Brillefin!

God kveld, kjære dere!

Dagen har vært hektisk, men flott. Før klokken var ett, var tre viktige møter unnagjort. Jeg må innrømme at jeg har vært litt sløv i det siste og satt en del ting på hold, men i dag har jeg altså vært “flittigelise”.

Sånn kort fortalt har jeg endlig fått testet synet mitt hos de flinke damene på Synsam Sandnes Storgata, vært hos dyktige Sigbjørn som er manuellterapeut på Ganddal og til slutt klarte jeg altså å karre til meg litt venninnetid med Andrea på Ikea hvor vi samtidig fikk shoppet et par små greier. Ikke verst!

Jeg må få komme tilbake til disse møtene litt seinere, for jeg er nødt til å være litt mamma før det er leggetid her, men sjekk ut disse fabelaktige Marc Jacobs brillene da dere. Er de ikke knallfine?! Har siklet på de en evighet, eller i hvert fall siden jeg var på denne VIP kvelden her, og nå er de altså mine. Hvis ikke de gjør en glad og får en til å trekke på smilebåndet, ja da er og blir man en surpomp. 

Jeg var helt nødt til å kline på litt rød leppestift og teste de ut i finværet i stad. Tok med meg Pippi-luska opp på utsikten rett borti høgget her. Tror nok sauene synes jeg var litt overpynta der jeg kom, men jeg var helt nødt til å lufte disse unike brillene. Følte meg så brillefin!






Nå er det hjemmelaga pizza på gang. Far har fyrt i peisen og hele flokken er samla.

Håper dere har hatt en fin dag så langt. Fortsatt godt kveld!

Klem Nina

 

 

#synsam #hverdag #mammablogger #yorkshireterrier

Vi skal på…interrail!

God morgen!

Hver bidige gang vi er på sommerferie, begynner vi allerede å lufte ønskelige feriemål for året etter. Nå som det kun er trioen Bjørn Erik, Mille og myself som skal ut på sprell, er alt mye enklere. Særlig når vi i det siste har kjent på at det er ganske så kult å impulsivt pakke sekken og reise litt på måfå uten så alt for mye planlegging.

Så nå skal vi på interrail! Tenk, det da dere! På kryss og tvers gjennom Europa med tog. Først var det meningen å ta bilen, for vi har en ganske stor bil vi elsker å kjøre langt med. Etterhvert fikk Bjørn Erik tenkt seg om, og fant ut at det var en dårlig idé. For de siste to åra har han alltid måtte kjøre, fordi jeg ser mitt snitt til å redigerer bilder da. Så derfor blir det tog på oss, jippi! 

Det er en evighet til vi skal reise, men halve moroa er jo å planlegge. Målet er at alle tre skal få noen av ønskene sine oppfylt, og kjenner jeg oss rett, blir det mange diskusjoner og kanskje en del forandringer før ruta er spikra. Bjørn Erik vil helst til øst i Europa, jeg har kun Nord-Italia for øyet og Mille vil møte Astrix og Obelix i Parc Astérix ikke langt fra Paris. Åhhh, dette blir spennende.

Vi har kjøpt inn et stort kart og hengt det opp på soverommet vårt. Det er det første og siste jeg ser hver dag, og jeg kjenner det kribler i magen allerede av reiselyst. Dette har jeg ønsket meg siden jeg var 18 år. Venninnene mine den gangen var noe forfengelige og likte ikke tanken på å loffe rundt med sekk. Jeg liker ikke helt tanken på å bære tung sekk nå heller, men vi har blitt enige om å prioritere gode hoteller med høy standard underveis. Dette blir moro!







Noe av det jeg elsker mest med Bjørn Erik, er at han er like eventyrlysten som meg. Han sørger for at drømmer stadig går i oppfyllelse, og det er søren meg på tide å leve ut dette nå som en nærmer seg 50 år med stormskritt.

Nyt dagen!

Klem Nina

 

#interrailtravel #nsb #reiselyst 

Vi tester ut nytt terreng…

God mandag, fine dere!

Det er en koselig helg vi har lagt bak oss. Jeg holdt på å skrive stille og rolig, men det ble den jo ikke. Egentlig skulle Bjørn Erik og jeg på oktoberfest med venner her på øya vår, men når Mille ble bedt på Halloweenfest på lørdag og vi i tillegg hadde hestehelg, styrte vi unna alkohol og var heller friske og raske fra morningen av.

I siste liten fikk vi lov til å melde på Mille på et søndagskurs i stallen. Oppmøte til fellesfrokost var allerede klokken ni, så hun var ikke sein med å legge seg på lørdagskvelden, for dette elsker hun. Hun har vært med på et slikt kurs en gang før, for ikke så lenge siden, og elsker fellesskapet det gir.

Dette er meget spesielt for oss. For aller første gang, gjør hun noe på egenhånd. Vi slipper henne av på parkeringsplassen, og så er hun altså uten oss til hun selv skal i ilden, være seg stevne eller intensivt kurs med trener. Dette er skummelt for oss alle, men tid og sted føles riktig. Hun sier selv hun føler seg veldig trygg i dette miljøet, og så har hun jo fått egen mobil. 

Når Bjørn Erik og jeg ankom stallen i går, for å se henne ri bommer, kom vi akkurat i det det var hennes tur. Jeg var en smule stressa, for hun sliter med finmotorikken når det kommer til å ta på hodelag og stramme salen, og ennå er det tungt for henne å komme seg opp på hesten selv. Jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Aner ikke hvordan hun klarte det, men hun satt nå der så fornøyd og blid oppå Vilja, klar til dyst.

Stolt mamma og pappa stod med rusk i øyet igjen og så prinsessa forsere banen uten problemer. Vi ser hun er mye mer konsentrert enn tidligere. Hun er gira og viser enda mer glede over det å mestre. Utrolig moro!

Det som også gleder meg, er å se at hun har begynt å gi Vilja ekte omsorg og kjærlighet. I begynnelsen var alt rutine, men nå merker jeg at hun uoppfordra klemmer og roser henne. Det er utrolig viktig for meg, for da kan jeg la de være litt alene i sammen, og det er jo det som har vært målet.

Så etter endt sløyfesermoni, dro Bjørn Erik og jeg hjem…alene. Mille var bestemt, og ville ikke være med. Veldig uvant. Må innrømme at jeg satt litt på nåler her hjemme og så på mobilen i ett sett. Etter et par timer, som føltes som en evighet, kom første melding:”Kom og hent meg”. Da vi var på vei, kom kontrabeskjeden:”Nei, ikke hente meg endå”…og sånn fortsatte det.

Til slutt dro Bjørn Erik avgårde, og fant ei opptatt jente langt ute på beite. Hun ville selvfølgelig ikke bli med hjem og ble litt oppgitt når hun så han, men da regner jeg med at hun har lært litt til neste gang. For en “neste gang” er jeg sikker på at det blir. Hun er på vei til å bli ei skikkelig stalljente. Ei selvstendig flink stalljente ❤










Nå skal jeg få på meg treningsklær og karre meg opp på Pulz. Har ikke lyst, men må…

Ønsker dere alle en god start på uken. 

Klem Nina

1-0 til Mille!

Grøss og gru!

I går kan dere tro jeg sendte avgårde ei superstolt lita frøken på fest! Hun var nemlig bedt på Halloween-fest med jentene i klassen. Det var skikkelig ruskevær ute, og jeg tror neppe jeg ville møtt på frk. Thorsen uventa slik hun så ut.

Hun var enkelt sminka, men prikken over i-en var at hun uten problemer klarte å få inn mine røde linser, som jeg aldri har brukt. Jeg kjøpte disse for to år siden, og det var helt umulig for meg å få de på. Mille som bruker linser til daglig, smatt de inn på nullkommaniks, og holdt på å steile når hun fikk se seg selv i speilet. OMG, mamma, nå ble jeg redd meg sjøl! Sååååå kult!

Dere kan tro hun gledet seg til å møte de andre jentene, for dette var stas. I det jeg slapp henne av, smilte hun lurt til meg og sa:”1-0 til meg. Jeg klarte å få til linsene, ikke du”.





Kvelden ble en suksess. Hun var blid som ei lerke når hun kom hjem. La seg tidlig med et stort smil rundt munnen.

Nå må vi løpe, for hun skal ri stevne allerede klokken ti. Jeg har sterkt i minne hva som skjedde sist, så jeg har litt sommerfugler i magen…

Ønsker dere en finfin søndag!

Klem Nina

På tur i tussmørket…

God lørdag, fininger!

Nå sitter jeg i den koselige nye sofaen min med Pippi og Lala rundt meg, mens hele huset fortsatt sover. Jeg våknet med et rykk i akkurat den samme stillingen jeg sovnet i ni timer før. Tenk å sove i ni timer da dere! Er det mulig?! Har ikke opplevd det på flere år, og det er en himmelsk følelse å være så uthvilt. Det kan nok kanskje ha noe å gjøre med at vi ikke var hjemme fra stallen før i åtte-tiden i går kveld. Etter å ha dusja og spist sein middag, var det noen slitne men fornøyde jenter som fant armkroken til han far. 

Det er noe helt spesielt å være så seint i stallen og omtrent være der helt aleine. Mille valgte å skippe å trene, og heller ta med seg meg og Pippi på tur i tussmørket. Litt skummelt, men også litt kjekt å få ri med hodelykt og lyse opp veien for oss alle. Pippi synes ikke det var noe stas å måtte sitte på hesteryggen hun også, men det er alltid litt morsomt for oss andre.

Det frister lite å ta på seg hestetøyet igjen å gå ut dørene her nå. Det småregner og blåser, så det hadde vært kjekkere å fyre i peisen og krype under pleddet. Hmmm, nei det går ikke, og nå veit jeg hva jeg skal gjøre. Jeg skal lage tomatsuppe og kakao som vi kan ta med oss. Det er ikke mer som skal til for å lage litt ekstra hygge. Veit jo at vi får det koselig uansett når vi møter gode snille Vilja igjen ❤










Nei, nå må vi komme i gang her. Mille har avtale i kveld også, og trenger å hvile seg mellom slaga.

Dere får nyte lørdagen!

Klem Nina

Typical Friday…

Endelig helg, dere!

Så langt har denne dagen vært nokså lazy. Jeg har ingen avtaler hverken med venninner eller hjelpeapparatene rundt vesla vår, så jeg har kun drevet med småplukk her hjemme. 

Jeg er ganske så hjemmekjær. Trives med å pusle rundt, og i dag har jeg fått gjort masse. Stod opp med resten av flokken i morges og mens Bjørn Erik gikk ned og lagde frokost, flettet jeg håret til Mille og fant samtidig ut at hun hadde betente tær igjen. Da var det fram med “verktøyet” og operere litt, og denne gangen var vi heldige og oppdaget det i tide. Tror ikke hun skulle ha gått så mange dager til med slike nedgrodde negler, før det hadde gitt negativt utslag på resten av kroppen.

Etter at ungene forsvant ut døra her, fant jeg atter tilbake til senga og den nye boka mi av Mr. Horst. Elsker krimmen hans, og slo liksågodt i hjel et par timer med spenning. Hoppet i dusjen etterpå og satte i gang egenpleie delux. Fikk kuret håret, hender og ansikt, skikkelig etterlengtet liksus. Pippi fikk også en omgang. Hun gjorde seg paddeflat og trodde hun skulle slippe unna, men den gang ei. Negler og lugg ble kortere, så nå kan hun endelig se igjen.

Før Bjørn Erik dro på trening, fikk jeg haiet til meg bilen og kjøpt inn helgens blomster fra lokalbutikken her på øya. Samtidig fikk jeg hentet pakken på posten med ny parfyme. Jeg har vært tom et par ukers tid nå, og det var godt å få Clean-duftene i hus igjen.

Ellers så har bildet i stua fått plass i gangen, og mine kjære små flamingobarn i hagen blitt vakset og pakket bort for vinteren. Nå nytes nybakt bagels, og enda et par sider av krimboka mi, før snuppeline kommer hjem fra skolen. Vi skal mer eller mindre bo i stallen de kommende dagen, noe som alltid er kjærkommet, men først litt stillhet og ro…










Ønsker dere alle en superduper helg!

Smask Nina

Vi må følge med i tiden!

God ettermiddag, kjære dere.

Dere har sikkert fått med dere at Mille-mor snart har bursdag. Tenk det da dere, attpåkladden er snart 10 år. Synes ikke det er lenge siden det lange lille nurket var baby, og helt hjelpesløs, og nå er hun altså snart mini-ungdom og så flink. Helt toppers!

Det er delte meninger om hvorvidt disse unge frøknene skal bruke sminke eller ikke. Jeg må innrømme at jeg ble nokså sjokkert da jeg i våres var med klassen på svømming og oppdaget at noen av jentene så ut som små vaksebjørner. Det var visst helt normalt for ni-åringer å så smått begynne med litt sminke. Jeg synes egentlig det er alt for tidlig, men hva kan jeg gjøre?

Jeg husker veldig godt når jeg var ung, og begynte å gå med tanga-truse. Det var så populært, og jeg husker jeg synes så synd på de to som ikke fikk lov. De ble regelrett småmobba for det, helt på trynet, men alle veit at jenter i mellom kan være super-råtne mot hverandre.

Så når jeg oppdaget at Kaja, venninnen til Mille, også hadde begynt å bruke maskara hver dag på skolen, shoppet jeg liksågodt en egen til henne i dag, til bursdagen hennes. Innerst inne er jeg helt i mot det, men vil rett og slett ikke at hun skal føle seg utenfor…på det også. Snuppa vår har mer enn nok utfordringer å hanskes, men det her skal hun ikke være nødt å vente en evighet på. Er jeg heldig, så synes hun kanskje det er for stress å måtte bruke sminkefjerner hver bidige kveld. Det er lov å håpe…


Nå begynner hestehelgen vår. Mille har time snart, så vi må løpe.

Ønsker dere alle en finfin kveld!

Klem Nina

A little bit of love in Sandnes ❤

God ettermiddag, kjære dere.

I dag har jeg vært i nabobyen Sandnes. Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke drar dit oftere, for byen har virkelig noen fine perler av noen steder det er verdt å besøke. Min venninne Andrea har operert foten og er nokså satt ut de neste ukene. Derfor så jeg mitt snitt i å karre til meg litt alenetid med henne. Til daglig er hun nemlig travelt opptatt med frisørsalongen sin sachs frisør & velvære. 

Jeg må le litt, for jeg har vel noen av de beste frisørene i landet rundt meg som gode venninner, men ordner altså mitt eget hår selv. Ikke bare farger jeg det selv lenger, jeg har til og med begynt å bleke det. Et makkverk uten like, og jeg aner ikke hvor lenge jeg kan holde på slik før det rett og slett blir for slitt og knekker. I alle år har bestis Tonje klipt meg, men i sist uke klipte jeg meg selv og forrige gangen der var det mammaen til venninnen min som ga meg en hjelpende hånd. Har nemlig ikke tid å vente og på impuls hiver jeg meg rundt og får det gjort i en fei…ikke bra.

Nei, Andrea synes det er temmelig dumt av meg å holde på sånn så lenge jeg har så dyktige folk rundt meg. Må nok revurdere og kanskje ta i mot litt hjelp neste gang. Stikker gjerne en tur innom Andrea, for der var det jammen meg flott. Hun holder til i et av de eldste husene i Sandnes. Sjarmerende skeivt, og med en utrolig koselig atmosfære. De store deilige massasjestolene lokket. Kunne nok drømt meg bort der en times tid uten problemer.

Dagen i dag var uansett ikke avsatt til jobbing for Andrea. Vi fant oss heller et koselig spisested i nærheten og satte oss foran peisen der og inntok et enkelt målitd etterfulgt av kake og kakao. Hmmm, jeg eier ikke viljestyrke for tiden. Kan rett og slett ikke la fristende ostekaker være. Særlig ikke i godt lag ❤

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Nå har han far fyrt i peisen for meg før han drar av gårde på trening. Det er supertrist vær her i Stavanger nå, så det frister lite å gjøre annet enn å se en episode av Homeland og bare slappe av resten av kvelden. Mille har i tillegg fått besøk av Kaja, så da har jeg altså noen timer foran meg helt for meg selv.

Ønsker dere alle en god kveld!

Klem Nina

På billettjakt med ledsagerbeviset!

God tirsdag, kjære dere!

Allerede nå teller snuppeline ned til bursdagen sin som er den 24. november og rett etter det er det jo første advent og julekalenderåpning. Dette feirer vi stort, og jeg har alltid skrudd opp forventningene til alle tre trolla mine. Pelle og Dennis får fortsatt kalender, ja til og med Dennis selv om han har flyttet hjemmefra. Det er ingen hemmelighet at han på 18 og 24 år får kalendere laget av pappaen sin. Dennis får 24 forskjellige ølsorter og Pelle får i år sin aller første “voksenkalender” med cider. 

Jeg elsker den tiden vi snart går inn i og har for lengst begynt å planlegge ting og tang. Haugen av pakker har så smått begynt å vokse. Målet har vært å bruke bittelitt penger de siste fire månedene før jul, være flink til å fordele kostandene, så vi har til salt i maten på nyåret også.

Desember er måneden for snuppeline og meg å gå masse på teater. Vi har vært på billettjakt og fått tak i masse kjekt på Sola kulturhus, Stavanger Konserthus og Rogaland Teater. Med ledsagerbeviset sparte vi hele 875,- kroner (jeg er gratis). Jeg får altså ikke sagt dette nok. Har dere barn med spesielle behov, så vennligst skaff dere dette kortet snarest, les her. Etter at vi fikk det for flere år siden, har Mille gått på alt av konserter, musikaler og teaterforestillinger i mils omkrets. Hun elsker ritualene vi har skapt rundt dette. Hun pynter seg, kjøper program og drømmer seg bort. Et avbrekk fra hverdagen hun setter stor pris på.

Nå har jeg altså fått tak i mange billetter til masse kjekt. De er pakket godt inn, og skal snart henges opp på tauet Bjørn Erik har hektet opp i taket som kalender. Gleder meg til å se ansiktet hennes når hun pakker de opp på samme dag forstillingen skal være. Hun sa faktisk for et par dager siden at hun synes det er lenge siden vi har vært på teater. Blir kjekt det her! 



Nei, nå må jeg løpe på jobb dere. Gleder meg, for nå begynner det å løsne litt. Jeg begynner faktisk så smått å skjønne det jeg holder på med og klarer å jobbe mye mer selvstendig.

Ønsker dere alle en fin dag!

 

Klem Nina

Prima Ballerina Julebord!

God mandag, fininger!

Det siste Bjørn Erik sa før han gikk å la seg en del timer før meg i går var: “Tusen takk for en fin helg”, og jeg er så til de grader enig med han. Ungene har vært på sprell, vi som kjærestepar har vært på sprell og samtidig har vi fått dyrket og hengt med en masse gode venner.

Når Reidar ba til fest for noen uker siden, bursdagsfest, ja da var i alle fall ikke duoen Thorsen vanskelig å be. For det er ikke så ofte det er så mye gutter tilstede i den gjengen vår, så når de først kommer på banen synes jeg det er ekstra kjekt å delta så Bjørn Erik også får lufta vetet sitt. I tillegg så er det ingenting som er koseligere enn å få komme hjem til folk og nyte masse god mat og drikke, I love it!

Vi var 23 stk. til middag, og Bjørn Erik og jeg ble sittende med folk vi aldri har møtt før. Superkjekt, for da kan man jo snakke om alt, ingenting av emner er brukt opp. Som vanlig snakket undertegnede på inn- og utpust, så det kom vel ikke som en bombe at Nina-mor ikke var ferdig med maten, når alle de andre var det. For det å snakke og spise samtidig, er jo ikke alltid like enkelt, i hvert fall ikke for meg. Ble livredd et øyeblikk der når noen ildsjeler skulle begynne å rydde vekk maten, for pinnekjøtt får jeg ikke hjemme, og dette var så himmelsk godt at jeg klora til meg tallerknen og forskynte meg enda flere ganger. For er det noe jeg har, så er det næringsvett.

Dette var jo egentlig en bursdagsfest, men med så mange festkledde flotte folk tilstede og den deilige maten, konkluderte vi det med at dette også var årets første julebord. Det er sjeldent jeg holder ut lengre enn to på natta, men veit dere når vi la oss den kvelden…eller den morningen?! Halv seks, for pokker! Vi var så gira og fornøyde når vi kom hjem, og kanskje bittelitt på en snurr, så vi satte oss liksågodt ned og tatla en time til, mens vi lagde oss grandis så klart. For nattmat er alltid viktig.

Det ble tatt utallige bilder dennne kvelden, men det er ikke bare bare å plukke ut noen uten å “tråkke” noen på tærne. Jeg skulle så gjerne ha vist dere alle dansebildene, eller alle de koselige snapsa som ble tatt rundt middagsbordet, men med neste tredve mann til stedet til tider, er det alltid en som lukker øya, ser litt smågal ut…eller for å si det rett ut, ser skikkelig “dritarita” ut, og det kan jeg jo ikke legge ut her. For noe av det kuleste med disse festene, særlig når DJ Simone er med, er allsangen og dansinga. Det er til tider så vilt og morsomt, helt “Gale Mathias”. Dere kan tro det var ei litt småstressa frøken som var rask med å sjekke snapchathistorien sin dagen derpå!


























Ønsker dere alle en super start på uken!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen  Snapchat: ninasprell