Wow, i dag har dere holdt ut med Nina Sprell Levende i 2 år!

God morgen!

I dag er altså bloggen 2 år! Hver bidige dag, vel utenom en dag, har ett til to innlegg gått ut til dere. Tilsammen har det blitt 985 innlegg, med hele 9080 bilder, og 2684 kommentarer! Wow!

Det er ikke til å stikke under en stol at det til tider har vært stunder hvor motivasjonen har vært på bånn og jeg har hatt lyst til å gi opp. Så har det dukket opp en gladmelding fra dere, eller en god klem fra en venninne, og lysten til å ta bilder å skrive litt igjen har meldt seg. For uten deres tilbakemeldinger og gode støtte fra venner og familie, hadde dette aldri fungert. 

Først og fremst var det meningen å bruke bloggen i en sykeperiode for å sysselsette meg. Da jeg startet å blogge hadde jeg allerede 9000 bilder på Facebook, så det å ta steget inn i bloggverdenen ble ikke så stor. Litt mer skriverier og selvfølgelig mer sårbar ved å være så åpen, men etterhvert ble jeg vant til det også. Fikk raskt erfart at det finnes “nett-troll” der ute, som kun hadde til hensikt å anonymt kommentere “under beltespenna”, men de var enkle å fjerne ved å velge bort det å ha åpent kommentarfelt.

Jeg ser at relasjonene mine til de rundt meg i denne perioden har forandret seg. Kontakten til folk jeg ikke har sett på en evighet har blitt bedre fordi jeg har vært så lett tilgjengelig, men jeg har også måttet ta et par valg å kutte vennskap med andre, rett og slett for å skåne meg selv. Jeg gikk lenge å kjente på hvor merkelig det var å ikke bli backet opp av de som stod meg nærmest. Vel, hvis de selv var med i bloggen, eller trengte “bless” rundt egen interesse, var alt greit, men ellers var det lite å hente. Jeg som alle andre trengte annerkjennelse, men for noen var det vanskelig.

Nei, nå er det nok negativt preik! Bloggen har jo først og fremst vært god for meg! Den har fått meg til å ville hente fram kameraet å komme meg ut på tur, den har latt meg få dele små hverdagsgleder, fått meg til å sette ord på det å ha et barn med spesielle behov, vise hvor glad i de jeg har rundt meg og min familie, vært en dagbok på reisene mine, og ikke minst har det blitt noen få øyeblikk med alvorspreik. Jeg passer nok best som en “gammalrosablogger” som Simone så fint sier. Jeg elsker mye mer å dele små solskinnshistorier, enn å legge hodet ut for hogg, men av og til har det vært helt nødvendig å vise hva man står for også. De gangene det har stormet som mest, har jeg nok ofte tenkt “hva pokker har jeg begitt meg ut på nå”, men det er også de gangene jeg har vært stoltest og vokst som person. Det er enklest å følge “flokken”, men av og til må man tørre å stå opp for det man tror på.

Mange lurer på om jeg tjener noe på denne bloggen. Ja, det var det da. Jeg har noen “benefits”, men sier nei til 99% av alt som kommer min vei. For å kunne tjene noe på dette, så må daglige lesertall være mye mer stabile. Jeg har hørt at man bør ha minimum 3000 lesere hver dag, før man i det hele tatt kan begynne å tenke på å haie inn sponsorer. Jeg blir kjørt statistikk på hver bidige minutt, og på en uke har jeg ca. 35.000 sidevisninger. Det betyr IKKE reele lesere, men folk som “blafrer” forbi. Mine lesertall pr. dag varierer fra 500- 2500, noe som gjør at jeg er på topp ti lista for oss over 40 år. Blant alle bloggerne som blogger på blogg.no platformen, ligger jeg og hopper fra 60 til 80 plass. Jeg har ennå til gode å bruke triks for å få flere lesere, og jeg har heller aldri brukt markedsføring, men det krever mye mer å sette seg inn i fra min side. Maybe later, time will show…

Det var vel egentlig meningen å stoppe å blogge når jeg var frisk nok til å jobbe igjen, men det går ikke! Jeg har fortsatt mye på hjertet og mange påbegynte innlegg som skriker etter å bli delt. Så lenge dere lesere gidder å henge på, fortsetter jeg. Noen kommer og noen går, sånn er det med alt rundt oss, men jeg håper jo at dere fortsatt holder ut med meg.

For 1 år siden feiret vi med denne lekkerbisken på Sting, og det må jeg få til denne gangen også. Selv om det blir noen dager på etterskudd…

Av og til har et innlegg fått stor mediadekning, og det har vært stas.

Det har vært enkelt å elske denne gjengen her i plenum ♥

Det har vært viktig å vise hva man støtter. Husker dere “Musember”! 

Det har blitt mange turer med vår trebeinte Pippi ♥

Livet med hest har nok bare så vidt begyt. Det blir nok myyyyye av det fremover…

Det er nok ikke siste gang dere ser oss her! Jeg kommer fortsatt til å skrive om det å ha ei prinsesse som er litt annerldes ♥ Hvor viktig det er å bli sett, hørt og ikke minst akseptert…

Det er flere planlagte turer på gang. Bjørn Erik er nok litt lei at jeg kun blir med hvis det er god wifi i nærheten, men sånn er det bare…

Gode relasjoner og sterkt vennskap skal fortsatt tas vare på ♥

Festivallivet vil alltid være der!

Kjærligheten skal fortsatt dyrkes…både for store og

…små ♥

Lidenskapen…ja, den blir det nok mere av!


Egentlig skulle jeg feiret dagen med de aller beste jentene mine, som alltid er der for meg og støtter meg. Hadde tenkt å ta de med på Sting å by på sjokoladekake, men det får vi heller ha til gode. Nå skal jeg nemlig i gang med å stelle meg til bryllup, her i Oslo. Min kjære kusine Siri sin datter Ina, skal endelig vies bort til kjekke Kristian. Det kommer med andre ord ikke til å mangle på fest og feiring i dag. Boblene skal sprettes, det kan jeg love dere!

Ønsker dere alle en god lørdag ♥

Stor klem fra hu Nina Sprell Levende

Me and my gun!

God kveld kjære dere!

Mille har svært få venner, så når nabojenta Kaja dukket opp både i går og idag, legger jeg alle planer til side og lar jentene nyte hverandres selskap. Det har gått i Monster High dukker, Lego Friends og serien “Ponniskolen” på TV, og mens jentene har holdt det gående, ganske så selvstendige, har også jeg måtte finne på noe.

Det har blitt så fint foran huset etter at jeg brukte høytrykkspyleren og fikk vekk alt av ugerss mellom beleggningssteinene, så i dag bretta jeg opp ermene, og begynte bak også. Det er ikke all verdens plass vi har, men fyfader for en drittjobb. Tok meg hele seks timer, men så ble det jaggu meg fint til slutt. Nå blir det mange runder med kokende vann over steinene, for å drepe alt av ugressrøtter og frø. For når jeg først har lagt så mye jobb i dette, kan jeg liksågodt gjøre litt ekstra før jeg tar på ny sand. Sanden har forresten ugressdrepende middel i seg, men av erfaring tar det ikke knekken på alt…

Pippi var selvfølgelig med, men ugangskråka klarte å rulle seg i kattebæsj et par timer før jeg var ferdig. Plasserte henne så jeg kunne holde et øye med henne, og der satt hun og furta til hun måtte to runder i badekaret. Tror hun er litt sur på meg ennå, for hun har lagt seg i hi i kurven sin…med rompa mot meg, thihiiii. 











Nå skal det blir godt med hjemmelaga is og beina på bordet resten av kvelden.

God kveld!

Klem Nina

Jeg er ikke gal, det er bare ugresset som skal til pers!

God kveld!

Nå tror sikkert naboene jeg er spinn hakke gal. Nå går jeg nemlig rundt i hagen med tekokeren min! For etter å ha stått med høytrykkspyleren i hele dag og vasket beleggningsstein og spyla vekk uønska gress og ugress mellom steinene, ser jeg det som helt nødvendig å gå hardere til verks for å få tatt knekket på dritten. Har helt sikkert ikke klart å spyle vekk alt av røtter, så da var det å google gode kjerringråd: Kampen mot ugresset!

Beste løsningen, ikke minst hvis man tenker miljøvennlig i tillegg, er å helle på kokende vann. Så derfor går jeg altså rundt med tekokeren. Den er lett å styre, for man må for guds skyld ikke helle kokende vann på plenen. Da dør den også, og det vil vi jo ikke!

Nå skal jeg gå noen flere runder med kokende vann, for etterhvert å fylle opp med ny sand. Viktig å hele tiden fylle på med sand, så ugressfrøene ikke får slått rot. En evig kamp det der, men jeg gir meg ikke!



Det kan ikke se sånn ut!

Mye finere…


Ei som har gått i hi. Likker ikke lyn og torden…




Mellom øktene blir det å lage til biffmiddag. Får vel sette opp tempoet litt, for klokken 18, braker det løs med Stabekk-Vålerenga.

Fortsatt god kveld!

Klem fra Nina med vannkokeren…

Tørrshampo, øreplugger, 50 faktor, støvler og masse hårpynt…jeg er klar!

Hei igen, kjære venner!

Da er jeg nesten ferdig med å pakke til fire spennende festivaldager, Lydbølger. Det viktigste er funnet frem: tørrshampo, øreplugger, 50 faktor i pudderform, regnstøvler og ikke minst masse hårpynt, vakre blomster. Glemte forresten å legge frem wipes, for det er også er et “must” å ha med når man telter!

Nå høres jeg neste ut som en “skittgris” som tar med tørrshampo, men med mitt flokete ugreie hår, er det en åpenbaring å ta en runde med den sprayflaska en gang i blant. Selv om håret mitt er nyvaska, ser det fett og møkkete ut på få timer, så tørrshampo er virkelig en innertier å ha med seg på festival.

Øreplugger er også en nødvendighet. Bjørn Erik snorker og det gjør pinamegdø jeg også. Har faktsk opplevd å vekke meg sjøl med min egen buldring, så det er bare å plugge igjen og stenge verdenen ute mellom øktene.

Colorescience sitt 50 faktor pudder er med meg overalt. Alles kjære Jan Thomas og jeg er hekta, se her. Om morningen påfører jeg Dr. Obagi sin 50 faktor, ZO Medical Oclipse-C solkrem, men når jeg først har sminka meg så er det perfekt å fortsette å beskytte seg videre gjennom dagen med 50 faktor pudder. Løøøøve it!

Regnstøvlene var det første jeg fant frem. Vet det skal komme noen dråper i løpet av helgen, og jeg er avhengig av å bruke dem når jeg skal på do, særlig om natta. Festivaldoene er ikke alltid så innbydende, de plerer å være ganske så “blaute” utover dagen, så støvler er nok det beste fottøyet å ha på seg.

Blomster i håret er alltid vakkert, ikke sant? Fikk tak i noen løse med sånn stiv “snurrerundtpinne” på i dag, og skal nok få brukt de flittig. For jeg liker å “pønte” meg bittelitt på festival, særlig når jeg ellers ikler meg store saggebukser…







Nå har han far tatt seg en tur med “elskerinna” si, frøken Harley, mens jeg skal se en episode av Mr. Selfridge før jeg pakker videre.

Ønsker dere alle en god ettermiddag og god kveld!

Klem Nina

Blodmandag!

God morgen, og ikke minst god mandag!

Denne dagen har jeg altså kalt “blodmandag”, rett og slett fordi det er den “berømte” dagen hvor en del rutiner skal på plass…igjen. Vekta viser alt for mye, og det er på tide å ta grep, skikkelig grep! Bjørn Erik og jeg syka oss opp i går ved å hente frem stasj fra snopeskapet, og gafle i oss. Det var siste krampe!

I tillegg har jeg ørtifjørti prosjekter på gang. Faktisk over hele huset. Typisk meg å lage meg stasjoner overalt hvor kaoset oppstår så til de grader. Elsker å se ting flyte, for så å plutselig ha alt på stell igjen, samtidig. Da føler jeg at jeg virkelig har oppnådd noe.

Nå venter jeg på at Bjørn Erik skal våkne, da kan marerittet begynne. For vi må ut å kjøpe ny seng. Våkner grytidlig hver bidige dag, for den gamle senga tar helt knekken på meg. Har ikke hatt vondt i nakken eller ryggen en enste gang på ferien, men når vi kom hjem startet hekkanpekkanen igjen. Den senga har ikke vært god på lenge, så vi er begge enige om at dens siste time har kommet.

I tillegg må jeg ut å kjøpe uteplanter, maaaaaange! Pelle har vært superflink med huset mens vi var borte, det skinte når vi kom inn dørene her. Plantene derimot, har han gått forbi i stillhet. De er det umulig å redde, og sommeren er så absolutt ikke over, så her må det shoppes.

Siste og store prosjekt blir å gå i gjennom alt av klær. Jeg har fått masse hjelp av noen gode sjeler rundt meg, så Mille-mor skal neppe mangle noe når skolestart begynner igjen. Men jobben med å sortere kan ikke utsettes lenger, så nå bugner det av hauger overalt oppe i andre etasje.

Det er gøy med mandager med masse “things to do”. Får bare håpe motet fortsatt er der når kvelden kommer og kroppen skriker etter sukker…og Pepsi-Max!

Ganske snodig at det går an gå forbi de stakkarne her uten å se at de trenger vann…men, men huset står og katten Lala lever. Kan ikke forlange alt heller 🙂

Rester fra i går…går rett i søpla!

Det som gror her kan jeg ikke huske å ha planta før ferien…


Nyvaska, gode ferieminner…



Nå skinner faktisk sola her i Stavanger! Får komme meg i dusjen og sette på noe god morgenmusikk…regner med at han far våkner da.

Vi får håpe på fortsatt godt vær, så inneprosjektene kan vente litt. Hagen er mye mer fristende.

Ønsker dere alle en superduper mandag!

Klem Nina

Snart skoleslutt…

Happy morning ♥

Dere kan tro det var ei hinkehoppende glad Mille som ble sendt avgårde på skolen i dag. Nå er det nemlig snart ferie, bare to dager igjen på skolen. 

I dag skulle de på heldagstur, egentlig badetur, men halsen er ikke helt god på snuppa så hun får rett og slett ikke lov å kle av seg. Det er svært sjeldent hun klarer å ri av seg slike plager på egenhånd, hun trenger som regel en dose med Apocillin for å bli bra, så nå går vi rundt og tripper og venter. Blir hun bedre eller dårligere…

Humøret er det i alle fall ikke noe i veien med. Hun stråler, for hun er så flink til å glede seg over ting. Hun gledet seg til skoleturen i dag, gleder seg til å pakke, gleder seg til å kjøre til mommo, gleder seg til One Direction konserten, gleder seg til å overnatte hos Kristin og Dennis, gleder seg til å fly på søndag, osv., osv. Hun har med andre ord mye på hjertet for tiden…





Sola skinner og jeg burde vel egentlig kommet meg ut dørene her, men det er mye som må ordnes før avreise til Oslo på torsdag. 

Dere får nyte dagen!

Klem Nina

 

 

Grandis-fest hele sommeren!

Åhhh så godt med helg!

Det har vært en hard dag i dag, rett og slett fordi et par venninner av meg og jeg valgte å sitte oppe halve natta å skravle til tross for at jeg skulle opp klokken seks i dag. Men, men, det er helt innafor en gang i blant. Særlig når helgen står for tur, med en deilig lat fredagskveld like om hjørnet.

Jeg er ganske sikker på at vi blir inne i ettermiddag og hele kvelden. Det frister lite med utendørs aktiviteter. Det regner og hagler om hverandre, skikkelig raggsokk vær. Så nå trekker vi for persienne, demper belysningen og tenner stearinlysene. Finner frem en film og tjuvstarter på lørdagsgodtet ved å ta en stor rød tyggiskjærlighet hver. 

Eller så må jeg få nevne at poden Pelle og jeg har planlagt og diskutert sommeren litt. Han skal ikke på ferie med oss i år, det er null interesse fra hans side. Han skal altså være hjemme og passe på huset. Han trodde først han skulle få styre husholdningen selv, få penger og stå for alle innkjøpene, men den gang ei. Nå som han har begynt å øllebølle, er det helt uaktuelt.

Når det nå dukket opp superdupert OBS tilbud på en rekke ønsketing på handlelista til Pelle denne uken, var jeg ikke sein med å hamstre. Nå ligger det 24 Grandiosa pizzaer i fryseren (kun 25,- pr. stk. for alle variantene), Gilde pølser, ostesnitzler i hauger og lass og ikke minst pommes frites. Gutten skal så absolutt ikke sulte. Han kan ha Grandis-fest hele sommeren!

Nå har snuppeline kommet hjem  fra skolen, og hun har krøpet sliten inn i armene mine. Nå skal vi jentene finne roen og snurre film.







Ønsker dere alle en finfin helg! Sommeren ser ut til å være noe forsinka, men jeg er overbevist om at den snart er her!

Klem Nina

Vi tørker støv av gamle barneminner…

God morgen kjære dere!

For første gang på lenge er huset helt tomt. Bjørn Erik reiser offshore i morgen, så han tok sykkelen tidlig på jobb i dag for å gjøre unna litt kontorarbeid før han drar. Merker jeg gruer meg til han skal dra denne gangen, for ukene framover nå er utrolig hektiske. Men sukkerbiten i enden er større enn noen gang. Gelder meg mer enn noensinne til ferien som venter oss. Bali…

I helgen tørket jeg altså støv av gode gamle barneminner. Vi dryppet lys i et glass med vann. Tenk at noe så enkelt faktisk ennå kan glede små jenter på ni år som helst tyr til tekniske dataduppeditter. Mille elsket det, selv om jeg bomma litt først ved å dryppe i pappkrus. Det gikk ikke! Stearinen satte seg fast langs kantene så når vi forsøkte å løsne den knakk hele skiten. Nytt forsøk måtte til, i et skikkelig glass denne gangen og voala…kunsten var et faktum!

Kremt…kunst og kunst fru Blom, men fint nok for oss i alle fall. Nå pryder den hornene på hjorten vår som henger midt i stua.









Nå skal frua i huset ut på ærender. Først skal Fine Kathrine fikse vippene mine og så må jeg gå til innkjøp av flere bursdagspresanger. Tror også gjengen min skal få lapskaus til middag så da må det shoppes grønnsaker.

Ønsker dere alle en finfin dag!

Klem Nina

Godjenta fikk viljen sin…

God morgen!

Da var flokken sendt avgårde på skolen og i dag var det ei som strålte ekstra med hinkehopp inn i drosjen. Hun har nemlig endelig fått lov å farge hårtuppene sine rosa.

Side mora (moi) gikk hele sommeren i fjor med rosa dip dye hair, se her, ja da synes hun det var på tide at hun også fikk lov. Jeg var ikke vanskelig å be, så i går fant vi noen få rester fra i fjor og satte i gang. 

Det heter seg at det er permanent farge, men av erfaring så blekner fargen ganske fort. Så Mille-mor var klar i sin tale når hun var ferdig:”Du må bestille flere flasker mamma, for dette var lekkert!” Jada, selvfølgelig skal jeg gjøre det. En småpikedrøm om å ha rosa hår hele sommeren kan jeg lett gå med på for jentungen min 💕




Nyt dagen, dere!

Klem Nina

Morgensjekk…

God morgen, kjære venner ♥

Det er vel første gang dere lesere nevnes som mine venner, men føler etter nesten to år med blogging at jeg har lov å kalle dere det. For uten dere faste følgere, hadde det vært umulig å forsette. Selv om det ikke hagler inn med kommentarer, så ser jeg jo at dere fortsatt er med meg.

Det er helt sikkert litt usikkerhet rundt det å legge igjen en kommentar, for jeg har sperret det feltet for løpende diskusjoner av hensyn til barna mine. Særlig Mille som stadig eksponeres. Jeg er nødt til å ha kontroll på det som postes, derfor må de alltid godkjennes av meg først. Det er nok ikke så populært i denne bloggverdenen, men det er viktig for meg å beskytte mine kjære, det må alltid prioriteres.

Men uansett dere, jeg setter utrolig stor pris på dere! Dere er de aller beste som tar dere tid til å klikke innom, det inspirer meg til å fortsette i lang, lang tid!
















Var grytidlig opp i morges også. Tok med kameraet ut og sjekket om det stod bra til med alle plantene mine. Det er fortsatt kaldt om nettene, og jeg er fortsatt litt småredd for frost og ødeleggesler i potter og bed. Jeg mistet noen lobeliar for en uke siden, men håper temperaturen snart stiger så ting kan få blomstre i fred.

Nå skal jeg opp og ta meg en lang dusj og etterhvert høre om det er liv i russegutten vår som telter i Kongeparken. Siste livstegn fra partypoden kom klokken to i natt og da kun med et enkelt ord på spørsmålet om han hadde det bra: KONGE!

Kos dere på lørdagen dere!

Klem Nina