig noen nydelige bildeoppdateringer av Malin, som viste idyllen blant hestene på beitet, og da benyttet vi jentene oss av sjansen til å få unnagjort en del andre ting.

Mille har ikke hatt på seg olabukser siden hun gikk i barnehagen. Det følger med syndromet hennes å slite med finmotorikken rundt en del hverdagslige ting, og det å kneppe knapper og få opp en buksesmekk, har vært en av tingene som har vært litt vrient. Nå derimot, synes jeg hun har blitt mye flinkere, helt sikkert fordi hun bor i ridebukser, som krever det. Derfor hadde jeg lovet henne å dra på innkjøp av olabukser før skolestart, og det gjorde vi i dag.

Først var hun ikke noe særlig imøtekommende på å bruke dagen på å shoppe, men når jeg lokket med at hun fikk lov å “fange” Pokémonfigurer underveis, var hun ikke sein å få opp av sofaen. Jeg klarte til og med å få henne med meg inn på Ikea, og det er ikke hverdagskost. For i kveld kommer Pelle hjem fra ferie, og da synes jeg det er så koselig å gjøre litt ekstra stas på han. Nytt gulvteppe og sengesett ble kjøpt inn, så nå har jeg vaska ned hele rommet hans og lagt på nyvaska på senga. Det ble så fint atte, så nå håper jeg virkelig han setter pris på å komme hjem igjen.

Vi fikk også shoppet en del annet småstasj. Skolisser med navn på til bestevenninnen Kaja, snadder til fuglene, øredobber til snuppeline og en del 50-70% salgsvarer på Kremmerhuset. Det er søren meg fullt mulig å gjøre en del gode kupp nå, og jeg gleder meg til å vise dere godbitene seinere.


Det er nesten umulig å få tatt et bilde av snuppeline for tiden, uten at hun “poser”…

Det var ikke særlig enkelt å finne en bukse som passet de lange beina. Jeg ble en smule utålmodig der et øyeblikk. Det tok tid, men vi fikk ypperlig service. Nå vet vi at størrelse L/30 eller L/32 passer perfekt. 

Grønt må da være greit til en 19 år gammal gutt?

Vet ikke helt hva Pelle synes om å få planter inn på rommet sitt igjen, men den nye t-skjorten faller nok i smak.


Sjekk ut de tøffe skolissene!

Sol i skjønn forening. En stor takk til Malin som delte disse bildene med oss.

Da tar jeg kveld dere. Pelle ringte akkurat nå og var skrubbsulten. Han hadde ikke penger igjen, og hadde visstnok ikke spist noe i dag. Hmmm, får vel slenge en Grandis i ovnen, for nå vil jeg faktisk finne sofaen og se bittelitt TV før det er natta.

Håper dere alle har hatt en finfin dag. Sommeren har kommet tilbake for fullt i Stavanger, og jeg håper sola skinner på dere også.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Et par nervepirrende dager er over…

God kveld ♥

Jeg veit det blir mye hest på dere for tiden, men akkurat nå så opptar det hele hverdagen vår. Jeg priser meg lykkelig over at vi har fått Sol på denne tiden av året. Det er utrolig rolig i stallen med lite folk og hester, og vi som familie har null planer. Vi våkner opp når vi vil, drar i stallen og blir der til gryende kveld. Vi lærer noe nytt hver bidige dag, og jeg synes virkelig at overgangen til denne livsstilen, har vært mye enklere enn det jeg først antok. Sol gjør det lett å ha hest. Hun er velvillig, snill og god, og er derfor lett å elske. Det er en ære for oss å få stelle for henne, for hun gir så utrolig mye tilbake.

Det som derimot har vært en stor utfordringer, er å sette henne ut på beite med de andre hestene. Det var utrolig tøft å se hvordan hun ble plaget av et par av valakkene. De jagde henne rundt i full galopp, og det var lite hun snella vår kunne gjøre med det. Mille og jeg satt med vondt i magen på sidelinja og fulgte med, og det var et par ganger der jeg var nødt å snu ryggen til, for det var altså så skummelt. Jeg følte nesten at hun forsøkte å be oss om å redde henne, ta henne bort fra faenskapet, men vi var nødt til å ha is i magen. 

Første dagen satt vi til ti om kvelden og fulgte med, og når vi gikk da, var det ganske så rolig. Dagen etter var det også helt rolig, og det var med lettelse vi så at hun var tatt inn i varmen. Vi lot henne derimot få enda en dags pause fra ridningen, så hun kunne få komme skikkelig inn i gjengen. I dag, på dag tre, var det nesten så vi ikke hadde lyst å bryte opp idyllen. Hun gikk å gjorde seg til for den ene gutten etter den andre, og var altså blitt så varm i trøya. Jeg ville derimot ha henne med opp i stallen og stelle henne og se nøye etter om alt stod bra til med henne. Hun har dessverre måttet betale en høy pris den første dagen. Hun har fått utallige tannrisp på rompa, men gudskjelov ingen blødende sår. Det er bare litt pels som er borte, og det vokser jo ut igjen. 

I dag stelte og koste vi med henne, samt red og gresset henne før hun igjen ble sluppet inn til de andre. Da løp hun lett på tå rett bort til to av valakkene med høyest rang, og hilste, og hun fikk bare kos tilbake. Et par nervepirrende dager er over, og godt er det.


Canon var den første til å ta henne inn i varmen. Hjertesukk, my prince…

Da er Mille-mor endelig i seng. I morgen venter det oss nok en dag i stallen. Pelle kommer også hjem, og etterhvert kommer både mamma, Dennis og Kristin også på besøk. Gladmaten, årets høydepunkt her i Stavanger er snart i anmarsj, og også Tattoo Convention. Denne uka kommer til å “rule”.

God natt, kjære dere! Love you a big time!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Av alt unyttig jeg har, må dette være noe av det viktigste…og koseligste <3

God morgen!

Mille sover etter en lang, lang dag i går. Vi dro hjem fra stallen klokken 22, for jeg turde endelig å slippe Sol ut på beitet med alle de andre, og det var jo ikke bare, bare. To av valakkene, byttet på å jage henne rundt i vill frustrasjon. Det var en stund der jeg var på nippet til å ta henne med meg opp i stallen igjen, men så kom prinsen Canon støttende til. Han tok imot henne og stod inntil henne etter hver bidige runddans, og viste tydelige tegn til de andre, at det “mobberiet” der, var skikkelig ukult. Så når det roet seg ned de siste timene, tok jeg sjansen på å dra hjem Hun skal tross alt omgås disse til dagelig fremover, så de må bare finne ut av det. Hvis det fortsatt er rolige tilstander og natta har gått bra, så skal hun få stå en dag til uten at Mille tar henne ut og rir henne. For det er viktig at hun kommer seg godt inn i gjengen nå, ikke sånn halvveis, for da må hun kjempe seg tilbake helt fra begynnelsen av igjen.

Men se her da dere! Sjekk hva snilleste Bjørn Erik har skaffa meg. Jeg har nevnt tidligere at han og jeg har en lukka gruppa på Facebook hvor vi legger ut ting vi ønsker oss, eller jeg ønsker meg. For jeg har de villeste idéer om alt mellom himmel og jord, og for over et år siden kom jeg altså over en superkoselig hettegenser med egen oppbevaringslomme for katter foran. Jeg var ikke sein med å føye denne egentlig så unyttige tingen opp på ønskelista mi, og nå har altså mannen min overraska meg…igjen. 

Han tok selvfølgelig høyde for at den er tilpasset det kinesiske folk, og valgte XXXL, ikke dumt, for den passet perfekt. Pippi på 1,5kg la seg til rette og sovna med en gang. Hun hoppet faktisk oppi på egenhånd, for dette var übernice, synes hun. Så herlig!

Nå hører jeg at snuppeline Mille, er på gang der oppe. Jeg vil ikke drøye det for lenge før vi drar i stallen i dag, for jeg er utrolig spent hvordan natten har forløpt seg for Sol. I tillegg skal vi på kino i kveld, så det kan være greit å komme i gang fra morningen av.

Jeg ønsker dere alle en fin lørdag, fortsatt GOD SOMMER!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Første uken med Sol <3

God morgen, kjære dere ♥

Jeg sitter lamslått og maktesløs og registrer at vi nok en gang opplever groteske handlinger mot våre medmennesker. Det er skremmende og ikke minst uvirkelig, og jeg finner ikke ord. Kontrastene blir enorme, med tanke på vår egen hverdag.

Mille har vært hesteeier i en uke nå, og jeg blir mer og mer overbevist om at vi tok det rette valget. Sol og Mille har begynt å knytte kontakt, og kosestundene er kjærkomne og mange. I går var jeg såpass trygg på at de har funnet roen i sammen når de rir også, så Mille fikk lov å prøve seg på turstien. Det var en noe nervøs mamma som iakttok det hele på toppen av haugen, men det gikk veldig bra. Sol er ingen Vilja, som er roligheten selv i absolutt alle situasjoner, men litt skeptisk til alt som er nytt. Mille taklet det strålende, og var altså så stolt over å ha klart ennå en bragd…

Åhhh, nå fikk vi telefon fra papsen. Han har det bra, og det var altså så godt å høre stemmen hans igjen. Mille sa hun gledet seg til å se han igjen, men vi var nok alle enige om at det er litt tidlig å begynne å kjenne på den følelsen. 40 dager +- er nesten en liten evighet, så vi får nok vente litt med å telle ned dagene. 

Til tross for at vi igjen opplever at vi lever i en syk syk verden, ønsker jeg dere alle en finfin dag. Grip den, og nyt den.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Oss Mot Mobbing…

Hei igjen, dere!

Det finnes altså så mange bra folk der ute, og i går fikk jeg gleden av å oppleve en hel horde av dem på en gang. Mille og jeg skulle møte ei som bokstavelig talt smelta hjerte mitt, som jeg traff på Kristin sitt release party for over to år siden, og god som hun er, valgte hun å treffe oss på “Oss Mot Mobbing” arrangementet hun brenner for.

OMM RUN 2016 er en antimobbeorganisasjon, som ble startet av tyveårige Kristian. Han reiser landet rundt med kjæresten sin og en skokk frivillige motorsykkelklubber og snakker om hvor ukult det er å mobbe. Krutt-tønna Åge Steen Nilsen fra Wig Wam har også joina dem, og jeg må si de alle gjorde en knakende god jobb. De snakker enkelt, så de minste også forstår, og formidler gode verdier, medmenneskelighet.

Mille ble sugd inn i mengden med en gang, og elsket det hun hørte og så. Hun hoppet og danset, og ble kompiser med både den ene og andre der de i sammen jublet for et mobbefritt samfunn. Hun visste ikke helt hvor hun hadde sett han Åge før, men når jeg fortalte han at mamma og pappa hadde opplevd han som oppvarmingsbandet til Kiss en gang, ble øynene store og hun ble mektig imponert. Når han i tillegg tok seg tid til å prate med henne, ja da var hun solgt. I går kveld var det ei fornøyd jente som la seg med autografen hans opp etter hele armen, og jeg tror neppe den vil bli vaska på en stund…

Det var rein flaks av vi fikk med oss det her. Det er godt å kjenne folk, som er på riktig plass til rett tid. Vi storkoste oss til tross for det alvorlige budskapet. Jeg synes alle fortjener et mobbefritt miljø, det burde ikke vært et tema i det hele tatt…

Nyt dagen dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Helgen da alt skjedde…

God morgen, fininger!

Da har enda et familiemedlem forlatt huset. Dennis er på vei hjemover igjen, så nå er det kun oss tuppene igjen. Vi har egentlig full agenda, og burde vært ute av dørene allerede, men jeg har ikke hjertet til å vekke Mille. Hun trenger sårt søvnen sin, særlig i dag.

Så da sitter jeg her da, med Pippi på fanget og nyter stillheten. Kom plutselig på at jeg ikke har fått delt alle opplevelsene fra Ekstremsportveko med dere. Jeg formelig lengter tilbake, herregud så morsomt det var. Full rulle fra morran til kveld, med gode venner og kjæresten, hva mer kan man ønske seg? Greit, vi hadde kanskje ikke all verdens fineste vær, men pytt, pytt, hva gjør vel det? Elsket å gå rundt å loffe i varmt tøy og regnstøvler. 

Den siste dagen var magisk. Vi våknet faktisk opp til strålende sol, og noen av oss tok faktisk et morgenbad også (not me). Flokken var sånn nogenlunda samla (det er alltid noen som ikke kommer seg hjem om natta), og vi kom oss etterhvert opp i elva. Djiiisus, for noen galninger! Jeg fatter ikke hva som får folk til å padle i slik kraftig strøm. Det var sinnsykt nervepirrende, og det var ikke et eneste team som kom seg helskinna gjennom uten å gå rundt. Scary Mary!

Det begynte selvføgelig å regne igjen utover dagen, men gjengen vår har næringsvett og elsker avbrekk med god komfort. Så i steden for å dra tilbake til teltet, slo vi heller ihjel et par timer på en nydelig sushirestaurant. Etter det var vi ikke så keene på å sette opp partyteltet igjen etter at det var blåst vekk, så dere kan tro vi ble glade når vi ble invitert hjem til Grete, som for tiden bor og jobber i Voss. Hun er blant annet fallskjermhopper, og det er takket være hennes sprudlende og vinnende vesen, at jeg har bestemt meg for å hoppe tandem. Hun fikk overbevist meg om at dette er noe man bare må oppleve, og jeg var ikke vanskelig å overbevise.

Kvelden gikk slag i slag, med samling i byen så klart, og vi møtte den ene kompisen etter den andre. Bildene taler nok for seg selv, det ble ganske så bratt, men ikke mer enn det må være…

Åhhh, for en helg! Ekstremsportveko kan virkelig anbefales.

Nå har Mille-mor våknet og Kaja, som også skal være med i stallen i dag, er også på plass. Baguettene er i ovnen, så vi kan få laget oss matpakker, så nå er det bare å komme seg i rideklærne og gi gass.

Ønsker dere alle en finfin onsdag!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Møkking og glamour i skjønn forening…

God morgen!

Da er vi jentene snart på vei til stallen igjen. Det var med tungt hjerte vi i morges tok farvel med brumlefar. Mille-mor gråt sårt, og sovnet stakkars etterhvert i rein utmattelse. Jeg må også innrømme at jeg synes det er noe skummelt at han skal være borte i over førti dager, og ikke minst at han skal være til sjøs på et boreskip, “but somebody has to pay the bills”. 

Vi jentene skal nok klare oss på et vis, og heldige meg får også snart besøk av mamma. I tillegg så har vi jo Sol å ta oss av, og hun skal nok få sysselsatt oss nok til å drive vekk de vonde “savnetankene”. Vi er på god vei til å opprette god kontakt med henne, og synes også vi mestrer å ri henne ganske så bra. Det begynner å bli skikkelig morsomt, og jeg tar meg selv i å sitte å savne å være rundt henne til enhver tid.

Det å ha hest er ekstremt kostbart, og alle er enige i at vi er nødt til å kutte ned på en del kostnader. I dag har jeg derfor sagt opp et par medlemsskaper, i bokklubben og på treningssenteret. Vi har alle uansett en haug uleste bøker liggende og jeg rir meg svett hver bidige dag nå, så dette er unødvendige ting vi ikke lenger trenger. Det jeg derimot ikke helt klarer å leve uten, men som gjerne ikke passer så bra med daglig møkking, er lange flotte acrylnegler. Vel, nå har jeg ikke valgt å ha de så lange, men jeg bare elsker de rosa fine tuppene mine.

Flinke Torunn, som forøvrig har brusdag i dag HURRA, lager de akkurat sånn som jeg liker dem. Jeg hadde vel egentlig tenkt å ha hvite klassiske igjen, men jeg synes fortsatt det er utrolig kjekt med den rosa vrien. Det ser kanskje litt snodig ut å stå å møkke med de flotte glamourneglene, men nå er faktisk møkkagreipa også rosa…så klart! Vi er noen glade fargeklatter, og regner med at stallfolket har blitt ganske så vant til oss etterhvert.

Det er viktig å pleie seg selv til tider, og det å få besøke Torunn hos salongen henne På Neglen, gjør meg godt. Det er balsam for kropp og sjel…and I love it!

Nå må jeg le. Dennis, med mine gamle rosa hagecrocs, har tatt med seg Mille ut i område her for å fange Pokemonfigurer med en eller annen mobilapp. Dennis har ikke holdt på med noen annet siden i går kveld, og har altså blitt helt hekta. Det er visstnok noe nytt, som mange mener kommer til å ta helt av. Alle ungene mine er ihuga Pokemonfan, så jeg tviler ikke.

Nei, nå må vi komme oss ut til Sol. Vi får heller skrives litt seinere, eller i morgen.

Nyt dagen dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det ble ingen musesjekk…

Djiiiiisus, for ei skrulle jeg er!

Jeg la meg tidlig i går for å ikke komme for seint til gynekologen kl. 08 i dag. Når jeg tilfeldigvis ser i boka mi for andre avtaler i det jeg løper ut av døra, finner jeg ut at timen ikke er før på fredag. Ærre mulig?! I tillegg så våkner jeg ikke kl. 06:30 av vekkerklokka, men 04:20. Veldig typisk meg, nå jeg har noe på agendaen. Står selvfølgelig opp, for det er bedre å gjøre noe fornuftig, enn å ligge å vri seg å la tankene vandre. Åhhh, makan!

Jeg har gruet meg i en evighet til denne timen.Det er ikke til å stikke under en stol at jeg begynner å bli godt voksen, og når ting ikke helt henger på greip, ja da må man få det undersøkt. Nå skal ikke jeg utbrodere det her i det vide og det breie, men å lukke øynene for plutselige forandringer er ikke greit. Så når jeg var hos legen min i forrige måned, fikk jeg henvisning videre. For jeg tar aldri celleprøve hos fastlegen min. Jeg er utrolig fornøyd med henne, men har alltid valgt å gå til en proff når det kommer til “understellet”. Det er en såpass viktig greie, og spesialist Eli Smedvig har fulgt meg i mange år nå. 

Siden jeg i utgangspunktet trodde jeg hadde en tidlig avtale i dag, tok jeg også på meg ansvaret å gi hestene som har stått inni i natt frokost. Jeg hadde egentlig ikke kledd meg for å være i stallen, men når en blir møtt av verdens vakreste øyne, ja da kan man ikke la være å henge litt. Tok liksågodt med meg hesten ut på en gåtur. Så der gikk vi da Pippi, Sol og meg. Slettes ikke så verst en mandags morning.

Nå skal jeg vekke Pelle som snart skal avgårde til Marbella. Kanskje det er lurt å ta seg en liten hvil også, for vi skal selvfølgelig tilbringe mange timer i stallen i dag også. 

Håper dere alle får en god start på uken. Fortsatt god sommer!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell