Nina Sprell Levende

Farvel kjære “bessen” ♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hei kjære der.

Ja, i går var jeg altså i Oslo og tok farvel med min kjære stefar. Det var gripende der og da, men jeg er veldig glad for at jeg rakk det. Det føltes absolutt ikke ok i går, ikke bra i det hele tatt, men i dag kjennes det litt bedre. 

Første møte med han igjen, var litt av et sjokk. For han har blitt så liten og tynn siden sist jeg så han. Han har ikke fått næring på mange dager, kun morfin, og den hørte jeg tikket inn jevnlig. Ansiktet derimot så fredelig ut. Han sov tungt, og hadde en god jevn pust. 

Det tok litt tid før jeg turde å ta på han, var nesten litt redd for å “forstyrre” han, eller skade den puslete kroppen. Etterhvert kunne jeg ikke la være. Strøk han over håret, armen og de små varme hendene. Samtidig tok følelsene over. Jeg knakk helt i sammen. Ikke fordi jeg er redd for at han skal dø, det skremmer meg ikke, men det at det snart er slutt, er vanskelig å akseptere. Det å sette punktum, det er uutholdelig. Det er en tanke jeg ikke helt klarer å forsone meg med. Det vil ta tid.

Jeg hadde en flybuss å rekke, og klokka raste avgårde. Det ble en gripende avskjed. Mamma kom støttende til med gode klemmer og ord, og hjalp meg ut av rommet. Jeg fikk plutselig så vondt i magen, og det var fullt kaos i hodet mitt. Ute av rommet og i gangen, ble jeg også sint oppi det hele. Ordene som kom ut av munnen min i bilen på vei til flybussen var ikke akkurat fine. For man blir så fortvila, så rådvill og tanken på at man ikke kan gjøre noe verdens ting, er nedslående og trist.

I natt har mamma sovet med Steinar på pleiehjemmet. For selv om han ikke lenger er mentalt til stede, er det viktig at han ikke er alene den siste tiden. For vi er ikke hundre prosent sikre på at han ikke hører hva som skjer rundt han. Jeg velger å tro at han vet at mamma alltid er der, at han får med seg alle godordene og de varme kjærtegnede ♥

Ønsker dere alle en fin dag, klem fra en trist Nina

Tidlig på´n!

Flyet mitt går klokken 09:05 fra Sola i dag, så det er bare å hive seg rundt. Det er med tungt hjerte jeg vender nesa mi mot Oslo denne gangen. Dagen kommer til å bli lang, og jeg regner med at det er en temmelig følelseladet Nina som vender hjem igjen i kveld.

Akkurat nå, må jeg manne meg opp, for denne turen var i utgangspuktet ment som en “kick-off” tur, for nylanseringa av Me&i sin vårkolleksjon. Nå er situasjonen snudd på hodet, men jeg skal og må selvfølgelig komme meg gjennom timene med de flotte folka i Me&i før jeg tar et siste farvel med “Bessen”. Det blir nok ikke lett å holde maska, men jeg håper jeg klarer det på et vis.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Søte bestis Tonje har vært hos meg hele helgen. Det har vært godt, for med henne kan jeg snakke om alt. Vi har begge to mammane våre i Oslo, og avstanden er søren meg vond til tider. Da er det godt vi har hverandre. I går kom hun innom dørene her med deilig marsipankake. Lørdag og snopedag, midt i blinket for sukkerglade meg. Elsker jo alt av kaker, og det passet godt etter mange timer med nesa langt nede i mimrealbumene.

Snille bestis ♥

Nå håper jeg de flinke gutta mine Pelle og Dennis ordner det punkterte dekket mitt mens jeg er borte, og tar godt i mot lille Mille-mor seinere i dag. Vel, jeg trenger ikke å bekymre meg. Stoler blindt på at de styrer fortet med stil til jeg er trygt hjemme igjen.

Ha en fin søndag dere, skrives seinere ♥

Klem Nina

God kveld, kjære dere ♥

I dag har jeg kun vært hjemme…og inne. Til frokost tok jeg fram alle fotoalbumene, og satt og mimret i timesvis. For nå renner tiden ut for “Bessen” i Oslo. Plutselig over natta gikk han fra å være dårlig til kritisk syk. Smertene som han har vært skånet for hele tiden blusset opp, så nå går han på morfin og er lite til stede. Det alle er enige om, det aller viktigste, er å sørge for at han går smertefri gjennom sine siste dager. 

Jeg reiser til Oslo i morgen, og håper han holder ut for et siste farvel. Men hvis det ikke skulle bli sånn, så er det egentlig helt ok. Han har kjempet lenge nå, vår alles kjære “Bessen” ♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Phuuu…det tar på med all denne mimringa, men det er litt godt også, og ikke minst helt nødvendig ♥

Ønsker dere alle en fin lørdag, klem Nina

Endelig helg dere!

I dag har det gått slag i slag, faktisk helt siden klokka fire i natt. Føler meg nesten litt fyllesjuk, helt uten grunn. Mille har det nemlig med å flytte inn i senga til pappaen sin når han reiser offshore, og det er selvfølgelig helt ok. Hun merker alltid når jeg kommer og legger meg, og da skal hun holde meg i hånda til hun sovner igjen. Hjertesukk, det er “vårt øyeblikk” og jeg nyter det til tusen ♥ I natt derimot var hun urolig. Jeg sover lett, og selv med øreplugger klarte hun å få liv i meg. Jaja, det er jo helg, så det spiller jo egentlig ingen rolle. Tar det igjen i natt.

Heldige meg fikk derimot en hygelig telefon i går av min kjære Vibeche. Hun trengte “påfyll”. Det betyr at hun trenger kvalitetstid med oss jentene. Da må vi treffes asap for å få kjørt snakketøyet. Det er balsam for sjelen ♥

Vibeche, Simone, Tonje og myself møttes derfor på Madlasenteret, på “gamlis” kaféen. Neida, nå er jeg litt slem, men vi hadde altså så lyst på salat hele gjengen, og da har de et perfekt tilbud på senteret hvor også alle pensjonistene i mils omkrets vanker. Det var faktisk ikke en eneste parkeringsplass å oppdrive klokka 10:05, og med tanke på at senteret åpner da, og kaféen allerede var full av de “godt voksne”, ja da er den nok kjent for å ta vare på de “elderly”. Når vi var i gang med frokosten, satt de allerede å spiste snitzler og kjøttaker med ertestuing. De hadde nok som meg, vært våkne i mange timer allerede.

Uansett, det var jeg som hadde et ønske om å treffes tidlig i dag. For Mille går ikke på SFO på fredager lenger, og er derfor hjemme rett over ett. Siden hun skal være hos Hege de kommende dagene, ville jeg helst hjem tidlig for å ha mest mulig tid med henne før hun dro. Så når vi var ferdige med teen i dag og for noen også et kakastykke, hadde tre timer flydd unna på et blunk. Vi har så altfor mye å snakke om, går aldri tomme. Jentene er gullgode å ha. De tar meg på godt og vondt, lapper meg alltid litt sammen og løfter meg opp. De beriker virkelig livet mitt ♥

Simone sin Mie-bie var litt pjusk i dag, og fikk derfor være med oss “tantene” på kafé…

Tonje og Simone var i rette humør i dag…kuk-ur…

Nå har Tonje og jeg entret hvert vårt sofahjørnet, etter at hun har stelt med oss alle. Alle har vi fått oss en klipp og hun har mekka sammen deilig hjemmelaga pizza. Nå blir det onepieceén og TV resten av kvelden.

Ønsker dere alle en flott helg, klem Nina

Spektakulært!

Jeg har ikke ord for hva jeg følte etter forestillingen i går, den var overveldende! For å si det sånn, både Mille og jeg ropte BRAVO i kor i det dirigenten avsluttet aller siste strofe, og DET har aldri skjedd før. Tårene trillet, av glede så klart, dette var magisk!

Vi var i Sandnes Kulturhus og så Disney sin aller første musikal i Norge “Skjønnheten og Udyret”. Vi hadde perfekte plasser midt på tredje rad, og ble sugd inn i forestillingen fra første stund. Jeg er litt i overkant glad i “korps/orkester”, og storkoste meg derfor med utsikt til et par av de som satt under scenen og tryllet fram de herligste toner. Elsket det!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette er altså forestillingen man ikke bør gå glipp av. I hele 2,5 time blir man trollbundet av alle de fantastiske artistene på scenen, og ikke minst kulissene og kostymene. Du får oppleve noen av de beste sangerne og skuespillerne Norge har å by på, mener nå jeg. I hvert fall når det kommer til slik en setting. Stavangerjenta Inger Lise Hope som spiller “Belle”, sang altså så vakkert at jeg fikk rusk i øyet flere ganger. Hun passet perfekt til rollen. Nå har vel kanskje ikke Rein Alexander en typisk “Gaston” kropp, men pytt, pytt, det glemmer man fort når han begynner å synge, for en mann! Espen Hana, var glimrende. Passet perfekt til rollen som “Maurice” pappaen til “Belle”. Han var altså så herlig. En varm og god gamling, en type bestefar man har lyst til å stappe i lomma og ta med seg hjem.

Hans Marius Hoff Mittet gjør seg utmerket som “Udyret”. Det er litt av en bragd han utfører. Fatter ikke hvordan han klarer å prestere så godt inni den gedigne maska. Fikk høre at den er støpt til han i statene, sånn at munnen beveger seg perfekt. Så flott og majestetisk!

Dette bør dere altså ikke gå glipp av. Om dere ikke selv har barn, så lån et for anledningen, grip sjansen. Vil nok anbefale at barnet i hvert fall har fylt 5 år, kanskje litt eldre, for det er til tider skummelt. Mille er Mille, og på slutten stortutet hun. Først var hun redd, og deretter kom tåreflommen med masse lyd, hulking. Stakkars lille jenta mi, hun var omtrent utrøstelig, selv om hun visste at det ville ende godt til slutt. Lot henne agere, men var sjeleglad når smilet hennes var tilbake ♥

Vi avsluttet som sagt med å hylle artistene med trampeklapp som ingen ende ville ta. For et eventyr! 

Snuppa har fortsatt snop igjen fra jula…

Ønsker dere alle en eventyrlig kveld! Klem Nina

Heihei fininger!

Ja, da var min bedre halvdel på vei ut i havet igjen. Hjertesukk som jeg savner han allerede ♥

Det er så typisk meg å lene meg så totalt på mannen min, når jeg føler meg sårbar og ikke minst umotivert. Da går jeg litt inn i meg selv, blir stille og noe ambivalent til alt. For Bjørn Erik gir meg rom til å ha slike dager, for han vet jo at det går over. Han lar meg senke skuldrene, for selv å gi gass på alle fronter. Han viser hvor stødig han er, han yter det lille ekstra når det trengs. Fikk nesten litt småpanikk i dag, når han plutselig skulle reise igjen, for da veit jeg at det er meg ene og alene som må styre skuta. Men kanskje det er like greit? På tide å komme seg opp av hullet sitt? Komme seg opp på hesten igjen?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har på en måte lenge grua meg litt til det nye året. For det er så mye som skal, eller rettere sagt MÅ på plass. Mista piffen når bessen ble syk og jeg så hvor aleine mamma var med ansvaret. Da ble mine planer, kalenderen som allerede var fylt opp de neste tre månedene, så meningsløse. Men hva kan man gjøre? Fortsette å grave seg ned, og utsette alt? Jeg kan jo selvfølgelig ikke det. For jeg har forpliktelser, mange, jeg må i alle fall forsøke å levere. 

De siste dagene har jeg tenkt og reflektert mye over hva som må til. For at målene som er satt skal bli nådd. Jeg skal virkelig forsøke å holde meg til planen. Men skulle det skje noe underveis, som gjør at ting må legges på is, så må det være lov å ta en pause fra alt. Det må være ok…

Opp klokka seks, ungene ute til halv åtte, i leiligheten og rydda bod, kondis og styrke trening på Pulz, tatt i mot ny leieboer, ordna med depositum i banken, fått superduper servise hos vippedama mi Fine Kahtrine, for så å rekke å kysse på mannen min i gangen her før han dro klokka 13 ♥

Nå venter jeg på at snuppeline skal komme hjem, for vi skal pynte oss å dra i teater etterpå. Hjulene svinger…jeg er i gang!

Ønsker dere alle en fortsatt flott dag! Klem Nina

God tirsdag!

Sitter i go´kroken min og kjenner på at absolutt alle muskler i kroppen har fått kjørt seg i dag. For første gang på lenge, kjenner jeg at litt av treningsgleden er tilbake, endelig!

Men vet dere hva som er det aller beste? Mille er tilbake i Hundvåghallen, etter at hun i fjor kasta inn håndkle da hun ikke lenger klarte å henge med de andre jentene på håndballbanen. Det hele ble for anstrengende da de andre utviklet seg i et helt annet tempo enn henne. Det ble til slutt et slit for oss foreldre å motivert henne til å delta, og vi så at gapet mellom henne og de andre jentene rett og slett ble for stort. Vi var nødt til å legge dette på is, gå i tenkeboksen og finne på noe nytt. For en ting er Bjørn Erik og jeg veldig enige om, alle unger trenger fysisk trening. Mille er alt for glad i rommet sitt med alt av elektronikk, så vi var helt nødt til å skaffe henne noe fysisk å gjøre på fritiden. Vi er sjelegalde for at Mille deler min interesse for hest, og jeg kan skrive under på at hun er dausliten hver bidige gang hun har vært i stallen og ridd, men i går ble altså enda en drøm realisert.

For en måned siden ble jeg kontaktet av en lokal ildsjel via bloggen. Hun kjente godt til hvem vår Mille-mor var, og hun lurte på om hun kunne tenkt seg å delta på en treningskveld i Hundvåghallen en gang i uka. Hun hadde nemlig lyst til å starte opp med balltrening/fysisk fostring for barn med spesielle behov, og det syntes selvfølgelig jeg hadde vært helt topp for disse fine ungene våre. 

I går møtte vi opp, med verdens bildeste jente mellom oss. Hun hadde gledet seg i dagesvis og var veldig spent på hva dette her var. Jeg så hun strålte opp når vi igjen gikk inn dørene i den flotte hallen vår, tenk, endelig tilbake. Det krydde av småtroll som løp overalt, men gudskjelov fant Mille noen hun kjente fra før av. Jeg var nemlig litt redd for at det ville bli for kjedelig for henne hvis det ble for mange under hennes alder, men det gjorde ingen verdens ting. Lisa og Even fra skolen var der, alt var helt tipp topp. 

1,5 time gikk så altfor for syntes Mille. Hun hadde det jo så gøy! Det var mye variasjon i opplegget og det trigget henne, motiverte henne. Hun var superflink, hang med, og det både så og kjente hun på selv. Vi dro hjem med ei fornøyd og ikke minst svett frøken. “Eg har begynt å trena igjen, tenk det mamma! Kjempekjekt!”

Jeg er så utrolig takknemlig for at det finnes mennesker der ute som brenner for disse spesielle barna våre. Mille har allerede nedtelling til neste mandag, for dette var moro! 

Ønsker dere alle en fortsatt fin tirsdag, klem Nina

#sotos

God kveld fininger!

Noen dager er lite produktive, og da er det godt å ha noen gode gamle minner i bakhånd,som jeg har glemt å dele med dere. For i en hektisk periode på tampen i fjor, var Bjørn Erik og jeg så heldig å få oppleve selveste Elton John. Den gamle traveren på 67 år, som så absolutt fortsatt skinner og leverer så til de grader.

Alle de 7000 plassene i Sørmarka Arena var utsolgt, og alle ventet vi spenning på pianokongen. Vi hadde forhåndsbestilt billettene av Øivind Ekeland, mannen som gang på gang klarer å lage til fest for Stavangerfolka. Av en eller annen grunn hadde vi ikke hentet de, så jeg var noe stressa når vi skulle entre arenaen. Men selv om Øivind har tusen baller i lufta, stiller han alltid opp. Akkurat når vi trengte han som mest, dukket han opp fra intet, smilende som alltid. Overraska oss med å gi oss oppgraderte VIP billetter, så dere kan tro jeg svevde inn dørene der.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi ble altså sittende rett foran scenen på fjerde rad. Helt magisk, nesten ikke til å tro. Denne dama her er kanskje ikke så vant til å sitte i slike anledninger, liker helst å stå å hoppe, så dere kan tro jeg gikk i taket når jeg og en rekke andre heldige ble invitert opp til scenen. Der fikk de fleste av oss håndhilse på helten og kameraet mitt fikk kjørt seg skikkelig.

Elton John er nok kanskje ikke øverst på favoritt-lista mi, MEN når slike store celebre gjester først inntar byen, da kan man rett og slett ikke si nei. Bjørn Erik og jeg forsøker å få med oss det meste på vår vei, og jeg storkoste meg den kvelden. Vi fikk oppleve et storslått arrangement, med uttalige “greatest hits” på rekke og rad. A perfect date ♥

Ønsker dere alle en fortsatt finfin kveld, klem Nina

Kjære dere ♥

I natt sov jeg ikke, så i dag har jeg gått på autopilot. Det blir derfor lite fra hjertet denne gangen, kun noen stemningsbilder fra dagen i stallen. Det har vært en solfylt dag, men selve sola har dessverre ikke klart å nå helt inn til meg…

Klem Nina

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå