Vi holder oss til planen…

God morgen kjære dere ♥

Dagen i går var tung, men ingen tjener på å grave seg ned. Det nytter ikke å la sorgen ta overhånd. Vi snakker heller mye om vår kjære Bessen. Mimrer, gråter litt og ikke minst ler. For oppi det hele har vi faktisk litt galgenhumor også. For mannen oser av karakter og stålvilje. Så vi tillater oss selv å tulle litt i alvoret. 

Timeplanen er ikke stappfull, men det skjer nå litt hver dag utenom treninga og stallbesøkene. Vi har bestemt oss for å forsøke holde oss til det som er planlagt så lenge vi kan. Siden jeg er så utrolig dårlig til å huske ting, er jeg helt avhengig av en viss form for struktur rundt meg. I tillegg til at Bjørn Erik og jeg samkjører kalenderne våre på iPhonen, skaffet jeg meg i fjor en personlig almanakk. Falt pladask for konseptet, for du lager din variant etter egne personlige ønsker. Du kan legge inn fødselsdager, bruke egne bilder, legge inn felt for handleliste, trening, “to do”- liste, ja valgene er mange.

Selv har jeg valgt en mellomstor kalender. En som passer perfekt i veska mi. Drar den med meg overalt. Den har blitt noe av det viktsigste jeg har rundt meg. Den styrer jo tross alt livet mitt, holder meg på rett kjøl, kremt…nesten. Ble nesten litt lei meg når jeg måtte pakke bort den gamle fra i fjor, har nesten blitt litt glad i den. Derfor kaster jeg den ikke, den legges i “skattekista” mi. 

Har i år laget en som har helt annerledes innmat i forhold til i fjor. Regner med at vi også skal bli fortrolige med hverandre etterhvert…min følgesvenn.








Bjørn Erik sin offshoretur ble utsatt. Vi er derfor så heldige og har han hjemme til over helgen. Kompisen hans har bursdag, og for en gangs skyld klaffer det for Bjørn Erik å være med på feiringen. Mille og jeg derimot, skal løpe i stallen nå. For vi har avtalt å møte et par venninner etterpå som har fått tak i billetter til den nye barnefilmen; Paddington. Deretter har jeg date med bestis Tonje. Regner med at sofaen kommer til å fange oss begge to etter en lang dag med kjekke ting på “to do”-listen.

Ønsker dere alle en super lørdag!

Klem Nina

Tung dag…

Hei kjære dere ♥

Sitter her igjen og kjenner på at dagen er tung. Har akkurat hatt en lang samtale med mamma, som igjen gjør seg klar til nok en dag på Ullevål sykehus. For som mange av dere vet, fikk min stepappa konstatert kreft i hele kroppen for ikke så lenge siden. Det er en aggresiv form for kreft, og nå er han igjen veldig syk. Nå ligger han på lindringsavdelingen, så nå føler jeg ting er mye verre enn før.

Vel, en ting er sikkert, mannen er sterk som en okse, beintøff, og han har lurt oss mange ganger. Vi trodde jo det var slutten for et par måneder siden, men etter noen dager på sykehus kom han på pleiejem. Deretter fikk mamma han hjem en hel lykkelig måned. De fikk feiret julen i sammen, og hun vil aldri angre på at hun kjempet for å få han hjem i den perioden. I det siste har han deriomt vært veldig fraværende, og han har sovet mye og mamma ante uro. 

Vi har aldri fått noe spesifikk tid å forholde oss til, og det har egentlig vært helt greit. Nå derimot vet vi at det kan gå veldig fort nedover, 2 uker +-. Akkurat det var hardt å ta innover seg i går kveld. Har jo hele tiden visst hva vi har i vente, men jeg klarer allikevel ikke å forsone meg med det. Våknet i dag morges og hadde egentlig bare lyst til å bli i senga for alltid. Fornuften seiret, og treninga gikk på et vis, selv om tankene bare surret og surret. 

Jeg er egentlig ei dame som snakker i et sett, men i dag har jeg vært veldig stille. Helt til Bjørn Erik kom inn dørene her nå, med tre fine tulipanbuketter. Da kom tårene, og det var egentlig veldig deilig. Han vet jo ikke hva godt han skal gjøre for meg, han snille gode mannen min. Nå har jeg fått tømt meg, og er klar til å ta i mot Mille-mor. Vi skal i stallen og jeg merker det skal bli godt å gjøre noe rutinepreget resten av dagen. Det skal bli godt å stelle rundt hesten Vilja i dag ♥


Ønsker dere alle en god helg, ta vare på hverandre ♥

Klem Nina

Greys, Elsa Beskow og karry ketchup…

God ettermiddag, kjære dere ♥

Lufta har gått helt ut av meg etter en hektisk dag. Vel, har vel ikke akkurat farta så mye, men det tar på en gammal skrott å tilbringe disse timene om morningen på treningssenteret. I tillegg er tordag vaskedag og da må det selvfølgelig ryddes først. Blæææ så forbaska kjedelig det er, men helgen er hellig, den skal nytes og da vil jeg være ferdig med absolutt alt av huslige sysler.

Det hjalp selvfølgelig ikke å plutselig bestemme seg for å tømme peisovnen for aske samtidig som man tømmer akvariumet og totalrenoverer det, MEN nå er det i alle fall unnagjort og premien er; sofaslabbedask med ukas opptak av Grey´s Anatomy. Phuuuu, så digg! Horisontal strekk med Pippiluska i fanget, en deilig før ungene renner inn dørene her og skriker etter maaaaat.

Mat ja. I dag fant jeg ut at det faktisk går an å lage omelett med kun et egg. Holdt i massevis som lunsj med rista rugbrød under. Surra fersk chilli, ost, purreløk og bittelitt falunkorv i minipanna og piska altså et egg sammen med litt vann. Toppa det hele med en dasj karryketchup, slettes ikke verst. Jammi!












Dette er forresten en av yndlingsstillingene til Pippi. Kos av poter og mage gjør at hun faktisk sovner på denne måten. Det morsomme er at jeg har sett utallige bilder av det her fra andre York-eiere. Snodig rase, love it ♥

Ønsker dere alle en riktig god middag!

Klem Nina

 

 

 

Denne dagen har jeg venta lenge på!

God kveld.

Det å få barn er for mange noe av det største og beste med selve livet, men med disse barna følger det med noe jeg gjerne skulle vært foruten, nemlig BEKYMRINGER.

Jeg og en av gutta mine hadde en “big fight” for noen år siden. Han forstod nemlig ikke hvorfor jeg hadde så strenge regler i forholdt til innetider og meldeplikt. Han fattet ikke hvorfor jeg var så bekymra hele tiden, hvorfor jeg konstant ville vite hvor han var og med hvem. Det var en tøff periode, og vi klarte sjeldent å enes.

En god venninne av meg forklarte det veldig enkelt. Vi eier alle våre egne bekymringer og følelsene knyttet til dem. De kan ingen ta i fra oss. Vi vil alltid være bekymra for våre barn, men selve bekymringen vil selvfølgelig endre seg med tiden. Mine barn synes bekymringene mine til tider har vært svært grunnløse, men jeg har jeg stått på mitt. 

I går kom dagen jeg har venta så lenge på. Etter en samtale med eldstemann følte jeg meg plutselig bekymringsløs ovenfor barna mine, ja hele trekløveret. Jeg satt nemlig og smilte, for det gikk opp for meg at alle tre har det så bra som de kan ha det, og DET er lenge siden dere. Fortalte det til Bjørn Erik og han forstod akkurat hva jeg mente.

Minstejenta vår Mille sliter selvfølgelig innimellom med det å ha Sotos Syndrom og alt hva det innebærer, men akkurat nå så er hun veldig lykkelig. Hun stortrives på skolen, og samtidig har hun funnet ut at hun mestrer det å ha hest og elsker livet i stallen.

Pelle er for tiden på utplassering i samarbeid med skolen, og han smiler bare bredere og bredere for hver dag som går. Han trives, og gleder seg til å ta fatt på voksenlivet. Skal begynne på lappen og er bare positiv for tiden.

Dennis kom omtrent gjennom telefonrøret i går. Han var så lettet over å ha fått ny interessant stilling i firmaet han jobber for. Han ser utrolig lyst på fremtiden og gledet seg til å gå på jobb dagen etter. Samtidig får han lov til å kombinere jobben med det å reise som før, og jeg hørte han var soooo happy.

Plutselig følte jeg altså roen jeg så lenge har lengtet og ventet så sårt på. Hva fremtiden bringer vet man jo ikke, men akkurat nå, så falt plutselig alle brikkene på plass. Alle ungene har det bra med seg selv, alle holder på med noe som gjør dem lykkelige. Vi kommuniserer godt hele gjengen, oppdaterer hverandre jevnlig og deler små hverdagsglimt.

Jeg puster lettet ut og kjenner at vi lever…


Klem Nina

Djesa hjelper meg!

God morgen kjære dere.

Det er altså så nitrist å våkne opp til det været som blir servert oss nå om dagen. I dag har det i tillegg til styrtregn begynt å tordne igjen også, og det stresser jo opp hele dyrehagen her hjemme. Men vi depper ikke av den grunn. For alle vet jo at Stavangerværet snur, så plutselig skinner sola igjen.

For at jeg skal klare å holde på en nogenlunde sunn livsstil og ikke falle tilbake til gammel og dårlig “chips og dipp før middag” vane, trenger jeg noe som gir meg trua på at jeg gjør noe riktig hver morning. Jeg trenger gode rutiner og det har jeg hatt en god stund nå med unntak av perioden hvor bessen fikk diagnoisert kreft og etegilde i jula.

Djesa ble min reddende engel! Hun kom som bestilt for et par måneder siden. Jeg får tilbud hver bidige uke om å prøve diverse produkter og blogge om det, men i 99% av tilfellene takker jeg nei. Forever Living produktene har jeg derimot litt kjennskap til fra før av. Først og fremst leppebalsamen og ikke minst Aloe Vera geléen som alltid har gjort underverker for magen min. Derfor var det bare kjekt å bli kontaktet av den sprudlende dama, som forhandler disse gode produktene med de unike egenskapene.

Jeg har til nå vært mest opptatt av å få i meg kosttilskudd, vitaminer som jeg vet jeg ikke får nok av ellers. Jeg er nokså “kjedelig” i matveien og den gir meg ikke nok energi nå som jeg trener så hardt fem ganger i uka. Derfor har det vært kjekt å ha Djesa i bakhånden, for hun har kommet med veldig gode råd og veiledning underveis. For jeg velger å tro på at kosttilskuddet hjelper kroppen min til å fungere mer optimalt. Jeg føler meg mer vital og det gir meg en skikkelig “boost” til å ville fortsette med det jeg gjør nå.

Jeg starter hver morning med å ta diverse piller som Forever Active Probiotic, Forever Actic Sea og Forever Daily. Deretter blander jeg en skje med Argi+ pulver i vannet jeg har med meg på treninga. Smaker friskt og søtt og er et deilig avbrekk til det til tider kjedelige vannet som konstant står foran meg på bordet. Det er på en måte trygt å vite at bare ved å ta dette så vet jeg at jeg får i meg C, D, B6, B12 og folsyre. I tillegg inneholder den en fruktekstraktmiks av blåbær, bringebær, druer og granateple. Slettes ikke værst, og som sagt ganske så velsmakende. 

Jeg kommer til å fortsette med det her fremover. Velger å tro at dette er med på å hjelpe meg på min vei, når jeg nå skal forsøke å komme meg tilbake i arbeid. For dette er mitt år. Nina sitt år hvor hun skal ta tilbake mye av det som ikke har vært til stede de siste to-tre åra!












Ta gjerne kontakt med Djesa dere også hvis dere trenger råd og veiledning. Hun er virkelig super!

Ønsker dere alle en flott dag! Nå skinner faktisk sola, mens det regner…

Klem Nina

 

#foreverliving

Familytime <3

God mandag!

I dag har jeg surra og styra hjemme til langt på dag, før jeg fikk opp brumlemann så vi kunne komme oss på trening. Bjørn Erik er altså så snill og spretter opp med meg hver bidige morning, for så å lage god frokost og matpakke til ungene. Når vi først er oppe pleier vi å snurre i gang hjulet og sette i gang med dagens gjøremål, men i dag var det godt for han far å krype tilbake til sengs igjen når ungene var gått. Så da ble alle planene forskjøvet. I skrivende stund sitter jeg faktisk i bilen, med macén på fanget og titter innom her.

For jeg MÅ innom bloggen hver bidige dag, og siden planene i dag er mange er jeg redd jeg ikke rekker det seinere. For nå skal vi på shopping. Vi har henta Pelle, som for tiden er på utplassering i Tananger. Han har altså et ønske om å gå på Kvaddå (Kvadrat) for å få brukt gavekortene han fikk til jul. Er ikke særlig keen på å tråkke der en mandags ettermiddag, men vi skal nå forsøke å gjøre det til noe kjekt. Vi har pønta (Stovner slang) oss, og tar middagen ute etterpå. Bjørn Erik reiser offshore tidligere enn forventet, så vi må utnytta tiden vi har igjen maksimalt.


Ønsker dere alle en riktig god middag og fin kveld!

Nå må jeg sette inn shopping-giret og få dette unnagjort i en fei så Mille ikke går lei og Bjørn Erik ikke begynner å surmule…

Klem Nina

Sykehusbarn skapte en magisk drømmedag

God søndag kjære dere!

Det er med tårer i øyekroken jeg sitter og mimrer over gårsdagens juletrefest. Gledestårer vel og merke. For dere kan tro vi ble glade for nok en gang å få delta på stiftelsen Sykehusbarn sin store begivenhet. Dette er nemlig dagen hvor barn som tilbringer mye tid på sykehuset, være seg de selv er syke eller andre familiemedlemmer, får et skikkelig avbrekk fra alvoret i hverdagen. Sammen med familien sin får de en drømmedag av dimensjoner, takket være en haug av frivillige. Det varmer et mammahjerte ♥

Jeg håper og tror at våre lille solstråle Mille en gang skal slippe helt å måtte sove over på sykehuset et år. Til nå har vi altså ikke opplevd det, men vi klager så absolutt ikke. Mille hadde langt færre sykedager i fjor enn året før, så vi er positive og tar hver dag som kommer med åpent sinn.

I hele fem timer fikk altså snuppeline kost seg. Jeg merker selv jeg storkoste meg, for denne gangen klarte jeg å slappe skikkelig av. Dette er nemlig trygge og hyggelige omgivelser for jentungen min. Her er det høyt under taket, og hvorhen hun henvendte seg i går, ble hun mottatt med åpne armer og et varmt smil. For som dere gjerne har fått med dere, så elsker Mille å komme i kontakt med folk. Hun snakker rett fra levra, oser av følelser og kan med andre ord være meget intens, men i går var det helt innafor, helt ok. Jeg lot Mille være Mille, og hun strålte med alle de andre.

I fjor var det selveste ordføreren i Sola kommune som åpnet festen ved å klippe over den røde snora. Dere kan jo gjette hvem som var med i år og hjalp til? Dere skulle sett ansiktet på Mille-mor når konfransieren Jan Rune ropte henne opp på scenen. Hun visste ingenting på forhånd og spratt altså opp til han på nullkommaniks. Hun var så stolt (jeg og), og klarte seg så bra der oppe. Sjarmerte nok Jan Rune litt, for de to endte til slutt opp som “bestevenninner” hvorpå Mille fikk overta den kule Marilyn Monroe button hans. Den tror jeg nesten jeg må få låne neste gang jeg skal ut på noe sprell.

 For en fest, for en dag! Jeg har altså ikke ord!


Dere kan tro de selvbetjente popcorn- og softismaskinene fikk kjørt seg!




Skulle nesten trodd jeg hadde kjent Trond og Ingrid hele livet. De tar deg i mot med en stor klem, setter seg ned ved bordet ditt og får deg til å føle deg så velkommen. Tror aldri jeg har møtt større engasjert hos noen mennesker før ♥


Hilde Selvikvåg sang så vakkert at vi ble helt satt ut…












Jeg tror sannelig ballongskrekken er kurert! For aller første gang spurte Mille selv om hun kunne få en. Jeg stod lamslått og så på mens han flinke her lagde en svaneballong til henne. Ba inni meg om at den ikke måtte sprekke…og det gjorde den ikke ♥



Jeg hadde egentlig ikke tenkt å vise dere tallerkenen min. Kremt, noe pålessa, MEN Quality Airport Hotel på Sola har altså så god mat. Jeg kunne ikke dy meg…

Nå er det tredje gangen Mille har fått den glede av å møte Laila. Hun tryller med farger og maling ♥



Jammi!












Jeg er så takknemlig! Det siste Mille sa i går når hun la seg var:”For en luksus dag! Thihiii, hun får sagt det hun snuppa vår ♥ Ingen er vel i tvil om at dette var stort. Vi som foreldre setter så utrolig stor pris på alle ildsjelene som har klart å skape denne magien.

Ønsker dere alle en fortsatt fin søndag. Vi skulle egentlig en tur ut nå å gå på Hellestøstranda, men været ville noe helt annet. Vil blir inne og forblir i kosedressen i stedet.

Klem Nina

 

#sykehusbarn

Visia hudanalyse?

God lørdag godtfolk!

På denne tiden her, for et år siden unnet jeg meg selv en Visia hudanalyse på Avea Klinikken. Sjokkbildene og resultatene kan du eventuelt lese om i blogginnlegget her. Blir nesten litt deppa de få gangene jeg tar mot til meg og mimrer over forfallet den gangen. Den hendelsen der, kall det gjerne oppvekkeren, ble begynnelsen på reisen min mot en mindre problemhud som i tillegg så og ble friskere etterhvert. Det ble kjekkere å møte sitt eget speilbildet hver dag, jeg trivdes mer med det jeg så, og det ga meg det lille sparket bak til å ta mer vare på hu Nina-mor.

De flinke folka på Avea klinikken skreddesydde et program til meg, som bestod av flere behandlinger og produkter som passet meg mye bedre enn det jeg holdt på å klæsje på meg den gangen. 

Hele denne måneden kan du altså ta en slik analyse for kun 199,-. Et unikt tilbud hvis du har spørsmål rundt huden din, være seg rynker, pigmenteringer, leverflekker, linjer, oppstramming eller aldring. Har du gått og tenkt på dette en stund, så ta gjerne kontakt med de flinke jentene på 51 800 100 eller send de en e-post på [email protected]

Grip sjansen, gjør noe med det!

Uff og dobbeluff, de UV-flekkene var jammen ikke mye å skryta av husker jeg. MEN når det er sagt, så hadde det vært morsomt å ta en ny analyse om ikke så lenge. For i dag er jeg sikker på at resultatene hadde blitt mye bedre. Tror jeg hadde skåret høyere i samtlige grener. Har jobbet mye med de røde områdene mine og ikke minst rynkene. Produktene jeg bruker i dag sammenlignet med den gangen har nok også helt sikkert gjort noe med hudkonsistensen og alle porene mine. Time will show!

Nå skal jeg opp og vekke Mille-mor. Vi skal på juletrefest med Sykehusbarn. Kjenner jeg henne rett, ligger hun nok våken allerede og venter på å få lov til å komme på badet for å pynte seg  fra topp til tå.

Nyt lørdagen, kos dere! Klem Nina

 

#avea

 

Da kjører vi helg med mye sprell!

Endelig fredag dere!

Jeg klarte altså å komme meg gjennom denne uka på et vis. Det er alltid litt ekstra som må tas tak i de første dagene i året, så jeg har absolutt ikke ligget på latsiden. Men nå er det kun en ekstra treningsøkt igjen, så tar jeg helg med de aller beste.

Dagene som kommer er altså fulle av begivenheter. Øverst på lista er juletrefesten med Sykehusbarn i morgen. Dere kan tro Mille ble glad i går når hun fikk vite om invitasjonen i går. Hadde egentlig ikke tenkt å si noe før i morgen fem minutter før vi skulle dra avgårde, men jeg klarte altså ikke å holde meg. Ellers blir det kanskje litt øllebøll på oss, flere skal på visning i leiligheten på Buøy og vi skal på dugnad hos en venninne. Med andre ord, “plenty to do”!

Stallen blir det altså ikke, men tenkte jeg skulle dele noen fine øyeblikk med dere fra forrige helg. Fine Mille-mor i kjent stil ute på tur med Vilja og den tre-beinte Pippi hakk i hæl. Det er altså så deilig som mamma å skue det lille trekløveret. Kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for at jentungen vår mestrer det å ha hest. Jeg tror hun kunne bodd i stallen hver bidige dag, men det får holde med ti dager i måneden foreløpig.

Vilja får det beste stell, og jo mer vi er rundt henne jo mer lærer vi. Mille har funnet ut at Kristin sitt håndkle fra kleskollesjonene hennes StyleConnection passer veldig bra på Vilja når vi dusjer henne. Fargene står nemlig i stil til den nye grima hennes…

Treløveret ♥



Det er en drøm å få være hestejente på Leikvoll.





Nå blir det altså trening og litt mathandling før vi får besøk. I kveld blir det som phungfolk å heie frem Lisa Tønne i “Mitt Dansecrew” på TV 2. Ellers blir det å følge med på hva som skjer i Frankrike. Sitter med en stor vond klump i magen nå, når jeg ser hva som skjer der nede. Nyhetene ruller i bakgrunnen her, jeg er lamslått…

Ønsker dere alle en fredelig og god helg ♥

Klem Nina

Innflyttingsklar!

Phuuu, da var leiligheten endelig klar for ny leieboer!

Dennis er vaska og rydda helt ut, så dere kan tro han far puster lettet ut. En skulle ikke tro det var mye å ordne i et 19 kvm krypinn, men joda han sønnen vår er flink til å “rote”. Men når det er sagt så var det utrolig deilig at duoen Kristin og Dennis klarte å flytte alt pikkpakket avgårde til Oslo på egenhånd. For det å flytte er for meg et megamas uten like!

Nå er det altså klart, superklart faktisk! Man kan faktisk troppe opp med et par kofferter i hånda og flytte rett inn for her mangler det ikke på noe. Vi har pussa, gnidd, fiksa og triksa i dagesvis, for at den skal bli i tipp topp stand. Ypperlig for en person som trenger et krypinn ikke langt fra Stavanger sentrum. Nå håper vi på snarlig avgjørelse, så han far kan reise offshore i neste uke med senka skuldre.









Åhhh guriland så deilig det var å få lagt den ut på “Finn” nå. Mission Completed!

Ønsker dere alle en fortsatt super kveld. Nå skal snuppeline snart i seng, og så skal jeg benke meg foran TV´n med god samvittighet.

Klem Nina