Den hvite sinte mannen har talt, og hjertet mitt blør…

For et sirkus!

Jeg hadde virkelig sett frem til denne dagen her. Dagen da valget var over og vi igjen fikk mer verdig lesestoff å bla i. Slipppe kloveriet, og ikke minst alt hatet som splitter folket over hele vår kjære jordklode. Det er ikke sånn at jubelen stod i taket over at Clinton var den jeg måtte heie på, jeg hadde helst sett at Sanders var mannen folket ville ha, men det som var viktigst av alt, var at horible Trump tapte.

Det ble dessverre ikke sånn. Den hvite sinte mannen har talt, han vil ha forandring, men får han det? Jeg tviler på at det kommer til å regne penger og at det nå vil stå ledige jobber på rekke og rad og vente på den håpfulle amerikaneren. Vi vet menneskerettigheter vil bli ignorert, og jeg er redd samarbeidsavtaler på handel og klima heller ikke vil bli særlig prioritert.

Amerika var altså ikke klar for å ha en kvinne ved roret. Nå må vi heller forholde oss til en person som synes det er greit å offentlig sjikanerer kvinner, homofile, utviklingshemma og en rekke andre minoritetsgrupper. Høyrekrefter ser ut som å spre seg bare raskere og raskere og jeg gremmes. Hjertet mitt blør, jeg har ikke ord… 

Jeg føler meg helt tom. Først hatefulle kalde Listhaug og nå gale onde Trump. For en forferdelig verden dette har blitt. Skulle ønske jeg kunne rømme fra all faenskapen. Må dessverre ta til takke med å forsøke å ta en pause i stallen. Godt for kropp og sjel det…

Hilsen en Nina som på ingen måte føler seg sprell levende

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Snakk om å bli lurt trill rundt!

God kveld, kjære dere!

Endelig har jeg fått tak i denne episke videosnutten. TV-reporter Ingvill Bjorland klarer altså å lure Bjørn Erik så til de grader, og jeg ler like godt nå som for 17 år siden. Han kjære hunken min var akkurat kommet hjem fra Filippinene etter å ha vært med på den aller første sesong av Robinson, og han sa selvfølgelig ja til invitasjonen til Ingvill om å være med på å konkurrere litt. Han hadde tross alt fått litt erfaring etter å ha vært vekke i over 50 dager.

Regner med at dette får fram smilet deres også…

Jeg har akkurat tatt farvel med en herlig gjeng kvinns som har kost seg i sofakroken min i dag, men nå er jeg snart klar for senga, for i morgen er det en hektisk dag fra morran til kveld.

Nattinatt, smask Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vi lot oss hverken lokke av nøkken eller alle de nydelige sirenene…

Heihei igjen, dere!

I dag veit jeg neimen ikke helt hvor jeg skal begynne på all galskapen her hjemme. Er dere klar over hvor mye unødvendige nips (mener dritt) man får plass til i kjøkkenskapene? Ting har i årevis blitt stabla bak hverandre, og jeg har tydeligvis mista kontrollen for lengst. Jeg har altså funnet krydder som har gått ut på dato for nesten ti år siden, og glass og kopper som aldri har blitt brukt, så nå regner jeg med at Fretex er nødt til å utvide etter at jeg har vært og dumpa en hel haug hos dem etterhvert (de skal få slippe å arve krydderet).

Midt oppi all ryddingen og sjauingen har team Thorsen allikevel klart å få til et par turer ut. Jeg var på nippet til å avlyse årets “Lykter bak Dalsnuten” for det regnet og jeg var allerede ganske så kald etter en hel dag i stallen, men fornuften vant og vi dro avsted alle mann. Slettes ikke et dårlig valg, for når vi nærmet oss Sandnes klarnet det opp, og vi fikk faktisk oppleve et par snøfnugg også på vår magiske vandring.

For dette er magisk dere. Det å gå samlet i tussmørket med hodelykter på, er utrolig kjekt. Ungene er alle i ekstase, for de veit aldri hva som dukker opp bak neste sving. Vetter, troll, sirener og all salgs uhumskheter ligger og venter på lur, og jeg hørte mang en unge hyle av fryd over å bli overraska. Mille-mor hadde konstant hånda si godt planta i pappa sin trygge, og jeg hørte på stemmen hennes at hun var litt usikker til tider. Denne turen har vi derimot opplevd så mange ganger nå, at hun tar ikke helt av. Dette er koselig fra begynnelse til slutt, så denne familien stiller garantert til neste år også.


 


 

Det er så morsomt å overhøre ungenes samtaler, når de setter seg ned for å se om nøkken er “ekte”. De fleste begynner å si at det kun er en dukke som ikke rører på seg, og fjesene deres når øynene blunker og de ser den beveger seg, er altså hysterisk morsomt.

Jeg skulle så gjerne ha vært med folka mine nå og sett Viking-Vålerenga, men kjøkkenprosjektet mitt kaller. Bjørn Erik og Mille har derimot har dratt avgårde, og jeg håper virkelig de kommer smilende hjem med seieren i boks.

Håper dere alle har hatt en finfin helg!

Klem Nina
 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Travel lørdag på gang…

Endelig lørdag, dere!

I dag er programmet så tett, at vi er nødt til å kjøre på fra morran av. Stavanger Turistforening og Barnas Turlag arrangerer nemlig atter en gang “Lykter bak Dalsnuten”, og det har blitt en magisk aften for oss store og små. Troll, vetter og forhåpentligvis nøkken er nok igjen å finne på den mørke spennende stien, og denne gangen skal vi forsøke å være der litt før det begynner, så det er igjen deilig hjemmelaga lapskaus til oss også når vi endelig kommer i mål. Er vi ekstra heldig så slipper vi kanskje regn også for en gangs skyld, det er lov å håpe.

Før vi ikler oss hodelykter og varme klær i ettermiddag, kommer nabojenta vår Kaja hit, og i sammen drar vi hele hurven til stallen. Der venter forhåpentligvis Camilla, Johanna, Benedikte og et knippe andre fininger også, og det er altså en fryd å se hvor godt de har funnet tonen. De har alle sammen hver sin hest å ta ansvar for denne helgen, så jeg regner med at de firbeinte kanskje hadde ønsket seg ørepropper seg i mellom. For på slike deilige dager, blir det endeløs kakling og masse glad latter. Fra hver sin boks og etterhvert ute på banene kommer nemlig all den herlige kommende generasjons flittige små piker, til å lage skikkelig liv og røre, så det er neimen ikke rart det her er alles favorittdag i uka.

Her hjemme nå, ser det forresten helt bomba ut. Alle kjøkkendørene er tatt av, og alt innholdet i skapene står spredd overalt. Det males, ryddes, kastes og gis bort over en lav sko, men jeg tror neppe vi blir ferdig til mandag. Det skjer så mye kjekt denne helgen, og noen (vil ikke nevne navn) har også lovet seg bort for å hjelpe andre også. Det er bare å smøre seg med tålmodighet, noe jeg dessverre ikke alltid har så mye av. Har litt høye skuldre akkurat nå, så det er bare å komme seg ut av dørene og få gjort noe positivt.

Ønsker dere herved en fantastisk fin lørdag!

Klemmer sendes i fleng fra Hundvåg, Stavanger

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ikke greit!

Da er vi snart klare til kamp!

Lørdag den 12. november er det bare å stille opp dere! For trettende gang arrangeres det igjen NOAHs fakkeltog mot pelsdyrnæringen. Det er så absolutt på tide å tømme burene, og det bør gjøres NÅ!

Det er helt absurd at vi igjen er nødt til å møtes på denne måten, at politikerne ennå drar det ut i det lengste og ikke hører på folket. Ingen ønsker å se dyr lide, for at noen få skal få smykke seg med dem etterpå. Det er så jævlig avleggs og ondskapsfullt, og jeg med mange kommer aldri til å stoppe å kjempe mot denne torturen. Folket har talt, denne uverdige måten å behandle dyr på bør stoppes umiddelbart. Hva vil vi ha? Tomme Bur! Når vil vi ha det? Nå!

Vi i Stavanger møtes altså neste lørdag, den 12 november kl. 17:30 på Bypaviljongen ved Domkirken. Meld dere gjerne på arrangementet her, og inviter alle vennene dine. Dyra trenger din støtte ❤

Jeg valgte i går å sette den lille Yorken min Pippi i en kurv vi har hengende i stallen, og se hvordan hun reagerte på det å bli “satt i bur”. For jeg undrer meg gang på gang at det ofte er enormt varme mennesker som viser stor kjærlighet for egne kjæledyr som sprader rundt i pelsene sine. Hvordan hadde de likt å få sperret sine egne yndlinger inne? Nektet de all normal adferd og se de sakte men sikkert miste sin livsglede? Stakkars lille Pippi-luskaen min. Hun forstod ingen verdens ting der hun satt helt hjelpesløs, og vet dere hva det verste var? Hun nektet å se meg i øynene, det var virkelig hjerteskjærende. Dere kan tro jeg fikk henne raskt opp i den trygge favnen min igjen. Dyr skal nemlig aldri sitte i bur!

Håper jeg ser mange kjente fjes i toget i år også. Husk, det er plass til mange flere!

Det er dette vi vil dyra skal få oppleve!

Pels er ut, pelsoppdrett er uhørt og bør avvikles asap! 

God helg, hilsen kampklar Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#dyrebeskyttelsen

I dag starter vi på et nytt kapittel…

God morgen, godtfolk!

I dag kommer endelig my big love hjem igjen, og fra i morgen av starter vi på et helt nytt kapittel. Da begynner han nemlig livet som landansatt, og jeg må innrømme at det er litt skummelt, men mest av alt er det veldig spennende.

I godt over tyve år har denne familien vært vant til en pappa og kjæreste som har vært offshorearbeider. Enten har han vært 100% til stede eller så har jeg rett og slett lagt opp til en hverdag helt uten han. Man har levd som mann og kone med en av og på knapp, og når sant skal sies har vi blitt jysla gode på det etterhvert. Vel, jeg har alltid kjent på hvor leit det har vært å ta farvel med han, men så har gleden ved å vente han hjem, gitt meg sommerfugler i magen. Han har nemlig verdens deiligste klemmer på lur, sterke trygge armer å smyge inn i, og tenk det dere, nå kan jeg snike meg til det hver bidige dag.

Jeg kjenner det skal bli godt å starte på den nye hverdagen. Godt å alltid vite hva morgendagen bringer, vel så langt det lar seg gjøre, og godt å være to om alt. For det er ikke til å stikke under en stol, at presset har vært stort det siste året. Det har vært et enormt fokus på økonomi, samtidig som vi aldri har kunnet planlegge noe. Vi har derimot lært oss en ting, og det er å sette utrolig stor pris på det vi har, ikke ta noe for gitt. Vi har forsøkt å være den beste utgaven av oss selv, selv om det butter i mot, for man vet aldri når en dør plutselig lukkes og en er nødt til å få åpnet en ny. Da er det godt å vite at man har gjort så godt man kan, tatt hensyn og vist ydmykhet, så noen føler man er verdt å satse på. 

Jeg hadde vel egentlig ingen bilder som passet noe særlig til dagens tekst, men hadde glemt å dele en av kjærestedatene våre i slutten av september. En ting er i alle fall sikkert, vi kommer til å ha mye mer tid til hverandre nå, og jeg må innrømme at de skal bli utrolig godt ❤

I dag skal jeg hente Mille tidlig på skolen, for vi må en tur innom sykehuset før hun har ridetime. Mange lurer helt sikkert hvordan det går med vår kamp om at hun skal få starte på hormonbehandling. Første steg videre er å igjen få tatt røntgen av hånden og målt henne. Vi skal nemlig få en “second opinion” av leger på Rikshospitalet i Oslo, og må derfor få oppdatert oss på en rekke ting før vi drar. Jeg har vært ganske så langt nede pga dette, synes det er vanskelig å bli motarbeidet når dette er så viktig for Mille sin fremtid, men vi er alle inneforstått med at vi ikke må gi opp. Vi har hostet opp mye ny informasjon som kan være til nytte for oss, og har så absolutt tenkt å være mye bedre rustet neste gang vi står ovenfor legene. 

Ønsker dere alle en fin torsdag! Her er sola på vei opp, himmelen er nydelig rosa, og jeg føler på meg at dette blir en bra dag.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det suser i sivet!

Heihei, kjære dere!

Jada, vi jentene har vært ute på vift igjen! Nå bygger det seg opp til et par heidundrane måneder fylt med masse gode revyforestillinger, og jeg må si at det her er det aller beste med all førjulsforbereding. Vi forsøker jo selvsagt å toppe opplevelsene ved å invitere med venninner også, og sist helg var altså Andrea og Vibecke og trollungene også til stede. Billettene kjøpte vi for et halvt år siden, og fikk derfor denne gangen karra til oss de beste setene.

Dere kan tro vi alle elsket “Det suser i sivet”, basert på Kenneth Grahames barnebok utgitt for over hundre år siden. Mille og jeg satt på raden foran venninnene mine, og jeg tror ikke det var en eneste sang jentene ikke kunne utenatt. Det er ikke rart det her er og blir en kassasuksess, når en får sunget høylydt til sanger som “Everybody needs somebody to love” med “The Blues Brothers”, “Born to be wild” med Mars Bonfire/Steppenwolf og ikke minst “Nine to five” av selveste Dolly Parton. Forestillingen har med hele 13 gode gamle slagere sunget av entusiastiske kaniner, otere, rotter og flere med, så det var neppe å finne snorkene pappaer og mammaer på forestillingen denne gangen. 

“Det suser i sivet” på Rogaland Teater, er en fargerik fortelling om dyra som bor og lever ved elva. Vi blir dratt med på en spennende fortelling full av musikk, moro, lek og selvfølgelig masse alvor, og som alltid er det moral og gode verdier med i bilde. Jeg veit ikke hva det er med meg, men når barn spiller og synger, og er så inni hampen flinke, så blir jeg så rørt og får litt rusk i øyet. Det kan kanskje ha noe med at hun som sitter ved siden av meg, formelig oser av lykke. Det er så fint å få overvære den hengivenheten snella mi har til teater og musikk. Hun elsker det, og det gjør sannelig jeg og!

Opplevelsesgaver, må jo være noe av det beste å få, og dette anbefaler jeg på det sterkeste, dere. Så sjekk gjerne ut hvilket tilbud du har i nærheten av deg. Kanskje du har en mamma, søster, bestefar eller et barnebarn som trenger å få lufta seg litt?

Fortsatt god onsdag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Jada, da er jeg i gang!

Hallaisen, dere!

Yes, da var året julekort bestilt. Selvfølgelig ble det ingen av de uskarpe bildene under her, de er bare en indikasjon på hvor morsomt det var å ta dem denne gangen, men av de 145 stk. bildene jeg tok, var det plenty fint å velge i mellom. Sol, Pippi og Mille er jo de herligste modellene å tilbringe tid i sammen med, og selv om Sol til tider heller var gira på å gresse, fikk vi det til på et vis. 

Jeg har ikke helt gitt opp håpet, men må nok dessverre innse at dagene hvor jeg fikk med hele familien på fotosession er over. Det er ikke så lett å samle gutta på galskapen min lenger, og det kan jeg vel til en viss grad forstå. Skulle derimot sjansen by seg, så kommer jeg til å slå til. For ingen ting er kulere enn litt kleine humoristiske julekort. Dere får derimot vente med å se hvordan 2016 kortet ble, det må få bli en hemmelighet litt til.

Det er godt å være litt i gang med jula allerede. Jeg holder på å fyller opp kalenderen min med “stresse ned” begivenheter, som teaterforestillinger, konserter og venninnedater, og siden jeg er så tidlig ute, så ser det nesten ut som om det klaffer for alle denne gangen. Just love it!

Ønsker dere alle en superduper middag!

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell