Da var det endelig helg og sofakos…helt alene. Mille har tatt turen til Hege hele helgen, så nå står det masse “Ninatid” på agendaen. Må innrømme at det er kjærkommet, for det har vært et hektisk program hele uken. Kroppen har vært så gira over alt det kjekke som har skjedd, så jeg har våkna klokka fem hver bidige i morgen. Nå derimot er den tykkeste og lengste genseren funnet frem, fløyelsjoggissen og sauetøflene. Bridgeblandigen er helt i skåla, og tenk…jeg har hele herligheten for meg selv.
Egentlig hadde jeg tenkt å poste det freshe innlegget fra en av happeningene i går, men mangler litt tekst, og klarer rett og slett ikke å konsentrere meg og lage gode formuleringer. Sitter og glipper litt med øya, mens koselige “Norge Rundt” sviver rundt på favoritkanalen NrK. Hmm, ja det hadde dere kanskje ikke trodd om meg, men det stemmer, NrK er favoritten.
Jeg gleder meg til å vise dere hva galskap jeg har funnet på i dag. Kan dere gjette hva? Har tenkt på det i over et år nå, men jeg har ikke klart det på egenhånd. Nå er det derimot en realitet…
Nå har den lille 3-beinte snuppa mi krøpet opp i sofaen også. Tro det eller ei, men det er utrolig mye selskap i en liten 1,4 kg krabat ❤
Ønsker dere alle en riktig god kveld og ikke minst en god helg. Nyt den!
Så langt har denne dagen vært nokså lazy. Jeg har ingen avtaler hverken med venninner eller hjelpeapparatene rundt vesla vår, så jeg har kun drevet med småplukk her hjemme.
Jeg er ganske så hjemmekjær. Trives med å pusle rundt, og i dag har jeg fått gjort masse. Stod opp med resten av flokken i morges og mens Bjørn Erik gikk ned og lagde frokost, flettet jeg håret til Mille og fant samtidig ut at hun hadde betente tær igjen. Da var det fram med “verktøyet” og operere litt, og denne gangen var vi heldige og oppdaget det i tide. Tror ikke hun skulle ha gått så mange dager til med slike nedgrodde negler, før det hadde gitt negativt utslag på resten av kroppen.
Etter at ungene forsvant ut døra her, fant jeg atter tilbake til senga og den nye boka mi av Mr. Horst. Elsker krimmen hans, og slo liksågodt i hjel et par timer med spenning. Hoppet i dusjen etterpå og satte i gang egenpleie delux. Fikk kuret håret, hender og ansikt, skikkelig etterlengtet liksus. Pippi fikk også en omgang. Hun gjorde seg paddeflat og trodde hun skulle slippe unna, men den gang ei. Negler og lugg ble kortere, så nå kan hun endelig se igjen.
Før Bjørn Erik dro på trening, fikk jeg haiet til meg bilen og kjøpt inn helgens blomster fra lokalbutikken her på øya. Samtidig fikk jeg hentet pakken på posten med ny parfyme. Jeg har vært tom et par ukers tid nå, og det var godt å få Clean-duftene i hus igjen.
Ellers så har bildet i stua fått plass i gangen, og mine kjære små flamingobarn i hagen blitt vakset og pakket bort for vinteren. Nå nytes nybakt bagels, og enda et par sider av krimboka mi, før snuppeline kommer hjem fra skolen. Vi skal mer eller mindre bo i stallen de kommende dagen, noe som alltid er kjærkommet, men først litt stillhet og ro…
Fyttikatta dere lesere er gode å ha! I går grua jeg meg så til å poste innlegget jeg hadde skrevet, men det hadde jeg så absolutt ikke trengt å gjøre. For når man har så mange med seg på laget, ja da er det helt greit å brumme litt. Det jeg opplevde gjennomsyra meg, gjorde meg så forbanna, oppgitt og trist, så det var helt nødvendig å “lufte” hue. Den vonde klumpen i magen bare vokste og vokste, men det hjalp å få skrevet alt ned og få det ut.
I dag kjennes alt mye bedre ut. Det hjalp også på humøret og treffe Jannicke, Simone, Mie og Ranveig. Vi skulle egentlig på Sting, men det viste seg at de åpnet mye seinere enn det vi trodde, så da gikk vi heller for noe annet og for meg helt nytt. Café Bacchus viste seg å være et godt valg. Vi fant oss et koselig bord langt inne i hula der og blei der i hele fire timer. Påfyll med venninnepreik er superviktig. Jeg prøver å møte jentene så ofte jeg kan, særlig de helgene vi har hestefri som nå. De kommende dagene skal jeg møte dem hver bidige dag, lucky me.
Nå har vi ungene kjørt papsen til Stavanger Konserthus. Han og en kompis skal på The Waterboys konsert. Vi jentene derimot, Mille, Pippi og jeg har funnet sofakroken og Norske talenter ruller over TV-skjermen. Vi feirer at det er helg med årets føste innkjøpte av pepperkaker.
Dette ble litt “kort innpå”, men mammarollen kaller. Jeg lover å komme sterkere tilbake i morgen.
Åhhh, sjekk ut den nye stua mi. Har det ikke blitt fint?
Jeg tilbringer mange timer her hver bidige dag, og har altså hatt lyst til å skifte ut skinnsofaen en evighet nå. Den gamle var fortsatt brukanes, men etter nakkeoperasjonen, ble den rett og slett for myk for meg. Sank alt for langt ned i den, og kunne ikke lenger ligge å slappe av sånn som jeg ville.
Det er ikke bare bare å invistere i en ny sofa. Det koster flesk, så vi har spart i en evighet. Eller, egentlig trodde jeg vi skulle ha råd til den for et år siden, men med den ene smellen etter den andre, har vi måttet utsette det. Nå derimot fikk vi solgt den gamle, folk stod faktisk i kø for den, så ikke bare ble det ny sofa, nytt teppe ble det også.
Den er enorm! 2,5m bred og hele 4m lang. Fikk plass til alle i den gamle også, men nå er det enda et par romper som kan slå seg ned. I tillegg har jeg byttet bildet bak sofaen. Soveromsbildet er hentet ned, så nå flyttes kunsten malt av Randy Naylor opp i trappa. Forandring fryder!
Sjekk den herligheten her da! Bjørn Erik har vært litt grinete i det siste, men plutselig i går kveld trylla han fram den fineste lampa ever som jeg trodde jeg måtte vente helt til bursdagen min i mars for å få. For en lykke…
Nå mangler det kun en haug med puter. Har selve putene, men tenkte jeg etterhvert skulle kjøpe nye trekk til dem. Åhhh, som jeg elsker den nye stua mi. Her skal det jammen bli lett å krasjlande fremover.
Nå koser jeg meg. Pakker inn bursdags- og julegaver. Ja, du hørte riktig, nå er det på tide å få ting i hus. Liker ikke å vente og impulshandle. Synes heller ikke det er særlig lurt å ta alle utgiftene på desember måneden. Godt å starte tidlig og planlegge nøye underveis.
Snuppeline er på høstferie hos mamma, og akkurat nå er de på en liten svipptur til Danmark. Mens hun lever et liv i sus og dus, har jeg hele roa på meg og bruker hele kjøkkenet til pakkerom. Hun har bursdag seint neste måned, men de fleste gavene er bestilt og på vei. Trodde egentlig det skulle bli vanskelig å finne på noe til snella som har alt, men neida, hun har jo hest som sin store lidenskap , og da er mulighetene mange.
Det passet bra med en innedag, går fortsatt i pysj og tøfler. Det høljer ned utenfor, så Pippi og jeg forblir nok i denne “relaxa” modusen resten av dagen. Fikk plutselig nyss om at Homeland sesong 5 har begynt, så da har vi nok å gjøre. Har litt igjen av sesong 4, så innimellom pakkingen drikkes det Bali-te og ses TV. Ikke så verst dag med andre ord.
I dag har jeg bare vært hjemme. Jeg har endelig klart å lese ut boka jeg startet på for over to år siden. Tror rett og slett jeg mista interessen, når synet begynte å bli dårligere. Nå derimot har jeg endelig fått skaffet meg lesebriller, så leselysten er på topp igjen.
Ellers har jeg liggi med rompa i været…i bedene. Jeg var på Håland Hagesenter i forrige uke, og ble helt bergtatt av fargehavet der. Ville helst tatt med meg et lass av Krysantemum hjem, men nå er det nok seinsommerblomster synes jeg. Har allerede hatt to runder med dem, så det får holde.
Jeg elsker tulipaner, så det var det jeg først og fremst handlet inn. Nå har løken ligget i posen i gangen i en uke, men endelig fikk jeg mannet meg opp til å gjøre jobben. Det er ikke det at det tar så sabla lang tid, det er vel heller all kattebæsjen i bedene som har fått meg til å drøye det. Fikser det dårlig, men det er min egen katt, så jeg kan egentlig ikke klage.
Det tok tre timer å skuffe møkk å få herligheten på plass. I tillegg prøver jeg ut et gammalt kjerringråd. Jeg har strødd pepper i bedet foran. Fint om Lala heller gjør i fra seg i bedet bak, så slipper jeg å slippe folk inn døra her i en ei eim av dritt. Neida, det er ikke så ille, men jeg har luktet det et par ganger, når jeg har tatt farvel med besøket mitt. Not nice, så nå venter jeg i spenning på om hu snella mi tar hintet. Driiiiit bak, please!
Fristende, men nå syntes jeg det var på tide å få på plass litt lyng i stedet.
No more poop in my yard?
Lyskjeglene med fugler er byttet ut med fargeglade kuler i stedet. Epletreet til Mille skal lyse opp på lang avstand. Gleder meg allerede til våren…
Kjekt med alt som er gjort!
Nå lurer jeg på om jeg får lokka med meg han far på kino. Han gjemmer seg i garansjen med babyen sin akkurat nå, men det kan jo hende han har lyst på en luftings seinere.
Ønsker dere alle en god kveld!
Klem Nina
PS! Nå har jeg fått eksperthjelp, så tror designet mitt på mobilversjonen skal være som før igjen. Me like a lot!
Akkurat nå er det sein frokost på gang, samtidig som vi forsøker å formulere og lage en plakat for arrangementet vi skal på seinere i dag. Støttemarkeringen for de rammede i Syria-konflikten er jo som sagt et brennhett tema for tiden, og det skal bli godt å vise sin solidaritet uavhengig av politisk ståsted eller religion.
I tillegg forsøker jeg å få snuppeline frisk nok til å delta. Hun har ikke feber akkurat nå, men det er helt klart et eller annet på gang. Matlysten er borte, en sjeldenhet i seg selv, og snotten renner ustanselig. Godt værgudene er med oss, så jeg slipper å drasse med meg så alt for mye. Har mer enn nok med å få opp engasjementet til ei som ikke er helt i slaget.
Hun var ikke særlig sprek i går heller, men jeg hadde for lengst skaffet oss kinobilletter til “Karsten og Petra på safari”. Hun var ikke sein å be når jeg spurte om hun først ville dra å kjøpe det nyeste Disney Infinity spillet som hun har ønska seg i en evighet. Hun har ikke rørt lommepengene sine (50,- i uka) på over tre måneder, og var hoppende glad over å endelig ha nok. Vel, når vi hadde funnet fram riktig eske med det hun trengte, var det litt dyrer enn planlagt. Så nå har vi funnet frem kalenderen og satt kryss i den om fem uker. Det er nemlig ei som må gå noen uker nå uten lommepenger, som har krita hos mora si…
Jeg trodde kanskje “Karsten og Petra” var noe i barnsligste laget for Mille nå, men der tok jeg feil. Den var akkurat så søt og fin som de forrige filmene. I tillegg er den spilt inn i Afrika med en skokk levende dyr, så dette falt virkelig i smak hos snuppa vår.
Litt flaut å ha med eget popkorn, men når Mille ikke er i form, brukes alle knep. Maaruds sitt er nemlig det aller beste…
Den aller største kinosalen, men hvor finner du oss? Joda, alltid på første rad. Da er det ingenting foran som irriterer og ødelegger konsentrasjonen.
Nei, nå må vi få hjulene i gang her. Kan ikke ligge på latsiden i dag, det er bare å gi gass.
I går holdt jeg på å begynne å grine, men i dag så klarer jeg å se det latterlige i det, og ler i steden. Det er så typisk at alt skjer på en gang når Bjørn Erik er offshore. I går kjørte jeg bilen inn i en kant med et smell, og “punga” hjulet og felgen så det sang!
Hver bidige dag nå, løper jeg hit og dit mellom jobb og “Mille ting”. I går var det foreldremøte og jeg var nødt til å skynde meg hjem etterpå fordi Mille var hjemme alene. Hun klarer seg litt på egenhånd, men jeg liker ikke å være så alt for lenge borte fra henne.
Ble jo ganske så oppgitt når jeg så omfanget av skaden, men nølte ikke et sekund med å bruke Peugeot Assistanse kortet mitt. Ganske “blondi” desperat, ba jeg om øyeblikkelig hjelp, for det å skifte til reservedekk selv, var så absolutt ikke et alternativ. Det er ikke det at jeg ikke klarer det, men vet at både Pelle og Dennis sliter noe inni hampen med å klare det, så hvordan i huleste skulle jeg få det til?! Vet at Pelle brukte over en time på et dekk sist gang vi byttet til sommerdekk, så å begynne på det prosjektet der, kom ikke på tale. Machomannen i huset pleier nemlig å stramme de boltene så hardt at det er umulig for vanlig folk i gata å løsne dem….
Det viktigste oppi det hele, var selvfølgelig snuppa hjemme. Fikk gudskjelov tak i mamma på sms, og hun ringte hjem og godsnakket med Mille, som faktisk tok hele “hjemmealenesituasjonen” med knusende ro.
“My hero” fra Viking kom etterhvert, og han humra litt når han så “punkteringen”. “Ja, her hadde det smelt skikkelig”. Så begynte forvirringa, hvor var reservehjulet?! Hmmm, hverken han eller jeg forstod en tøddel. Må innrømme at Bjørn Erik har nevnt det utallige ganger, men jeg har nok ikke følt helt med i timen, for dette skal jo aldri hende meg. Vel, “my hero” fant en bolt som han begynte å skru på inne i bilen bak, og vips falt hjulet ned under bilen. Ja, det var jo logisk – NOT!
Uansett, så ende det hele godt…denne gangen også. “My hero” var blid som ei lerke, selv om hjulboltene satt bomfast som vanlig. Jeg kom meg hjem uten mer dramatikk og til ei blid jente som omtrent ikke hadde merket at jeg var borte. Nå veit jeg hvor hjulet er også, selv om jeg tror jeg satser på å holde avstand til kantene fra nå av.
Nå skal jeg snart ut å møte en venninne for deretter å gjøre meg ferdig med helgens innkjøp. Mille skulle egentlig ha vært hos Hege denne helgen, men siden BE er offshore og lysten på sprell er laber, blir hun heller hjemme. Ser virkelig frem til en avslappende helg med kinobesøk på lørdag og støttemarkering for de rammde i Syria på søndag.
I dag våknet jeg opp med et kyss på ryggen fra Mille-mor ♥ Jeg har nemlig flyttet inn på hennes rom denne helgen, og dere kan tro hun synes det er stas å dele seng med mammaen sin.
Vi har fått besøk fra Jessheim, så for en gang skyld skal vi tilbringe lørdagen hjemme i ro og mak. Det er en sjeldenhet, og jeg merker det er kjærkomment.
I morges klokken syv sneik Mille og jeg oss ned på kjøkkenet og lagde til stor fellesfrokost. For allerede klokken ni skulle folket avsted for å rekke ferjen over til Tau for å gå den spektakulære turen opp til Preikestolen. Mille, Pippi og jeg har tatt denne turen før, og følte så absolutt ikke trangen til å gjenta det i dag.
Vi fikk uansett gjort mye i går, så da synes jeg det er helt innafor å ta en “break”. Eller mye og mye “fru Blom”. Det er ikke så veldig mye tid til overs, når man lunsjer i nesten fire timer med bestissene Vibeche og Tonje. De er noen av viktigste folka jeg har rundt meg, så jeg finner alltid tid og rom for et realt treff i løpet av uken. Påfyll av gode samtaler og klemmer er et “must”.
Vet at tiden flyr når vi jentene først begynner å skravle, derfor har vi begynt å møtes tidlig for å få masse ut av dagen. For når snuppeline slutter på skolen klokken 13, går jeg “all in” for å være mamma. Mille har slitt med stor tannlegefobi, så i går tok vi turen innom tannlegen igjen. Det er deilig å se at hun endelig klarer å slappe av, og faktisk synes det er morsomt å være der. Hun lager ikke “hekkanpekkan” for den minste lille ting lenger, men er mer opptatt av å vite hvor mange sukkkerbiter det er i det vi døtter i oss. Fine Mille-mor, hun overrasker stadig ♥
Det er deilig å ikke ha noe på agendaen. Kun lage noe godt ut av en 1,7 kg oksestek. Kanskje på tide å begynne å tenke på det, så den blir mør og skikkelig “tasty” til kvellinga.
Jeg hadde gleda meg til å sove leeeeenge i dag, men slik ble det ikke. Aner ikke hva det er med meg for tiden, men søvn er ganske så oppskrytt. Så da var det bare å komme seg opp å begynne å fungere.
Det er nå deilig med disse fridagene også da, hvor jeg først rusler oppe i 2 etg. et par timer for så å ta fatt på ting nede og ute. Huset ble vaska fra topp til tå i går, så i dag har jeg kun småputtla rundt.
Nå er jeg egentlig ingen rosablogger, eller det hender jeg blir kalt “gammalrosablogger”, men i dag føler jeg innlegget blir litt sånn fjortisakitg. For hvem går vel rundt med kameraet i lomma og knipser alt hun gjør i huset? Vel, det er visst meg det…
Fikk forresten stukket innom Avea Klinikken i går, til Oda på Lashes and Nails og tatt etterfyll på vippene mine. Så fornøyd! Sorry, det var en digresjon 🙂
Så hva har jeg egentlig gjort i dag da? Jo, skiftet surt dusjforheng…
Vasket sminkekostene mine…
Tatt ekstra godt vare på huden min…
Gjort Mille sin seng om til dobbelseng, for hun sover ikke like godt lenger i den som enkel…
Tatt eddik på den gamle “roundup flaska”, og tatt en runde rundt huset…
Og ikke minst har søppelbøtta fått seg en grundig salmiakkvask. Fyfader den lukta vondt, og jeg tror hele bunnen var full av mark, ÆSJ!
Nå er jeg på vei ut dørene her for å gjøre dagens beste gjerning, nemlig å FORHÅNDSTEMME! Nå pleier ikke jeg å bruke store bokstaver når jeg skriver, for jeg kan ikke fordra når andre gjør det, men dette er viktig. Skal forsøke å få lokket med meg Pelle-mann også. Det er hans første år som myndig, og Bjørn Erik og jeg forsøker å fortelle han hvor viktig dette er. Vet ikke om det holder å lokke med en is for å få han med, men det er verdt forsøket….
Så da må jeg løpe dere. Bjørn Erik skal offshore etterpå også, så nå må jeg gi gass.
