Ja, nå haster jeg innom før jeg skal videre. Det er duket for skikkelig Rock´n Roll i kveld, og jeg gleder meg som en liten unge. Det er ikke så alt for mange år siden jeg så det engelske bandet The Quireboys rocke sist, men det spiller ingen rolle. Blir aldri lei av dem, og i kveld kan de altså oppleves på intimscenen Tribute, i Sandnes.
Mellom slaga, har vi jentene altså igjen vært i stallen og vi kan se tilbake på en perfekt dag. Sola skinte, vi kunne faktisk kjenne den varme, og det aller aller beste var at vi hadde god tid. Vi fikk unnagjort alt vi skulle til punkt og prikke. Samtidig fikk Mille ridd med et par av de andre jentene, og det er alltid ekstra stas. De trente på å bli flinkere og så lekte de sisten. Jeg er ikke så glad i at det går så sabla fort, det stresser meg litt, men fornuftige Mille synes det holdt med å løpe om kapp et par ganger. Gamle Vilja på 25 år synes nok også det var greit, og var nok glad for å slippe unna med en god og lang skrittetur mot slutten der i stedet.
Mille saumfarer alltid skapene her hjemme etter snop til Vilja som hun kan gi henne i belønning etter endt dag…
Nei, nå må jeg se å komme meg inn i Rock´n Roll modusen. Bestis Tonje er allerede på plass i nabobyen, så jeg er nødt å få ræ.. i gir.
Håper virkelig dere alle har hatt en finfin dag så langt og at kvelden blir likeså.
Jeg må innrømme at det er en del tunge oppgaver å ta tak i for tiden, men når helgen kommer, senkes skuldrene. Da er det familie- og vennetid, og de kommende dagene er intet unntak.
Nå skal jeg først kjøre Mille til stallen og ta noen solrike hestebilder, tenkte jeg, men allerede kokken halv fem i dag er det premiere på storfilmen Birkebeinerne. Den er vi selvfølgelig nødt å få med oss, for broren til bestis Tonje har en rolle i den. Vel, jeg hadde nok tenkt å se den uansett om Brede hadde vært med eller ikke, for denne tror jeg er rå.
Ja, endelig helg og endelig sol. For aller første gang på lenge bader Stavanger i herligheten, og da var jeg ikke sein med å hive meg inn i det nye gliset mitt og kjøre meg en tur. Jeg har nemlig kjøpt meg ny bil. Flunkande ny liten sak, som bare er så til de grader fin. Trenger nok litt tid til å lære meg alle de nye duppedittene, men i løpet av kort tid har vi blitt ganske så gode venner.
Min nye Citroën Cactus er et friskt pust hver bidige morning. Det aller beste, er at den har automatgir. Har aldri hatt det før, og kjenner det er kjærkomment for både nakke og skulder. En utrolig enkel bil å håndtere, tror faktisk jeg kan bli litt glad i den. Vel, det var nok litt sterke ord, men denne gangen har jeg faktisk lyst til å vaske å stelle doningen selv. Har lovet han far å ta veeeeeeeldig godt vare på den…
Nei, nå må jeg løpe dere. Lille Mille-mor vil gjerne ri før sola går ned. Vi får heller talas mer i morgen, da er det Rock´n Roll på gang. En av mine favorittband har tatt turen til Sandes av alle plasser. Det blir så kult!
Før jeg haster avgårde på jobb nå, er jeg nødt til å vise dere “the nightmare from hell” prosjektet mitt. De som kjenner meg vet at jeg stort sett har det ganske strigla her hjemme. Jeg er ikke noe særlig fan av å ha småting her og der, og jeg klarer heller ikke å forholde meg til alt for mange farger. Det som derimot har vært et faktum i en evighet nå, er at kaoset, marerittet i kjøkkenhjørnet mitt har eskalert noe så til de grader. Det har vært et rotehøl uten like siden jul, og jeg var nødt til å ta tak i det før det tiltet for meg.
Oppslagstavlesystemet funket ikke lenger. Hver bidige gang jeg skulle finne frem en oppskrift (jada det hender jeg overgår meg selv), konsertbilletter eller bytte ut ukesplanleggeren til Mille, ramla hele bunken med papirer ned. Djiiiisus, dere kan tro det har irritert meg grenseløst! Vi var derfor helt nødt til å tenke nytt, og finne en annen løsning på virrvarret.
Det som aldri slår feil når vi begynner på slike prosjekter, er at de blir mye større enn de vi først hadde planlagt. For har man først begynt med det ene, så må man også ta det andre. Det nyttet ikke bare å fjerne alt rasket og begynne på nytt. Nei, først måtte de gamle hullene i veggen sparkles, så måtte det pusses og selvfølgelig også males. Har man først begynte å male en vegg, så må jo naboveggen også tas. Phuuuu, Bjørn Erik var ikke særlig blid et øyeblikk der, heller ikke når jeg også mente vinduskarmene også trengte en omgang.
Nå når vi endelig er ferdig, og min kjære hunk ser “før” og “etter” bildene, er han enig med meg at det gjorde godt med en “liten” forandring. De nye skapene fra Ikea gjorde virkelig susen, og vi har faktisk klart å få til et system som jeg tror kommer til å fungere. Vi har sortert og kasta over en lav sko, og laget et hylle- og mappesystem som ikke genererer så alt for mye rot (håper jeg). Dog ble det en del småting igjen som jeg ikke bare kunne stue vekk eller kaste, men det fikk plass inne i den nyinnkjøpte klokken, helt genialt.
Vel, hva synes dere?
Nei, nå må jeg komme meg avgårde. Begynner som sagt klokken syv på jobben, så nå er det bare tiden og veien dere.
Tirsdagskveldene er ganske hellige for meg. Da har jeg vært på jobb og ettervirkningene av behandlingen fra manuellterapeuten sitter fortsatt litt igjen i skrotten. Så da velger jeg alltid å slappe godt av i sofaen med masse “trash TV”. Bjørn Erik er nemlig på trening, så da kan jeg se all den “driiiiiten” han ikke liker.
I går derimot, overraska jeg meg sjøl. Det var nemlig en liten gjeng fine folk som heller ville på sprell og teste ut Werners Musikkbingo, og da var jeg selvfølgelig ikke vanskelig å be. Hadde aldri hørt om det før, og det lokket bittelitt.
Det begynte klokken åtte, og jeg var alt for seint ute når jeg heseblesende entret inn dørene på Alf&Werner ti minuttter før. Da var alle bord opptatt og stemningen var allerede stigende med musikkglade folk som skravlet og lo. Gudskjelov var folka mine på plass, så jeg fikk pressa meg til en ståplass sammen med de.
Siden vi var så mange, var det kun lov å kjøpe et brett hver til 30 spenn, men for min del holdt det lenge. Trodde jeg var sånn noenlunde flink i “musikkhistorie” men jeg er nok fortsatt best på å synge “køriføri” til hver bidige låt. Det som imidlertid er en lykke, er at jeg har superflinke venner som kan absolutt alt. Det er søren meg ikke en eneste sang de ikke klare å fange opp, selv etter kun en tone spilt. Hver låt ble spilt i ca tredve sekunder, men av og til når det ble allsang ut av det, ble den spilt mye lenger. Ved hver låtslutt fikk vi vite hvem som sang og hva den het, så man trengte egentlig ikke å ha sånne musikkguruer rundt seg som jeg hadde.
Første rad ga vinneren 200,- spenn, to hele rader 500, kryss 800,- og ramme hele 1500 blanke mynt! Det ble spilt om fullt brett også, men jeg fikk dessverre ikke med meg hva premien var da. Var nok så gira og spent på om noen i gjengen vår snart vant. Jeg var nemlig langt i fra å vinne noe selv. Neste gang derimot, tirsdag 8. mars, krysser jeg fingrene for bedre hell.
Dette var et morsomt avbrekk i hverdagen. Jeg kjørte og var hjemme igjen allerede halv elleve og var ganske så stolt av å klare å bryte de gamle vanene med sofaen. En ting er i alle fall sikkert, denne dama her gleder seg til neste gang hun skal spille MUSIKKBINGO!
Da skal trolla mine få yndlingsmiddagen sin. Lasagne med hvitløksbaguetter.
Ønsker dere alle en fortsatt finfin onsdag, klem Nina
Ja, nå kan dere tro denne dama her er godt rusta og klar for en knallhard ny uke. Jeg har fått lada batteriene noe så til de grader, takket være en spennende henvendelse jeg mottok fra firmaet YouWish. De tilbyr spennende opplevelsesgaver til han, mannen, bror, kompis, pappa, bestefar, henne, kona, søster, venninne, mamma og bestemor. Du kan også velge mellom romatiske gaver, ekslusive gaver, spennende overnattinger og “date night”, og akkurat det siste der, var noe jeg så absolutt var villig til å teste ut.
Dere som har fulgt meg en stund nå, vet at jeg veldig sjeldent reklamerer for ting, men etter å ha fått oppleve kveldens “date night” på lørdag, er jeg overbevist om at dette helt sikkert er noe å tenke på for noen av dere også. Selv synes jeg det er kjempevanskelig å finne på gaver til både foreldrene våre, de eldste ungene og ikke minst han kjære hunken min i dette “overflodsamfunnet” vi lever i, så hvorfor ikke gi en opplevelsesgave i steden?
Bjørn Erik er supersær når det kommer til det å ønske seg ting til jul eller bursdagen sin, men når han sneik seg inn i armkroken min og begynte å undersøke det dette firmaet hadde å tilby, var han ikke sein med å plukke ut en hel haug med “to-do” ting til ønskelisten sin. Ølsmaking, Stand-up show, Ferrari-kjøring, Escape-room spenning og surfekurs var soleklare vinnenere, og jeg kan love dere at undertegnende kommer til å ha plenty å velge mellom de kommende årene.
Både Valentines og morsdagen er like rundt hjørnet, og Bjørn Erik pleier alltid å gi meg en liten oppmerksomhet (jada jeg veit jeg er en smule bortskjemt). Det fine med YouWish, er at man finner gavetips helt ned til 200,-. Det er altså fullt mulig å finne på noe kjekt for den som står deg nær, uten at det koster skjorta. Kult, ikke sant?!
På lørdag var jeg så heldig å få lov å teste ut konseptet. Dere kan tro jeg var spent, og det var altså så kjekt å kunne få be med meg mannen min på “Treretters middag med vinpakke”. Begivenheten skulle skje på restauranten “Gaffel og Karaffel”, og for en gangs skyld ville fru “Sprell Levende” gjøre enda litt mer stas på mannen sin og pynte seg opp til punkt og prikke. Det er ikke ofte denne dama her bruker mer enn ti minutter på seg selv før hun skal ut på vift, men denne gangen synes jeg hele settingen fortjente det ❤
Svin og kalveterrin med syltet agurk og rødløk, baguette og dijonsennep
Torsk med brunet smør, sjøasparges, kapers og grillet sitron
Torsk er livretten til Bjørn Erik, og når jeg spurte om det smakte likte godt som den mammaen hans lagde, nektet han å svare.
Oksekjake med jordskokkchips, sellerirotpurre, fritert salvie
Sjokoladefondant med skogsbær og vaniljeis eller ostekake med sitron, mandel, marengs og ingefærchips?
Iselin som var vår servitør denne kvelden, er virkelig verdt å nevne her. I tillegg til uforglemmelige magiske retter, ga hun oss utrolig god service. Det er søren meg alfa omega når man først slår sånn på stortromma. Da vil man helst “have it all” og det fikk vi så til de grader!
Hmmm, jeg lurer på hva min/vår neste opplevelsegave blir. Har dere funnet noe som frister? Kanskje spøkelsesvandring for to, sushikurs, eller en kokk på hjemmebesøk? Det er altså så mye å velge i!
Åhhh, dette innlegget har jeg grudd meg til lenge. Disse bildene er fra seinsommeren i fjor, og viser et av de verste utbruddene jeg har hatt noensinne. Det stressa meg noe inni hampen mye, husker jeg, og i tillegg var det smertefullt.
Jeg lider av Acne Rosacea. En kronisk hudbetennelse som til tider gir meg store utfordringer. Jeg går veldig ofte rundt og er rød, særlig rundt nesen, i kinnene og i pannen. Jeg er ofte tørr, kan flasse litt, men samtidig kan huden skinne i overkant mye også. Det er ikke ofte jeg får byller og blemmer, men i fjor eksploderte det over natta. Helt uten forvarsel, våknet jeg opp med store kviselignende vonde greier, og jeg fikk fullstendig panikk.
Jeg rådførte meg med fastlegen min og spesialistene på Avea Klinikken, med en gang. For slikt må tas på alvor. Det går neppe over av seg selv. Det ble et par heavy antibiotikakurer i form av både piller og kremer. Jeg kunne ikke bruke sminke, men brukte solfaktor 50 og bandasje sånn “just in case”. Husker vi hadde en del fine soldager, perfekt for strandbesøk, og jeg gikk altså rundt med stor solhatt og forsøkte å beskytte meg så godt jeg kunne.
Jeg blogger som dere vet, mest med bilder, og det var ikke enkelt. Akkurat der og da var dette utbruddet vanskelig å takle. Aller helst ville jeg være inne bak lukkende dører. Jeg burde jo vært ærlig med dere og fortalt hva jeg gikk igjennom, men det var rett og slett for ubehagelig. Jeg var ikke tøff nok, og det beklager jeg.
Det er litt morsomt å se hvordan jeg klarte å løse problemstillingen med bilder på bloggen den gangen. På en eller annen merkelig måte, fikk jeg det til. Skjulte haken bak hattebremmer, vekter på treninga eller hunden min Pippi. Alt for å slippe å vise dere “styggdommen”. Ganske så latterlig, men sånn var det altså.
Det gikk bra den gangen også, men i dag følger jeg nøye med på hver minste lille forandringen i huden min. Jeg er så heldig og har Avea Klinikken med meg i denne prosessen og har tilgang på de beste kremene og behandlingene. I tillegg har jeg fulgt det gode rådet de ga meg med å oppsøke fastlegen min og hudspesialistene på sykehuset. Jeg har fått klarsignal, og har begynt på en lavdose med Isotretinoin. Isotretinoin reduserer talgproduksjonen, og bremser opp delingen av hudceller.
Det er visst ikke bare bare å begynne på dette medikamentet. Hver bidige måned må jeg gå til fastlegen min å ta blodprøve før jeg får fortsette. Leververdiene blir nøye holdt under oppsyn, og jeg har fått beskjed om at svært mange får alvorlige bivirkninger som jeg bør være obs på. Jeg skal nok fint klare å leve med å ha litt tørrere hud, slimhinner, lepper og hender under prosessen, men det å ha smerter i muskler og ledd håper jeg at jeg slipper. I tillegg er jeg livredd for å bli deprimert. Det er visst noen som opplever store sinnsforandringer og da må behandlingen stoppes. Siden jeg kun tar tablettene to ganger i uken, regner jeg med å styre unna alt dette.
Det er kjekt å ha så mange dyktige folk med seg på laget. Hudspesiallisten på sykehuset har gitt meg rekvisisjoner i seks måneder framover, som skal brukes hos fastlegen min. Hun tar blodprøve av meg, og svarene sendes tilbake til sykehuset så jeg kan få mer medisiner. Samtidig går jeg jevnlig til Avea Klinikken for å få tilpasset produkter, som i denne perioden må være ekstra skånsom for huden min.
Akkurat nå er huden min litt tørr, men veldig samarbeidsvillig. Den reagerer godt på renseproduktene fra Dr. Zein Obagi, og det er en fryd å vise seg ute blant folk. Selvtilliten stiger når jeg ikke trenger å oversminke meg, og det er et stort stort pluss i hverdagen. Om et par år runder jeg femti, og det hadde jo vært kjekt å slippe å måtte ta hensyn til alt dette her hele tiden. Jeg vil nok alltid måtte være forsiktig med sola, det har jeg innfunnet meg med det for lenge siden. Sol får man uansett rynker av, og jeg er jo ikke så veldig glad i dem heller…
Phhh, det er nå litt godt å få delt dette også, kjenner jeg. Vet jo at det er flere av dere som sliter med de samme problemene.
Takket være snille Hege-mor, hun som Mille er hos en gang i måneden, ble det fastelavensboller på familien Thorsen også i dag. Jeg baker nemlig svært sjeldent, resultatet blir nemlig alltid så som så, så hipp hurra for gode venner.
Nå er det kveld og jeg går fortsatt i pysjen. Det ble svært høy glamourfaktor på meg i går kveld og ut over natten, men i dag er det lite igjen av det i denne jenta her. Men fyttikatta så kjekt jeg hadde det! Jeg gleder meg til å dele opplevelsen med dere seinere, for det var virkelig en opptur som jeg er overbevist om at flere av dere lesere også kunne hatt stor glede av. Jeg har nemlig for en gangs skyld vært svært imøtekommende med hensyn til å samarbeide og reklamere for noe, men dette har jeg trua på. Knallkult konsept, som jeg tror de fleste av dere kommer til å like.
Nå skal han far avsted med gutta på Sportscafén å se superbowl, Mille er i seng etter å ha vært i stallen, og jeg er superfornøyd etter å hatt uventa kaffebesøk. Ingenting er bedre enn å ha venninner som impulsiv ber seg på besøk. Love it!
Håper alle har hatt en fabulous helg og er klare for en ny frisk ukestart i morgen.
For tredje år på rad, har snuppeline og jeg hatt den store, store gleden av å få oppleve Disney on Ice. Jeg var først redd hun var blitt for gammel for dette eventyret, men neida, julepresangen ble like godt mottatt denne gangen også.
Vi i gjengen har gjort det til en tradisjon å møtes et par timer før showet, på Clarion Hotel Energy, hvor vi hauser opp stemningen og ikke minst får i oss et realt måltid god snaddermat. For det er vanskelig å få parkeringsplass denne dagen, men når vi velger å møtes så tidlig, slipper vi det stresset.
Nå som vi begynner å bli godt vante til denne dagen, har vi lært oss å styre unna de største pengesluktabbene. Tror Mille klarte å fleke 600 spenn på ti minutter første gangen. Det er ikke det at vi ikke har råd til å bruke 170,- spenn på litt sukkerspinn, men av prinsipp synes jeg det er et ran. Vi er heldig som kun er to, men stakkars småbarnsfamilier som er flere. Fy pokker, da skal man søren meg måtte punge ut, og det synes jeg ikke er greit. “Kjipas Nina” mener nok noen, men så det var flere en vår gjeng som denne gangen heller valgte å ha med egne begre med snop.
Men uansett dere, dette er himmelrike for store og små. Mille og jeg holder hender gjennom hele forestillingen. Hun går inn i en transe, som om jeg ikke er til stedet, og jeg får rusk i øyekroken gang på gang. Har vært i amerika flere ganger, besøkt alle Disneyparkene , og dette showet har like høy kvalitet som “over there”. Noen fortalte meg at til og med hårstrikkene på damene er planlagt ned til minste detalj. Alt er så praktfullt at man så absolutt ikke må være barn for å forstå at dette er stort ♡
For dere som kanskje tror dette er den gode gammeldagse slushen, bør kanskje spørre om en smaksprøve først…
Akkurat nå går jeg rundt i onepiecen og diller og daller sammen med Mille-mor. I kveld derimot, er det spennende kjæresteopplevelse på gang. Jeg er så spent, og gleder meg stort. Tror nok jeg snart bør begynne å planlegge kveldens outfit, for i kveld vil jeg virkelig skinne for han stilige hunken min. Løøøøøøve is in the air ♡
Ønsker dere alle en fortsatt god lørdag. Nyt den og hverandre!
Jeg lovet meg selv å dra meg ut av det mørke hølet jeg ramla i i går, og jeg synes nå jeg klarer meg noe bedre i dag. Jeg har fortsatt en tøff og lang kamp foran meg, men dere som nå kjenner historien min, vet at den er jeg villig til å ta. Man er til syvende og sist ansvarlig for sin egen lykke, og man kan rett og slett ikke la ting man har kjært renne bort i sanden uten å kjempe.
I morgentimene hadde jeg to avtaler på Ortopediteknikk med snuppeline, så da var det bare å komme seg opp og legge surmulinga til side. Det koselige var at Bjørn Erik plutselig hadde tid til overs, så han dukket også opp på Mariero. I forhold til tidligere besøk, har det de siste par årene vært en drøm å få laget spesialsåler til Mille. Hun er så trygg og godt vant til menneskene der nå, og gleder seg til hvert bidige besøk.
Vi var som vanlig veldig spent på hvordan det står til med føttene til frøkna vår, og kan altså konstantere at hun kun har vokst et par millimter i føttene siden i fjor høst. Størrelse 43 for en ti-åring er nå forsatt “vaksent” synes jeg, men Mille selv virker ikke å bry seg noe særlig. Så lenge hun klarer å finne sko hun liker, spiller det ingen rolle at hun nå bruker samme skostørrelse som de voksne brødrene sin.
Siden Bjørn Erik joina oss, kjørte han Mille til skolen etterpå og ga meg resten av dagen “fri”. Mille skal nemlig være med en klassevenninne hjem fra skolen, han skal fortsette med dugnadsarbeid for den amerikanske fotballen så jeg, jeg skal igjen ha masse alenetid.
Siden humøret har vært så som så det siste døgnet, valgte jeg å ta meg en liten svipptur til byen. For jeg blir faktisk litt lykkeligere av å shoppe. Dette høres sikkert noe i overkant arrogant ut for mange, men det gjør faktisk noe med meg å spandere en ting eller to på meg selv. Det skjer sjeldent, for som regel er det ungene som trenger noe og ikke jeg.
Så hva ble meg hjem denne gangen mon tro? Jo, en masse deilige blomster som pryder rundt meg på alle kanter nå. Jeg blir altså så glad av å hvile øynene mine på blomster, særlig de jeg fikk tak i denne gangen. I tillegg kjøpte jeg inn et lass av frisk frukt. Den har jeg nå vaska og satt fram. Tidligere har jeg hatt frukten liggende i kjøleskapet, men ser vi spiser mye mer når vi har den innen rekkevidde. Prikken over i-en, var to lysestaker. Jeg fikk som tidligere nevnt i gave ny blomstervase og matchende fat, og selv om jeg kanskje ikke trengte flere lysestaker, var det som sagt deilig å unne seg noe nytt.
Noen mener kanskje man ikke kan kjøpe seg lykke, men joda, i små mengder er det fullt mulig, i hvert fall for denne dama her…
Nye ukeblader gir meg også en viss form for lykke…
Nå skal det avtales noen møter til neste uke, og så skal jeg finne favorittstillingen min i sofaen…med Pippi. Jeg har opptak fra hele ukens “4-stjerners middag”, er ikke det deilig tidsfordriv?
Ønsker dere alle en superduper finfin helg!
Hilsen en Nina, som er litt lettere til sinns i dag ♡
Jeg har vært hjemme i fire timer, og det eneste jeg har gjort er å ligge under pleddet på sofaen og sovet. Alle vet at livet er en berg og dalbane, men i det siste synes jeg det har lugget litt i meste laget for den lille familien vår.
Min venninne sier ofte:”Husk å ta på egen maske først, før du hjelper andre”. Alle har hørt den frasen av flyvertinnene, og min gode venn mener altså at dette er en av de viktigste levereglene man bør følge. For er man ikke flink til å ta vare på seg selv, er man ikke godt nok rustet, ja da kommer man fort i ubalanse.
I dag har det skjedd noe, som gjør at kropp og sinn, særlig sinn er ute og kjører. Da jeg har taushetsplikt, kan jeg dessverre ikke dele det med dere, men håper en gang i fremtiden jeg får muligheten til å sette ord på det jeg har gått igjennom en god stund nå.
Jeg er ganske utmattet til tider, humøret svinger veldig, men man må jo fungerer på et vis. Takket være nydelig mann, gode venner og et utrolig godt hjelpeapparat, kommer jeg aldri til å gi opp. Det skal kjempes til “the bitter end”, så jeg stolt kan se meg selv i speilet i etterkant å si til meg seg “godt jobba, Nina”!
På slike dager, burde jeg lagt bloggen helt til side, men når man ikke har “skippa” en eneste dag siden august i 2013, klarer jeg ikke å holde meg unna. Dere lesere har nå vist gang på gang at dere er der uansett om ikke innleggene er de mest interessante. I morgen har jeg fri og skal på oppdrag med snuppeline, så klumpen i brystet føles nok lettere allerede da.
Det ble altså ingen “Sprell Levende” posting i dag, men i morgen lover jeg å komme sterkere tilbake.
