I dag er det fullstendigTexas i heimen. Den nye juletrebelysningen har kommet, jada, elleve måneder for tidlig, og selvfølgelig måtte den testes ut. Fine snøballer, et helt hav av dem, og jeg synes altså de er sååå magiske.
Mange synes vel jeg er helt koko, men alle kjenner helt sikkert til kaoset det blir hvis dette ikke er i orden til jul. Man tror man har plenty av tid, men poenget er jo at man har glemt at fjorårets tok kvelden, og så står man der plutselig uten.
Bjørn Erik synes det var helt innafor å freshe opp hu som bare hadde kledd seg for stallen, og jeg holdt altså på å daue av latter der et øyeblikk. For de i ansiktet klødde noe så inni hampen mye, og samtidig måtte jeg tisse…og dette fikk selvfølgelig han fine hunken min med på film. Så snurr gjerne film dere, jeg håper dere klarer å le med meg og ikke av meg, eller forresten bare le i vei dere!
Da løper vi jentene i stallen. Litt dårlig tid i dag for Mille skal på Disney on Ice forestilling med venninnen min Kirsten og jeg skal i 40 års lag til ei gysla sprudlande dame i nabolaget.
Me:”Er det noen hjemme?!” Mille:”Jaaa!” Me:”Kan du være fotograf for meg?” Mille etter lang pause:”Oki…”
Heseblesende kom jeg inn dørene her for noen få minutter siden, og siden vi skal på farta igjen om en liten time, trengte jeg noe raskt “stoff” til dagens innlegg. Det ligger litt langt inne å gjøre som de profilerte motebloggerne å fronte “Dagens Outfit”, jeg er nemlig alt for urutinert på de greiene der og finner meg ikke helt til rette foran kameraet. Jeg har ingen “clue” på hva som er trendy eller ei, og eier på ingen måte “min egen stil”, men jeg veit jo hva jeg foretrekker…i alle fall sånn nogenlunde.
Regel nummer en, er “komfort”. Alt bør helst være lett og ledig, stort og gjerne baggy. Til tider ser jeg jo at det er lite flatterende, men jeg kan ikke fordra å ha tettsittende klær. Vel, en kjole med utringning kan jeg til nød fjonge meg opp i en gang i blant, men da kreves det push ups og hold-in til tusen. Ofte blir jeg da gåen i skuldre og rygg før jeg i det hele tatt har starta på kvelden festligheter, og angrer gang på gang det “distrige” valget.
Når jeg derimot kommer over akkurat “DET” plagget, kan ingenting stoppe meg. Da ber jeg til høyere makter om at prislappen er innafor normalen, så jeg kan nyte det i fulle drag. Jeg kan nemlig ikke fordra når klær koster skjorta, og det bør så absolutt ikke krype oppunder tusenlappen, for da hender det at samvittigheten gnager så inni hampen mye, at jeg etterhvert misliker hele sulamitten.
Jaja, så blir dette altså et sånt “Dagens Outfit” innlegg allikevel. Jeg må derimot skuffe dere når det kommer til både bakgrunn og positurer, men plagget derimot, er helt rått. Med en gang jeg så at min kjære kommende svigerdatter Kristin lanserte lekkerbisken i butikken sin, heiv jeg meg på nettet, for herligheten måtte bli min. Leopard “hettegenserkjolen”, falt jeg altså bokstavelig pladask for. Jeg er egentlig litt måteholden til dyremønstre, du finner ikke så veldig mye av det i skapet mitt, men denne var helt “stonning”. “Kjempedigg”, står den beskrevet som, og det dere, kan jeg garantere er helt sant!
Til neste år er jeg halvveis til de 100, men tror neppe det vil endre klesvalgene mine med det føste…
Nå skal jeg derimot kle meg om til dagens stallbesøk og deretter kjøre Mille til en av stalljentene vi ikke har truffet på lenge. Hun skadet seg i kneet for flere måneder siden, og vi savner den fine jenta som har vært så uheldig i det siste. Så mens jeg tar dagens økt med Sol, drar Mille på besøk, og på hjemveien plukker jeg henne opp igjen. Tipper de små tuppene har mye å ta igjen, for de har ikke sett hverandre siden i November.
Dere kan tro det er deilig å trives på kjøkkenet igjen. Det har tatt sin tid, men nå er prosjektet “vekk med det røde kjøkkenet” endelig ferdig. Vel, hvitmalingen av tak vegger og lister gjenstår ennå, men det får vente til etter nyttår.
Det er helt merkelig å ikke ha noe rødt igjen i første etasjen. Rødt er så dominerende, så hardt til tider, og jeg har altså lenge lengtet etter en forandring. Nytt kjøkken er derimot steindyrt, og jeg var ikke “keen” på å forsake ferien i sommer til fordel for en total oppgradering. Jeg tror faktisk vi klarte å bytte alle dørene, skuffene og sidene i “øya” for under 4000 kroner, og det er så absolutt innafor.
Grunnen til at det har tatt sånn tid å få det ferdig, er all jobbinga med å rydde og male inni i skapene. Jeg kan med hånden på hjertet si at vi har kvittet oss med over 2/3 av alt vi hadde, og det er søren meg ikke enkelt. Når det nå derimot er gjort, puster jeg lettet ut. Endelig veit jeg hva jeg har og ikke minst hvor jeg finner det, og det er altså helt magisk deilig. Love it!
Aldri mer ting og tang oppe på skapdørene, eller kjøleskapet for den saks skyld. Aldri mer kaos (les her), vel det er i alle fall lov å håpe. Nå bør vi klare å holde orden.
Nå skal jeg sende over en julehandleliste til Bjørn Erik som fortsatt er i Aberdeen, og deretter begynne å hente frem alt julestasjet. Nei, ikke alt, for jeg har ikke hastverk. Litt og litt, så vi ikke blir lei før jula er ferdig.
Jeg legger meg seint og våkner grytidlig, for det er så mange tanker som surrer for tiden. Det går litt seint med en rekke ting, jeg er litt rådløs, så det er godt Bjørn Erik som vanlig er den fornuftige og holder litt igjen.
Det er rart å våkne opp uten frøken fryd Mille, men Dennis og Pelle er her. I går kveld hadde vi noen gode samtaler, så film og bestilte pizza, og i dag regner jeg med at vi gjentar det, men denne gangen med fiskeboller i karrysaus. Først skal jeg derimot i stallen og nyte go´været med Sol. Det er helt magisk hvor nydelig disse høstdagene er for tiden, vi er heldige til 1000.
Jeg har vært litt passiv i det siste med å engasjere meg i det som skjer rundt om i verden, men det er rett og slett fordi jeg ikke helt veit hvor jeg skal begynne. Det har alltid sjokkert meg hvor mange klin gærne folk det finnes rundt omkring, men nå har det jo klikka totalt for enkelte. Det går ikke en dag uten at nyhetene spyr ut jævelskap, og jeg med flere ser jeg, blir helt handlingslamma. Det hadde vært fristende å slutte å lese noe i det hele tatt, rett å slett la være å følge med, men det går jo ikke. Vi kan ikke stenge all ondskapen ute, slutte å ta det inn over oss, men at det gjør noe med oss, er sikkert og visst.
Så midt oppi all denne galskapen, så prøver altså jeg å skape et lite fristed for hverdagslig småplukk. Ganske banalt og fjåsete kanskje, men akkurat nå, så er det sånn det blir. “Gammalrosablogger”, ja kall meg gjerne det. Jeg er jo litt gammal og liker rosa.
Når en tar en slapp av dag i ny og ne, så må det være innafor å gå tilbake noen uker og dele med dere hva jeg faktisk tok med meg hjem fra den eventyrlige Hellas-turen vår. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke gå inn i en eneste butikk, for jeg orket rett og slett ikke tanken på å bære tung sekk, men noen småting ble det jo selvfølgelig…
Egen designet espadrillosser. Er de ikke fine?
Har vist de til dere før, men dere tåler sikkert å se disse lekkerbiskene en gang til. Alt med flamingo på, må hankes inn… Pippi og Lala følger alltid etter nå det skal tas bilder i bakhagen… Julepynt, et must!
Mille fikk ny veske. Så til de grader hennes stil….
Vennskapsbånd til hestevenninnene…
Drømmekjolen ble endelig min. Historien rundt den kan leses her og her. Hatten ble kjøpt på rein impuls den siste dagen, men jeg veit den kommer til å bli flittig brukt…
Da stikker jeg ut en tur med ullklær på faktisk. Sola varmer, men ikke nok. Jeg har blitt for gammal til å orke å fryse, så lue og skjerf er også tatt fram.
Ja, da har Kristin akkurat kjørt meg opp på Grefsen og til mamma igjen. For denne dama her havna på det hun normalt sett aldri gjør, nemlig på nachspiel, hjemme hos Kristin og Dennis. Sist sendte sms til mamma var klokken 04:58, og da sier det seg selv at jeg merker på kroppen at det var hæla i taket i går.
Jeg skal selvfølgelig dele hele begivenheten med dere i morgen, men akkurat nå er jeg nødt til å forberede meg på hjemturen, hvile med andre ord. Det jeg derimot kan vise dere, er de deilige barnslige gavene Kristin fikk av meg. Her for leden falt jeg nemlig pladask for ananasvesken på nettsiden til Ruth66. Jeg var litt usikker på om den var like fin i virkeligheten, og ble så glad nå jeg fikk se den i butikken. Den var finere enn det jeg trodde, utrolig god kvalitet og en fargeklatt uten sidestykke. I just loved it, og det gjorde gudskjelov Kristin også.
Nå nærmer det seg snart avgang, og denne gangen har vi forberedt oss godt ved å laste ned hele tre lydbøker. To barnebøker og en krim til meg. Har lenge hatt lyst til å lese Camilla Läckberg sin siste bok “Løvetemmeren”, og den hadde de altså som lydbok. Gleder meg!
I dag ville Mille-mor være hjemme aleine med mommo, så da tok jeg meg en god lang kveldstur i stallene “by my self”. Nå sitter jeg litt halvdød i sofaen, nydusja, men mamma sin tomatsuppe og pannekaker med blåbærsyltetøy gjør nok snart susen.
Magnus og heile hurven dro hjem igjen til Bergen tidligere i dag, og før de dro hadde vi selvfølgelig stor fellesfrokost. Alltid like koselig, rundt maten skapes det samhold, det er rein lykke. Det som også var litt morsomt, var at jeg fikk testa ut min nye “Freshbox”, fra Foodsave. Jeg ble fullstendig solgt når en venninne av meg viste frem frokostbordet sitt, med denne hendige saken. Det så så utrolig mye ryddigere ut, og ikke minst skikkelig delikat. Jeg var nødt å anskaffe meg en selv, og nå er den altså min. Er den ikke kul?
Sjekk hvor ryddig hylla i kjøleskapet mi er nå. Det lufttette lokket, men sidevegger rundt hver lille boks, gjør at jeg ikke putter plastikk rundt matvarene. Kanskje jeg må ha meg et par til?
Åhhh, nå skal det bli godt med mat. Det er rart det der, at alt smaker så mye bedre når man ikke har stått å kokkelert selv.
God natt, dere. Vi får skrives mer i morgen, klem Nina
Ja, nå er endelig brodern og hans fine familie på plass. Jeg våknet som vanlig tidlig, og jeg synes nesten det er litt snodig at ingen andre er oppe og hopper, med tanke på at det er fire barn i huset. De er søren meg flinke til å sove, men så var de også ganske så aktive i går og fikk være våkne like lenge våkne som oss. Det er nemlig ikke så ofte vi sees, så alle skal få lov å nyte øyeblikket så lenge de vil.
I dag skal hele hurven få være med oss i stallen og møte Sol, og jeg tror det er ei snuppeline som stolt gleder seg til det. Men sjekk her da dere, jeg har virkelig vært på salg og gjort de kuppa…vel, det synes i alle fall jeg. Jeg er nemlig ganske flink med pengebruken min for tiden, særlig nå som vi har anskaffet oss hest, men når det er 50-70% salg, nesten gratis, ja da klarer i hvert fall ikke jeg å holde fingrene fra fatet.
Jeg har endelig fått supplert stua mi, med enda mer jungel-nips. Det er jo helt crazy at jeg egentlig synes det er fint med alle disse falske fuglene, men må innrømme at jeg faktisk elsker dem. De har derimot vært ganske så dyre, eller kanskje ikke, men jeg betaler ikke 200,- spenn for en liten grønn papegøye. Nå derimot, var de på 70% salg, og de formelig skreik til meg:”Take me hoooooome, Nina”.
Det ble både fugler, matchende papptallerkner til putene mine, og nye lysestaker. Jeg har sikla på de en evighet, og til 30,- pr. stk. måtte de bare bli mine…
Sååå fine…
Nå skal jeg lage til stor fellesfrokost, bråke litt med kopper og kar så jeg snart kan få klemme på de fine folka mine igjen. Så må jeg en liten tur til Toruun og fikse neglene mine, og så bærer det avgårde til stallen. Bare kjekke ting på agendaen med andre ord.
Ønsker dere alle en finfin start på uken. Love you all ❤
Mille sover etter en lang, lang dag i går. Vi dro hjem fra stallen klokken 22, for jeg turde endelig å slippe Sol ut på beitet med alle de andre, og det var jo ikke bare, bare. To av valakkene, byttet på å jage henne rundt i vill frustrasjon. Det var en stund der jeg var på nippet til å ta henne med meg opp i stallen igjen, men så kom prinsen Canon støttende til. Han tok imot henne og stod inntil henne etter hver bidige runddans, og viste tydelige tegn til de andre, at det “mobberiet” der, var skikkelig ukult. Så når det roet seg ned de siste timene, tok jeg sjansen på å dra hjem Hun skal tross alt omgås disse til dagelig fremover, så de må bare finne ut av det. Hvis det fortsatt er rolige tilstander og natta har gått bra, så skal hun få stå en dag til uten at Mille tar henne ut og rir henne. For det er viktig at hun kommer seg godt inn i gjengen nå, ikke sånn halvveis, for da må hun kjempe seg tilbake helt fra begynnelsen av igjen.
Men se her da dere! Sjekk hva snilleste Bjørn Erik har skaffa meg. Jeg har nevnt tidligere at han og jeg har en lukka gruppa på Facebook hvor vi legger ut ting vi ønsker oss, eller jeg ønsker meg. For jeg har de villeste idéer om alt mellom himmel og jord, og for over et år siden kom jeg altså over en superkoselig hettegenser med egen oppbevaringslomme for katter foran. Jeg var ikke sein med å føye denne egentlig så unyttige tingen opp på ønskelista mi, og nå har altså mannen min overraska meg…igjen.
Han tok selvfølgelig høyde for at den er tilpasset det kinesiske folk, og valgte XXXL, ikke dumt, for den passet perfekt. Pippi på 1,5kg la seg til rette og sovna med en gang. Hun hoppet faktisk oppi på egenhånd, for dette var übernice, synes hun. Så herlig!
Nå hører jeg at snuppeline Mille, er på gang der oppe. Jeg vil ikke drøye det for lenge før vi drar i stallen i dag, for jeg er utrolig spent hvordan natten har forløpt seg for Sol. I tillegg skal vi på kino i kveld, så det kan være greit å komme i gang fra morningen av.
Jeg ønsker dere alle en fin lørdag, fortsatt GOD SOMMER!
Vi har selvfølgelig tilbragt hele dagen i stallen med vår vakre Sol, og har nå krasjlanda i sofaen og inntatt et skikkelig etterlengta måltid cowboymat. Stekte kjøttpølser, bønner og pommes frites, smakte fortreffelig etter “bare” 4,5 time som stallfolk.
Fikk dere med dere at Mille-mor begynte med dagslinser allerede som 7-åring? Noen i klassen påpekte plutselig en dag at hun var “mye penere uten briller”, og da tok undertegnende affære, kan leses her. Det er ikke så veldig populært å begynne med linser når de er så unge, legene ser helst at de har fylt ti år for å unngå at skitne barnehender skaper stygge infeksjoner, men for Mille har det gått veldig bra. Det som derimot er utrolig viktig, og som vi lovet på æresord ovenfor øyelegen på sykehuset, var at hun aldri skulle bruke linser når hun var syk. Det har vi klart å holde sånn nogenlunde, men ungen vokser jo i rekordfart og derfor også behovet for større briller.
Etter selv å ha begynt med briller for første gang i fjor, var jeg ikke i tvil om å ta strake veien til Maiken og gjengen hennes i Sandnes. Noen synes kanskje det er merkelig å dra helt til en annen by for å få tak i nye briller til Mille-mor, men jeg har sett meg lei av å vimse rundt på egenhånd og forsøke å finne noe som passer sånn nogenlunde. Hver bidige gang jeg har hatt med Mille i en brillebutikk, som forøvrig er veldig lite samarbeidsvillig, har vi endt opp med noe som er fint i følge Mille, fordi de er rosa. Denne gangen ville jeg derimot ha kvalitetshjelp av flinke fagfolk, og hos Sandnes Optikk veit jo jeg at jeg kan senke skuldrene og overlate ansvaret til dem.
Jeg så ikke på en eneste brille selv den dagen, jeg bare lente meg tilbake i godstolen stolte blindt på at Maiken veiledet Mille i riktig retning. Bildene taler vel sitt, for en flott forandring. Ser på hele Mille at hun er fornøyd, hun stråler jo…
Ikke rart Mille-mor er fornøyd og smiler…
Nå er det leggetid for snuppeline, etter at hun har fått vært lenge oppe for å se Ingebrigtsengutta ta gull og bronsje i EM 1500m. For en bragd! Filip og Henrik er tanteungene til en venninne av meg, og jeg fant ikke det ut før i år at de var i familie. Husket plutselig at jeg hadde vært i kontakt med mammaen til gutta, hun var nemlig siste brikke i julegaven til Pelle i fjor, så dere kan tro dette er stor stas. Vi digger denne familiens ståpåvilje, og synes begge fortjener en billett til Brasil.
Det var litt tungt i går, for vi hadde en del tøffe valg å ta og ikke minst heavy søknader å skrive, men nå er det gjort. Nå er det bare å vente i spenning på hva utfallet blir. Jeg har en del sommerfuglene i magen, men det kjennes riktig og godt ut. I tillegg ringte Mille oss fra Danmark, og bare det å høre at hun formelig lettet av lykke og glede gjennom røret, var en befrielse i seg selv. Været der nede var strålende, hun hadde ridd på en vilter islandshest og hun hadde shoppet. Hun hadde endelig fått tak i samme leppestift (Baby Lips) som jeg har, og visstnok kjøpt seg en jakke full av glitter. Jeg hørte på hele henne at hun hadde det bra, og når hun stråler, ja da gjør jeg det også.
Derfor tok jeg med meg hunken min til byen og på kino. Ikledde meg den helt fantastiske onepiecen, som jeg også nå har klart å skaffe meg i svart. Ajlaik dressen er bare helt fantastisk deilig å gå i, og jeg er så glad for at Bryggerhuset på Jahren i Askim, tok seg tid til å skaffe en til meg, helt fra Italia. Ikke det mest sexy plagget synes Bjørn Erik, jeg ser jo ut som mummitrollet, men det får så være. Den grå og svarte dressen skal brukes flittig framover, for “I just Love it”!
Nå skal jeg pakke til kjæresteturen vår i morgen. Teltet, ulltøyet og gummistøvlene må hentes frem. Et eventyr jeg har drømt om i en evighet skal endelig virkeliggjøres. Kan dere gjette hvor vi skal?
Vi får skrives mer i morgen dere. Ha en superduper dag!
