Familien Thorsen har vært på eventyr i Amerika hele tre ganger. Året 2000, 2011 og sist gang var i 2013. Ungene våre som i dag er snart 10, 18 og 24 år, har alle fått lekt skikkelig i fra seg på disse turene. Den ene etter den andre har fått ønskene sine oppfylt. Vi har alle skapt minner for livet.
Jeg så at mange lesere likte å være med oss til Bali i sommer, så av og til fremover nå, tenkte jeg å dele reiseruter og tips fra disse turene også. Hvordan vi i ukesvis har løst det å reise med små barn, spesielt barn, ungdommer og ikke minst klart å være kjærestepar underveis.
Det er jo så som så med bildene fra de aller første turene våre ser jeg. Den gang var jeg ikke så nøye på det, så det ble en del veldig kjedelige oppstilte shoots. I tillegg var jeg veldig keen på å ta stående bilder, noe jeg synes gjør seg dårlig på blogg, men jeg skal nok uansett klare å formidle historiene våre.
Dette gleder jeg meg til. Heng gjerne med på ferden!
Thihiii, ja sånn tok jeg bilder før (over). Samme hvordan det så ut, eller om alle var skjerpa og så mot kameraet. Ærre mulig?!
I dag får jeg snuppeline hjem fra Oslo, og det er mulig han far er på vei hjem fra havet også. Skal bli deilig å få klemme dem igjen ❤
Nå koser jeg meg. Pakker inn bursdags- og julegaver. Ja, du hørte riktig, nå er det på tide å få ting i hus. Liker ikke å vente og impulshandle. Synes heller ikke det er særlig lurt å ta alle utgiftene på desember måneden. Godt å starte tidlig og planlegge nøye underveis.
Snuppeline er på høstferie hos mamma, og akkurat nå er de på en liten svipptur til Danmark. Mens hun lever et liv i sus og dus, har jeg hele roa på meg og bruker hele kjøkkenet til pakkerom. Hun har bursdag seint neste måned, men de fleste gavene er bestilt og på vei. Trodde egentlig det skulle bli vanskelig å finne på noe til snella som har alt, men neida, hun har jo hest som sin store lidenskap , og da er mulighetene mange.
Det passet bra med en innedag, går fortsatt i pysj og tøfler. Det høljer ned utenfor, så Pippi og jeg forblir nok i denne “relaxa” modusen resten av dagen. Fikk plutselig nyss om at Homeland sesong 5 har begynt, så da har vi nok å gjøre. Har litt igjen av sesong 4, så innimellom pakkingen drikkes det Bali-te og ses TV. Ikke så verst dag med andre ord.
Panzard og Traveling Wildbuddys entrert scenen på Moi og hotell, og da stilte selvfølgelig bestis Tonje og undertegnede opp. Egentlig burde jo folk valfartet og stått i kø for å komme inn dørene der, for dette er Rock´n Roll på høyt nivå. Som jeg nevnte i går har flesteparten av gutta opptrådt både på Norway Rock og Tons of Rock. Musikk eventer jeg mener er noe av det beste Norge har hatt å by på.
Det var altså så deilig å finne fram skinnjakka og rockefote igjen, for begge deler har støva ned denne sommeren. Jeg blir aldri for gammal til det her, nyter hvert bidige sekund. Jeg er nok ikke like sprek som bestis, som klarer å hoppe å danse fra begynnelse til slutt, og som i tillegg er klar for nachspiel, men jeg holdt nå ut til rundt fire, selv om øl for lengst var bytta ut med brus.
Det var godt å klemme vennene igjen, og slappe av på hotell med hjemmelaga kjøttkaker og ertestuing. Ikke minst var det herlig få sunget seg hes til den ene fete coverlåta etter den andre. Good vibes, good times!
Nå lokker verdens nydeligste høstdag på meg. Må komme meg ut og nyte den!
Ja, for meg så er det faktisk en kjempe god morgen. Særlig med tanke på at klokka bikka fire i natt før vi tuppene la oss. Frk. Eike derimot, trenger nok fortsatt et par timer før hun er klar for dagen. Hun la seg på en snurr, fordi hun valgte å åpne en flaske bobler få minutter før vi skulle legge oss. Ikke særlig smart, men den gode dømmekraften var vel ikke helt tilstede akkaurat da.
Dere lurer sikkert på hva vi tuppene har rota oss borti nå. Nok engang har impulsiteten tatt overhånd. Vi satte oss liksågodt inn i bilen i går og kjørte til Moi. Bestis Tonje har nemlig en skokk med venner her. De har også etterhvert blitt mine flotte folk, og det var herlig å få klemt på hele gjengen igjen. For i går skulle det være skikkelig Rock´n Roll fest på hotellet, så vi booka oss liksågodt et rom der og overraska hele flokken.
Det er noe helt spesielt med den plassen her med tanke på hvor mange gode artister de har. Vi snakker bandmedlemmer som jeg har opplevd på storslåtte eventer på blant annet Norway Rock og Tons of Rock (les her). De rocker noe i hampen rått, og jeg digger dem.
Kameraet var selvfølgelig med på leken, men bildene er mange at jeg må få litt tid på meg der. Derimot var det enkelt å legge ut disse snapéne jeg tok fra turen til Pippi og meg akkurat nå. Ja, for Pippi er selvsagt med. Hun elsker gode hotellsenger og er verdens enkleste trebeinte å ha med på sprell.
Pippi har krøpet opp i senga til Tonje igjen, og ligger og varmer korsryggen hennes. Får gi dem en liten time til, før jeg begynner å romstere. Vi rakk selvfølgelig ikke frokosten i morges, så jeg håper jeg får lokket noen med på pizza ganske snart.
Gjett hva snuppeline gjorde i går, og som har vært hennes store samtaleemne de siste to ukene? Hun reiste på høstferie til mommo i Oslo med fly helt alene!
Guriland, så flink hun er! For selv om hun har flydd flere ganger i året siden hun ble født, er det et stort steg å gjøre det på egenhånd når hun bare er ni år, og litt småredd for det meste. Hun har skapt litt drama rundt dette, men innerst inne har hun sett frem til masse alenetid med mommo. Det har vært den store premien i seg selv, og etterhvert fått henne til å overvinne frykten.
Må få nevne at det å fly alene er noe hun selv har ønsket å gjøre i over to år. Det er absolutt ikke noe vi har pålagt henne, men noe hun har sett frem til i en evighet. Det hun derimot ofte gjør når noe stresser henne, er å ta frem autist-biten i seg. Hun repeterer høyt hva hun skal i gjennom. Gjentar det flere ganger om dagen, til punkt og prikke. Parallelt med det, stiller hun gjentatte spørsmål til meg, og jeg svarer det samme…hver gang. Vel, av og til så ser hun på hele meg at jeg begynner å bli bittelitt lei, og da svarer hun selv før jeg får åpnet munnen. Hun har til og med begynt å si unnskyld for at hun “snakker ihjel ting”. “Beklager mamma, jeg vet jeg har spurt om dette før. Skjønner at jeg har dratt det litt for langt”. Hun er nå gullgod også da. Ringte meg i det flyet rullet bortover banen. Ba henne om å legge på å sette på flymodus som vi hadde avtalt på forhånd, men det tok ikke lange tiden før tekstmeldingene haglet inn, godt med wifi ombord. Sikkert hennes måte å få tiden til å gå på. Skrive til meg i steden for å forholde seg til alt som foregår rundt henne.
Turen gikk uansett veldig bra, og jeg er helt sikkert på at hjemturen vil gå enda bedre. Det tok ikke lang tid før jeg motok bilde av mamma med en smilende Mille godt plassert i sofakroken med en stor smågodtpose i fanget. Nå skal hun skjemmes bort etter noter en hel uke. Det er det besteforeldre er aller best på.
Nå holder jeg på å pakke. Jeg skal ut på sprell. Stay tuned, for dette blir moro!
Ja, i går kan dere tro det var balluba her. Mange sosiale medier hadde fått nyss om peket til poden Dennis og Kristin i Las Vegas (se her) og det haglet inn med gratulasjoner og ikke minst spørsmål om dette var reelt eller ikke. Var det sant at Kristin og Dennis var gift?!
For noen dager siden, ringte turtelduene meg opp via skype, og en ganske så bedugget happy sønn smilte fra øre til øre. Vi skypet dagen før også, så jeg tenkte som så at han kanskje hadde hatt lykken med seg ved spilleautomatene igjen og ville dele det med mammaen sin. Hmmm, det var jo ikke akkurat det som hadde skjedd, han hadde helt andre ting på hjertet.
Etterhvert dukket søtnosen Kristin også opp, inntullet i en alt for stor morgenkåpe, og med håret til alle kanter. Smilte ikke så lite den dama der heller, og etterhvert skjønte jeg hvorfor. For plutselig viste de meg hendene sine, hvor ringene skinte om kapp. Jeg hoppet i taket, endelig forlovet! Åhhh, så kjekt!
Ehhh…stopp en halv! “Vi har giftet oss mamma!” BRØØØØL! Jeg gikk rett på, men hvorfor ikke, tenkte jeg. Hvorfor ikke ta steget helt ut, når man faktisk er på verdens kuleste voksne lekeplass. Ble kjempeglad på deres vegne, og hoiet og skrek der jeg satt.
Jeg kom meg fort ned på jorda, for når Dennis etterhvert kom til ordet igjen, sa han at han selvfølgelig ikke kunne snyte hverken meg eller mammaen til Kristin for en slik stor opplevelse. De kom nok ikke til å sende inn papirene og få de godkjent hjemme i Norge. Blæææ, forstår det jo egentlig, men likte faktisk tanken på at de hadde vært så gærne og hoppa i det.
Hmmm, jaja, sånn kan det altså gå når man har det gøy i Vegas. Har selv vært der, og oppleved et par “crazy” ting. “What happens in Vegas stays in Vegas”, passer vel og bra, men man veit jo aldri med de gærnngene dere. Plutselig blir papirene sendt inn allikevel, og så er det “for real”!
Venter i spenning på forsettelsen. Regner med at det er en viss herremann som går i forlovelsesplaner…det er i alle fall lov å håpe. Men ikke no press Dennis! Thihiiii….
Han ringte faktisk nå. Våkna i natt med jetlag, men frisk og rask til å dra på jobb. Regner med at han synes det var godt å komme seg litt vekk fra all utpakkingen. Veit ikke om de slår meg som hadde med meg 168 kg hjem sist jeg var i statene, men de er nok ikke så langt unna tenker jeg.
I går kom Bjørn Erik og Mille hjem fra skolen hennes i sammen. Etter at han hadde tilbragt hele dagen med henne og resten av den fine klassene hennes, var han klar i talen. Han måtte ut asap å kjøpe det som “alle andre” hadde, og som opptok mye av ungenes fritid.
Det er jo et kjent fenomen at mote og trender går i sirkel, og gjett hva som har kommet tilbake igjen? Den berømte “Slangen” eller som det så fint heter “Magic Rubik´s”. Husker dere denne? Dere som er var fjortisser når jeg var det? Den lange slangen man kunne vri og vende på og lage forskjellige ting med?
Bjørn Erik var overrasket over at den kun kostet 20,-, særlig når den oppholdt jentungen vår i timesvis etterpå. Hun er jo så oppfinsom også. Hentet den ene kule oppskriften etter den andre på youtoube og kjørte den opp på TV´n i stua. Fikk til å lage svane og deretter hund, ved å pause og spole innlegget på TV´n frem og tilbake hele tiden. Det var litt vanskelig å lage en ball, men med god hjelp av pappa´n som forøvrig også synes dette er moro, fikk de det til.
Billig moro!
Uff, dette enkle innlegget var jammen ikke lett å få unna i dag. Mailen plinger i ett sett her, for nå lurer venner og bekjente på om det er sant det som står i VG, at poden faktisk har giftet seg i Las Vegas med sin kjære Kristin. Jeg har lovet å ikke si noe, men regner med at de snart kommer ut med det. Stay tuned!
I dag har jeg ligget i sengen helt til nå. Det er et eller annet som murrer i kroppen, og jeg har hatt hodepine, noe jeg veldig sjeldent har. Bjørn Erik er med Mille på skolen i dag, men før han gikk proppet han meg full av piller og smurte “Biofreeze” gelé på nakke og skulder. Dere kan tro jeg sov godt igjen da. Har dere forresten prøvd dette mot ømme og stive muskler? Det anbefales på det sterkeste. Har reddet meg mang en gang.
Det er på sånne dager det er godt å litt bloggestoff i bakhånd. Så her har dere mine siste sommerminner. Hele 30 innlegg har det blitt fra turen vår til Bali og Gili Trawangan, og jeg nyter tilbakeblikkene og drømmen om å engang få reise tilbake.
Denne dagen var vi atter en gang på tur med sjåføren vår. Mille elsket spesielt den store hunnflaggermusen som ønsket oss velkommen på kaffe- og tesmaking. Den var enorm, tam og litt skummel siden hun hadde muligheten til å fly akkurat når hun ville. Etterhvert som Mille fikk matet henne med papaya, skiftet hun fort mening. Var ikke redd lenger og ønsket vi kunne ta henne med oss hjem. Ja, det skulle tatt seg ut!
Når vi først var så heldige og fikk oppleve det her, valgte vi å ta oss god tid så Mille fikk tildfredsstilt metta si rundt dette snodige vesenet. Hun har en egen forkjærlighet for dyr, får aldri nok. Hun var uansett ikke så “keen” på det Bjørn Erik og jeg skulle. Smake oss fram til deilige teer, som vi kunne shoppe med oss hjem.
Jeg drikker ikke kaffe, så han hunken her fikk ta den biten. Teene derimot var helt utsøkte, og det var vel noe av det eneste jeg kjøpte med meg hjem fra reisen vår. Masse deilig te, ferdig sukra. Elsker det søte!
Turen gikk videre til en nydelig risplantasje i en dal, og da møtte vi på denne skjønnassen her. Mille har lært seg at det ikke er lov å klappe dem, men det kan nevnes at den ikke trengte å spise noe på flere dager etter at vi hadde vært der…
Utrolig vakkert! Igjen klarte guiden vår å finne en plass uten andre turister. Dette var altså utsikten vår mens vi spiste på en bitteliten restaurant. Skulle virkelig ønske jeg kunne delt lydene og luktene med dere. Hele atmosfæren var til å ta og kjenne på.
Da sier vi takk og farvel til Bali og Giliøyene for denne gang. Jeg har lovet å skrive et innlegg med supertips for dere som eventuelt har tenkt dere turen dit, men da må jeg ha hjelp av Bjørn Erik. Det er tross alt han som planlegger alt ned til minste detalj. Jeg er bare med jeg…meg og kameraet.
Noe av det beste med bloggen, er at den får meg opp av sofaen og veldig ofte ut på tur. I går spurte jeg “hunken” min om han ville være med på en runde rundt øya vår på leit etter gode høstbilder. Han sier aldri nei, den snille gode bamsen min, så ut på tur blei det.
Alle årstidene har sin sjarm, og jeg elsker fargene som utspiller seg rundt oss i disse dager. Tenk at vi snart er i oktober og fortsatt finner humlene summende. Utrolig vakkert spør du meg, og ganske så uventa.
Turen rundt hele Hundvåg tar drøye timen når man har meg og kameraet med på slep. Det er en stund siden sist skrotten fikk varma seg opp på denne måten, og det gjorde godt. Håper været holder seg framover nå, så vi får gjentatt dette et par ganger til denne uka.
At jeg skulle få oppleve det som skjedde i går, hadde jeg aldri trodd. I hvert fall ikke så fort! Mille har ikke ridd lenge, men nå viser hun sånt et pågangsmot og en viljestyrke uten like, at jeg tror pinamegdø den jentungen kommer til å klare alt!
Jeg ble skrekkslagen når Bjørn Erik og jeg entret stallen. Jeg var rett og slett ikke klar over at de skulle ri hindre. Dagen før øvde de på bommer som lå på bakken, men denne gangen skulle de altså opp i høyden, jøjemei!
Pulsen min steg og jeg hvisket febrilsk på inn- og utpust til Bjørn Erik at nå måtte han ta det helt med ro. Skulle noe skje så fikk han holde seg hos meg, og for all del ikke løpe ut til henne. Dette hadde trener Helle kontroll på.
Tenk det da dere! Jenta som ga opp håndballen, som ble så trist og lei fordi hun ikke trodde hun skulle klare noe som helst, driver med sprangridning. Vel, hun har i alle fall begynt å snuse litt på det. Hun og islandshesten Vilja på hele 24 år, som forøvrig mangler et øye, klarer og ikke minst tør å utfordre seg selv og mestrer det så inni hampen bra! Wow!
Jeg er ikke noe særlig fan av utropstegn, liker ikke “skriking”, men denne gangen må jeg få lov. “Er du stolt av meg nå, mamma?” Vel, nå har jeg alltid vært stolt av jentungen min. Synes hun er en mester i å overvinne det vi gjerne ikke alltid har helt trua på. Synes ikke det er lenge siden hun gikk i terapiridning, og sklei av hesten for den minste lille bevegelse. Det er en evighet siden nå…
Det må nevnes at snuppeline ramla av sa det sang helt mot slutten av ridetimen. Vet ikke nøyaktig hva som skjedde, men hun mistet den ene stigbøylen i selve hoppet, kom skeivt ut av det, og klarte ikke å gjenvinne balansen. Det er typisk meg å snu meg vekk, og jeg gjorde selvfølgelig det denne gangen også. Hørte hun deiset i bakken med et brak etterfulgt av et hjerteskjærende skrik. Jeg holdt pusten og klamret meg fast til han far som hadde litt stramme kjever der et øyeblikk. Hun gråt noen tapre tårer stakkar, men med god hjelp fra Helle, kom hun seg rett opp på hesten igjen og hoppet et par ganger til…mens hun fortsatt gråt.
Alle faller av. Veldig skummelt der og da, men hun lærte nok av det også. Trodde hun skulle bruke flere timer på å komme seg til hektene igjen, men når hun kom ut fra felleslunsjen en time etterpå, med tomatsuppe i munnvikene, smilte hun igjen fra øre til øre. Fallet var ikke glemt, det blir nok det store “snakkisen” fremover, men hun lo av det. “Det gjorde veeeeeeldig vondt mamma, men det går bra”….
Ja, det går alltid bra, Mille-mor. Det har du vist om og om igjen. Du er og blir en fighter ❤
Ønsker dere alle en super solskinnsmandag! Jeg skal ut å gå rundt øya vår nå, og leite etter høstmotiver.
