Vi heier på Kristin og eldstemannen i kveld!

God ettermiddag kjære dere!

Åhhh da var dagen endelig her! “Vår” kjære Kristin, ja det må være lov å kalle henne litt “vår”, skal igjen på TV. Denne gangen er det i TV2 Bliss sin tredje sesong av Bloggerne. Hipp hurra som vi gleder oss! For der Kristin er, er jo gjerne vår eldste sønn Dennis også. Så da må vi få heie litt ekstra synes jeg. 

Atter en gang skal altså turtelduene eksponere seg for oss alle, og det kan jo bli spennende. Regner med at den dønn ærlige bergenseren ikke sparer på noe, så som mamma og “svigermor” må jeg kanskje belage meg på å holde for både ører og øyne. Time will show! Paret har nå “blottet” seg på TV et par ganger før og jeg synes vel egentlig jeg har sluppet ganske så billig unna til nå.

Spennende blir det i alle fall. Så da vet dere hvor dere finner meg kl 21:30 i kveld. Godt planta i sofakroken (ikke så uvanlig en torsdags kveld), med en ganske så uinteressert pappa Bjørn Erik i det andre hjørnet. Vel, til nå har han vært ganske så lite opptatt av “Bloggerne”, ganske forventa egentlig, men regner med at han følger litt med i øyekroken nå når lerka Kristin og Dennis setter i gang… 


Pusta og pesa på stepmaskinen på Pulz i dag når denne søtnosen plutselig dukka opp på “God Morgen Norge”.

Regner med at vi takler en runde til med eksponering av turtelduene  ♥ Har begynt å bli vant til det nå…




Da er det bare å ønske Kristin lykke til i kveld! Regner med at hun kommer til å ta oss med storm som hun pleier ♥

Klem Nina

Hjelp! Nye selgere ønskes!

God kveld kjære dere!

Ja, nå er vi kommet godt i gang med uka, og jeg begynner å få sånn nogenlunde oversikt over de kommende aktivitene for de tre første månedene. Hjelpedumeg som jeg skal få kjørt meg, men så er det mye kjekt på tapeten også da. I slutten av januar går turen til Oslo og stor “Kick off” samling for Me&i sin fargesprakende vårkolleksjon. Da blir det fest! Jeg kan nesten ikke vente, for som dere vet er dette klærne jeg virkelig kan gå god for og som jeg elsker av hele mitt ♥

Men Me&i trenger flere selgere! Særlig i Akershus, Rogaland og Agder fylkene. Elsker du klær av god kvalitet, er opptatt av miljø og arbeidsforholdene bak plaggene, og ønsker du en ekstra inntekt, så ikke nøl med å søke her. Husk å skriv “Nina Sprell Levende”  i “Annet” feltet.

Lykke til! Klem Nina

 

 

#meandi #klær #mote #barneklær 

Vi dro det ut i det lengste…

Hei kjære dere.

Ja, da var dagen godt i gang, og vet dere hva? I dag ble jula endelig pakket bort. Siden Bjørn Erik kom seinere hjem enn forventet fra jobb i romjulen, dro vi liksågodt jula ut i det lengste. Både Bjørn Erik og jeg er nemlig enige om at dette er en av de koseligste dagene i året, så derfor har vi ikke hastet med å rydde den vekk. Men ser nå som alle julelysene er borte og det dårlige været fortsetter utenfor, at det plutselig ble veldig mørkt og dystert her. Derfor har vi vært og handlet inn nye blomster og flytelys. Må jo forsøke å få fram litt kos igjen.

En ting er i alle fall sikkert. Det kjennes på hele kroppen at man har begynt å trene igjen. I går kveld satt både Bjørn Erik og jeg her og hangla i hvert vårt sofahjørne og ikke pokker om vi klarte å se hele den siste Transformers filmen. I kjent stil slumra vi inn før klokka ti og da var det bare å karre seg opp trappene til andre etasje og finne senga. Ikke rart denne dama her våkna klokka fem i morges, full av energi og følte hun måtte begynne på noe. Derfor ble det altså slutt på jula…i dag.

Jeg har nå sett gjennom alle de 900 bildene som ble tatt i forbindelsen med jula og noen hadde jeg faktisk helt glemt…ups! 





Mille full av latter når hun så jeg hadde laget “naken” nissemann og kone:”Du har jo litt humor jo, mamma!”.

Jeg har aldri pussa sølvtøy før, og trengte det ikke i år heller. Ble helt greit med dette gamle sølvpapir og salt trikset.



Det var enkelt å fylle julestrømpene til ungene etter London-turen.



Da tror jeg vi setter punktum for jula dere.

Ønskere dere alle en fortsatt fin dag. Her i Stavanger regner vi snart bort, så det er godt Mille har en hall å ri i seinere dag.

Klem Nina

Fuck bare!

Åhhh salikatt!

Da har Bjørn Erik og jeg kommet oss heseblesende ned fra Pulz treningssenter. Våknet i dag og visste at vi var nødt til å karre oss opp dit etter noen ukers fravær, men det var søren meg ikke enkelt. Bjørn Erik var så negativ, helt ulikt han. Mente det var viktigere å få rydda vekk restene fra jula, men da måtte jeg sette foten ned, selv om han ikke ga seg med det første. Vi burde bare gjøre ditt og bare gjøre datt først, for hvis jeg dro på trening, ja da ble jeg kanskje så dårlig etterpå at jeg ikke orket å gjøre noe annet.

Fuck “bare”! Nå er det trening som er viktigst. Kroppen er stiv og støl, skulderen må mykes opp igjen og de ekstra kiloene som har kommet på den siste måneden skal vekk. Dermed basta! Søte mannen min. Bare smilte og sa seg jo egentlig enig i det. Det lå bare litt langt inne. Det gjør da ingenting om det ligger noen rester fra jula her og der ennå, det viktigste nå er å komme i gang igjen med det som gir oss positiv energi tilbake. Ingen unnskyldninger, og ingen “bare, bare”. Få det trent, sette del-mål og komme i form er tingen.

Fikk noen bekymra blikk fra treneren oppe på Pulz et par ganger for jeg holdt faktisk på å gå i bakken. Skulle selvfølgelig kjøre rett på med samme treningsprogram som før, og det var nok kanskje ikke det lureste. Gulpa litt banan der et øyeblikk og fikk noen prikker foran øyene, men etter noen ekstra lange pauser, kom jeg i gjennom på et vis. Føles ikke særlig godt sånn rett etterpå, men skulderen og nakken overlevde, så da er jeg fornøyd. Formen derimot, må bygges opp igjen, men jeg er i gang!

Jeg måtte friske opp hukommelsen…husket ikke programmet mitt.


Hva da dårlig form?!


Nå skriker dusjen på meg. Har fått ned pulsen og fått i meg et egg og et glass melk.

Ønsker dere alle en god start på uken og husk: Ikke utsett det uungåelige, få det gjort!

Klem Nina

Snart i mål!

Hei godtfolk!

Nå går det i skytteltrafikk mellom stallen, leiligheten på Buøy og huset her hjemme. Nå er vi nemlig nødt til å få fingeren ut med hensyn til det å få leid ut det søte krypinnet vårt. Ting har gått litt tregt, men det har først og fremst hatt noe med at naboleiligheten fikk vannlekkasje som gjorde litt skader også på vår. Nå ser vi derimot lyset i tunnelen og regner med å bli klar til uka.

Det er eldstemannen Dennis som har hatt gleden av å bo der i fem år. Nå skal vi altså ha inn en ny leieboer før Pelle eventuelt har lyst til å prøve seg. Alle knøtta våre skal nemlig få muligheten til å forsøke seg. Bo billig og spare penger. Dennis var utrolig flink til å flytte ut på egenhånd kun med hjelp av kjæresten, men må nok innrømme at det har vært en del å fikse på før vi kan leie den ut igjen. Vegger og tak er malt, gulv byttet ut og Bjørn Erik “the handyhunk” har friska opp kjøkkenet. Det meste har min kjære tatt seg av, men nå er det altså jeg som må inn å med litt kvinnelig touch. 








Fra de glade Dennis dager…


Nå skal Bjørn Erik og Pelle få på plass sovesofaen og få TVén opp og gå. Nesten i mål, guriland så deilig!

Stallen kaller på snuppene!

Nyt søndagen dere, klem Nina

Blanke ark…

Velkommen deilige, travle lørdag.

Vi skulle vel egentlig ha vært på vei til stallen allerede, men nabojenta Kaja har endelig kommet hjem fra lang juleferie og stakk innom, og da har jeg ikke hjerte til å haste avgårde. Får bare håpe været holder seg sånn nogenlunde, for blir det som i går, så blir det ingen ridning.

Jeg måtte faktisk tvinge bilen til å holde seg på veien over brua her. Det blåste altså noe inn i hampen for jæ…! Godt ridehallen stenges da, for det smeller så i veggene der inne. Men vi koste oss et par timer med Vilja uansett. Stelte og dullet med henne, og fikk rydda masse. For det viste seg at det hadde vært dugnad i stallen i går, men det fikk vi dessverre ikke med oss. Så det minste vi kunne gjøre var å få skapet vårt i tipp topp shape.

I år som i fjor skal vi altså fortsette med å ha Vilja ti ganger i måneden. Annen hver helg og hver tirsdag. Mille synes det er så stas og ønsker seg nytt hesteutstyr for alle penga. Vel, nå har vi lagt både bursdag og jul bak oss, så noe mer nytt akkurat nå, trenger hun vel neppe. Så happy over å kunne ikle seg ny tøff lilla ridebukse i går, som hun fikk av onkel Heinz. Mille:”Du mamma? Hadde det ikke vært for pappa, så hadde du og onkel Heinz vært et kult par.” Meg:”Jøss, hvorfor kom du plutselig på det?!” Mille:”Han er så flink til å kjøpe gaver til meg, ridebukse til og med!”. Kremt, mamma som overhørte det hele på høyttalerannlegget i bilen (vi ringer alltid henne når vi skal i stallen) lo godt da, men da kan dere tro det var ei som ble fornærma…



Det er faktisk koselig å møkke også synes Mille-mor.


Mille:”Tar du bilde av den nye buksa mi og sender det til onkel Heinz?”


Plutselig kan snuppa finne på å være helt andre steder enn hos Vilja. Men jeg klager ikke, liker godt å hjelpe til med stellet.



Da forandrer vi litt på dagens opprinnelige plan, og lar jentene få leke litt før vi drar i stallen. I mellomtiden blir jeg med Bjørn Erik bort i leiligheten vår, og gjør unna siste finish der før den kan leies ut.

Ønsker dere alle en superduper helg, klem Nina

Hvem er Nina?

Nå kan dere tro jeg er langt inni drømmeland. Jeg har nemlig begynt å sette meg inn i julepresangen jeg fikk av min kjære Bjørn Erik. En Veho maskin som gjør gamle lysbilder og negativer om til digitale bilder. WOW, fyttikatta så moro!

For på loftet har jeg en stor bærepose stappfull av lysbilder. De fleste er nok fra 70 tallet, men jeg ser det er noen nyere også. Kvaliteten er så som så, men jeg klarer allikevel å hente de fram her og redigere lysstyrken litt på dem. Med litt fantasi ser man sånn nogenlunde hva det er.

Dette kommer jeg til å bruke mye tid på fremover. Dette er minner fra livet jeg ikke har sett på 35-40 år. Omtrent alt har gått i glemmeboka, men nå skal de opp og frem. Derfor må dere bære over med meg hvis det blir mye “good old times”. For jeg kommer selvfølgelig til å dele masse med dere her.

Disse årene er grunnlaget, fundamentet for den jeg har blitt i dag. Arbeiderklasse jenta, som vokste opp som enebarn. Først midt i byen på Torshov og deretter flyttet vi videre til Vestli, en av Oslo sine største bydeler. Jeg kjenner at tiden og folka jeg møtte underveis, har fått en stor plass i hjertet mitt.

En liten “sneak peek”…

Aner ikke hvor mange somre som har gått med på å seile, men det ble en del.

Årene i Vestli skolekorps står høyt oppe på “beste årene i mitt liv” lista.

Hest var best, også den gangen.

Det glade 80-tall. Min aller første bil. Mazda 323, gul men deretter ble den lilla så klart.

Tiden flyr nå man først setter seg ned og begynner å leite etter gamle skatter. 

Klem Nina

 

#veho ##lysbilder #gamledager #godeminner

Låvefeiring…

Da var vi altså i gang med et forhåpentligvis spennende 2015. Mille synes det var litt vanskelig å bytte ut egg og bacon med knekkebrød i dag, men det var nå planen og vi kan ikke sprekke allerede første dagen. Frukten er på bordet igjen og ismaskinen med vann går i hundreogti, jula er med andre ord over for denne gang. Men det skal bli litt godt med hverdag igjen. Jeg ser fram til å ta fatt på de daglige rutinene.

Men i går var det fest! Alltid kjekt å bli bedt med på sprell av familien til Asgeir som er gift med min kjære venninne Kirsten. Søsteren til Asgeir og mannen hennes har en gård på Revheim, 10 minutters kjøring fra oss. I går var vi en stor gjeng som samlet oss på låven der. Utrolig deilig å kunne ikle seg komfortabelt deilig varmt tøy, og kun tenke på å ta med seg godt humør. Vel, i tillegg hadde alle med seg en matrett hver, og det bugnet av herligheter på bordene.

Som vanlig var vår lille Mille helt irrrasjonell når det kommer til nyttår og raketter. Allerede fra morningen av var hørselsvernet på, ja til og med her inne i huset. Ikke tale om at vi klarte å snakke henne til fornuft. Vel, det har vi vel egentlig gitt opp for lengst. Men så lenge hun klarer å beholde humøret oppe, selv uten å høre noe, er vi alle fornøyde. Så når alle de andre valgte å gå ut klokken tolv å se på alle rakettene, så var vår lille trio sammen inne. Fikk tak i gutta våre på mobilen, en i Tallin og en på fest, og fikk roen i oss når vi hørte hvor kjekt de begge hadde det med sine kjære. Godt å vite at de begge hadde det bra ♥

Klokka ble vel nærmere tre i natt før vi fant senga. Sovnet med en livredd Pippi-luska under dyna mi. Hun hadde det ikke særlig kjekt i går. Litt moromt å smugle henne med på festen, under ponchoen i en veske. Var gøy å se fjeset på noen av gjesten når vi gikk og jeg viste dem hva jeg hadde gjemt unna alle de timene. Hun lå musestille, livredd i timesvis, men følte seg nogenlunde trygg i mørket der.
























Nå skal jeg lage litt tomasuppe og se om det kan friste hun der oppe som jeg hører skyper med alle og en hver. 

Håper dere hadde en fin feiring i går og er klare til å ta fatt på det nye året. Blanke ark…

Klem Nina

 

Solen kommer alltid tilbake…

Jøss, da var vi kommet til veis ende for året 2014!

Vi kom oss nå i gjennom det på et vis, for vi vet alle at selv om solen går ned så står den alltid opp igjen. Vår lille familie har blitt vant til noen humper på livets vei, men så lenge vi har hverandre og jobber mot felles mål, belønnes vi stadig med positive overraskelser underveis. 

Jeg er så heldig og har mennesker rundt meg som sprer glede og godhet samtidig som de bygger meg opp og respekterer meg for den jeg er. De som skaper kaos, tapper en for energi og som stadig sår tvil, har jeg endelig klart å skape en viss avstand til. Men når det er sagt, så står døren alltid på gløtt…

Jeg vil få takke alle som har vært med meg gjennom dette året, og ikke minst for at jeg har fått et innblikk i deres liv. For alle mailer, kommentarer og ikke minst alle diskusjonene vi har klart å skape. Dere beriker livet mitt og jeg håper vi kan være der for hverandre videre ♥

Klem Nina

Ute uansett vær!

God kveld kjære dere.

Da har vi trekt inn etter å ha vært timesvis i hagen bak. Vi hadde egentlig tenkt oss en tur i Trollskogen, men så lenge været var så ustabilt fant vi ut at vi heller skulle fyre opp i bålpanna hjemme.

Ost, kjeks, kakao, spekemat og pølser i haugevis har gått ned på høykant, mens Bjørn Erik har vært bålvakt. Men nå begynte det å småregne, så nå har vi trekt inn og fått i gang peisen her også. Vi kan i alle fall skryte av at vi har tatt med barna våre ut en tur…ikke dårlig bare det.












Ønsker dere alle en forsatt koselig kveld, klem Nina