I går var det fest både for store og små her i heimen. Mille var i ekstase etter at Sykehusbarn avd. Vest inviterte henne på storslått magishow med Alexx Alexxander i Stavanger Konserthus. Han hadde nemlig gitt avdelinge 50 gratisbilletter til forestillingen sin, og igjen var Mille en av de heldige som fikk være med.
Illusjonisten er jo blitt ganske så populær her i landet etter utallige TV-opptredener, og med sine 1,9 milliner visninger på sist VGTV lansering. Mille og resten av de heldige ungene fikk ha han for seg selv før showet, er han er nå uten tvil en av Mille´s store idoler. Hun snakker på inn-og utpust om hvor fantastisk flink han er til å trylle “helt på ekte”, og kjenner jeg henne rett kommer dette til å bli den store snakkissen i ukevis fremover.
Rett før Bjørn Erik og Mille-mor skulle dra av gårde fikk vi beskjed om at et av de andre ungene som egentlig skulle vært med, igjen hadde blitt alvorlig syk. Utrolig trist, for er det noe disse barna trenger, så er det å få slik spesiell oppmerksomhet. De trenger å få drømme seg bort og glemme morgendagens utfordringer. Siden det plutselig ble noen billetter ledige, fikk Mille ha med seg vesle Mie-bie. Vi var litt skeptiske, redd for at hun skulle bli skremt, men neida, vesla storkoste seg hun også.
Utrolig stort for ungene våre det her. Flott av Alexx og Sykehusbarn avd. Vest å få til noe så stort. Tusen takk!
Denne helgen har vi jentene besøk av ei som har flytta til Oslo. Jeg har alltid fri fra jobben på fredagene, og da passet det selvfølgelig godt å møtes til lunsj. Jeg klarer ikke helt å følge med på hva nytt som dukker opp av spisesteder i denne perlen av en by Stavanger, så når stamcaféen Sting ennå var lukket, ble jeg totalt rådvill. For jeg er jo det “vanedyret”. Liker å gå der jeg veit jeg får god service og snaddermat, så godt Simone var med og foreslo Café Bacchus.
Café Bacchus ligger i sidegaten til fargegata. Et lite og koselig sted hvor i alle fall jeg fant “hjemmehygge”-følelsen med en gang. God kaffe og et stort utvalg deilige kaker, hva mer kan man ønske seg? Går man tvers igjennom det lille lokalet, kommer man til en flott stue, med komfortable gammeldagse fløyelssofaer. Jeg ble kasta rett tilbake til de gode gamle dagene med oldemor. Her trivdes jeg.
Det ble som sagt llitt snaddermat på oss. Enkel toast, omelett og saftige sandwicher. I tillegg ble det en del kopper kaffe, te og ikke minst kakao med krem. For når vi egentlig var på vei til å gå, sovnet Mie-bie og da så vi vårt snitt til å henge sammen litt til. Fire timers “girltalk” ble det. Godt påfyll for´na mor…
Nå har Mille kommet ned og bestilt ostesmørbrød lagd i stekepappa til frokost. Hørtes fristende ut, så da er det vel bare å begynne. Seinere i dag blir det nok atter en bytur på meg, mens Mille skal med Bjørn Erik i konserthuset. Kanskje jeg skal få hanka inn en julegave? Det er så absolutt på tide å tenke i de baner dere…
Fyttikatta dere lesere er gode å ha! I går grua jeg meg så til å poste innlegget jeg hadde skrevet, men det hadde jeg så absolutt ikke trengt å gjøre. For når man har så mange med seg på laget, ja da er det helt greit å brumme litt. Det jeg opplevde gjennomsyra meg, gjorde meg så forbanna, oppgitt og trist, så det var helt nødvendig å “lufte” hue. Den vonde klumpen i magen bare vokste og vokste, men det hjalp å få skrevet alt ned og få det ut.
I dag kjennes alt mye bedre ut. Det hjalp også på humøret og treffe Jannicke, Simone, Mie og Ranveig. Vi skulle egentlig på Sting, men det viste seg at de åpnet mye seinere enn det vi trodde, så da gikk vi heller for noe annet og for meg helt nytt. Café Bacchus viste seg å være et godt valg. Vi fant oss et koselig bord langt inne i hula der og blei der i hele fire timer. Påfyll med venninnepreik er superviktig. Jeg prøver å møte jentene så ofte jeg kan, særlig de helgene vi har hestefri som nå. De kommende dagene skal jeg møte dem hver bidige dag, lucky me.
Nå har vi ungene kjørt papsen til Stavanger Konserthus. Han og en kompis skal på The Waterboys konsert. Vi jentene derimot, Mille, Pippi og jeg har funnet sofakroken og Norske talenter ruller over TV-skjermen. Vi feirer at det er helg med årets føste innkjøpte av pepperkaker.
Dette ble litt “kort innpå”, men mammarollen kaller. Jeg lover å komme sterkere tilbake i morgen.
Onsdag kveld kom jeg dessverre over en artikkel på nettet om en trist hendelse som nettopp har funnet sted her på Vestlandet. Jeg vil ikke gi den saken mer publisitet og dele den her, men jeg må fortelle dere hvor galt det ble og hvor mye jeg skammer meg over at jeg ikke så varsellampen og styrte unna hele sirkuset.
For jeg lever nemlig etter den sunne regelen at jeg aldri leser artikler som omhandler eller blir frontet av blant annet “Pegida”, “Frie ord (Fyret)”, “Natofront”, “Norge er vårt”, “Fedrelandet Først”, “FMI” o.l. Splittelsepropaganda som henger ut folk pga religion eller etnisk bakgrunn og som taler ned folkegrupper og generaliserer og skaper fremmedfrykt, er noe av det verste jeg veit. Jeg får grøssninger og blir helt kvalm av å se hvordan voksne folk hiver seg inn i den ene debatten etter den andre på slike nettsteder. De sjikanerer hverandre på det groveste, og jeg finner aldri noen god mening med det. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor unger blir mobbere når man ser hvordan de voksne oppfører seg. De er søren meg ikke noe bedre, det fikk jeg erfare.
Jeg styrer altså som regel alltid unna slike artikler. Denne gangen derimot, ble jeg så provosert og skrev noe sånt som: “Når jeg hører ordet “Pegida” styrer jeg unna, og jeg vet hvor jeg ikke skal sette beina mine fremover.” Samtidig som jeg fikk “likes” på setningen ble jeg bombandert av illsinte voksne menn og kvinner. I løpet av 2 min, ble jeg kalt kvinnehater, pedofil, fuckings muslimelsker og det var helt greit at jeg holdt meg langt unna dem. Ehhhh, er det mulig, tenkte jeg. Hvordan kan voksne folk som ikke engang kjenner meg, åpentlys skrive slikt til meg?! Jeg tente selvfølgelig på alle plugger der et sekund, og var i gang med den lange tiraden, men så klarte jeg plutselig å besinne meg. Lot det hele roe seg ned, og etterhvert sletta jeg hele innlegget og dermed også alle de påfølgende kommentarene som var retta direkte mot meg. Følte meg skitten og dratt inn i en diskusjon med folk jeg så absolutt ikke har noe til felles med. Ble helt dårlig.
Noen synes sikkert jeg var feig som backa ut, men hva skulle jeg ha gjort? Artikkelen hadde allerede over 250 kommentarer, og jeg merket at hjertet mitt sank for hver gang jeg leste igjennom dem. Makan til hat skal man leite lenge etter. Folk ble regelrett trua, hvis de mente noe annet enn opphavet til artikkelen. Ei ønsket til og med borgerkrig, for hun likte ikke lenger tanken på hvordan landet “hennes” ble styrt. Ærre mulig?!
Jeg feiga som sagt ut, men sørget for å like innleggene til de som turde å stå rakrygga mot alt hatet. Deretter meldte jeg meg ut, og blokkerte hele innlegget for å kunne poppe opp på siden min igjen. Forhåpentligvis lærte jeg noe også. Må slutte å putte hånda mi inn i slike vepsebol. Det kommer uansett ikke noe godt ut av det allikevel.
Nå tar jeg faktisk helg dere. Agendaen i dagene fremover er stappfull. Bare kjekke ting. Nytelse fra begynnelse til slutt. “Venner” er stikkordet, og jeg har virkelig sett frem til disse dagene.
Ønsker dere en fortsatt fin kveld. Jeg har akkurat fått åtte nye puter på plass i den nye sofaen min, så dere kan jo gjette hvor jeg skal tilbringe de neste timene.
Ja, i går var det altså duket til fest! Eldstemannen sitt gamle fotballag feiret 10 års jubileum, og da stilte selvfølgelig familien Thorsen opp mannsterke.
For rundt FC Show er det aldri kjedelig. Denne gangen hadde de til og med klart å by opp til dans med selveste storlaget Viking, så dette visste vi ville bli en spennende og underholdende kveld.
Vi rakk dessverre ikke å få med oss favorittartistene våre Tine, Kjell og Ole Alexander som visstnok sang så flott før kampstart, men spillet ute på banen fikk vi i alle fall med oss. Stillingen ble til slutt 3-“vil ikke si det høyt”, men vi storkoste oss på den overfylte tribunen allikevel.
Mille sørget for at mammaen fikk både kaker og brus, og etterhvert dro hun ut på lodd-jakt. Tror dere ikke hun snella vår vant den store 8-10kg kurven med frukt fra Bama! Vi har aldri vunnet noe før, så vi dro hjem i ekstase.
For en fest!
Det var “show” å få være med på dette og jeg håper det kom inn masse penger til kreftomsorgen som de også frontet denne flotte kvelden. Litt usikker på hvordan det gikk med ovserskuddet fra pølsesalget, for etterhvert som FC Show scoret mål, ble pølsene fem kroner rimligere.
Ønsker dere alle en fortsatt finfin høstdag. Herlighet for et nydelig vær vi har her på Vestlandet nå!
Åhhh, sjekk ut den nye stua mi. Har det ikke blitt fint?
Jeg tilbringer mange timer her hver bidige dag, og har altså hatt lyst til å skifte ut skinnsofaen en evighet nå. Den gamle var fortsatt brukanes, men etter nakkeoperasjonen, ble den rett og slett for myk for meg. Sank alt for langt ned i den, og kunne ikke lenger ligge å slappe av sånn som jeg ville.
Det er ikke bare bare å invistere i en ny sofa. Det koster flesk, så vi har spart i en evighet. Eller, egentlig trodde jeg vi skulle ha råd til den for et år siden, men med den ene smellen etter den andre, har vi måttet utsette det. Nå derimot fikk vi solgt den gamle, folk stod faktisk i kø for den, så ikke bare ble det ny sofa, nytt teppe ble det også.
Den er enorm! 2,5m bred og hele 4m lang. Fikk plass til alle i den gamle også, men nå er det enda et par romper som kan slå seg ned. I tillegg har jeg byttet bildet bak sofaen. Soveromsbildet er hentet ned, så nå flyttes kunsten malt av Randy Naylor opp i trappa. Forandring fryder!
Sjekk den herligheten her da! Bjørn Erik har vært litt grinete i det siste, men plutselig i går kveld trylla han fram den fineste lampa ever som jeg trodde jeg måtte vente helt til bursdagen min i mars for å få. For en lykke…
Nå mangler det kun en haug med puter. Har selve putene, men tenkte jeg etterhvert skulle kjøpe nye trekk til dem. Åhhh, som jeg elsker den nye stua mi. Her skal det jammen bli lett å krasjlande fremover.
I går var Bjørn Erik, Mille og jeg på snarvisitt hjemme hos min kjære venninnen Simone. Hun fylte 39 år, og er det noen som fortjener å feires, ja så er det den snella der.
Jeg føler alltid at sola skinner der hjemme på “Huset på Prærien”. Døra ut til verdens skjønneste hage, står alltid åpen, selv om kalenderen viser at vi er langt inne i oktober måned.
Jeg forstår ikke helt hvordan Simone får det til, men hun er altså et unikum når det kommer til å stelle i stand til fest. Alt er på stell, alt er så innbydende og lekkert. Atmosfæren er åpenhjertig og varm, og vi føler oss alltid som en del av familien.
Bursdagsbarnet er nok enda mer entusiastisk over de deilige rosa flamingoene enn det jeg er, ja det går faktisk an, så det var en selvfølge å shoppe inn dagens gave fra Ruth66. Hmmm, tror de trives best i par, så dere kan jo gjette på hva hun får i julegave, thiiiiii….
Beste gaven ever! Historien rundt den, er knallgod. Ser dere hvem det stormer rundt?
Jeg var som dere vet på date med mannen dagen før, men hadde stilt klokka på når jeg måtte slutte å handle inn øl for å overholde 12-timers kjøreregelen. I tillegg skulle vi i stallen etterpå, så det var godt jeg klarte å holde meg til planen. I dag kjenner jeg det på kroppen at helgen har vært travel, så jeg skal neppe ut dørene her. Nakken må nok trenes litt, men fikk noen gode tips nylig, så da satses det på hjemmetrening.
Bjørn Erik og jeg er totalt forskjellige på mange måter…særlig når det kommer til musikk. Mens han elsker å starte dagen på badet med rock´n roll på full guffe, tyr jeg til stillhet og ro. For all del, jeg elsker god gammaldags puddelrock, men ikke de beinharde greiene han hunken min helst hører på.
Det som uansett er en fin greie mellom oss to, er at vi alltid stiller opp for hverandre. Jeg sier aldri nei til en luftings med han, men har selvfølgelig alltid med meg øreplugger, sånn “just in case”. I går ble jeg med han på Folken, et av mine favoritt konsert steder. Danko Jones, et canadisk rockeband, stod på menyen, og jeg ble så til de grader positivt overraska. Det kan kanskje ha noe med at oppvarmingsbandet Giuda tok meg med storm, og la lista for hvordan kvelden skulle fortone seg. Fyfader så råtøffe de var. Klarte ikke å stå stille et sekund, så høyhalsa lang strikkekjole var så til de grader skivebom.
Øllen smakte for en gangs skyld fortreffelig, og formen steg for hver bidige låt. Danko Jones, som for øvrig spilte for et ganske så fullt Folken, storkoste seg på scenen, og fikk med seg alt av publikum på den ene eksplosive låta etter den andre. Bjørn Erik hadde nok helst sett at gutta som var med han i fjor på denne konserten, hadde vært med denne gangen også, men han fikk nok metta si selv med meg ved sin side.
Etter konserten, rusla vi ned til byen. Fikk helt fletta av kaoset i vågen, så vi tok strake veien til fargegata og Hanekam. Jeg digger det stedet! Lokalet er dødsrått, sevicen upåklanderlig og jeg elsker musikken. En perfekt avslutning på en kul kveld.
Hanekam, kuleste doen ever!
Nå er det visstnok egg og bacon på gang. Beste medisinen dagen derpå.
I dag står det ene lyspunktet på agendaen etter det andre. Først er det stallkos med Vilja hvor jeg har invitert venninnene mine på boller og kakao. Mens vi “hønene” tatler, steller ungene Vilja. Det er til tider litt av en utfordring fordi hun elsker å sove i sin egen bæsj, men med alle mann til “børstene” går det nok på et vis. Seinere i dag skal jeg på konsert med husbonden, og det da regner jeg med at det blir litt øllebøll på oss. Vel, ikke alt for mye for min del, for i morgen må jeg være klar til stallen igjen.
I går kjøpte vi “slikkesnadder” til Vilja. Masse vitaminer samla i en hard klump. Smakte på det selv, og det var ikke så aller verst. Litt sånn malt- og lakrisaktig, likt sånn guffe jeg husker jeg putta på smokken til ungene når de var små og hadde treg avføring. Vilja elsket det, og kunne nok slikka i seg hele greie på en gang, men det kan jo ikke være sunt. I dag har vi bestemt oss for å vente med å gi det til henne til vi skal gå, for hun ble helt tullerisk av å ha den greie rundt seg. Ble jo reine sirkushesten, gjorde alt vi ba henne om. Fine Vilja hesten ❤
Mille øver seg på å bli mer selvstendig. Så i går det var på tide å forsøke seg på å stramme salen mens hun allerede satt oppå…
Reine sirkushesten jo…
Det aller siste vi gjør hver gang vi sier farvel, er å få et kyss. Da vet hun at hun får hun go´bit etterpå, og det er en fin måte å avslutte dagen på.
Da skal jeg sette i gang å lage kakao og komme meg ut av pysjen her jeg sitter.
Dette budskapet og de eksakt samme bildene har jeg postet for dere før. Jeg tenker ikke lenger over de problemene jeg sleit med tidligere “der nede”, men forrige helg, når jeg var på besøk på Moi, ble jeg kontaktet av ei søt jente som lurte veldig på hvordan det gikk med meg og “nuppene” mine.
Før gikk jeg altså veldig ofte rundt med betente hårsekker langs bikinilinja og var vel egentlig aldri særlig begeistra over å kle av meg om sommeren. Jeg satt ofte med nål og fisket ut doble inngrodde hår, som bare skapte bøll for meg. Det nederste bildet er faktisk tatt på en nokså snill dag med irritasjon. Orket rett og slett ikke å ta bilder de gangen det stod på som verst.
Høsten er en super tid å starte slike behandlinger på. Man trenger nemlig 3-5 laserbehandlinger, og hviletiden mellom hver gang er opptil 8 uker. Godt å komme i gang nå, så neste sommer kan møtes uten problemer og det å være helt hårfri.
Dette anbefaler jeg på det sterkeste! Effektivt og permanent!
Jeg husker jeg synes det var flaut å skrive om dette. Må le litt, for i dag kjenner jeg det ikke en plass. Det er tross alt mange som er i samme båt, så hvorfor gå rundt å tie om det?
The bad old days…
Ønsker dere alle en super helg! Jeg har fått mann og barn hjem igjen, så nå er det bare fryd og gammen her.
