God oppbakking!

God morgen, fine lesere!

En skulle jo tro man var godt utvilt og i tipptopp form etter et døgn på flott hotell med koselige kollegaer, men jeg var altså helt klut når jeg kom hjem i går. Særlig etter å ha ligget på sofaen en drøy time å spilt candy crush i påvente av mindre kø på veien. Plutselig var klokka fem, jeg begynte å få problemer med å holde øynene åpne og mørket begynte å melde seg. 

Jeg hadde ikke hjertet til å be Bjørn Erik om hjelp i stallen etter at han mer eller mindre har styrt skuta hele uka, men snille mannen tok plutselig på seg ytterjakka og fikk hele hurven med seg inn i bilen. Ikke rart jeg elsker den mannen der altså! I tillegg hadde de snille jentene i stallen både møkka og ordnet høy for oss, så da var det bare å gli rett inn i kosemodus når vi kom.

Det ble veldig seint før Mille kunne begynne å ri. Da var de fleste ungjente ferdig, så det ble å menge seg med de litt eldre som hun ser veldig opp til. De er veldig konsentrerte og trener på et helt annet nivå enn henne, og jeg var litt engstelig for at hun skulle være til bry ved å ri i veien. Igjen overrasket snuppeline. Hun har blitt så mye flinkere, og klarte med glans å holde avstand ved å være oppmerksom på hvor de andre var til en hver tid. Det ble en god treningsøkt. Lot hun mer eller mindre gjøre som hun ville, uten å være “rettepåmamma” fra sidelinja. 

Kvelden ble avsluttet i kjent stil. Etter litt stell ble det kyss med go´bit som belønning ❤






I dag skal vi tidlig i stallen. For aller første gang skal Mille ha med seg to klassevenninner. De har planlagt dette selv, og det skal bli moro å observere Mille-mor i rollen som den som mestrer og klarer noe som kanskje er litt uvant for andre. 

Seinere i dag blir det bursdagsfest og konsert, turbodag med andre ord.

Ønsker dere alle en superduper lørdag. Trodde vi skulle regne bort i natt, men nå ser det ut som om sola har vunnet.

Klem Nina

Et døgn med inspirasjon…

God ettermiddag, kjære dere.

Er dere klare for helg? Selv har jeg akkurat kommet hjem fra et døgn på hotell med mine kjære kollegaer fra Arendal, Kristiansand og Mandal. Vi har nylig blitt slått sammne til en region, og det var kjekt å møte hverandre og dele tankene rundt forventningene og målene rundt denne forandringen.

Jeg er ganske ny i gamet, ny i den oppgaven jeg har blitt tildelt, men følte med en gang tilhørighet til gjengen på 16 damer og en mann. Stemningen var godt fra første stund, og jeg merker jeg er stolt av å være en del av dette teamet.

Vi møttes alle på The Bølgen & Moi Hotel, det vi før kun kalte Utsikten, som så flott skuer over Kvinesdal. Jeg ble altså så positivt overraska over hvor flott hotellet har blitt. Rålekkert interiør, supert personell og maten, ja den kunne jeg skrevet side opp og side ned om. Fyttirakkern så digg. Hver rett var en rein nytelse, så det ble ikke spart på superlativene. Jammi!

I dag kom jeg hjem med en god følelse i kroppen. Kan nemlig se tilbake på et inspirerende døgn med de beste kollegaene ever. 

















Hmmm, sjekk den kule romdeleren av bjørk da dere. Lurer faktisk på om dette kunne vært noe for stua vår…

Jeg har forresten gledet meg masse til denne helgen. Det er hestehelg og samtidig proppfull av andre sprell. 

Nå reiser vi mannesterke i stallen. Det er alltid ekstra koselig å ha med seg han far. Tror han ser at jeg trenger en hjelpende hånd, at det er godt å være to i dag.

Da er det bare en ting å si dere: God Helg! 

Klem Nina

Kaoset!

God morgen, fininger!

Nå er jeg på vei til Kvinesdal og Utsikten Hotell med jobben. Stavanger- og Kristiansandkontorene har blitt til en felles region, så nå skal vi faktura-folka treffes der og bli kjent. Det er alltid gøy å være på tur og ekstra spennende å møte nye folk.

Noen har sikkert fått med seg at jeg elsker den nye sofaen min. Det har blitt så mye lysere og koseligere i stua vår nå, og jeg diller og daller med lys og blomster. Det som derimot er til å spy av og som har irritert meg i en evighet nå, er alle ledningene som ligger og slenger mellom sofaen og romdeleren. Bjørn Erik har lovet en evighet å snekre sammen noe som kan skjule det, noe han stadig glemmer, så i går klikka jeg litt. Trengte action asap!

Må le litt, for ved å leite på nettet etter “ledningskjuler” dukka det opp en haug av løsninger. En time etterpå var problemet løst, med to store D-line kabel-/grenuttaksboks fra Clas Ohlson. Helt genialt! No more caos!





Da har vi kommet forbi kjære Moi. Synes alltid det er rart å reise forbi uten å stikke innom å si hei til de jeg kjernner her. Gleder meg derimot til å komme opp på hotellet og ta frem kameraet. Det heter ikke “Utsikten” der for ingenting.

Ønsker dere alle en super dag!

Klem Nina

 

 

Nå ser ting mye lysere ut!

-innholder reklame/sponset produkt-

God morgen fine dere!

Det har vært mye forandringer i den lille familien vår i det siste på godt og vondt. Det har ført til at vi har måttet lagt om kursen litt, tenkt nytt, men det går jo på et vis det også. Ei venninne sa nylig:”Når en dør lukkes, så åpnes en annen” og det pleier jo å stemme. Det er en utrolig lykke å ha slike folk rundt seg, som backer en opp og minner en på at det alltid finnes håp.

Et stort lyspunkt for meg her om dagen, var å få besøke Synsam Sandnes, i Storgata. Jeg aner ikke når jeg oppdaget det, men jeg ser altså så til de grader dårlig. Synes ikke det er lenge siden jeg avsluttet hver bidige kveld med å lese på sengekanten, men plutselig en dag fikk jeg det ikke til lenger. Har aldri hatt problemer med synet før, og ville ikke innrømme at noe var galt. For aller første gang dro jeg ikke med meg et lass av bøker på ferie i sommer. Nitrist, for det har alltid vært et av høydepunktene. Rusle rundt i bokhandleren på forhånd, og “snope” meg seg den ene spennende krimmen etter den andre.

Skjønte jo fort at dette ikke kunne fortsette etter å ha begynt å jobbe igjen. Billigbrillene mine med styrke +1,5 gjorde meg svimmel. Jeg så sånn nogenlunde bra når jeg leste notatene rett foran meg, men når jeg skulle se på skjermen, måtte jeg lene meg forover. Slettes ikke greit å satse på å gamble med helsa på den måten der. For etter en heavy skulder- og nakkeroperasjon, bør sittestilling og holdning på arbeidsplassen være noe av det viktigste.

Dere kan tro jeg var spent på resultatet etter at dyktige Bente hadde gått grundig til verks. Litt skummelt å vite at man ved å undersøke bildet av øyet faktisk kan oppdage alvorlige sykdommer. Jeg trengte selvfølgelig ikke å være bekymret. Hadde hverken høyt blodtrykk, diabetes eller annet skrømt. Jeg trengte derimot helt klart briller. Styrken jeg selv hadde plukket ut, var alt for svak. Ikke rart jeg har slitt med hodepine og har vært mer sliten enn nødvending etter en lang dag på jobb. Jeg skulle jo ha sjekket dette for lenge siden.

Jeg var utrolig takknemlig for hjelpen Maiken ga meg når det kom til det å velge ut en brille. Med så mange ulike modeller i alle fasonger, fant hun raskt frem de som kunne være noe for meg, passet meg best. Det var litt vanskelig å velge, når utvalget var så stort, men med god hjelp kom vi i mål til slutt. Jeg gleder meg så til å få tatt de i bruk. Gleder meg til å kunne sitte normalt foran PCén uten å måtte lene meg frem og tilbake, forstå og ikke gjette hva som står skrevet på mobilen og ikke minst lese på sengekanten igjen. Det skal også bli godt å få brillene tilpasset perfekt til meg. Får gnagsår bak ørene av de jeg bruker i dag. De er alt for stramme, en lettelse hver gang jeg kan ta de av.

Gleder meg som en liten unge til mandag. Da skal jeg tilbake til Synsam Sandnes, i Storgata og hente noen skikkelig lekre briller. I år kom jula tidlig til na´mor…













Nå sitter jeg og venter på frokost. Venninnen min Vibecke er tidlig på farta i dag, og har lovet meg noe godt fra Vaaland Dampbakeri. Så blir det å pakke en liten koffert, for jeg skal ut på tur med jobben.

Dere får ha en riktig fin dag dere!

Klem Nina

#synsam #hverdag #mammablogger

Supersøndag!

God morgen, kjære dere!

Jeg er fortsatt litt prega av gårsdagen, humøret er ikke helt på topp, men med sukkerbit om fri fra jobb i morgen, skal jeg nok komme meg helskinna gjennom dagen.

Egenltig skulle jeg jo vise dere masse deilige bilder fra dagen vår i Trollskogen på søndag. Det har neste blitt en klisjé å si at “dagen var helt perfekt, helt fantastisk”, men den var faktisk det. Jeg elsker når gjengen samles og vi pakker og kommer oss ut på tur. Vi har en egen lukka gruppe på Facebook som heter “Hver gang vi møtes med barna våre”, og i ny og ne lufter vi idéer på hvor og når vi kan treffes. Det må forresten nevnes at det ikke er nødvendig å ha barn for å være med i denne gruppa. Det er helt topp når “tantene” og “onklene” også joiner.

Det er supert å møtes ute i det fri. Vi begynner nemlig å bli så mange nå, og da er det enklest å få plass til alle ute. Nå som ungene også har blitt så store, ser jeg at de har blitt mye mer selvstendige. Vi voksne har plenty av tid til å “tatle”, mens de børner omkring. Jeg har for lengst sluppet taket på Mille og til og med Pippi løper rundt akkurat hvor hun vil.

Happy day, happy memories ❤























Nå må jeg løpe på jobb dere. Det skal bli godt å få gravd seg ned i litt arbeid, og få klarna sutrehue. 

Ønsker dere alle en gla´dag!

Klem Nina

Crappy Day!

Åhhh pokkers drittdag altså!

Dere veit at jeg ikke liker folk som syter og klager, kan ikke fordra det, men i dag er det helt umulig å stikke innom her uten at det skinner igjennom at jeg er så til de grader misfornøyd. Skikkelig sur og lei!

Elsker jo som regel mandagene, for da har jeg alltid fri så jeg får unnagjort ting som har med Mille å gjøre, men i dag ble alt feil. Min kjære mann Bjørn Erik hadde store forhåpninger om å få en jobb han har søkt på, og hele flokken heiet på han, men den glapp dessverre. Han har for lengst mistet jobben sin som brønnleder her i Stavanger, det er ikke oppdrag å få, så den landjobben han hadde søkt på, hadde vært et stort vendepunkt for han og derfor også for oss i positiv retning.

Det er selvfølgelig sånt som skjer, men akkurat denne gangen ble det ekstra tungt. For nå må han heller reise til Malaysia i tre uker, og går glipp av viktige ting her hjemme. Det er jo selvfølgelig bra at han har slike gode kontakter rundt seg, at andre vil satse på han i denne vanskelige tiden, men når det går utover ungene, ja da brister hjertet mitt. Da er veien ned i kjelleren ganske kort.

Uff, jeg veit jeg har kort lunte, og burde tenkt meg litt om før jeg buste ut med absolutt alt mellom himmel og jord i dag, men jeg er ikke “vær” for ingenting. Burde jo heller gitt den kjære mannen min en god klem og trøstet han, men neida, ble sinna som ei fele. Korthuset raste i sammen, og da tyr jeg dessverre heller til tårene. Har nemlig vært en del smårusk rundt oss en stund nå, og hadde virkelig håpt at ting snudde, men den gang ei.

Vi går vel alle rundt og har et eller annet å stri med. Da må det være rom for å skrike ut i vrede av og til. Jeg merka det ble helt feil å finne fram de fine snapsa jeg tok i helga og dele dem, men selv om jeg er pottesur og veldig lei meg, dro jeg på meg gla´genseren min kjøpt i London. Fine Bjørn Erik har nemlig bedt oss med på kino. Nå skal vi hive oss i bilen for å se “Hotel Transylvania 2”. Han far veit alltid hvordan han skal få meg på godt humør igjen ❤



Må løpe dere!

Håper virkelig dere har hatt en myyyye bedre start på uken enn det vi har hatt.

Klem Nina

Første Halloween fri for ensomhet ❤

Tenk, i går gikk Mille sin aller første Halloween uten Bjørn Erik eller meg. Det var mens vi var ute og handlet og hun var hjemme alene vi fikk denne meldingen:” Er det greit at jeg går Halloween i kveld med to i klassen?”. Jeg ringte henne straks opp, og fikk bekreftet min mistanke. Hun hadde ikke blitt spurt om hun ville gå med dem, men hun hadde veldig lyst til å spørre dem. Hun var engstelig for hva hun burde skrive i en meldingen til dem, men jeg hjalp henne med teksten, og så fikk det briste eller bære.

Dere kan tro det var ei sprudlende snelle som ringte oss tilbake. De hadde sagt ja, og hun var i lykkerus. For ingen i gata her har noensinne ville gå med Mille på Halloween. En mamma på den lukkede Sotos-siden på Facebook skrev nylig følgende:”Halloween er ofte en vond dag, hvor en ser hvor ensom hun er. Jeg har gråten i halsen, når enda et barn sier nei til å gå med henne.” Hjertesukk. Vi har også opplevd dette, og har derfor alltid stilt opp og gjort masse kjekt for Mille på denne dagen, slik at hun ikke har hatt tid til å reflektere over hvor ensom hun er. Nå derimot har hun blitt så stor, at hun allerede for flere dager siden begynte å snakke om akkurat dette.

Halloween har derfor blitt en slags elsk/hat dag. På den ene siden er det umulig å ikke elske den, rett og slett fordi vi i alle år har fått oppleve hvor stort det er for storebrødrene Dennis og Pelle. På den andre siden hater vi den fordi den atter en gang viser så tydelig minus-siden ved det å være annerledes og ikke bli akseptert av samfunnet. Denne gangen tok Mille-mor altså saken i egne hender, og det endte gudskjelov godt. 

Jeg var jo veldig spent på hvordan det her skulle gå, men hun fikk låne min “sorte lille på byen veske” så hun kunne ringe oss hvis det skulle være noe. Etter en drøy nervepirrende time tok hun kontakt, og det var ei skikkelig gladjente i andre enden. Jentene ville gjerne bli hentet så de kunne gå runden i vårt nabolag også. Smilet gikk rundt på hele gjengen når de ankom. De måtte nemlig helle over alt snopet de hadde fått i en handlepose, for det rant over i gresskarveska. Når de i derimot vendte nesa si ut igjen, valgte de å ta med seg Bjørn Erik. For når “Engelskgata” (les her) står for tur, ja da kan det være godt å ha med seg en voksen. 

Kvelden ble altså helt perfekt. Klassevenninne spurte om de kunne gå med Mille neste år også. Jeg fortalte selvfølgelig at vi var overlykkelige over at de hadde kost seg så mye i sammen og at vi allerede nå gledet til neste år. 

Fordelen ved å bruke dagslinser til vanlig kom godt med igjen. Mitt gamle søte bie-kostyme, ble forvandlet til noe nokså skummelt, og Mille høstet mange gode kommentarer underveis. Det var imidlertid deilig å få ut linsene igjen, for de var vonde og selvsagt uten styrke.

Det var ei strålende fornøyd snuppe som fant sofakroken seinere den kvelden, men vi som foreldre, var vel kanskje enda mer fornøyde ❤



Det var ikke bare bare å ringe på døra vår i går…




#halloween #ensomhet #barn #kostume

Please, ikke søt bie!

God Halloween, dere!

Nå sitter Bjørn Erik og jeg med hjertet i halsen og nistirrer på mobilen. Tøffe jenta vår, ba seg selv til to klassevenninner på andre siden av øye her. Nå går hun Halloweenrunden med dem alene uten en av oss for aller første gang. Jeg så hun var veldig usikker i det hun gikk, men satser på at hun fikser dette også.

Planen at de skal gå et par timer i nabolaget der før Bjørn Erik henter dem så de kan gå her også. I mellomtiden skal jeg rydde av spisebordet. Finingene Kristin og Dennis har vært her, og vi har sitti og gofla i oss snaddermat i timevis.

Alt av dagens sprell må jeg få dele med dere i morgen. Jeg er helt nødt til å springe frem og tilbake til døra nå og ta godt i mot alt “skrømtet”.


Jeg foreslo for Mille at hun skulle låne et av mine gamle kostymer, men ikke pokker om hun ville være “søt” bie. Fikk fort overtalt henne med nyinnkjøpte linser. Jeg kan love dere at hun er langt fra søt i kveld….

God kved, dere!

Klem Nina

Onepiece morning…

God morgen, kjære dere ❤

De mornigene her hjemme hvor jeg har fri fra jobb, er nokså koselige. Bjørn Erik og jeg har alltid lagt stor vekt på at ungene skal ha god tid, og de får aldri gå på skolen uten å ha spist skikkelig frokost. Mille har blitt ganske så flink, alt går på rutine, så nå i det siste har det også blitt tid til litt sofakos før hun blir hentet.

I dag har jeg ingen planer, og jeg nyter det. Hadde helt glemt at det er noe som heter “onepiece”, som jeg plutselig fant trøkt ned langt inne i klesskapet. Super “harry” men super “nice” på en slappedaskdag som dette.

Nå går jeg bare rundt og pusler og steller og får unnagjort ting som har hopet seg opp i løpet av uken. Det dukker stadig opp poser på kjøkkent med små hemmeligheter i, så nå har jeg fått pakket dem inn og stuet de bort. 

Etterpå skal jeg få lokket han far til å skjære ut morgendagens gresskar. Halloween er en av de dagene Mille elsker mest i året. Hun blir dessverre aldri invitert til å gå med de andre ungene i gata her, derfor gjør vi som foreldre alt vi kan for at denne kvelden skal bli perfekt for henne. I fjor gikk hun og jeg i sammen, men hun synes nok jeg var litt pinglete. Sa etterpå, ganske så skremt, at det var siste gang hun gadd det der. I morgen derimot er pappaen på plass, så nå har hun plutselig skiftet mening igjen. Jeg har en ny idé om hva hun kan kle seg ut som…og håper jeg får henne med på tanken. Gleder meg!







Nå skal jeg steke meg rundstykker og lage meg en stor kopp te fra Bali. Tror jeg har en usett episode av “Homeland” på tittekassa, så nå blir det sofakos delux.

Ønsker dere alle en fantastisk fin dag og ikke minst en riktig God Helg!

Klem Nina

Kræsjlanda!

God kveld i stugo, dere!

Endelig helg og kræsjlanding på sofaen. Mille har endelig lagt seg og jeg kan ta en pust i bakken for aller første gang i dag. Opp kl. 05:30, jobb kl. 07, hjemme igjen til stående middag ved kjøkkenbenken kl. 16:30 og klar i stallen kl. 17:15. 

Nå tar jeg meg altså en velfortjent pause i go´hjørnet, sammen med Pippi-luska. Kan ikke huske sist gang jeg kjøpte en utgave av motebladet Det Nye, må ha vært på 80-90-tallet engang, men i dag kunne jeg ikke la være. Flinkis Kristin er på coveret pga. et portrettinterjuv, og som “svigermor” blir man jo en smule stolt. Vel, litt mer enn “en smule”. Det er ganske rått! Sååå velfortjent, etter årevis med hardt arbeid.

Gleder meg noe enormt til denne helgen. Dennis og Kristin kommer til Stavanger i morgen, og det er en evighet siden sist vi klemte. På lørdag skal vi ha en lang brunsj i sammen her hjemme, før det braker løs med Halloween for snuppeline Mille på kvelden. Det er meldt finfint vær på søndag, så da avsluttes helgen med bål og grilling i Trollskogen med gode venner. Looking forward to these lovely days ❤



For aller første gang har jeg kjøpt nelliker. Har alltid sett på nelliker som “bestemorblomster” (min mommo kjøpte de alltid) eller begravelsesblomster, men nå kommer de i alle farger og er altså så nydelige. Pryder flere plasser her hjemme nå…






Nå skal jeg bare lese bittelitt til før vi avslutter kvelden med opptak av den danske spenningsserien “Broen”. Må se den med Bjørn Erik, for jeg fæler litt av alt det creepy som skjer der.

Håper dere alle nyter kvelden og at dagen har vært god ❤

Klem Nina